Prosjektnummer
901783
Fjerning av begroing på nøter med kontinuerlig børsting versus spyling: Sammenligning av effektivitet, fiskehelse, miljø og kostnader (No-Gro)
Dokumentasjon av alternative metoder for kontroll av begroing på nøter brukt i fiskeoppdrett
• Det er utfordrende å dokumentere mengde mikroplast fra nøter i felt. Notpaneler som begroes i felt, og spyles/børstes under kontrollerte forhold i laboratorium gir sikrere resultater.
• Nylon-nøter bidrar til mere mikroplast enn HDPE-nøter både ved børsting og spyling.
• Per vask gir spyling mere mikroplast enn børsting, men da man må børste oftere enn man spyler kan børsting gi økt utslipp av mikroplast fra nøter.
• Notvask med børsting og spyling gav ikke nedsatt fiskehelse eller velferd i feltforsøket.
• Nylon-nøter bidrar til mere mikroplast enn HDPE-nøter både ved børsting og spyling.
• Per vask gir spyling mere mikroplast enn børsting, men da man må børste oftere enn man spyler kan børsting gi økt utslipp av mikroplast fra nøter.
• Notvask med børsting og spyling gav ikke nedsatt fiskehelse eller velferd i feltforsøket.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Feltforsøk
No-Gro prosjektet tok sikte på å utvikle og dokumentere metoder for kontroll med begroing på nøter. Det har blitt gjort både feltforsøk og laboratorieforsøk.
Feltforsøk
Feltforsøket ble utført i et kommersielt oppdrettsanlegg for laks fra august 2023 til august 2024. Graden av begroing, fiskehelse og utslipp av mikroplast ble sammenlignet for en merd som ble rengjort med en prototype av en robot som kontinuerlig skulle børste vekk groe fra innsiden av nota og en merd som ble periodisk spylt. Nøtene i begge merdene var HDPE (High Density Polyethylene) og var ikke behandlet med kobber eller annen impregnering. Mengden begroing på nøtene ble dokumentert basert på bildeanalyser. Antall ganger nøtene ble spylt ble også dokumentert. På grunn av tekniske problemer med roboten måtte begge merder spyles omtrent like ofte. Generelt var fiskehelse og velferd god i de to merdene. Resultatene fra analyse av stressmarkører, gjellehelse, appetitt og dødelighet ingen målbare forskjeller i fiskehelsen. Det tyder på at den kontinuerlige børstingen og den periodiske spylingen ikke var stressende for fisken i dette forsøket. Feltforsøket ble avsluttet tidligere enn planlagt på grunn av de tekniske problemene med roboten. Det ble analysert mikroplast i noen få prøver, men det er ikke nok data på mikroplast fra feltforsøket til å konkludere. Etter feltforsøket har produsenten jobbet videre med å forbedre roboten og har oppnådd gode resultater fra andre lokaliteter, i tillegg til at de har trent KI/ML-modeller og implementert sanntids hulldeteksjon og klassifisering av groe. Et laboratorieforsøk ble gjort for å få mer informasjon om utslipp av mikroplast fra notvask.
Laboratorieforsøket
Det ble utviklet et nytt laboratorie-oppsett som kan brukes til å sammenligne hvor mye mikroplast som slippes ut når testpaneler med notlin rengjøres med børsting eller spyling og hvor effektivt ulike typer vasketeknologi fjerner naturlig groe på nota. Det ble gjort ett forsøk med lite groe på nøtene og mengde mikroplast frigitt under børsting og spyling av HDPE- og nylon-not ble sammenlignet. Testpaneler med not ble satt ut i felt ved siden av et oppdrettsanlegg for å få naturlig groe. To typer børster for roboten ble testet i tillegg til høytrykksspyling. I forsøket gikk de to børstemodulene og spylemodulen over nota 30 ganger og all frigitt mikroplast og groe ble filtrert ut av vannet. Mengden frigitt mikroplast ble normalisert til antall kvadratmeter not vasket. Det ble i gjennomsnitt sluppet ut mellom 3025 og 9277 mikroplastpartikler per kvadratmeter not som ble vasket 30 ganger. Det ble sluppet ut flere mikroplastpartikler fra nylon-nett enn HDPE-nett både da de ble børstet og da de ble spylt. Når en sammenligner mikroplastutslipp i forbindelse med spyling og børsting må man ta hensyn til at en børsterobot skal gå over nota hver dag, mens spyling foregår periodisk. Når spylemodulen gikk over nota like mange ganger som børstemodulene ble det sluppet ut flere mikroplastpartikler fra spyling, men forskjellene var ikke store. Avhengig av hvor ofte nettet spyles, typen not og typen børste så kan mikroplastutslippene bli 2–33 ganger så høye med børsterobot som med periodisk spyling i løpet av en produksjonssyklus. Denne beregningen er basert på resultater fra laboratorieforsøket.
