Til innholdet

Prosjektnummer

901648

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901648
Status: Pågår
Startdato: 01.08.2020
Sluttdato: 01.12.2020

Restverdier av aktive substanser ved bruk av rosmarinekstrakt som antioksidant til ferske og fryste makrellfileter

​I prosjektet “Kartlegging av oksidasjon i makrellfilet under fryselagring” (FHF-901199) ble det i rapporten Pelagisk løft: Oksidasjon i fryselagret japankuttet makrellfilet (Larssen, Wenche Emblem et al., Møreforsking, rapport MA18-6 (2018), vist at bruk av antioksidant (rosmarin) gir signifikant lavere oksidasjon målt i TBARS (kjemiske analyseparameter) og frie fettsyrer, i makrellfilet fryselagret i 12 og 15 måneder etter filetering. Dette funnet er viktig for norske filetprodusenter. Enkelte bedrifter bruker allerede rosmarin som antioksidant ved eksport av fileter til land utenfor EØS-området. I henhold til forskrift om tilsetningsstoffer i næringsmidler, som også implementerer EU-forordning 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler, er det i dag ikke lov å bruke rosmarinekstrakt som antioksidant i fersk fryst eller kjølt filet til det norske og europeiske markedet. Regelverket for tilsetningsstoffer tillater bruk av rosmarinekstrakt (E392) i foredlede fiskeprodukter som f.eks. makrell i tomat eller røkt peppermakrell. Den tillatte mengden rosmarinekstrakt for foredlete fiskeprodukter med et fettinnhold større enn 10 % er 150 mg/kg. Dette er målt som summen av de aktive komponentene karnosol (carnosol) og karnosinsyre (carnosic acid) basert på fettinnholdet i produktet.

For å få godkjent rosmarinekstrakt (E392) til fersk og fryst fet fisk, arbeider Sjømat Norge på vegne av næringen med å sende inn en godkjenningssøknad til EU-kommisjonen. Blir godkjenningen vedtatt vil dette automatisk medføre godkjenning også i Norge.

Som grunnlag for en slik søknad er det behov for en dokumentasjon av opptak av aktivt stoff fra rosmarinekstrakt i makrellfileter under antioksidantbehandlingen. Resultatene skal benyttes som grunnlag for en søknad om godkjenning for bruk av rosmarinekstrakt som antioksidant til fersk og fryst makrellfilet. Når EU skal behandle en fremtidig søknad om bruk av rosmarinekstrakt på makrellfilet tar EU utgangspunkt i mengde aktive komponenter (karnosinsyre og karnosol) som gir antioksidanteffekt. Så beregnes det hvor mye dette ekstra bidraget av rosmarinekstrakt vil føre til i økning i det daglige inntak av rosmarinekstrakt i EU sin befolkning.

Det er avgjørende at dokumentasjon knyttet til analysene utføres på fritt grunnlag, ved at prøvene blir analysert ved et akkreditert laboratorium etter en akkreditert metode. Per i dag har en ikke greid å identifisere noen aktuelle laboratorier i Europa som er akkreditert på karnosinsyre og karnosol. Per dags dato avventer Møreforsking svar fra EUs referanselaboratorier for tilsetningsstoffer om hvilke laboratorier som er akkreditert, men foreløpig er det ikke kommet noe svar.

Aquimisa S.L., lokalisert i Spania er et akkreditert laboratorium som kjører analyser av karnosinsyre i fiskeråstoff. Dette laboratoriet analyserer ikke karnosol. Karnosol utgjør 0,5–1 % av summen av karnosol og kanosinsyre slik kan en i ettertid beregne total mengde rosmarinekstrakt i fiskemuskelen.

I prosjektet velger man å benytte dette laboratoriet dersom EU sine referanselaboratorier ikke kommer med alternative laboratorier.
• Å bestemme nivået av rosmarinekstrakt (E292) i fersk og fryst makrellfilet behandlet med en kjent konsentrasjon av rosmarinekstrakt som sikrer holdbarhet til filetproduktene.
• Å foreta måling av de aktive komponentene fra rosmarinekstrakt i fersk og fryst makrellfilet for å finne et grunnlag for kartlegging av hvor mye “ekstra” rosmarinekstrakt (E392) ulike befolkningsgrupper i EU vil innta dersom rosmarinekstrakt (E392) tillates brukt i fersk og fryst makrellfilet.
Dersom EU godkjenner bruk av rosmarinekstrakt på fersk og frosset makrellfilet vil norske filetprodusenter kunne selge et produkt med bedre holdbarhet og dermed bedre kvalitet i det europeiske markedet.

