Prosjektnummer
Gjenvinningsordning for kasserte fiskeriredskaper
Prosjektet har sett på ulike løsninger for demontering, volumreduksjon og pakking av kassert fiskeriredskap. Som en konklusjon kan sies at det ikke finnes en fasitløsning på hvordan dette kan gjøres best mulig. Løsningen må tilpasses den enkelte avfallsbesitters behov opp mot behov for transportøkonomiske løsninger og løsninger som gir den økonomisk beste nedstrømsprisen.
Nofir har per primo 2011, i samarbeid med Egersund Group, etablert seg i Taurage i Litauen. Ved å leie inn infrastruktur, arbeidskraft og ledelse fra Egersund Group har man fått til en kostnadseffektiv løsning.
Da dette prosjektet ble iverksatt var målsetningen at det på sikt skulle være billigst mulig, og fortrinnsvis gratis for det enkelte bøteri å kvitte seg med avfallet – men en hadde ikke regnet med å oppnå dette så raskt. I dag henter Nofir gratis eller betaler for disse fraksjonene fra hele landet under forutsetning av at det er tilstrekkelig mengder til å laste fulle biler. De avfallsbesitterne som har for små mengder til at det er fornuftig å hente direkte hos dem kan levere inn den kasserte redskapen til sitt lokale avfallsselskap. Nofir jobber med å få avtaler med nok avfallsselskap til å dekke hele kysten.
-
Sluttrapport: Kartlegging av utstyr for mer rasjonell demontering av kassert fiskeriredskap
Norsk Fiskeriretur. 2010-2011.
Det finnes per i dag ikke adekvate ordninger for innsamling og gjenvinning av kassert redskap fra fiskerinæringen. Fiskerinæringen har i lengre tid signalisert at de ser på dette avfallet som et stort problem. Mye av avfallet havner på deponi, blir brent eller – også i noen tilfeller – dumpet på havet. Samtidig som man vet at store deler av avfallet er høyverdig metall- og plastmateriale som har et stort potensial for gjenvinning.
Som en tommelfingerregel kan man si at det går med to kilo olje til hvert kilo plast som produseres. Ett kilo olje går med som materiale i produktet mens ett kilo olje er energiforbruk. Man sparer opp mot to kilo olje for hvert kilo plast som blir gjenvunnet.
Reduksjonen i utslipp av drivhusgass ligger på mellom 1,5 og 2 tonn CO₂ pr tonn gjenvunnet plast. Det er anslått at fiskeri- og havbruksnæringen produserer ca. 15 000 tonn plastbasert avfall hvert år.
Kassert fiskeriredskap begrenser seg i denne omgang til å omfatte not, trål, garn og snurrevad og de bestanddeler som inngår.
I tillegg til omfattende litteraturstudier, bygger prosjektet primært på tre tidligere arbeider:
• Forprosjektet “Kystens returordninger- retursystemer for fiskeredskap i plast” av Mepex Consult ved Peter Sundt og Olav Skogesal (Sluttrapport til FHF-prosjekt 323084)
• Forprosjekt “Resirkulering av utrangert utstyr fra oppdrettsvirksomhet” av Sintef ved Trude Olafsen (SINTEF-rapport SFH80 A076057).
•“Forprosjekt kassert redskap fra fiskeri- og oppdrettsbransjen” av Norsk Fiskeriretur ved Øistein Aleksandersen (Skattefunn prosjekt 42011, unntatt offentlighet)
Se også portalen www.kystretur.no som er etablert for å spre informasjon om prosjektene.
Å etablere en nasjonal gjenvinningsordning for kasserte fiskeredskaper.
Delmål
1. Å kartlegge tidsbruk og kostnader relatert til demontering av not, garn, trål og snurrevad med nåværende manuell løsning. Samt kartlegge type, mengde og volum av de bestanddeler man sitter igjen med etter demontering av nevnte redskap.
2. Å kartlegge utstyr for mer rasjonell demontering av nevnte fiskeriredskap samt designe en rasjonell produksjonslinje.
3. Å designe og sette i gang et opplegg for regionale oppsamlingsplasser.
4. Å kartlegge avsetningsledd for de enkelte bestanddelene.
5. Å utvikle logistikkløsninger.
FHFs finansiering er knyttet til delmål 2.
1. Det vil komme i forkant av mulige myndighetspålegg.
Dette er avfall som har vært et problem i lang tid. Ved at næringen selv viser en aktiv holdning til dette er det mindre trolig at det kommer uønskede og kostbare pålegg fra myndighetene.
2. Det vil legge til rette for en mer miljøvennlig fiskeflåte.
Dersom det finnes rimelige og gode returordninger for dette avfallet, så viser all erfaring fra andre returordninger (el-retur, bildekk, flaskepant, drikkekartonger, etc.) at det vil bli brukt. Erfaring viser også at ordningene blir mindre kostbare etter hvert.
3. Det vil gjøre det billigere å bli kvitt kassert redskap.
I dag er det å deponere dette avfallet til restavfallspris ofte den eneste lovlige avhendingsmuligheten. Medio 2009 innføres et nasjonalt deponiforbud som etter all sannsynlighet kommer til å øke avfallsprisene betraktelig, og der det legges vekt på at det som kan gjenvinnes skal gjenvinnes.
