Til innholdet

Konsekvenser av algesituasjonen i nord

​I mai 2019 oppstod en omfattende oppblomstring av mikroalgen Chrysochomulina leadbeatrii i deler av Nordland og Troms. Mikroalgen flyter fritt i vannmassene og blomstrer opp på våren. Normalt registreres den i lave konsentrasjoner men med ujevne mellomrom kan det oppstå oppblomstring av giftproduserende varianter. Etter mange år uten alvorlige episoder med dødelighet av fisk har man nå registrert en omfattende dødelighetssituasjon som følge av mikroalgen.

Mikroalgen har giftstoffer som påvirker laksens gjeller med påfølgende svikt i oksygenopptak. Fisken som er angrepet dør og kan ikke benyttes til humant konsum. Angrepene startet i første halvdel av mai 2019, og per utgangen av måneden utgjør det fortsatt en dødelighetsrisiko for flere lokaliteter i Nordland og Troms.
​Hovedmål
Å kartlegge og kvantifisere de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av algeoppblomstringen som har rammet havbruksnæringen i deler av Nordland og Troms våren 2019. 

Delmål
1. Å foreta informasjonsinnhenting fra både involverte selskaper, seksjonsmyndigheter, leverandører, samt fra media – som en første tilnærming til kvantifisering av umiddelbare økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
2. Å vurdere hvilke kompenserende tiltak som har vært, og som kan bli / kunne blitt iverksatt, for enten å begrense umiddelbare tap, kostnader eller ulemper. Eventuelt også tiltak som reduserer risiko for nye algetap, eller som skal kompensere for, eller avhjelpe berørte parter med å opprettholde aktivitet, lønnsomhet og bærekraftighet i perioden etter algesituasjonen.
3. Å få en bred oversikt over de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av hendelsene. Dette vil i hovedsak dreie seg om bortfall av aktivitet, og etterspørsel, men kan i noen grad også dreie seg om endrede eller nye behov. Effekter som hendelsene samlet vil kunne ha på sysselsetting, vil få spesiell oppmerksomhet.
​Det vurderes å være av stor samfunnsmessig betydning at omfanget av en så dramatisk situasjon for produsenter og næringsliv i de rammede områdene blir kartlagt. Risikobildet kan overføres til andre landsdeler, og det er av den grunn også av nasjonal, kanskje også internasjonal interesse, at så mange forhold ved algeoppblomstringen blir utredet.

Resultat fra arbeidet kan bidra til at forvaltning, produsenter, produsentorganisasjoner og leverandørindustri kan utarbeide gode løsninger på forebygging og håndtering av lignende situasjoner i fremtiden.

Videre vil analysene kunne danne grunnlag for kost-nytte vurderinger av ulike forebyggende eller avbøtende tiltak. Tilsvarende for diskusjoner om rolleavklaringer i beredskapsfunksjoner (myndigheter versus næring), og kostnadsfordeling for disse.​
​Gjennomføringen vil skje i 3 faser:

Fase I
Kartlegging av effekter og konsekvenser av algeoppblomstringen gjennom datafangst fra media, sektormyndigheter og intervjuer med næringsaktører både på oppdretter-siden, og fra leverandørhold. Det vil delvis bli benyttet telefonintervjuer, men det påregnes også to reiser til Nordland / Troms for å kunne avholde møter og intervjuer. Relevante aktører å kontakte vil kunne være:
• berørte oppdrettere
• øvrige oppdrettere i området (fokus på beredskapstiltak / avvergende tiltak)
• Fiskeridirektoratet
• Mattilsynet
• brønnbåtselskaper
• restråstoffindustri
• slakterier
• forsikringsselskaper

Et utvalg under disse kategoriene vil bli kontaktet for innspill og intervju, avhengig av behov og tilgjengelighet.