Det ble utviklet et nytt laboratorie-oppsett som kan brukes til å sammenligne hvor mye mikroplast som slippes ut når testpaneler med notlin rengjøres med børsting eller spyling og hvor effektivt ulike typer vasketeknologi fjerner naturlig groe på nota. Det ble gjort ett forsøk med lite groe på nøtene og mengde mikroplast frigitt under børsting og spyling av HDPE- og nylon-not ble sammenlignet. Testpaneler med not ble satt ut i felt ved siden av et oppdrettsanlegg for å få naturlig groe. To typer børster for roboten ble testet i tillegg til høytrykksspyling. I forsøket gikk de to børstemodulene og spylemodulen over nota 30 ganger og all frigitt mikroplast og groe ble filtrert ut av vannet. Mengden frigitt mikroplast ble normalisert til antall kvadratmeter not vasket. Det ble i gjennomsnitt sluppet ut mellom 3025 og 9277 mikroplastpartikler per kvadratmeter not som ble vasket 30 ganger. Det ble sluppet ut flere mikroplastpartikler fra nylon-nett enn HDPE-nett både da de ble børstet og da de ble spylt. Når en sammenligner mikroplastutslipp i forbindelse med spyling og børsting må man ta hensyn til at en børsterobot skal gå over nota hver dag, mens spyling foregår periodisk. Når spylemodulen gikk over nota like mange ganger som børstemodulene ble det sluppet ut flere mikroplastpartikler fra spyling, men forskjellene var ikke store. Avhengig av hvor ofte nettet spyles, typen not og typen børste så kan mikroplastutslippene bli 2–33 ganger så høye med børsterobot som med periodisk spyling i løpet av en produksjonssyklus. Denne beregningen er basert på resultater fra laboratorieforsøket.
Kunnskapshull og anbefalinger
• Det anbefales å gjøre flere kontrollerte laboratorieforsøk for å få svar på hvilken kombinasjon av robotteknologi og type not som vil gi mest effektiv notvask og minst slitasje på nettet (utslipp av mikroplast). Det nye forsøksoppsettet utviklet i No-Gro prosjektet er designet for denne typen forsøk.
• For å dokumentere hvor effektive de ulike vaskerobotene er, anbefales det at forskere samler inn data fra alle lokaliteter der ulike typer vaskeroboter er i bruk. Informasjon om robot, not, impregnering, spylefrekvens og grad av begroing i tillegg til informasjon om strømforhold og temperatur kan brukes til å gi oppdrettsnæringen et bedre beslutningsgrunnlag for å velge den mest effektive og miljøvennlige vaskeroboten.
• Hvis man ønsker mer kunnskap om hvordan ulike typer notvask påvirker fiskehelse og mikroplastutslipp i kommersielle oppdrettsanlegg anbefales det å sammenligne flere lokaliteter der alle nøtene rengjøres med en type vaskerobot med andre lokaliteter der alle nøtene rengjøres med spyling eller en annen type vaskerobot.
Prosjektet startet nok litt for tidlig da ROV for børsting av nøter ikke var ferdig utviklet, og dette har gitt mange utfordringer. Videre har prosjektet opplevd mange utfordringer som er klassiske for felt forsøk med utforutsette hendelser og mange faktorer som gjør tolkning av resulater utfordrende. Dette resulaterte i utvikling av et godt oppsett med notpaneler som sette ut for begroing for så å børstes/spyles under laboratorieforhold for å få gode data på b.l.a. mikroplast. Dette oppsettes vil være svært nyttig også for fremtidige studier.