På sikt skal det være billigst mulig å levere avfallsfraksjoner fra fiskerinæringen. Da er det behov for å etablere et system for innsamling og gjenvinning. Når dette prosjektet er ferdig vil det være etablert en innsamlingsløsning der salgsprisene for avfallsfraksjonen vil dekke store deler av kostnadene med mottak. I tillegg vil det eksistere en teknologi som utfører operasjonen med å demontere kassert redskap mye mer effektivt og dermed rimeligere for flåteleddet.
4. Det vil bidra til å bedre omdømmet til fiskeflåten.
Norsk fisk er ofte assosiert med noe rent og sunt. Dette er en kopling som norsk fisk er tjent med og som ikke er forenlig med forurensing av norsk kyst og havbunn.
5. Det vil hindre tap av fisketid.
Fiskeredskaper som er mistet under haling, vil kunne medføre såkalt spøkelsesfiskeri. Dette gjelder spesiellt for garn. Utover dette kan det forekomme andre avrevne fiskeredskaper på bunnen. Dersom en tråler får dette i trålen, så taper han verdifull fisketid, han kan skade sitt eget bruk – i tillegg til at han må betale dyrt for å bli av med det han fisker opp når han kommer i land. Det foreligger i dag et uheldig incitament til å slippe ut igjen redskap som man har fisket opp.
6. Det vil bidra til å opprettholde Norges ry som et eksotisk reisemål.
Norsk turistnæring lever i stor grad av at Norge er et land med storslått natur – fjord og fjell – med liten grad av forurensning. Ved å etablere en innsamlingsordning for kassert redskap fra fiskerinæringen er utsikten for en renere kyst tilstede.
7. Det vil redusere utslipp som kan bidra til klimaendring.
Plast er et råstoff som kan gjenvinnes mange ganger. Når det blir anslått at 1 tonn gjenvunnet plast sparer fra 1,5 til 2 tonn CO₂ vil ordningen være et positivt bidrag for å redusere utslipp som kan bidra til klimaendring.
8 Det vil løse et stort problem for avfallsselskapene.
Avfallsanleggene vil ikke ha dette avfallet inn på deponiet der det har en tendens til å tvinne seg rundt hjulene på de store maskinene som komprimerer avfallet. Forbrenningsanleggene ønsker ikke dette avfallet inn i sine ovner fordi dette avfallet er plastikkprodukter bestående av så mye olje at brennverdien blir alt for høy. Som en konsekvens finnes det i dag store hauger med kassert fiskeriredskap som ligger på avfallsplasser uten at avfallsselskapene har en plass å bli kvitt det.
Prosjektet er oppdelt i fem delprosjekter som tilsvarerer delmålene. FHF leder og finansierer delprosjekt 2 mens Nofir har prosjektledelsen for de andre delprosjektene, som finansieres av Nofir og Innovasjon Norge (og der Norges forskningsråd også er en finansieringskilde).
Selv om delprosjekt 2 skiller seg fra de andre delprosjektene ved at FHF leder og finansierer prosjektet må det ses i sammenheng med de andre delprosjektene.
Delprosjekt 2 er en direkte konsekvens av delprosjekt 1 som går ut på å kartlegge ressursbruk ved demontering av de ulike fiskeriredskapene. Etter å ha kartlagt hvor lang tid det tar å demontere redskapen etter konvensjonelle metoder er det naturlig å se på mulighetene for å rasjonalisere denne prosessen.
Delprosjekt 3 handler om å lage et opplegg for – samt gjøre avtaler med norske aktører om – innsamling og lagring av de ulike redskapene. Det utvikles samarbeidsavtaler med oppstrøms-aktører som avfallsselskap og bøterier. For at dette prosjektet skal kunne være bærekraftig på sikt er man avhengig av en inntjening som overgår kostnadene. En uttalt målsetning i prosjektet har vært at fiskerne og bøteriene skal kunne levere fraksjonene gratis. Derfor er det avgjørende å skaffe en høyest mulig pris nedstrøms.
Delprosjekt 4 omhandler derfor å skaffe best mulig avsetningsledd for de fraksjonene som samles inn.
Delprosjekt 5 omhandler transporten fra avfallsbesitter til gjenvinner. Generelt er det lange avstander fra der den kasserte redskapen oppstår til der redskapen kan gjenvinnes. Videre er de fleste fraksjonene veldig voluminøse, noe som gjør transporten kostnadskrevende.
Foruten overnevnte sluttrapport jobbes det med å utvikle en nettside (www.nofir.no) der informasjon om prosjektet vil bli gitt. Det er også utviklet en nettside (www.kystretur.no) som har blitt brukt av to av de tidligere nevnte forprosjektene – intensjonen er å få lagt ut informasjon også her.
Det tas også sikte på å informere media underveis i prosjektet. Lokale medier i Nordland har vist stor interesse for en nasjonal returordning, og man forventer at også bransjetidsskrift vil ha interesse av dette.
-
Sluttrapport: Kartlegging av utstyr for mer rasjonell demontering av kassert fiskeriredskap
Norsk Fiskeriretur. 2010-2011.