Til innholdet

Prosjektnummer

901025

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901025
Status: Avsluttet
Startdato: 01.07.2014
Sluttdato: 01.09.2015

Grunnlag for utvikling av ny industriell verdikjede med produksjon basert på utnyttelse av vågehval

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene i prosjektet har vist at balenin kan bestemmes kvantitativt i hvalprøver med metoden som ble ferdigutviklet og validert i dette prosjektet. Dyreforsøk med mus viste ingen negative effekter av balenin i de mengdene som ble brukt og i den tiden forsøkene pågikk. Det ble ikke funnet signifikante positive helseeffekter i museforsøkene bortsett fra at mengde fett i lever var lavere i mus som hadde spist fôr med balenin.

Med større dyreforsøk, lengre fôring og/eller høyere innhold av balenin i fôret i fremtidige forsøk er det mulig at trendene i resultatene fra dette prosjektet kunne blitt funnet signifikante.

Med videre dokumentasjon, forskning og finansiering vil funnene i dette prosjektet derfor kunne være med på å bidra til en bedre totalutnyttelse av hval i fremtiden.
Målet om å utvikle en metode som kan produsere kvantitative tall for balenin i ulike prøver for hval er nådd. Men det ble ikke funnet signifikante positive helseeffekter i museforsøkene bortsett fra at mengde fett i lever var lavere i mus som hadde spist fôr med balenin.
 
I 2015 er det satt en kvote på 1286 dyr. Det samme som for 2014 hvor det ble fangstet 736 dyr. Man vil ikke nå kvotene i 2015 heller.
 
Resultatene i prosjektet gir ingen umiddelbar verdiskapning eller økte muligheter. Det kreves større og lengere forsøk for å avdekke mulige positive effekter ved belanin.
Med produkter som har dokumentert helsevirkning, vil den norske hvalfangsten kunne utnytte hele kvoten – dobling av dagens fangst – samt alle restråstoffene som i dag går på havet. Den industrielle aktiviteten på hvalspekk og hvalolje har opphørt i Norge. Tidligere norsk forskning (Tormod Bjørkekjær ved NIFES og professor Arnold Berstad ved Haukeland sykehus) indikerer imidlertid at hvalolje med sin unike fettsyresammensetning, er minst like god og kan være overlegen fiskeolje og tran når det gjelder å forebygge/lindre muskel og skjelettplager.

Nyere prosjekt med forskningsfangst og prøveproduksjoner av olje fra spekk og skjelett underbygger at det sannsynligvis, med anvendelse av ny teknologi, er kommersielt grunnlag for ny industriell produksjon. Laboratorietester viser også at det er mulig å utvinne balenin fra muskelmasse og avskjær av kjøtt.

FHF-prosjektet “Kjemisk testing av hvalolje og sammenligning med tidligere produkt av spekk” (FHF-900921) sammen med FHF-prosjektet “Helsebringende merverdi – utnyttelse av spekk og skjelett fra vågehval” (FHF-900604), har tidligere dokumentert innholdet av positive ernæringskomponenter og fremmedstoff i ulike deler av hvalen. For mer informasjon om dette prosjektet vises det til sluttrapport innsendt til FHF. Oppdagelsen av balenin gir behov for videreføring av forskningen i 2014, og indikerer et stort potensial som vil gi en bedre totalutnyttelse av hval. Dette vil bidra til økt lønnsomhet for hvalfangstnæringen, og på sikt for hele sjøpattedyrnæringen.
Å bidra til å skape et bærekraftig grunnlag for utvikling av en ny verdikjede med produksjon av helsefremmende produkter for et nasjonalt og internasjonalt marked.
 
Delmål
1. Å lage en metode som kan produsere kvantitative tall for balenin i ulike prøver fra hval.
2. Å lage forsøksprotokoll og gjennomføre en pilotstudie med dyreforsøk slik at positive effekter og fravær av negative effekter av balenin kan avdekkes i fremtidige større dyreforsøk med mus.
Den industrielle aktiviteten på hvalspekk og hvalolje har opphørt i Norge. Dette prosjektet vil bidra til å skape et bærekraftig grunnlag for utvikling av en ny verdikjede med produksjon av unike helsefremmende produkter fra vågehval for et nasjonalt og internasjonalt marked.

Totalutnyttelse av hvalen og dokumentasjon av nye helsemessig gunstige produkt, er områder som kan bidra til å bedre omdømme og øke driftsmarginene i næringen.

Prosjektet vil bidra til:
• Miljømessig gevinst, ved at dumping av tidligere ikke utnyttede deler av hvalen på fangstfeltene opphører.
• Bedre utnyttelse av hval som ressurs.
• Økt verdiskapning for hvalfangstflåten: Omsetting av tidligere ubenyttede deler av hvalen vil kunne gi en betydelig økt inntjening for fangstleddet.
• Økt ressurstilgang til råstoff for produksjon av balenin fra vågehval vil muliggjøre oppbygging og helårsdrift av et eventuelt anlegg spesialisert på sjøpattedyr. Ett nytt slikt anlegg vil skape nye arbeidsplasser.

Tilgang og bedre utnyttelse av vågehval vil gi en helt ny råstoffkilde for balenin som forventes å ha en positiv klinisk effekt. Alle resultater fra prosjektet vil bli offentliggjort i tråd med NIFES sin rolle som offentlig forvaltningsorgan. Resultatene fra prosjektet vil dermed komme hele hvalnæringen til gode.
Den kvalitative metoden for balenin-bestemmelse utviklet i det forutgående FHF-prosjektet må valideres i tråd med NIFES sitt kvalitetssystem, slik at målene kan oppnås. Dette vil skje på følgende måte:
 
Gjennomføring av delmål 1
Samtlige prøvetyper som er aktuelle, slik som proteinekstrakt og balenin-hydrolysat fra ulike deler av hvalen, må valideres. Oljer utelates fra denne valideringen siden det i det tidligere prosjektet viste seg at oljer ikke inneholder balenin som er en vannløselig forbindelse.

Gjennomføring av delmål 2
For å kunne dokumentere de helsemessig gunstige effektene av balenin er det nødvendig å gjennomføre et grundig forarbeid inkludert en pilotstudie med dyreforsøk for å utrede svakheter og styrker i forsøksprotokoll og relevans til endepunkt (viktigste virkning) funnet i litteratursøket. Større dyreforsøk kan da startes raskt når finansiering for dette er på plass.
Resultatene formidles fortløpende til næringsaktørene som leverer prøver til prosjektet. Prosjektet vil resultere i en sluttrapport der alle resultatene vil bli offentlig tilgjengelig til fri benyttelse for hele næringen.
keyboard_arrow_up