Til innholdet

Hvilken effekt har valutaendringer på prestasjonsmål i norsk sjømatnæring?

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Oppmerksomheten har vært rettet mot prestasjonsmålene: 
• Verdien av den norske eksporten av sjømat.
• Lønnsomheten i fiskeindustrien.
 
En hovedkonklusjon er at sjømatsektoren er eksponert for langt større svingninger enn øvrig norsk eksport. Med basis i denne indeksen er det utviklet egne indekser for de ulike sektorene i sjømatnæringen – hvitfisk, pelagisk og lakseoppdrett. Denne dekomponeringen gjør det mulig å analysere i hvor stor grad endringene i eksportverdi i de tre sektorene skyldes valutaforhold, volumendringer eller endringer i pris/produktsammensetning.
 
Videre har det vært drøftet hvordan valutauro påvirker lønnsomheten i norsk fiskeindustri. Det blir blant annet vist hvordan perioder med stor valutauro påvirker lønnsomheten, og hvordan bruken av valutasikringsverktøy påvirker lønnsomheten i sektoren.

Med store produksjonsvolum og et forholdsvis lite hjemmemarked er den norske sjømatindustrien avhengig av å selge det meste av sin produksjon i et globalt marked. En liten økonomi som den norske, med stor oljeavhengighet, gjør den norske kronen til en sårbar valuta som svinger mye. I dette prosjektet er det demonstrert at konkurranseevnen til sjømatindustrien er følsom for styrken til den norske kronen. I en situasjon med sterk krone svekkes konkurranseevnen til sjømatnæringen, samtidig styrkes konkurranseevnen når kronen svekkes.
 
Gjennom å utvikle en egen konkurransekursindeks for sjømat er det vist hvordan svekkingen av den norske kronen de siste årene har styrket den internasjonale konkurransekraften til norsk sjømatsektor. Utvikling av denne indeksen har frembrakt tre hovedpunkter:
• Sjømatsektoren er mer eksponert mot valutauro enn øvrig norsk eksportindustri. Som forklaringsfaktor fremheves at sektoren bedriver det meste av handelen med utlandet i de fire valutaene euro, dollar, pund og yen, mens øvrig norsk eksportindustri totalt sett har en noe bredere “valutaportefølje”. I tillegg er sjømatsektoren tyngre vektet i dollar enn tilfellet er for øvrig norsk industri. Statistisk testing viser at vekslingskursen mot dollar jevnt over er betydelig mer volatil enn for både euro, pund og yen.
• Pelagisk sektor er det segmentet som har vært eksponert mot de største valutasvingningene i måleperioden. Årsaken til dette tilknyttes i hovedsak en høy eksponering mot dollar relativt til sektorene hvitfisk og oppdrett.
• De ulike sektorene vil være ulikt eksponert mot valutasvingninger basert på sesongmønsteret i produksjonen/eksporten. Især hvitfisk og pelagisk sektor med sine tydelige sesongpreg vil være sårbare for urolige valutamarkeder i de periodene hvor store kvantum eksporteres.
 
Eksportverdien til norsk sjømat er en sentral variabel som ofte benyttes til å måle norsk sjømatsektors prestasjon og konkurranseposisjon. De siste årene har det stadig blitt satt nye eksportrekorder. Eksportverdien, målt i norske kroner, er imidlertid et lite presist mål på prestasjon. I foreliggende prosjekt blir konkurransekursindeksen for sjømat anvendt til å måle hvordan eksportverdien påvirkes av valutaendringer.
 
Samtidig måles effekten av endringer i andre “komponenter” i verdidannelsen, som volum, markedspris og produktmiks. Oppmerksomheten blir rettet mot utviklingen fra 2012 frem til og med 2015, og blant funnene kan følgende fremheves spesielt:
• Av en økning i eksportverdien for sjømat på 22,4 milliarder kr i perioden, kan hele 14,1 milliarder kr knyttes til effekten av at kroner svekker sin verdi i forhold til andre sentrale valutaer for sjømathandelen. 2,7 milliarder kr av verdiøkningen er knyttet til volumvekst, 4 milliarder til prisvekst og/eller endret produktmiks, mens 1,6 milliard tilknyttes synergieffekter mellom endringer i to eller flere av disse komponentene.
• Eksportverdien av hvitfisk viser en økning i perioden på 2,8 milliarder kr. Dersom det kontrolleres for valutaendringer, utgjør denne 2,9 milliarder kr, altså mer enn økningen i eksportverdien. I realiteten har det i mange hvitfiskmarkeder vært en prisnedgang målt i handelsvaluta, samtidig som volumutviklingen har vært flat.
• Også i pelagisk sektor har man et positivt bidrag fra valutaeffekten, på 2,3 milliarder kr. Her er derimot den negative volum- og priseffekten så sterk at også når eksportverdien måles i kr, viser utviklingen en nedgang på cirka 1,1 milliard kr.
• For oppdrett ses i utgangspunktet et positivt bidrag fra samtlige av de komponentene det er målt på, og valutaeffekten beregnes til 7,5 milliarder kr. Oppdrettssektoren har hatt en samlet vekst på 18,1 milliarder kr, og både økt volum og en gunstig pris-/ produktmiksutvikling har bidratt til å øke inntjeningen.
 