Fase II
Basert på denne kartleggingen, opparbeide en status på beholdninger før og etter algeoppblomstringen, samt vise til tiltak gjort før, under og etter algeoppblomstringen; som har bidratt positivt med hensyn til å redusere biologiske og økonomiske tap. Merkostnader for å håndtere akuttfasen av algeangrepet beskrives.

Et estimat på de økonomiske konsekvensene av algetapet, vil søkes kategorisert i ulike poster, for hendelsen som helhet (ikke på selskapsnivå), for eksempel:
• estimert tapt verdi av biomasse (basis produksjonskost)
• merkostnader knyttet til akutte tiltak, og håndtering av dødfisk
• kostnader til flytting av fisk, nødslakting, ekstraordinær beredskap etc.
• estimert tapt inntekt og/eller bidrag - fra slaktepotensiale som dødfisk representerer
• estimert tapt inntekt og eller bidrag – fra forsert slakting, lav vekt, kvalitetstap etc.
• kompensasjoner, Erstatninger – f.eks. dekning gjennom forsikringsordninger e.l.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene vil søkes beskrevet gjennom hovedsakelig tre faktorer:
• effekter på sysselsetting
• effekter i form av bortfall av kjøp av innsatsfaktorer og tjenester
• effekter på skatte- /avgiftsinngang

Basert på intervjurunder beskrevet tidligere, vil en kartlegging av kompenserende tiltak vinkles mot å gi en beskrivelse av:
• akutte tiltak for å begrense tap
• tiltak for på kort sikt å kompensere for tapt tilvekstpotensiale
• tiltak for å raskest mulig igangsette ny produksjon

Fase III
Her vil man kartlegge nærliggende konsekvenser av lokaliteter uten produksjon, slakterier uten slaktefisk, og dermed tapte arbeidsplasser, reduserte lokale vareleveranser og tjenesteyting, og betydning dette kan ha for mindre lokalsamfunn / regioner. Oppfølgingsintervjuer senere i prosjektfasen vil være aktuelle. Så lenge situasjonen ikke er avklart, og fisk fortsatt dør, vil aktørene mangle oversikten over konsekvenser, og for så vidt over mulige tiltak. Det en vet vil være spesielt berørte områder, der aktivitet og sysselsetting står i fare, er på lokalitetsnivå, noen sentrale driftsfunksjoner hos selskaper som er hardest rammet, samt slakterifunksjoner i området.

For noen av disse sektorene vil det være naturlig å gjøre en konkret analyse av berørte selskap og innspill på permitteringer og sysselsettingseffekter, og/eller kjente volumstørrelser tapt, og videre beregne samfunnsmessige effekter av dette.

For andre deler av ringvirkninger en gitt produksjonsstørrelse har, vil det være naturlig å benytte kjente multiplikatorer for direkte og indirekte ringvirkninger i sektoren. I dette arbeidet benyttes kompetanse og modellverk som samarbeidspartner SINTEF Ocean benytter i sine ringvirkningsanalyser for havbruks- og leverandørsektoren.

Prosjektorganisering
Kontali Analyse vil være utførende part i prosjektet med bred kompetanse på biologi, produksjon, økonomi og innen forvaltning. SINTEF Ocean er med som samarbeidspartner, og vil bidra med modeller og data for multiplikatoreffekter ved beregning av effekter på ringvirkninger og leverandørnettverk.
​Formidling av resultatene vil i hovedsak skje gjennom faglig sluttrapport.

Andre potensielle muligheter:
• populærvitenskapelig artikkel eller innlegg i bransje-tidsskrift
• presentasjoner i relevante bransjesamlinger (budsjettert med inntil 2 stk)
• mulige alternativer
• seminar – møte – på utvalgt sted i tilknytning til berørte områder (Nordland/Troms)

Plan for formidling må avklares nærmere, etterhvert som tilgjengelighet blant intervjuobjekter avklares, og framdriften i prosjektet er mer oversiktlig.
keyboard_arrow_up