Til innholdet

Evaluering av helse, velferd og tilvekst hos steril laks etter embryonal blokkering av kimceller

Introduksjon og bruk av steril fisk i akvakultur er et sterkt ønske fra oppdrettsnæringen selv, elveeiere, statlig forvaltning og ulike miljøorganisasjoner. Det har fra flere hold blitt uttrykt en generell frykt for effekten av store mengder rømt oppdrettslaks i elvene, hvor disse kan kontaminere og fortrenge de særegne villfiskstammene. Dessuten krever kjønnsmodningsprosessen mye energi samtidig som matinntaket reduseres, og medfører dermed redusert tilvekst. Kjønnsmodningen er dessuten assosiert med økt stressnivå og nedsatt immunrespons, og dermed mindre motstandskraft mot sykdommer. For oppdretteren vil en fisk som ikke kjønnsmodnes lette produksjonsplanleggingen. Videre vil steril fisk kunne stå lengre i sjøen uten fare for at den taper kvalitet, og dermed gi en fordel i markeder som ønsker stor fisk. For rognprodusentene vil steril fisk være en kjærkommen mulighet til å beskytte det genetiske materialet.

Kort sagt forventes den optimale sterile laksen å vokse raskere og dermed kreve kortere sjøvannsfase for å oppnå ønsket slaktevekt, samtidig som fiskens velferd ivaretas. Flere metoder har vært forsøkt for å produsere steril laks, inkludert triploidisering, men til tross for mange års aktiv forskning har ingen av disse metodene vist tilfredsstillende resultater med tanke på dyrevelferd og prestasjonsegenskaper.
 
ACD Pharmaceuticals AS har i samarbeid med Dr. Wong og Professor Zohar ved University of Maryland Baltimore County (UMBC) utviklet en badebehandlingsteknologi for effektiv produksjon av reproduktivt steril fisk – et helt nytt konsept for produksjon av steril Atlantisk laks for en miljøbevisst norsk oppdrettsnæring. Wong og Zohar har oppdaget en substans (Dnd-MO) som blokkerer genet deadend (dnd) som er nødvendig for å utvikle de primordiale kimcellene (PGC) som skal bli til kjønnscellene i gonadene. Man får fisk som er reproduktivt steril uten å påvirke andre fysiologiske prosesser. Siden sterilitet er induserbar gjennom badebehandling, gjør denne teknologien det praktisk mulig å produsere en fertil stamfiskbestand ved behov. Denne teknologien ble først utviklet på sebrafisk, og foreløpige resultater indikerer at teknologien også kan brukes til å produsere steril regnbueørret og Atlantisk laks.
Hovedmål
Å dokumentere hvorvidt dnd-MO-indusert sterilitet påvirker laksens helse, velferd og tilvekst i ferskvann og sjøvann frem til slakting.

Delmål
Å undersøke om laksens toleranse for stress, sykdomspåkjenning og mekanisk lusebehandling i tillegg til grad av luseangrep er den samme i steril fisk og kontrollfisk.
• Å undersøke om tilvekst og slaktekvalitet påvirkes av dnd-MO-indusert sterilitet.
• Å undersøke om steril laks viser forhøyet dødelighet og forekomst av senskader.
Bruk av steril oppdrettslaks vil medføre at rømt fisk ikke formerer seg med villaks i norske lakseelver. Dessuten opplever norsk lakseoppdrett fortsatt en nedklassing på ~4 % på grunn av tidlig kjønnsmodning. Dette til tross for at sen kjønnsmodning har vært et av de mest uttrykte avlsmålene i en årrekke samtidig som matfiskselskapene gjør utstrakt bruk av intensiv lysstyring for å hindre tidlig kjønnsmodning. Norge hadde i 2016 en lakseproduksjon på 1,233 millioner tonn, tilsvarende en eksportverdi på 61,4 milliarder norske kroner. Bak disse tallene ligger et utsett av ca. 300 millioner smolt, som stammer fra 580 millioner befruktede rognkorn. Om man kan unngå et utkast på 3 % som følge av kjønnsmodning, representerer det alene en økt salgsinntekt for norske matfiskoppdrettere på 2 milliarder kroner gitt en salgspris på 50 kroner per kilo for rund fisk. Gevinsten som følge av redusert utkast tilsvarer en redusert produksjonskostnad på 1,55 kroner per kg eller 7 kroner per 4,5 kg slaktevekt.

I tillegg kommer andre positive effekter ved steril fisk som:
• Redusert sløyesvinn og høyere fôrfaktor som følge av manglende utvikling av gonader og kjønnsprodukter.
• Redusert bruk av sortering som følge av mer synkron vekst.
• Bedre utnyttelse av de enkelte MTB-er (maksimalt tillatt biomasse)
• Avlsselskaper som ønsker å beskytte genmaterialet de har fremavlet vil være spesielt interessert i steril fisk.
• Metoden vil også være direkte overførbar til andre oppdrettsarter av både nasjonal og internasjonal interesse.
Pit-tagget fisk (ca. 15 g) vil bli overført til Nofimas anlegg på Sunndalsøra. Fisken som kommer fra to ulike Dnd-MO-behandlinger og én kontrollgruppe slås sammen og holdes i replikate kar frem til smoltifisering i april 2018. Fisken overføres deretter til sjøvann og oppdrettes frem til slakting, formodentlig i juli 2019. Data og prøver fra hver av de tre gruppene tas ut regelmessig gjennom forsøksperioden for evaluering av effekt, helse, velferd og tilvekst som beskrevet i arbeidspakkene nedenfor.
 
Arbeidet med prosjektet deles opp i åtte arbeidspakker (AP-er):

AP 1 Effektanalyser
1.1 Vevsundersøkelser
1.2 Ultralyd
Det er lagt inn beslutningspunkter i etterkant av hver effektanalyse hvor styringsgruppen skal vurdere om effekten er tilstrekkelig for god prosjektgjennomføring.

AP 2 Helse og stresstoleranse
2.1 Rutinemessig daglig overvåkning av helsetilstand og uttak av dødfisk og svimere
2.2 Rutinemessig lusetelling i sjø
2.3 Toleranse for mekanisk lusebehandling
2.4 Toleranse for sykdomspåkjenning
2.5 Stresstoleranse

AP 3 Immunrespons
3.1 Immunrespons i ferskvann og sjøvann

AP 4 Smoltifisering og sjøvannstilpasning
4.1 Hypoosmoregulatorisk kapasitet

AP 5 Tilvekst og kvalitet
5.1 Tilvekst
5.2 Kvalitet
5.3 Hormonstatus

AP 6 Sikkerhet
6.1 Skjelettdeformiteter
6.2 Bløtvevsdannelser

AP 7 Velferd
Resultater fra arbeidspakke 1, 2 og 3 benyttes til å evaluere om behandlingen ivaretar dyrevelferd i henhold til Dyrevelferdslovens paragraf 9 som omhandler medisinsk og kirurgisk behandling.

AP 8 Forbrukersikkerhet
Det vil bli tatt ut prøver fra fisk som gjennomgår forsøkene over for analyser i forbindelse med godkjenning, men dette arbeidet inngår ikke som direkte del av dette prosjektet.
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet i form av rapporter og publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering (for eksempel Aquaculture), gjennom presentasjoner på internasjonale konferanser, på nettsidene til partnerinstitusjonene, og i massemedia (både elektroniske og trykte).
keyboard_arrow_up