Til innholdet

Beskyttelse av fisk ved stabling i kar: Hovedprosjekt – fase I

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedfunn
Resultatene viser at forekomsten av potensielt patogene bakterier er liten ved de fem anleggene som var med i undersøkelsen. Det ble heller ikke funnet systematiske forskjeller i mikrobiologisk kvalitet på varer mellom før og etter at bedriftene innførte plastbeskyttelse ved stabling av kar.

Både på Island og Færøyene, som er land det er naturlig å sammenligne seg med, blir det ikke krevd beskyttelse ved stabling av kar som inneholder fiskeprodukter.

Datagrunnlaget i undersøkelsen er begrenset fordi de hovedsakelig er hentet fra ett anlegg. Resultatene gir derfor bare indikasjoner på forskjellen mellom produkter lagret i kar med og uten plastbeskyttelse.

Anbefalinger
For å kunne uttalte seg på mer generelt grunnlag bør det gjennomføres analyser av produksjon og sluttprodukter ved ulike typer fiskeforedling, for å dokumentere om det er knyttet helsemessig risiko til stabling av kar med fisk i høyden under kjølelagring eller prosessering av fisk.
Sjømat Norge har deltatt i styringsgruppen for prosjektet, og vil følge opp anbefalingene fra prosjektet med Mattilsynet. Med bakgrunn i resultatene fra disse samtalene vil FHF vurdere om det er grunnlag for å gå videre med FoU-arbeidet.
 
Prosjektresultatene ble presentert på FHF-samlingen for hvitfisknæringen i Tromsø 19. oktober 2017 og for tørrfisknæringen i Bodø 12. mai 2017. Videre er det utarbeidet et faktaark som presenterer de viktigste resultatene fra prosjektet. 
Basert på norske myndigheters tolkning av næringsmiddelhygieneregelverket må kar som stables ha beskyttelse slik at fisken ikke forurenses. Dette gjelder både for ferskfisk, saltfisk og restråstoff. Dette påbudet har blitt løst i bedriftene ved bruk av plastark eller plasthetter. 
 
Fiskeindustribedrifter ønsker en evaluering av hvor formålstjenlig denne praksisen er i ulike deler av produksjonen siden påbudet krever ekstra arbeid og skaper mye plastavfall.  Hvitfiskindustrien ønsker en vurdering av hvilken effekt bruk av plastark eller plasthetter mellom kar som stables har på risiko for kontaminasjon og den hygienemessige kvaliteten på sluttproduktet. En ønsker videre en sammenligning med praksis for stabling av kar med fisk i andre EØS-land som en kan sammenligne seg med.
 
For å skaffe mer kunnskap om helsemessig risiko ved stabling av fisk i kar, og for å identifisere viktige problemstillinger, ble det gjennomført et forprosjekt, “Beskyttelse av fisk ved stabling av kar”
(FHF-901310), i regi av FHF. De aktivitetene som ble prioritert i forprosjektet ble formulert som målsettinger i dette hovedprosjektets fase I.
Å fremskaffe ny kunnskap om eventuell helsemessig risiko ved stabling av fisk i kar. Dette arbeidet vil omfatte både fersk fisk og saltfisk.

Delmål
1) Å sammenligne mikrobiologiske og eventuelt annen type analysedata før og etter at påbudet ble innført.
2) Å innhente informasjon fra andre land med hensyn til praksis ved stabling av fisk i kar og rutiner for beskyttelse mot kontaminasjon.
3) Å beregne kostnader bedriftene har ved dette påbudet sammenlignet med gevinsten, herunder også miljøkonsekvenser.
4) Å formulere rutiner ved stabling av fisk i kar, og dokumentasjon og begrunnelse for denne, som sikrer etterlevelse av hygieneregelverkets bestemmelser som setter rammene for denne saken. 
Det er viktig å undersøke om det er forbundet noen økt risiko for at sluttproduktet ikke er helsemessig trygg ved stabling av kar uten noen form for tildekning eller beskyttelse mellom fordi fiskeforedlingsbedrifter har vesentlige arbeidskostnader og stor ressursbruk av plastmaterialer samt kostnader tilknyttet dette.

