Prosjektnummer
900434
Ferskfisk fra kystflåten: Flaskehalser og utfordringer
I verdikjeden for fersk fisk møter man flere utfordringer, i mange tilfeller flere og større enn i øvrige verdikjeder for fisk. Lorentzen et al (2006) deler disse barrierene grovt inn i to grupper:
• Naturgitte
• Kontrollerbare
• Kontrollerbare
De naturgitte utfordringene har bedriftene i liten grad kontroll over. Dette kan være vær, vandringsmønster, sesongmessige kvalitetsvariasjoner med videre. En rekke forhold har bedriftene i større eller mindre grad kontroll over. Råstofftilgangen kan påvirkes gjennom prising, oppdrett og bruk av frossent råstoff. Ved å tilby høyere pris utenom sesong kan man påvirke fartøy til å sette av kvote og levere når bedriften ønsker. Oppdrett, lagring gjennom fangstbasert akvakultur eller fryselager kan alle benyttes for å sikre seg råstoff i perioder med svakt tilbud fra fangstleddet. Størrelsen på bedriften kan også bestemmes, i alle fall på lang sikt. Variasjoner i råstoffkvalitet kan møtes med de samme faktorene og i tillegg ulik behandling av fisken.
Kvalitet, mengde og kontinuitet i leveranser er viktige variabler for produksjon og markedsføring av de fleste produkter. Sistnevnte har blitt viktigere i den senere tid gjennom økt fokus på minimering av lagerhold og stabilt sortiment hos store utsalgssteder. Mange biologisk baserte ressurser opplever sesongbaserte svingninger i disse og flere variabler. Dette skaper utfordringer, spesielt for økt salg av ferske fiskeprodukter (Lorentzen op cit.). Gjennom intervju med bedriftsledere i fiskeforedlingsindustrien ble nettopp kvalitet, mengde og kontinuitet trukket frem som kilder til usikkerhet.
Kvaliteten henger ofte sammen med hvilket fangstredskap som er benyttet. Her er krokfanget fisk vurdert best og trål og garn som minst egnet for ferske produkter. Imidlertid er det store variasjoner rundt gjennomsnittet, og også fisk fra trål og garn kan med riktig behandling være fullgodt råstoff. Kvalitet påvirkes også betydelig av en del tilfeldige faktorer som fangstmengde, noe som skaper usikkerhet og vanskeliggjør langsiktig planlegging.
Spesielt det norske torskefisket preges av store variasjoner i landet mengde. Disse er sesongavhengige og slik til en stor grad predikerbare. Likevel er det klart at dette skaper problemer for landanleggene. Kapasitetsutnyttelsen blir svært liten utenom sesong, fiskefartøyene prioriterer ofte mengde fremfor kvalitet, og kontinuiteten i markedstilførselen blir svak. Her spiller også myndighetenes reguleringer av fisket inn.
Egeness et al. (2011) fulgte opp Lorentzen et al. (op cit) og intervjuet flere bedrifter om hvilke utfordringer de opplevde med eksport av fersk fisk. Mange av de samme momentene ble trukket frem, spesielt sesongvariasjoner og kvalitet, men også noen nye. Det meste av torsken som landes er stor fisk. Etterspørselen i ferskmarkedet retter seg i større grad mot mindre størrelser, til forskjell fra de konvensjonelle produktene. Ferskfisk har også fått flere konkurrenter i markedet, blant annet tint frossenfisk og stillehavstorsk. I tillegg til høy leveringssikkerhet gir bruk av tint fisk større fleksibilitet og lavere svinn.
Valutakursendringer kan svekke konkurranseevnen for norsk fisk. I det siste har det engelske pundet svekket seg mot norske kroner, og produsenter har sett seg nødt til å dreie eksporten til land med euro.
Valutakursendringer kan svekke konkurranseevnen for norsk fisk. I det siste har det engelske pundet svekket seg mot norske kroner, og produsenter har sett seg nødt til å dreie eksporten til land med euro.
For egen regning diskuterte Egeness et al. (op cit) transport og arbeidskraft som potensielle barrierer. De fant imidlertid at transportalternativene var relativt gode og fleksible, ettersom flere selskap tilbød stykkgodstransport fra fiskeriområdene. Utfordringene lå i noen grad på transporttiden og kostnadene. Det økte tilbudet av arbeidskraft fra land utenom Norge gjorde utfordringen med tilgjengelige menneskelige ressurser liten.
Når det gjelder små kystfartøys muligheter til å utnytte ferskmarkedene er det rimelig å anta at det generelt sett er relativt små forskjeller mellom fartøygruppene. Ved landing på fiskemottaket sorteres fisken gjerne etter størrelse og kvalitet. Den beste kvaliteten eksporteres ofte som fersk, mens andre kvaliteter saltes eller fileteres. Her blandes med andre ord fisk fra ulike fartøy og fartøygrupper.