-
Sluttrapport: Fjerning av begroing på nøter med kontinuerlig børsting versus spyling
NORCE Klima og miljø. Rapport 8-2025. 2025. Av Renée K. Bechmann (NORCE), David Knudsen (FishLab), Cato Brede (FishLab), Mona Gjessing (Veterinærinstituttet), Helena Hauss (NORCE), Alessio Gomiero (NORCE), Adrián Jaén-Gil (NORCE), Andrea Bagi (NORCE), Christian Andreas Hansen (NORCE) og Alan Le Tressoler (NORCE).
Begroing av nøter er en kontinuerlig utfordring for alle typer marin akvakultur og påvirker både fiskehelse og velferd, daglig operasjon og økonomi. Håndtering av begroing har hittil vært basert på bruk av kjemikalier og reaktiv rensing av nota. De mest brukte metodene, henholdsvis kobberimpregnering og høytrykksspyling, har vist seg å ha uønsket miljøpåvirkning, være kostbare, medføre økt risiko for redusert fiskehelse og velferd, og medføre dårligere vekstforhold mellom rensingene. De siste årene er det utviklet alternative løsninger for bedre kontroll av begroing bl.a. ved bruk av en kontinuerlig og mer skånsom rensing av nøter. Noen av disse er nå kommersielt tilgjengelige i markedet, og markedsføres med redusert påvirkning av nota (mindre utslipp av kobber og plast), mindre mengde og mindre spredning av biomasse (begroing) som frigjøres (ved daglig rens) og dermed redusert påvirkning av fiskehelsen.
For å frembringe ny kunnskap om hvor effektive disse alternative metodene er og i hvilken grad de har påvirkning på miljøet og fisken, skal man sammenligne tre ulike rensemetoder: 1) kontinuerlig rensing (børsting) med Remora robot uten kobberimpregnering på nota; 2) reaktiv børsterensing med oppsamling (Ryakva) på kobberimpregnert not; og 3) tradisjonell høytrykksspyling (Ryakva) på kobberimpregnert not som referanse.
Arbeidet i prosjektet ligger tett opp til følgende prosjekter:
• Bruk av kontinuerlig notvasking med robot: “Trådløs robot for å hindre begroing og inspisere nøter i lakseoppdrett” (Forskningsrådets prosjektnr. 296392).
• Overvåking av stressnivået til laksen gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces: “Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med oppdrettet laksefisk: Smittebegrensende driftsopplegg med basis i vanntransport og utbruddsrisiko” (FHF-901005).
• Fiskehelse målt med gjellehistologi: “Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)” (FHF-901515), “Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett” (FHF-901514) og “Gill disease in Atlantic salmon – studies of multiple factors in challenge models” (Forskningsrådets prosjektnr. 233858).
• Mikroplast fra oppdrett: “Rent hav – plast: Tracking of plastic emissions from aquaculture industry (TrackPlast)” (FHF-901519) og EU Horizon 2020 prosjektet “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture (ASTRAL) “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture” (ASTRAL-863034).
• Organisk materiale fra oppdrett: “COFASP – New methodologies for an ecosystem approach to spatial and temporal management of fisheries and aquaculture in coastal areas” (Forskningsrådets prosjektnr. 258833 /ERA-net ECOAST).
• Miljø-DNA i sediment og organisk materiale fra oppdrett: “Grønn Plattform Bærekraftig verdiskaping -havbruk til havs” (Forskningsrådets prosjektnr. 328724).
Arbeidet i prosjektet ligger tett opp til følgende prosjekter:
• Bruk av kontinuerlig notvasking med robot: “Trådløs robot for å hindre begroing og inspisere nøter i lakseoppdrett” (Forskningsrådets prosjektnr. 296392).
• Overvåking av stressnivået til laksen gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces: “Strategier for å begrense spredning av PD mellom sjølokaliteter med oppdrettet laksefisk: Smittebegrensende driftsopplegg med basis i vanntransport og utbruddsrisiko” (FHF-901005).
• Fiskehelse målt med gjellehistologi: “Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks (GILLRISK)” (FHF-901515), “Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett” (FHF-901514) og “Gill disease in Atlantic salmon – studies of multiple factors in challenge models” (Forskningsrådets prosjektnr. 233858).
• Mikroplast fra oppdrett: “Rent hav – plast: Tracking of plastic emissions from aquaculture industry (TrackPlast)” (FHF-901519) og EU Horizon 2020 prosjektet “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture (ASTRAL) “All Atlantic Ocean Sustainable, Profitable and Resilient Aquaculture” (ASTRAL-863034).
