Til innholdet

Prosjektnummer

901659

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901659
Status: Pågår
Startdato: 20.01.2021
Sluttdato: 31.01.2023

Utvikle kunnskap og tiltak for å løse kvalitetsutfordringer på stor snurrevadtorsk

​Kvalitetsutfordring på snurrevadfisk er godt kjent både i næring og forskning. Problemene har vært knyttet til store enkelthal (20–100 tonn) som har gitt fisk med mye skader, lavere kvalitet og høyere dødelighet, sammen­lignet med mindre fangster. Samtidig er dette per i dag det redskapet som er best egnet for fangst til levende om bord eller til levendelagring på land. Flere fiskemottak har imidlertid rapportert om betydelige skader og blodflekker i fiskekjøttet på særlig stor torsk (+8 kg) fanget med snurrevad. Med bakgrunn i denne problemstillingen, utførte Nofima i 2020 en forundersøkelse som en del av prosjektet “Pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for hvitfisk” (FHF-901585). Flere landinger fra 3 fartøy ble undersøkt med hensyn til feil og blodskader på flekket fisk. Fangstene ble gruppert i 4–8 kg og 8 kg pluss og kvalitetsvurdert i klassene: Primeira (feilfri fisk), Sortido (noe skader og blod) og Vrakfisk (store skader og blod). Det var stor variasjon i kvalitet og skader mellom fartøyene, ulike fangster og størrelser på fisken. Et fartøy hadde i snitt en betydelig høyere andel vrakfisk (34 %) på fisken over 8 kg i forhold til de andre to (8–13 %). På fisken i vektklassen 48 kg hadde samme fartøy også høyest andel vrakfisk på 7 %, mens de to andre hadde mellom 2 og 4 % vrakfisk. Det var vanskelig å konkludere hva som var den direkte årsaken til forskjellen i kvalitet fra de ulike båtene, fangstene og fiskestørrelser. Men en slik andel med nedgradert kvalitet på fisken vil ha stor økonomisk betydning for fiskemottak langs kysten.

All fisk ble evaluert på samme bedrift, så feil som ble observert er nok knyttet til elementer i fangstprosessen eller om bord på båten. Båtene hadde forskjellig oppsett av ombordtaking (pumping og sekking)-arrangement om bord (kontainer, tanker, pumper, el-bedøver, mm.) og mest sannsynlig – også ulik praksis for fangsthandtering. Skadene registrert på stor snurrevadfisk var relatert til blødninger grunnet sprenging av svømmeblæren og store bloduttredelser i tykkfisken knyttet til ryggknekk og knuseskader. Det meste av blødningene ble funnet inn mot kjernen av fisken og ikke ut mot skinnsiden. Dette tyder på så hard behandling at ryggen faktisk knekker. Fartøyet med størst skadefrekvens var også fartøyet med mest utbredt pumping og brukte el-bedøver. Det er derfor nærliggende å relatere skadene til bruken av disse. Det er imidlertid også sannsynlig at kvalitetsutfordringen med stor torsk fanget med snurrevad, kan knyttes til andre faktorer og forklaringsparametere.

Nofima har over lang tid jobbet med systematiske registreringer av kvalitetsforringelser og årsakssammenhenger rundt dette på fiskeråstoff levert i Norge og har for tiden flere prosjekter som denne problemstillingen kan knyttes opp mot. Kvalitet har vært tema i de aller fleste prosjektene Nofima har hatt i flere tiår. Kvalitet og kvalitets­utvikling har blitt fulgt i sløyd/hodekappet, filet, tørket, saltet, fra ulike arter og fra både ferskt og frosset råstoff. Man har sett på hvordan kvalitet påvirkes av bl.a. fangstmetode, levendelagring, stress under slakting, kjøleregime, lagring, superkjøling, emballeringsmetode, fryse- og tineregime, i produkter under varmebehandling samt tilsats av salt og tilsetningsstoffer. Gjennom dette prosjektet ønsker Nofima å utvide kunnskapen ytterligere på dette viktige området slik at den kan komme hele næringen til nytte. Samlet sett har Nofima en unik kunnskaps­bakgrunn for dette prosjektet.
​Hovedmål
Å finne årsakene til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk 8+ kg.