Det er imidlertid mulig å differensiere på områder som de enkelte fartøygrupper har forutsetninger for å utnytte. I enkelte marked etterspørres fisk fra krokredskap, eksempelvis Storbritannia (Henriksen 2010). Dette er redskap som i hovedsak benyttes på små kystfartøy og større autolinere. Om enkelte redere finner det regningssvarende å legge om til line eller juksa er dette relativt enkelt og rimelig å installere.
En mulighet for å jevne ut sesongmønsteret noe er å lagre fisk levende. Til nå har dette hovedsakelig vært en aktivitet for større kystfartøy. Utvikling av parsnurrevad og teinefiske kan imidlertid legge forholdene til rette for at dette også kan bli et reelt alternativ også for den mindre kystflåten.
Som normalt er har flåtegruppen også noen spesifikke ulemper i tillegg til de nevnte fortrinnene når det gjelder utnyttelse av ferskmarkedet. Hvert enkelt fartøy leverer relativt små kvanta fisk. Mengde har vist seg viktig for fiskekjøperne ved at mange prioriterer landinger fra store fartøy.
Fiskekjøperne har over lang tid hatt vansker med å differensiere pris etter kvalitet. Spesielt linedrift er relativt kostbar sammenlignet med andre redskapstyper, og er derfor i stor grad avhengig av høyere pris på fisken. Når dette av ulike årsaker er vanskelig å gjennomføre betyr dette at line blir mindre attraktivt for fiskerne. Dette gjenspeiles i landingsstatistikken, der krokredskapene er taperne.
Kystfiske, foredling og salg av fisk er en bærebjelke i mange lokalsamfunns økonomi og sysselsettingssystem. Samfunnsutviklingen, der sterke krefter trekker i retning av økt urbanisering setter mange av disse samfunnene under press. Dette både gjennom befolkningsnedgang og sterk lønnsvekst. Fra fiskeriforvaltningshold har lukkingen av de viktige fiskeriene ut over 90-tallet bidratt til at det er vanskeligere for yngre fiskere å komme inn i næringen som fartøyeier, noe som ytterligere har svekket sysselsettingssystemene.
Flere utviklingstrekk de siste årene medfører problemer for kystflåten. Fiskebrukene blir større og etterspør i sterkere grad fisk fra større fartøy. Samtidig går antallet fiskemottak ned. Lønnsomheten har vært svak over lengre tid, sammen med sterk kostnadsøkning, spesielt på arbeidskraft. Dette betyr at store områder blir uten fiskemottak, og at fartøyene enten må velge lang gangtid eller sesongfiske borte fra hjemstedet. Denne trenden vil med høy sannsynlighet bli kraftig forsterket etter krisen i 2008-2009, med mange konkurser og trolig langt vanskeligere enn før å skaffe kapital til gjenoppstart. Økt bruk av mottaksstasjoner kan være løsningen for en del områder, men erfaringene fra Nord-Troms tyder på at lønnsomheten i dette også er svak.
Økt verdiskaping fra fiskeriene og, og da i første rekke den lokale fiskeflåten, vil være et bidrag til å motvirke den negative trenden. Det er rimelig å anta at en betydelig del av økningen vil tilfalle fartøy og fiskemottak, og slik styrke lønnsomheten i disse leddene. Samme effekt kan man forvente om man utnytter det begrensede råstoffet i fangstbasert akvakultur, slik at verdiskapingen ytterligere økes og det blir behov for mer arbeidskraft.
Fra flere hold er vridning av landingene mot anvendelse som fersk fisk identifisert som en potensiell kilde til økt verdiskaping. En betydelig andel av fangsten selges i dag som fersk fisk, og hovedtyngden av denne eksporteres helt til EU-kontinentet. Undersøkelser tyder imidlertid på at konsumenter ønsker økt tilbud av fersk fisk og at dagens tilbud har problemer med hensyn på kvalitet. Sannsynligvis er det flere flaskehalser som begrenser flåten og fiskebrukenes evne til å vri produksjonen mot mer fersk fisk. Identifikasjon av disse og forslag til løsninger vil være viktig for å realisere potensialet fra Norges fortrinn når det gjelder høsting og salg av fersk fisk. Eksempler på mulige flaskehalser er varierende kvalitet fra flåten, mengde landet fisk, varierende landingstidspunkt, lite forutsigbarhet i landinger, manglende kjøling i enkelte ledd, svakt logistikk, kommunikasjon mellom aktører i verdikjeden og kunnskap hos utsalgssted.
Kommende regelkrav angående merking av fersk fisk med fangstdato samt sporingsinformasjon vil medføre utfordinger for de fleste aktørene i verdikjeden, i tillegg til at undersøkelser viser at kunder oppfatter at holdbarheten er betydelig kortere enn produktets kjemiske kvalitet og normale liggetid i fiskedisken.
I tillegg til økt utnyttelse av ferskfiskmarkedet kan fangstbasert akvakultur være en kilde til både økt verdiskaping og for å motvirke en del av de utfordingene som fiskeflåten møter i forbindelse med rasjonalisering i mottaksleddet. Økende spesialisering på torsk og pelagiske arter har ført til at en del fiskeslag utnyttes i svært liten grad, eksempelvis mange av flatfiskene. Små leveranser fører til at det er store prisdifferanser mellom salgslagene på flere av disse. Gjennom mellomlagring av levende villfisk kan man lagre fisk slik at man oppnår et kvantum som er interessant for flere kjøpere, samt logistikkmessing effektivt.