Dersom det viser seg at plastskille ikke er nødvendig vil det i tillegg bli mer flyt i produksjonen som gir mer effektiv produksjon med dertil lavere produksjonskostnader. For en bedrift vil det være vesentlig ekstra arbeid å legge plastskille o.l. mellom hvert kar i produksjonen, både for fersk fisk, saltfisk og restråstoff, og ofte skal fisken kun stå en liten stund før fisken skal produseres videre.
Prosjektet vil hovedsakelig omfatte råstoffet fersk torsk og saltfisk og er inndelt i fire delaktiviteter som beskrevet under:
 
Aktivitet 1: Sammenligning av tidsserier for mikrobiologiske analyseresultater for ferdigvarer og miljøprøver fra produksjonen
Mikrobiologiske analyseresultater for prøver tatt ved fire hvitfiskbedrifter skal behandles for å sammenligne hygienestatus før og etter påbudet om plastskille ble gjennomført i bedriftene. I tillegg til resultater på ferdigvarer skal en også innhente tilgjengelige data på miljøprøver/prosessutstyr og prøver fra råstoff/halvfabrikata der dette er tilgjengelig. Årene 2013 og 2014 inneholder data fra før plastskiller ble innført, mens årene 2015 og 2016 omfatter resultater etter at plastskille ble innført.

Dokumentasjon av mikrobiologisk kvalitet på sluttproduktet er viktig. Dette for å vise om varene som har blitt solgt har hatt påviselige kvalitetsmessig forskjeller før og etter påbudet om plastskille mellom stablede kar. Data på prøver tatt underveis i produksjonen er også viktig å vise til, siden dette er en indikator på faren for kontaminasjon som plastskille eventuelt skal beskytte mot. Koliforme bakterier er en god indikasjon på uheldig kontaminasjon fra miljøet. En vil også undersøke om det er rapportert reklamasjoner knyttet til kontaminasjoner som kan ha oppstått under karstabling uten beskyttelse.

Aktivitet 2) Innhenting av informasjon fra andre land
Møreforsking skal innhente kunnskap om praksis samt vurdering av helsemessig risiko vedrørende stabling av fisk i kar i andre land som en kan sammenligne seg med. Dersom noen av samarbeidsbedriftene har aktuelle kontakter i andre land, vil dette bli videreformidlet til Møreforsking. Møreforsking skal ta kontakt med FoU-institutt i aktuelle land for å kartlegge hvordan stabling av kar, etter deres erfaring, blir praktisert. Sjømat Norge skal også undersøke om de har kontakter som kan anvendes til å innhente slik informasjon.
 
Aktivitet 3) Kostnadsberegninger ved bruk av plasthetter under stabling av kar
Det er et ønske fra samarbeidsbedriftene at en får synliggjort kostnadene ved bruk av plastark eller plasthetter mellom kar for de berørte bedrifter. Kostnadskrevende tiltak bør ha en positiv effekt på og redusere hygienemessig risiko. Ut fra erfaring, risikovurdering og tilgjengelig datamateriale mener bedriftene at pålegget ikke har noen nevneverdig positiv gevinst, og dermed er det viktig å vise til kostnadene som bruken av plasthetter medfører. Et annet perspektiv er miljøhensynet, der store mengder plast blir brukt, ofte kun en kort stund, for så å bli kastet.
 
Aktivitet 4) Formulere rutiner for stabling av fisk i kar
Aktiviteten omfatter en utarbeidelse og beskrivelse av rutiner samt en dokumentasjon og begrunnelse for valg av disse rutinene, som sikrer etterlevelse av hygieneregelverkets bestemmelser som setter rammene for denne saken.

Arbeidet går ut på å beskrive konkrete prosedyrer for stabling av kar med fisk i på en lettfattet måte som gjør det enklest mulig å implementere denne praksis i hvitfisknæringen. Anbefalte prosedyrer vil baseres på oppnådde resultater i dette prosjektet.
Prosjektet formidles i en åpen prosjektrapport. Prosjektresultater formidles også på FHF-møter i 2017 og gjennom et faktaark.
keyboard_arrow_up