• Organisk materiale fra oppdrett: “COFASP – New methodologies for an ecosystem approach to spatial and temporal management of fisheries and aquaculture in coastal areas” (Forskningsrådets prosjektnr. 258833 /ERA-net ECOAST).
• Miljø-DNA i sediment og organisk materiale fra oppdrett: “Grønn Plattform Bærekraftig verdiskaping -havbruk til havs” (Forskningsrådets prosjektnr. 328724).
Hovedmål
Å dokumentere effekten av alternative metoder for kontroll av begroing av nøter brukt i fiskeoppdrett. Studier av to ulike metoder med skånsom børsting, samt en tradisjonell metode (spyling), benyttes for å fremskaffe etterrettelig/sammenlignbar dokumentasjon.
Delmål
1. Å dokumentere effektivitet av ulike renseteknologier.
2. Å dokumentere effekt på fiskehelse med ulike renseteknologier.
3. Å dokumentere effekt på miljø med ulike renseteknologier.
4. Å dokumentere økonomi med bruk av ulike renseteknologier.
5. Å presentere og formidle resultater.
Å dokumentere effekten av alternative metoder for kontroll av begroing av nøter brukt i fiskeoppdrett. Studier av to ulike metoder med skånsom børsting, samt en tradisjonell metode (spyling), benyttes for å fremskaffe etterrettelig/sammenlignbar dokumentasjon.
Delmål
1. Å dokumentere effektivitet av ulike renseteknologier.
2. Å dokumentere effekt på fiskehelse med ulike renseteknologier.
3. Å dokumentere effekt på miljø med ulike renseteknologier.
4. Å dokumentere økonomi med bruk av ulike renseteknologier.
5. Å presentere og formidle resultater.
Prosjektet vil kunne gi stor nytte for oppdrettsnæringen gjennom å skape trygghet for bærekraftige alternativer til dagens kontroll med begroing. Prosjektet har som ambisjon å dokumentere praktiske effekter av teknologiene som testes. Man skal vurdere hvilken av teknologiene som vil gi den laveste kostnaden for oppdretteren, den beste fiskehelsen, størst vekst i biomasse og minst miljøbelastning.
Prosjektet vil etablere kontinuerlig datafangst av mange parametere, inklusive visuelle data, noe som kommer til nytte for både næringsaktører og forskere. Dette vil kunne gi viktige innspill til utvikling av ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi. Ambisjonen er at denne datastrømmen blir etablert tidlig i prosjektet.
Prosjektet vil etablere kontinuerlig datafangst av mange parametere, inklusive visuelle data, noe som kommer til nytte for både næringsaktører og forskere. Dette vil kunne gi viktige innspill til utvikling av ny kunnskap, nye metoder og ny teknologi. Ambisjonen er at denne datastrømmen blir etablert tidlig i prosjektet.
Tre teknologier for å rense begroing fra nøter skal sammenlignes:
TEK1: Kontinuerlig rensing av not uten kobberimpregnering
Den autonome roboten (Remora) har innebygget posisjonering og kameraer som viser rensingen både i en planprojeksjon og med live video. Den har også sensorer for temperatur, trykk, salinitet, oksygennivå, turbiditet og styrke og retning på vannstrøm.
TEK2: Reaktiv børsterensing med oppsamling (Ryakva) på kobberimpregnert not
En rigg med børster renser nota vertikalt og samler opp groe ved hjelp av sugeteknologi. Riggen betjenes med eget fartøy.
TEK3: Tradisjonell høytrykksspyling (Ryakva) på kobberimpregnert not
TEK1: Kontinuerlig rensing av not uten kobberimpregnering
Den autonome roboten (Remora) har innebygget posisjonering og kameraer som viser rensingen både i en planprojeksjon og med live video. Den har også sensorer for temperatur, trykk, salinitet, oksygennivå, turbiditet og styrke og retning på vannstrøm.
TEK2: Reaktiv børsterensing med oppsamling (Ryakva) på kobberimpregnert not
En rigg med børster renser nota vertikalt og samler opp groe ved hjelp av sugeteknologi. Riggen betjenes med eget fartøy.