Konklusjonen fra studiet av de ulike sektorene er at utviklingen er ulik. Særlig det å bruke eksportverdien som prestasjonsmål er problematisk for de delene som er basert på villfangst - hvitfisk og pelagisk.
 
En tilleggseffekt fra endrede valutakurser, er endringer i norske eksportørers konkurranseposisjon mot viktige konkurrenter. Resultatene viser hvordan valutaforhold bidrar til å påvirke konkurransekraften til Island (hvitfisk) og Chile, Irland og Skottland (laks). Især mot Island og Skottland/Irland har Norge forbedret sin konkurranseposisjon som resultat av de senere års kronesvekkelse.
 
Prosjektet har analysert hvordan valutaeffekten fordeler seg i verdikjeden. Det må fremheves at:
• I det lange løpet er det primærleddet og konsumentene som vil få størst nytte/ulempe av valutaendringer. Samtidig vet vi at denne prisomveltningen har en viss treghet. Det innebærer at de langsiktige effektene varierer i sektoren, samtidig som det er en kontinuerlig fluktuasjon i valutaene. Dette gjør det vanskelig å kåre vinnere og tapere i verdikjeden. For eksempel vil produsenter som kjøper råstoff i en periode med sterk krone, kunne ta en gevinst dersom kronen svekkes etter dette og produktet selges lenge etter råstoffet er kjøpt. Her vil produsenter med stor omsetningshastighet på varelager – for eksempel fersk fisk – ikke ta tilsvarende valutagevinst. Samtidig vil de måtte ta et tap i en motsatt situasjon – der kronen styrker seg etter råstoffkjøp og frem mot salgstidspunkt.
 
En inngående studie av lønnsomhetsutviklingen i fiskeindustrien – fra 1993 og frem til i dag – viser at valutauro er en viktig faktor som går igjen i de årene med best og dårligst resultat. Samtidig er konklusjonen at når lønnsomhetsutviklingen i produksjonsleddet skal drøftes – både fra år til år og mellom ulike sektorer/produkter – er det viktig å vektlegge valutaforhold for å forklare og forstå lønnsomhetsbildet. Dette har selvsagt også næringsaktørene tatt inn over seg, og søker å redusere valutarisiko gjennom ulike sikringsverktøy. Bruk og effekt av slike verktøy er også viktig for å forstå lønnsomhetsbildet.
 
Resultatene viser at valutagevinst ett år, ofte følges av ett neste år med valutatap. Regnskapsårene 2008 og 2009 er illustrative for hvordan valutasikringsverktøyene i seg selv gjør at de to regnskapsårene må sees i sammenheng. Noen sentrale funn inkluderer:
• Norske sjømatindustribedrifter har hatt et samlet valutatap på 350 millioner kr for de elleve siste årene sett under ett, i stor grad grunnet store tap i enkelte år. Dette reduserte industriens resultat med 15 % i perioden.
• Av de fem mest og de fem minst lønnsomme årene for norsk hvitfiskindustri de siste tjue årene sammenfalt resultatet i syv av årene med store valutaendringer.
 
Arbeidet viser hvordan valuta påvirker norsk sjømatsektors konkurranseposisjon. Konklusjonene er at finans- og pengepolitikk er viktige næringspolitiske grep for å styrke næringens konkurranseposisjon. Samtidig viser analysen at prestasjonsmålene som benyttes for å overvåke næringens prestasjoner, enten det er eksportverdien eller lønnsomhetstall, har sine svakheter når de benyttes på denne næringen.
 
For å skjønne hva som skaper prestasjonen, er det viktig å trekke inn viktige forklaringsfaktorer. Sjømatsektoren, som må eksportere det meste av sine produkter i et sammensatt og globalt marked, er sårbar for valutasvingninger i mange ulike valutaer. Valutaeffektene må trekkes inn i analysene og forstås, for også å forstå sentrale utfordringer i næringen. De siste årene, med en svært gunstig utvikling av kronekursen, er det lett å la seg blende av eksportrekorder. De gode tallene er imidlertid sterkt påvirket av gunstige valutaeffekter.
Resultatene viser at eksportutvikling som prestasjonsmål for sjømatnæringen sier lite om hvordan næringen presterer når det gjelder lønnsomhet og verdiskaping. Av 22,4 milliarder kr økning i eksportverdien i tidsrommet 2012–2015 er hele 14,1 milliarder kr knyttet til effekten av svekket kronekurs.
 