Delmål
• Å utarbeide kunnskapsstatus basert på tidligere forskning som gjelder kvalitet i snurrevadfisk, spesielt stor torsk over 8 kg, inkludert fangst      og håndteringsmetodikk ved levendefangst.
• Å utføre systematisk variasjon av fangst- og håndterings­parametere, for å avdekke hva som er god og dårlig praksis hos fartøy og fiskemottak, gjennom fullskalaforsøk.
• Å foreslå, iverksette og dokumentere tiltak som gjennom forsøk har vist seg å virke.
​Gjennom kunnskap som blir opparbeidet i dette prosjektet vil man finne løsning på utfordringer som hvitfisk­næringen står ovenfor med hensyn til skader på stor torsk fanget ved snurrevad. Mer spesifikt vil økt forståelse av hvordan utforming av utstyr om bord samt mottaksapparat på land er rigget, gjøre det mulig å forebygge kvalitetsutfordringer på stor torsk. Understøttet av dokumentasjon for ulike tekniske løsninger, vil denne kunnskapen gi industrien håndfaste indikasjoner på hvordan fartøy og mottaksanlegg skal rigges for fisk fanget ved snurrevad, også levende. Ut fra forprosjektet har en estimert en merpris på ca. 7 kr per kilo for 8kg + (H&G) for fisk av bra kvalitet sammenlignet med den dårligste. 
​I dette prosjektet ønsker Nofima å finne ut hva som er årsaken til problemet med skader og blod i fiskekjøttet på stor torsk (+8 kg) fisket med snurrevad som ble dokumentert som en del av prosjektet “Pris og kvalitet i førstehåndsmarkedet for hvitfisk” (FHF-901585). Dette gjøres gjennom to ulike innhentinger av eksisterende kunnskap. Prosjektet er delt inn i 3 faser:

Fase 1
Først med en gjennomgang og systematisering av eksisterende litteratur innen fagfeltet. Erfaringskunnskap innhentes ved å samle næringsaktører fra flåteleddet og levendefiskfartøy, fiskemottak, utstyrsleverandører og forskningsmiljø til en arbeidsmøte (workshop)/webinar i januar 2021.

Fase 2
Fase 2.1: Basert på arbeidsmøtet og eksisterende kunnskap som finnes fra før vil en gjennomføre en kartlegging av skader på torsk fra snurrevadfartøy og på mottaksanlegg i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. En vil dokumentere spredning i skadeomfang for hvert fartøy, og om den er avhengig av fiskestørrelsen. Det er viktig å få dokumentert om det er svømmeblæreskader, ryggknekk eller andre feil som er den dominerende skaden på stor snurrevadfisk. Ulike feil kan indikere hvor i prosessen feilen har oppstått. Ved de 2 mottaksanleggene vil det bli gjennomført kartlegging av kritiske prosesspunkt som leveringsmetode, pumping (rør/bend), kontainer, bulkløfter, fall, lemmer osv. En vil også se på sløying, kapping med hensyn til feil kutt, klem, riving osv. Intern transport og lagring av fisk vil også bli vurdert, samt flekking der en ser på feil kutt, klem og riving.

Fase 2.2: Basert på arbeidsmøtet, eksisterende kunnskap og resultatene fra kartleggingen vil en gjennomføre fullskalaforsøk på fartøy og ute i industrien hos Brødrene Karlsen og Nergård. Forsøkene vil bli gjennomført om bord i snurrevadfartøy og ved de to mottaksanleggene. Forsøkene designes for å lokalisere og dokumente de viktigste områdene/operasjonene som påvirker kvaliteten på stor fisk over 8 kg. Dette gjelder under fangst og mottak og bygger på matrisen fra arbeidsmøtet, samt kartleggingen på skadeomfang fra ulike fartøy og mottaksanlegg i aktivitet 1. Dermed er det ikke besluttet hvilke faktorer eller prosesstrinn som inkluderes i forsøkene. Man forutsetter imidlertid at viktige områder på flåtesiden vil være (listen er ikke uttømmende): fangstdyp, hivehastighet, flytting av fisk (med og uten pumpe), ved pumping – plassering av vakuumpumpe, ulik utforming av bend og rørdiameter (12, 14 evt. 16 tommer), effekt av el-bedøving, med og uten, føringsband, lemmer og dekksutstyr.

Fase 3
Iverksette og dokumenter tiltak. Etter fase 2, vil en ha gode indikasjoner på hvordan fangst bør foregå og hvordan utstyr om bord i snurrevadfartøy bør være utformet med dertil beste praksis for bruk. I fase 3 ønsker man derfor å dokumentere kvaliteten på stor torsk fra 2 båter som er rigget så optimalt som mulig.

Prosjektorganisering
Brødrene Karlsen AS, Nergård AS og Lorentzen Fisk AS er med i prosjektet og har infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre produksjonsforsøk i fullskala. Det er gjort avtaler med følgende fartøy: M/S Fortuna, M/S Hallvardson og M/S Keipnes. I tillegg er følgende utstyrsleverandører med i prosjektet; Cflow Fish Handling AS, Stranda Prolog AS, Latech AS og Melbu Systems AS.

Denne sammensetningen av næringsaktører (mottaksanlegg og fiskefartøy), utstyrsleverandører og forskning sikrer at prosjektet står sterkt i forhold til praktisk erfaring, utstyrserfaring og forskningskompetanse og dermed best sikre en god forankring og en gjennomføring av prosjektet.

I prosjektet vil det bli etablert en referansegruppe som består av fartøysrepresentanter, mottaksanlegg og eventuelt andre relevante personer fra næringen.
​Resultatene formidles i ulike informasjonskanaler, som:
presentasjoner på FHFs hvitfiskseminar, Nor-Fishing eller Torskefiskkonferansen
medieoppslag og sosiale media-oppdateringer
videoblogg
keyboard_arrow_up