TEK3: Tradisjonell høytrykksspyling (Ryakva) på kobberimpregnert not
Denne tas med for direkte sammenligning av teknologiene.
I TEK2- og TEK3-merdene settes det inn en autonom Remora robot uten børster for å dokumentere begroingen (video og sensordata). Forsøket skal utføres på Mowi sin lokalitet Skipningsdalen (laks) og det skal vare fra april til november 2023. Under er en beskrivelse av hvordan de tre teknologiene skal sammenlignes (Arbeidspakke 1–3). I tillegg til dette sammenlignende forsøket skal det gjøres en 12 måneders test på en annen lokalitet for å skaffe mer dokumentasjon på effektiviteten til Remora roboten (TEK1). Prosjektgruppen har tilgang til to lokaliteter, en med laks og en med kveite, og endelig valg av lokalitet skal avklares i dialog med referansegruppen. I 12-måneders forsøket med TEK1 blir det fokus på hvor effektivt nota rengjøres og overvåking av stressnivået til laksen.
Arbeidspakke 1: Effektiviteten til renseteknologiene skal primært dokumenteres ved å analysere begroingen på nøtene fra bilder tatt med roboten i alle de tre merdene under hele forsøksperioden. Bilder av forhåndsbestemte områder av nøtene sammenlignes med bildeanalyse. I tillegg analyseres mengde og type organisk materiale som børstes/spyles av under rensing av nøtene, og som samles opp i sedimentfeller, for å få en indikasjon på mengden groe som fjernes. Oksygen og turbiditet i merdene overvåkes med sensorer på robotene.
Arbeidspakke 2: Effekter på helsa til laksen i merder som renses med TEK1–3 skal undersøkes. Stressnivået til laksen vil bli overvåket gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces. Gjelleskade dokumenteres med gjellehistologi. Analyse av videofilmer av fiskeadferd i merdene kan gi mer informasjon om stressnivået til laks og rensefisk. Vekst og overlevelse av laksen i de tre merdene skal sammenlignes basert på data fra oppdretter i tillegg til bildegjenkjenning og -analyse for å telle/registrere død fisk på bunnen av merdene.
Arbeidspakke 3: Miljø. Nota som børstes kontinuerlig (TEK1) er ikke kobberimpregnert, men de andre to nøtene er impregnert med kobber. Konsentrasjonene av kobber i prøver av vann med begroing (vaskevann) og i materiale fra sedimentfeller fra de tre merdene skal sammenlignes. Mengde og type mikroplast i prøver av vaskevann og prøver fra sedimentfellene skal også analyseres med metoder som både gir konsentrasjon av ulike plasttyper og størrelse og form på mikroplast-partiklene. Dette er nyttig for å få en indikasjon på hvor plasten kommer fra (not, børster, fôr-slanger) og om partiklene kan utgjøre en risiko for fisken. Miljø-DNA skal brukes til å dokumentere eventuelle endringer i livet i sedimentet under de tre merdene som renses med TEK1–3 i løpet av det åtte måneder lange feltforsøket. Prosjektgruppen skal se nærmere på mikroorganismene (bakterier og encellet eukaryoter) i det øverste laget av sedimentet. Disse organismene kan respondere raskt på endringer i miljøet som mengden organisk materiale og kobber som faller ned.
Arbeidspakke 4: Økonomi. Sammenligning av kostnadene ved bruk av kontinuerlig børsting av ubehandlet not og periodisk børsting eller spyling av kobberimpregnert not. Inkludere de direkte kostnadene for oppdretter med de tre måtene å fjerne begroing på og ta hensyn til eventuelle forskjeller i fiskehelse og miljøutslipp (kobber, organisk materiale og mikroplast). Utgangspunktet for økonomisk analyse er en kost-nytte-modell som har sentrale elementer som (a) kostnader knyttet til behandling av not og (b) økonomiske effekter relatert til fiskehelse og biomasse. Det vil være noe usikkerhet om noen av effektene, og derfor vil det vurderes en stokastisk kost-nytte-modell med sannsynlighetsfordelinger for f.eks. effekter på fiskehelse og biomasse. Forsøkene vil gi parameter estimater som vil brukes i den økonomiske modellen.
