Program rensefisk: Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks

Selve om det ikke var en sammenheng mellom stressnivået på rognkjeksen etter transport og dødelighet etter utsett i merd kan transportstresset ha påvirket dødelighetsutviklingen på de forskjellige transportgruppene undersøkt her, slik det er observert på andre arter. Men tatt i betraktning de moderate stressnivåene etter transport sammenlignet med tidligere observasjoner fra transportert rognkjeks og tilsvarende beskjedne sekundære stressresponser, hadde fisken et relativt godt utgangspunkt for å møte nye miljøforhold og regulere stress etter utsett i sjø. 

Likevel var det nivåer av plasmakortisol for to av transportgruppene (T2 og T3) en uke etter utsett i sjø som indikerte kronisk stress, og det var en betydelig høyere dødelighet i disse gruppene (T2 og T3) 3 måneder etter utsett. Selv om transportstresset vil være en del av et additivt stress, peker likevel tilbakemeldingene fra oppdrettere i større grad mot operasjonelle forhold (spyling av nøter) og spesielle miljøsituasjoner i merden (kraftig strøm) som primære årsakssammenhenger til den observerte dødeligheten enn mot transportbetingelsene og fiskekvalitet. Dødfisken var også preget av sårskader i perioden(e) med høy dødelighet.

Det var forskjeller mellom lokalitetene med hensyn til eksponering for strøm og bølger under dårlige værforhold, men det var ikke nødvendigvis en klar kopling til disse forholdene alene (f.eks. T1 og T2 som begge var strømeksponert). Samvirkende faktorer som f.eks. skjul (med varierende beskyttelse (skjerming) eller heftemulighet ved sterk strøm) kan påvirke betydningen av sterk strøm på f.eks. overlevelse.

Selv om rognkjeks har god toleranse for relativt høye temperaturer og regulerer stress effektivt ved 14 °C, har temperatur betydning både isolert sett og en forsterket betydning spesielt ved høye strømhastigheter siden energiforbruket for svømming øker med økende temperatur, og vil kunne gi kronisk stress, avmagring og taperfisk, eventuelt utmattet fisk som ender i notveggen og pådrar seg sårskader som åpner for infeksjoner og alvorlig osmotisk stress pga. vanntap gjennom huden. Forekomst av taperfisk var spesielt rapportert i grupper med høy dødelighet sommerstid på strømsterke lokaliteter (spesielt gruppe T2).

Den mest tydelige koplingen til høy dødelighet rapportert fra oppdretter var operasjonelle forhold som spyling av nøter og håndtering i forbindelse med avlusning av laks. Det var også rapportert at rognkjeks satt ut like før avlusning, og som dermed gjennomgikk hyppig håndtering og annet stress tidlig etter utsett, mistet appetitt, ble avmagret og inaktive og til slutt døde. Forståelsen for rensefisk som forebyggende tiltak mot lus, og ikke behandling, er viktig.

I tillegg viste tilbakemeldingene fra oppdretter at bruk av rognkjeks (og sannsynligvis rensefisk generelt) i kombinasjon med andre tiltak (behandling) mot lus dårlig lar seg kombinere og medfører uakseptabel fiskevelferd. Et eksempel var der rognkjeks ble satt ut ved høye lusetall i forsøk på å dempe den videre utviklingen, men hvor det endte opp med avlusing kort tid etter. Strategien bør derfor være å unngå utsett av rensefisk og heller starte utfisking av rensefisk i perioder hvor lusepresset øker og sannsynligheten for at avlusninger må gjennomføres øker, og heller prioritere tidlig utsett av rensefisk når lusetallene er stabilt lave.