En godkjenning vil kunne øke lønnsomheten for produsentene ved at de oppnår bedre lønnsomhet. En annen nytteeffekt er at bedriftene vil få en enklere produksjon, ved å slippe å produsere to varianter, med og uten rosmarinekstrakt, slik som er dagens praksis.
​Prosjektet består av følgende arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Produksjon av makrellfilet som er behandlet med rosmarinekstrakt
Makrellfiletene som inngår i forsøket, vil bli produsert av Pelagia Selje etter vanlig produksjonsprosedyre for makrellfilet.

Det produseres 6 serier makrellfilet behandlet med rosmarin. Makrellfiletene skal produseres fra samme fangst:
1) Filet av fersk makrell dyppes i 10 sekunder i et bad med 2 % rosmarinekstrakt (fersk 2 %) 
2) Filet av fersk makrell dyppes i 10 sekunder i et bad med 3 % rosmarinekstrakt (fersk 3 %)
3) Filet av fersk makrell dyppes i 10 sekunder i et bad med 4 % rosmarinekstrakt (fersk 4 %)
4) Filet av fryst og tint makrell dyppes i 10 sekunder i et bad med 2 % rosmarinekstrakt (fryst 2 %)
5) Filet av fryst og tint makrell dyppes i 10 sekunder i et bad med 3 % rosmarinekstrakt (fryst 3 %)
6) Filet av fryst og tint makrell dyppes i 10 sekunder i et bad med 4 % rosmarinekstrakt (fryst 4 %)

I prosjektet “Kartlegging av oksidasjon i makrellfilet under fryselagring” (FHF-901199) ble det brukt dyppbad med 2 % rosmarinekstrakt. 10 sekunder med denne behandlingen gav lavere oksidasjon på makrellfilet fryselagret i 12 og 15 måneder. I dette prosjektet vil en bruke samme dyppbehandling for å bestemme mengden av de aktive komponentene i filet som er nødvendig for å oppnå antioksidasjonseffekten. For å få en dose-respons vil det gjennomføres behandlinger med dypp i 10 sekunder i bad med henholdsvis 2, 3, og 4 % rosmarinekstrakt. Dersom økt mengde rosmarinekstrakt i dyppbadet øker konsentrasjonen av rosmarinekstrakt i makrellfiletene vil dette legge grunnlaget for det videre arbeidet knyttet opp mot EU og grenseverdiene.

Er rosmarinkonsentrasjonene i filetene behandlet med 4 % antioksidantbad innenfor ønsket nivå gir dette filetprodusentene mulighet til å starte med et høyere prosentinnhold av rosmarinekstrakt i et dyppbad i en produksjonslinje slik at de kan ta høyde for en fortynningseffekt under produksjon.

AP 2: Analyse av karnosol og karnosinsyre i makrellfilet dyppet i rosmarinekstrakt
20 fileter fra hver serie tas ut for analyse. Fire og fire fileter innen hver serie vil slås sammen til en samleprøve og fettinnhold vil analyseres før prøvene sendes videre for analyse for karnosol og karnosinsyre ved et godkjent laboratorium. Mengde karnosol og karnosinsyre relateres til fettinnholdet.

AP 3: Informasjonsgrunnlag og anbefaling knyttet til inntak av "ekstra" rosmarinekstrakt (E392) i ulike befolkningsgrupper i EU
EU har en regulert fremgangsmåte ved vurdering av nye tilsetningsstoffer eller utvidet produktområdet til et allerede godkjent tilsetningsstoff (Commission Regulation (EU) No 234/2011 of 10 March 2011 implementing Regulation (EC) No 1331/2008 of the European Parliament and of the Council establishing a common authorisation procedure for food additives, food enzymes and food flavourings). For et allerede godkjent tilsetningsstoff skal søknader om bruk på nye produktkategorier inneholde en verifiserbar begrunnelse for hvorfor de foreslåtte endringene ikke påvirker resultatene av eksisterende risikovurderinger av bruken av tilsetningsstoffet.

For å lage en verifiserbar begrunnelse for hvorfor bruk av rosmarinekstrakt i makrellfilet ikke vil påvirke eksisterende risikovurderinger av rosmarinekstrakt skal en benytte samme ​tilnærming som EFSA (European Food Safety Authority) gjorde i 2018. Da publiserte EFSA en utvidet eksponeringsvurdering av rosmarin brukt som tilsetningsstoff (EFSA 2018. Scientific Opinion on the refined exposure assessment of extracts of rosemary (E 392) from its use as food additive. EFSA Journal (2018), 16(8)/5373. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2018.5373. Open access article). I denne vurderingen brukte EFSA data om matvareinntak i EU som grunnlag for eksponeringsvurderingen. Denne informasjonen er samlet i en database, The EFSA Comprehensive Food Consumption Database. I tillegg skal man i prosjektet hente data fra kostholdsundersøkelser i land utenfor EU dersom det er mangelfullt datagrunnlag om makrellfilet i EFSA sin database.

​Resultatene formidles i form av en kortfattet rapport på engelsk.​

keyboard_arrow_up