Prosjektorganisering
Remora Robotics AS og Ryakva (eid 100 % av Remora Robotics)
Teknologileverandør for henholdsvis TEK1 og TEK2. Ansvarlig for kommunikasjon med oppdrettere, planlegging av den tekniske delen av feltforsøkene inkludert rigging og vedlikehold av teknologi for notrensning, innsamling av video, bilder og sensordata fra feltforsøkene. Deltar i prøveinnsamling og bilde-/video-analyser.
Mowi Skipningsdalen (laks, lokalitet A)
Mowi stiller lokalitet og nett til disposisjon, samt tilrettelegger for tilgang for installasjon, prøvetaking, inspeksjon, eventuelt varsling om hendelser og det forskningsfaglige arbeidet. Lokalitet B blir på Bremnes Hidlekjerringa (laks) eller Sterling Production AS (kveite). Avgjørelsen blir tatt i samarbeid med referansegruppen.
NORCE
NORCE leder prosjektet, leder AP1 og AP3. Analyserer mikroplast, organisk materiale og miljø-DNA i AP3. Kvalitetssikrer bildeanalyser fra Global Office/Remora i AP1 og AP2. Bidrar til formidling/ publisering.
Veterinærinstituttet
Gjellehistologi på laks. Bidrar til formidling/publisering.
FishLab
Leder AP2. Analyserer kortisol-metabolitter i feces fra laks. Bidrar til formidling/publisering.
Universitetet i Stavanger
Økonomiske analyser (AP4). Bidrar til formidling/publisering.
Global Office
Bildeanalyser og algoritmeutvikling i AP1 og AP2 i samarbeid med Remora Robotics AS. QA: NORCE.
ALS Laboratory Group
Kobberanalyser skal bestilles fra ALS (AP3).
I TEK2- og TEK3-merdene settes det inn en autonom Remora robot uten børster for å dokumentere begroingen (video og sensordata). Forsøket skal utføres på Mowi sin lokalitet Skipningsdalen (laks) og det skal vare fra april til november 2023. Under er en beskrivelse av hvordan de tre teknologiene skal sammenlignes (Arbeidspakke 1–3). I tillegg til dette sammenlignende forsøket skal det gjøres en 12 måneders test på en annen lokalitet for å skaffe mer dokumentasjon på effektiviteten til Remora roboten (TEK1). Prosjektgruppen har tilgang til to lokaliteter, en med laks og en med kveite, og endelig valg av lokalitet skal avklares i dialog med referansegruppen. I 12-måneders forsøket med TEK1 blir det fokus på hvor effektivt nota rengjøres og overvåking av stressnivået til laksen.
Arbeidspakke 1: Effektiviteten til renseteknologiene skal primært dokumenteres ved å analysere begroingen på nøtene fra bilder tatt med roboten i alle de tre merdene under hele forsøksperioden. Bilder av forhåndsbestemte områder av nøtene sammenlignes med bildeanalyse. I tillegg analyseres mengde og type organisk materiale som børstes/spyles av under rensing av nøtene, og som samles opp i sedimentfeller, for å få en indikasjon på mengden groe som fjernes. Oksygen og turbiditet i merdene overvåkes med sensorer på robotene.
Arbeidspakke 2: Effekter på helsa til laksen i merder som renses med TEK1–3 skal undersøkes. Stressnivået til laksen vil bli overvåket gjennom analyser av kortisol-metabolitter i feces. Gjelleskade dokumenteres med gjellehistologi. Analyse av videofilmer av fiskeadferd i merdene kan gi mer informasjon om stressnivået til laks og rensefisk. Vekst og overlevelse av laksen i de tre merdene skal sammenlignes basert på data fra oppdretter i tillegg til bildegjenkjenning og -analyse for å telle/registrere død fisk på bunnen av merdene.
Arbeidspakke 3: Miljø. Nota som børstes kontinuerlig (TEK1) er ikke kobberimpregnert, men de andre to nøtene er impregnert med kobber. Konsentrasjonene av kobber i prøver av vann med begroing (vaskevann) og i materiale fra sedimentfeller fra de tre merdene skal sammenlignes. Mengde og type mikroplast i prøver av vaskevann og prøver fra sedimentfellene skal også analyseres med metoder som både gir konsentrasjon av ulike plasttyper og størrelse og form på mikroplast-partiklene. Dette er nyttig for å få en indikasjon på hvor plasten kommer fra (not, børster, fôr-slanger) og om partiklene kan utgjøre en risiko for fisken. Miljø-DNA skal brukes til å dokumentere eventuelle endringer i livet i sedimentet under de tre merdene som renses med TEK1–3 i løpet av det åtte måneder lange feltforsøket. Prosjektgruppen skal se nærmere på mikroorganismene (bakterier og encellet eukaryoter) i det øverste laget av sedimentet. Disse organismene kan respondere raskt på endringer i miljøet som mengden organisk materiale og kobber som faller ned.