For å utnytte muligheten som ligger i dette er det nødvendig med utvikling av et helhetlig konsept for den mindre kystflåten. Her ligger det både teknologiske og organisasjonsmessige utfordinger som må løses, i hovedsak ved å bygge på tidligere forskningsprosjekter som er gjennomført på temaet.
1. Å utvide kunnskapsgrunnlaget om verdikjeden for fersk fisk.
2. Å avdekke hvilke flaskehalser som i dag begrenser fiskerinæringens mulighet for å utnytte potensialet i det høy betalende ferskfiskmarkedet.
3. Å analysere kilder og muligheter for forbedring av disse flaskehalsene.
Prosjektet skal ha en bred tilnærming til verdiskaping, dvs sette søkelyset på alle aktuelle arter, ikke bare torsk.
Problemstillingene som analyseres er i stor grad sammenfallende for hele fiskeflåten, men man vil spesielt se på utfordringene og mulighetene for mindre kystfartøy.
Økt kunnskap om verdikjeden for fersk fisk vil kunne ha nytteverdi for både næringsaktører, forvaltning og markedsforskere. Avdekking av flaskehalser i verdikjeden, analyser av hvordan ”de beste” aktørene organiserer sin drift samt eventuelle forslag til forbedringer vil kunne bidra til økt verdiskaping for næringen som helhet.
Utvikling og kunnskapsspredning om konsepter for fangstbasert akvakultur for den mindre kystflåten kan bidra til økt verdiskaping for spesielt fiskerleddet, men også redusere avhengighetsforholdet til et fiskebruk. Dette kan bli viktig for fiskere som opplever at drift fra hjemstedet vanskeliggjøres på grunn av nedleggelser.
Utvikling og kunnskapsspredning om konsepter for fangstbasert akvakultur for den mindre kystflåten kan bidra til økt verdiskaping for spesielt fiskerleddet, men også redusere avhengighetsforholdet til et fiskebruk. Dette kan bli viktig for fiskere som opplever at drift fra hjemstedet vanskeliggjøres på grunn av nedleggelser.
Forprosjektet vil i hovedsak gjennomføres som en studie av relevant litteratur innenfor de aktuelle temaene, samt identifikasjon og intervju med aktører og kunnskapspersoner.
Arbeidet vil utføres av forskere ved Nofima Marked og Marin, og det vil trekkes veksler på forskere ved HI og Sintef (spesielt i tilknytning til delprosjektene rundt fangstbasert akvakultur).
De ulike delprosjektene vil i hovedsak utføres av forskere ved Nofima Marked. Andre relevante samarbeidspartnere vil trekkes inn der det er naturlig. Eksempler på samarbeidspartnere vil være HIs fangstseksjon, Sintef, Høgskolen i Bodø, levendefiskere og oppdrettere.
For forprosjektet vil det etableres et prosjektteam hovedsakelig på Nofima Marked. Sentrale ressurspersoner beskrives nedenfor. I tillegg til disse vil det dras betydelige veksler på øvrig personell ved Nofima, og som nevnt eksterne samarbeidspartnere. Hvilke dette blir vil avklares gjennom forprosjektet.
Markedsføring og strategi
• Geir Sogn Grundvåg. Seniorforsker innen strategi/næringsøkonomi
• Bjørg Helen Nøstvold. Forsker innen markedsføring
Kvalitet og kjemi
• Margrethe Esaiassen. Seniorforsker markedsbasert produktutvikling.
• Torbjørn Tobiassen. Forsker innen næringsmiddelkjemi.
Økonomi/verdiskaping
• Øystein Hermansen. Forsker innen næringsøkonomi.
• John Roald Isaksen. Forsker innen næringsøkonomi.
Akvakultur og fangst
• Kjell Midling. Seniorforsker fangstbasert akvakultur.
For et prosjekt av en slik størrelse og som spenner over et område som dekker hele verdikjeden fra fangst til salg vil det være fordelaktig med en bredt sammensatt referansegruppe fra næringen. Denne vil kunne være en god diskusjonspartner i analysedelen av forprosjektet, under utarbeidelse av relevante videre delprosjekter samt en god formidlingskanal for de endelige resultatene. Man har ikke forespurt enkeltaktører, men representanter fra flåteleddet, fiskemottak/foredling, transport, grossist og utsalgssted vil det være naturlig å ha med i en slik gruppe.
Resultatene vil i første rekke publiseres i form av rapporter for hvert delprosjekt. I tillegg vil disse kunne presenteres på relevante møtesteder mellom forskning og næring, eksempelvis seminarer i regi av FHF og næringsorganisasjoner. Nofima har lang erfaring med utarbeidelse av kortfattede populærvitenskapelige nyhetsbrev. Dersom resultatene er interessante vil spesielt fiskeripressen være interessert i stoff basert på dette.