Resultatene viser også at valutaeffekten i sjømatnæringen er større enn for øvrig eksportindustri og valutaeffekten varierer mellom de ulike sektorene i næringen.
 
Ensidig fokus på eksportutvikling som prestasjonsmål er uheldig da det kan skjule reell utvikling og svekke oppmerksomheten på andre viktige forhold som påvirker hvordan næringen presterer, f. eks. kostnadsutvikling.
 
Analysene som er gjennomført i dette arbeidet har vært etterspurt av sjømatnæringen. Resultatene fra prosjektet bidrar til FHFs visjon om bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst gjennom økt forståelse for hvordan valutakursen påvirker norsk sjømatnærings internasjonale konkurranseevne, samtidig som næringens evne til å predikere konsekvenser av fremtidig valutauro i sentrale deler av norsk sjømatnæring bedres.
Norsk sjømatindustri er avhengig av å selge det meste av sin produksjon i et globalt marked. Den norske kronen er en sårbar valuta som svinger mye. I nyere tid har kronekursen vært svært avhengig av utviklingen i råoljeprisen.
 
Konkurranseevnen til sjømatindustrien er følsom for styrken til den norske kronen. I en situasjon med sterk krone svekkes konkurranseevnen til sjømatnæringen, samtidig styrkes konkurranseevnen når kronen svekkes.
 
Store og raske skift i valutakursen gir utfordringer for næring og kunder. Samtidig skaper de metodiske utfordringer når skift i lønnsomheten til næringen skal forklares og prisendringer skal forstås.
 
Effekten kan være dramatisk for næringen. For eksempel var 2002 et driftsår med historisk lav lønnsomhet i norsk fiskeindustri, først og fremst forårsaket av valutauro. Regnskapene for 2008 og 2009 kan ikke analyseres og forstås hver for seg, uten at valutaforholdene rundt årsskiftet 2008/2009 blir kontrollert for. Måleproblematikken har fått ytterligere aktualitet – med positivt fortegn – i forbindelse med svekkelsen av kronen i 2014 og 2015.
 
I dette prosjektet skal det analyseres hvordan store skift i kronekursen påvirker resultatmålene for norsk sjømatnæring. Oppmerksomheten rettes mot prestasjonsmålene – lønnsomheten i fiskeindustrien og verdien av den norske eksporten av sjømat.
Å øke kunnskapen om hvordan svingninger i den norske kronen påvirker prestasjonsmål og kostnadsutvikling i norsk sjømatnæring.
Nytteverdien i arbeidet er å bidra til: 
• Økt forståelse for hvordan valutakursen påvirker norsk sjømatnærings internasjonale konkurranseevne.
• Forbedret evne til å forutsi konsekvenser av fremtidig valutauro i sentrale deler av norsk sjømatnæring.
I dette prosjektet tas det utgangspunkt i perioden fra 2000 til 2015. Oppmerksomheten vil rettes mot de tre hoveddelene av sjømatnæringen – hvitfisk, pelagisk og havbruk. Studien vil måle hvordan norsk sjømatindustri presterer i denne perioden, målt med tradisjonelle prestasjonsmål. Målene på prestasjon vil være lønnsomheten i norsk fiskeindustri og verdien av norsk sjømateksport.
 
Samtidig analyseres hvordan kronekursen varierer i denne perioden opp mot sentrale valutaer for norsk sjømateksport. Perioden som studeres vil gjøre det naturlig å analysere periodene med stor valutauro, dvs. i 2002, 2008/2009 og 2014/2015.

Intensjonen er å utvikle mål som måler effekten av endringer i kronekursen og prestasjonsmål som kontrollerer for denne effekten. I tillegg vil en også utvikle kunnskap for å forutsi effekter, for eksempel kostnadsutvikling, av valutauro og kunnskap om hvordan slik uro kan håndteres.
I prosjektet vil det lages et arbeidsnotat som oppsummerer funnene. I notatet vil også implikasjoner fra funnene drøftes – både i forhold til finanspolitikk og prestasjonsmåling.
 
Resultatene vil formidles til næringen og andre interessenter via:
• arbeidsnotat med faglige resultatet
• kronikk
• presentasjoner til bruk av sjømatnæringen
• presentasjon på konferanser
keyboard_arrow_up