Arbeidspakke 4: Økonomi. Sammenligning av kostnadene ved bruk av kontinuerlig børsting av ubehandlet not og periodisk børsting eller spyling av kobberimpregnert not. Inkludere de direkte kostnadene for oppdretter med de tre måtene å fjerne begroing på og ta hensyn til eventuelle forskjeller i fiskehelse og miljøutslipp (kobber, organisk materiale og mikroplast). Utgangspunktet for økonomisk analyse er en kost-nytte-modell som har sentrale elementer som (a) kostnader knyttet til behandling av not og (b) økonomiske effekter relatert til fiskehelse og biomasse. Det vil være noe usikkerhet om noen av effektene, og derfor vil det vurderes en stokastisk kost-nytte-modell med sannsynlighetsfordelinger for f.eks. effekter på fiskehelse og biomasse. Forsøkene vil gi parameter estimater som vil brukes i den økonomiske modellen.
Prosjektorganisering
Remora Robotics AS og Ryakva (eid 100 % av Remora Robotics)
Teknologileverandør for henholdsvis TEK1 og TEK2. Ansvarlig for kommunikasjon med oppdrettere, planlegging av den tekniske delen av feltforsøkene inkludert rigging og vedlikehold av teknologi for notrensning, innsamling av video, bilder og sensordata fra feltforsøkene. Deltar i prøveinnsamling og bilde-/video-analyser.
Mowi Skipningsdalen (laks, lokalitet A)
Mowi stiller lokalitet og nett til disposisjon, samt tilrettelegger for tilgang for installasjon, prøvetaking, inspeksjon, eventuelt varsling om hendelser og det forskningsfaglige arbeidet. Lokalitet B blir på Bremnes Hidlekjerringa (laks) eller Sterling Production AS (kveite). Avgjørelsen blir tatt i samarbeid med referansegruppen.
NORCE
NORCE leder prosjektet, leder AP1 og AP3. Analyserer mikroplast, organisk materiale og miljø-DNA i AP3. Kvalitetssikrer bildeanalyser fra Global Office/Remora i AP1 og AP2. Bidrar til formidling/ publisering.
Veterinærinstituttet
Gjellehistologi på laks. Bidrar til formidling/publisering.
FishLab
Leder AP2. Analyserer kortisol-metabolitter i feces fra laks. Bidrar til formidling/publisering.
Universitetet i Stavanger
Økonomiske analyser (AP4). Bidrar til formidling/publisering.
Global Office
Bildeanalyser og algoritmeutvikling i AP1 og AP2 i samarbeid med Remora Robotics AS. QA: NORCE.
ALS Laboratory Group
Kobberanalyser skal bestilles fra ALS (AP3).
Målgruppene for formidling av resultatene fra prosjektet er oppdrettere, myndigheter, forskere, sivilsamfunnsorganisasjoner/ miljøvernorganisasjoner og folk flest. Resultater og framdriftsrapporter vil formidles i tertialvise styringsgruppe- og referanse-gruppemøter. Det planlegges å presentere resultatene på Aqua Nor 2023 (Trondheim), Aquaculture Europe 2023 (Wien) og Aqua 2024 (Stavanger) – Blue Food – Green Solutions.
Resultatene skal også publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, f.eks. Aquaculture for å nå hovedsakelig forskere, men også næringen og myndighetene. I tillegg skal resultatene formidles f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) for å nå primært oppdrettsnæringen. Data som fanges ute i merd vil bli tilgjengeliggjort på nettet for næringen, forskere og andre interessenter. Dette er både rådata (for videre analyse) og foredlede data. Bilder og video som viser begroing av nota når ulik vasketeknologi benyttes vil også være en god måte å kommunisere til myndigheter og folk som er opptatt av miljø og fiskehelse knyttet til oppdrettsnæringen.