Del 2, Berggylt: Transport og overføring til merd
Forholdene på lokaliteten og drift har sannsynligvis større betydning for overlevelse etter utsett i merd enn stressbelastningen forbundet med selve transporten. Miljømessig ser strøm og temperatur ut til å ha stor betydning, og spesielt i kombinasjonen sterk strøm og høye temperaturer. Av driftsmessige forhold som påvirker negativt er håndtering i forbindelse med avlusning av laks og spyling av nøter som øker risikoen for sårskader på rensefisken.

Lokaliteten med spesiell høy temperatur og sterk strøm ga svært høy stressbelastning og dødelighet. Kritisk vurdering av miljøforholdene når en velger lokalitet og tidspunkt for utsett vil sannsynligvis ha stor betydning for overlevelse og fiskevelferd i merd.

Berggylta er følsom for stress påført i kar i forbindelse med klargjøring for transport, som kan være knyttet til nedtapping av kar og trenging. Transporter under gode forhold med lang nok varighet kan bidra til å redusere dette utgangsstresset. Gunstige forhold for berggylt for nedstressing under transport ser ut til å være enklest å oppnå i brønnbåt med åpen sirkulasjon.

Det ser ikke ut som sekundærtransport (flytting fra bil til båt for videre transport til merd) gir additivt stress på samme måte som hos rognkjeks, men bør likevel unngås for å redusere potensielle risikoer forbundet med ekstra håndtering av fisken og omlasting.

Analyser av pH og plasmaioner indikerer generelt økt aktivitet og osmotisk belastning for berggylt etter utsett i sjø, men ikke på nivåer vurdert som kronisk belastende. Prøvetaking i merd er utfordrende med tanke på å få et best mulig bilde på velferden, spesielt for å fange opp variasjonen mellom aktiv fisk og miljøtilpasset fisk og kronisk mistilpasset fisk (taperfisk). Forskjeller i adferd og plassering i merd mellom fisk av ulik kvalitet krever et mer selektivt uttak av fisk fra forskjellige steder i merden for å dekke mest mulig av variasjonen i fiskepopulasjonen.

Analyser av slimcellestatus er et lovende verktøy, og viste systematiske endringer ved overføring av fisk fra kar til merd, samt en direkte sammenheng med stress.

Del 3, Rognkjeks: Toleranse for brå temperaturoverganger

Det ble observert en raskere og tidlig forbigående stressrespons hos rognkjeks på høye temperaturer (9,5 og 14,2 °C) sammenlignet med fisk som gikk på lav temperatur (4,2 °C), som førte til en hurtigere akklimatisering og stabilisering på et lavere stressnivå etter 72 timer. Dette tyder på at rognkjeks responderer på stress hurtigere ved høye temperaturer enn ved lave temperaturer og at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer. Tiltak under transport og i merd for å unngå akkumulering av stress er derfor spesielt viktig ved lave temperaturer. Slike tiltak kan være styrt utsettingstidspunk og valg av lokalitet i forhold til miljø, temperaturakklimatisering før transport og akklimatisering i merd etter transport (ventemerd e.l.). Temperaturregulering under transport, kanskje spesielt biltransport hvor man har eksempler på betydelig nedkjøling vinterstid, kan være et viktig tiltak. Lengre akklimatiseringstid i merd ved lave temperaturer gjør at det kan ta litt tid før rognkjeksen er aktivt søkende etter lakselus.

Del 4, Berggylt, Toleranse for brå miljøoverganger; lys, temperatur og salinitet.
En er helt i startfasen når det gjelder å undersøke og forstå miljøresponsen til berggylt, både hva angår tilpasning til nye miljøbetingelser etter utsett i merd, samt hva som er optimale miljøbetingelser for oppdrett på land og hold i merd med laks. Regulering av lysintensitet, og muligens skjerming fra støy eller andre stressorer utenfor karet, ser ut til å være spesielt viktig for berggylt i oppdrett. Høy lysintensitet er mer gunstig enn lav. Overført til en transportsituasjon vil en forvente at berggylta takler overgangen til merd bedre i dagslys enn i mørke eller i dimmet belysning.