Til innholdet

Forhold på lokaliteten påvirker hvilke forebyggende tiltak mot lus det er best å bruke

Et FHF prosjekt viser at forebygging og kontroll av lakselus er krevende, og at ulike faktorer kan samspille både positivt og negativt.

Foto: Melanie Andrews, NMBU
Lus (1)
← Se flere resultater
Prosjekt:
901243

FHF har delfinansiert prosjektet Lakselus: Medikamentfri kontroll ved kombinerte tiltak som ble startet opp ved Center for Aquaqulture Competence (CAC) i 2016, i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Skretting ARC, MOWI, University of Melbourne og Quantidoc. Målsettingen har vært å beskrive effekt av ulike kombinasjoner av forebyggende tiltak målt gjennom lusetall og behandlingsfrekvens i de ulike eksperimentelle gruppene.

Fire forebyggende strategier ble testet over en 13 måneders periode ved et fullskala FoU-anlegg i Rogaland. Ulike forebyggende tiltak ble testet alene og sammen for å studere om noen av tiltakene ble forsterket om de ble kombinert. Testregimene var; rensefisk alene; rensefisk og bruk av funksjonelle fôr; rensefisk, funksjonelle fôr og dyp fôring/dype lys; samt en siste gruppe med alle de nevnte tiltakene i tillegg til luseskjørt rundt merden. Forsøkene er grundig beskrevet i sluttrapporten, og forskergruppen konkluderer med en rekke tydelige anbefalinger:

  • Forebyggende strategier bør utarbeides og implementeres på alle merder på hver enkelt lokalitet. Dette for å maksimere sjansen for mindre lus, færre avlusninger og mindre internsmitte.
  • Funksjonelle dietter bør ikke brukes som forebyggende tiltak alene. Dersom slike skal benyttes bør dette være i kombinasjon med andre tiltak.
  • Grønngylt bør ikke benyttes sammen med dyp fôring, dype lys og spesielt luseskjørt. Grønngylten var ikke en særlig effektiv lusespiser i noen grupper, og nøye vurderinger bør gjennomføres av den enkelte oppdretter om forsvarligheten med å bruke grønngylt til biologisk lusekontroll.
  • Resultatene i denne studien antyder at miljøforholdene ved lokaliteten er viktige for suksessen til en forebyggende strategi. Spesielt fiskens avstand fra en eventuell haloklin (fersk-/brakkvann over saltere vann) kan være avgjørende, og dersom fisken svømmer nært haloklinen kan dette medføre at de forebyggende tiltakene virker mot sin hensikt. Dette bør inkluderes i planene for bruk av forebyggende tiltak, og ved langvarige og dype brakkvannslag på lokalitet bør man endre hvilke forebyggende tiltak som er i bruk (for eksempel unngå bruk av skjørt i slike perioder for å sikre at fisken maksimerer avstand fra haloklinen).
  • Både operasjoner som notskift og notspyling påvirker fiskens barrierevev. Dette understøtter tidligere anbefalinger om å unngå eller sterkt redusere spyling av begrodde nøter i sjø på lokaliteten, eller notskifte operasjoner på særlig begrodde nøter.
  • Behandling med hydrogen peroksid bidrar til at fiskens skinn tørker ut, og dermed blir mindre motstandsdyktig mot eksterne stressorer, og mindre i stand til å sette opp en forholdsvis immunrespons mot slike stressorer (for eksempel påslag av lus). Oppdretter bør nøye vurdere bruken av hydrogen peroksid opp mot tidspunkt i produksjonssyklus og sannsynlige lusepåslag i kommende tid etter behandling.​​​

- Dette har vært et omfattende forsøksoppsett, med betydelig innsats fra alle involverte, og viser tydelig hvor komplekst samspillet mellom ulike tiltak for forebygging mot lusepåslag faktisk er. At forskerne kan komme med så klare anbefalinger som de har gjort i dette prosjektet er svært nyttig kunnskap for næringen, og bør bidra til økt fokus på at alle tiltak, benyttet alene eller i kombinasjon, har sine forutsetninger for om de virker godt eller ikke, sier fagsjef Kjell Maroni fra FHF som har fulgt opp prosjektet.

 

 

keyboard_arrow_up