I tillegg planlegges det digitalt informasjonsmøte i slutten av prosjektet der prosjektgruppen forteller om resultatene, viser bilder og video og svarer på spørsmål om erfaringene i prosjektet fra sammenligningen av de tre vasketeknologiene (AP1–3) i tillegg til å presentere resultatene fra AP4 der kostnadene med de ulike vasketeknologiene skal sammenlignes. Representanter fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og kommunen som jobber med miljø og fiskehelse knyttet til lakseoppdrett kan inviteres sammen med oppdrettere og miljøorganisasjoner. Det er viktig at myndighetene holdes informert om teknologi som eventuelt kan redusere utslipp til miljøet og redusere fiskehelseproblemer. Uansett hvordan resultatene blir er dette viktig, slik at status på beste tilgjengelige teknologi kommuniseres til de som tar beslutninger og lager regelverket.
For å kommunisere resultatene fra dette prosjektet til “folk flest” må resultatene settes inn i en større sammenheng. I slutten av prosjektet skal prosjektgruppen diskutere om resultatene egner seg til denne typen formidling. Hvis det viser seg at kontinuerlig børsting holder nota ren og fører til bedre fiskehelse og mindre fotavtrykk på miljøet kan det være interessant å fortelle om dette i et folkelig foredrag der en også forteller om andre utfordringer (enn begroing) næringen har og mulige løsninger på disse (f.eks. et innlegg på Naturvernforbundet sin foredragsserie “Natur på torsdag” på Mostun i Stavanger).
Resultatene skal også publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, f.eks. Aquaculture for å nå hovedsakelig forskere, men også næringen og myndighetene. I tillegg skal resultatene formidles f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett (kyst.no) for å nå primært oppdrettsnæringen. Data som fanges ute i merd vil bli tilgjengeliggjort på nettet for næringen, forskere og andre interessenter. Dette er både rådata (for videre analyse) og foredlede data. Bilder og video som viser begroing av nota når ulik vasketeknologi benyttes vil også være en god måte å kommunisere til myndigheter og folk som er opptatt av miljø og fiskehelse knyttet til oppdrettsnæringen.
I tillegg planlegges det digitalt informasjonsmøte i slutten av prosjektet der prosjektgruppen forteller om resultatene, viser bilder og video og svarer på spørsmål om erfaringene i prosjektet fra sammenligningen av de tre vasketeknologiene (AP1–3) i tillegg til å presentere resultatene fra AP4 der kostnadene med de ulike vasketeknologiene skal sammenlignes. Representanter fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Statsforvalteren og kommunen som jobber med miljø og fiskehelse knyttet til lakseoppdrett kan inviteres sammen med oppdrettere og miljøorganisasjoner. Det er viktig at myndighetene holdes informert om teknologi som eventuelt kan redusere utslipp til miljøet og redusere fiskehelseproblemer. Uansett hvordan resultatene blir er dette viktig, slik at status på beste tilgjengelige teknologi kommuniseres til de som tar beslutninger og lager regelverket.
For å kommunisere resultatene fra dette prosjektet til “folk flest” må resultatene settes inn i en større sammenheng. I slutten av prosjektet skal prosjektgruppen diskutere om resultatene egner seg til denne typen formidling. Hvis det viser seg at kontinuerlig børsting holder nota ren og fører til bedre fiskehelse og mindre fotavtrykk på miljøet kan det være interessant å fortelle om dette i et folkelig foredrag der en også forteller om andre utfordringer (enn begroing) næringen har og mulige løsninger på disse (f.eks. et innlegg på Naturvernforbundet sin foredragsserie “Natur på torsdag” på Mostun i Stavanger).
-
Sluttrapport: Fjerning av begroing på nøter med kontinuerlig børsting versus spyling
NORCE Klima og miljø. Rapport 8-2025. 2025. Av Renée K. Bechmann (NORCE), David Knudsen (FishLab), Cato Brede (FishLab), Mona Gjessing (Veterinærinstituttet), Helena Hauss (NORCE), Alessio Gomiero (NORCE), Adrián Jaén-Gil (NORCE), Andrea Bagi (NORCE), Christian Andreas Hansen (NORCE) og Alan Le Tressoler (NORCE).