Prosjektnummer
901704
Pigghå FRI – Hvordan unngå problemer med pigghå?
-
Masteroppgave: Investigating sensory cue-induced behavioral and physiological responses in Spiny dogfish (Squalus acanthias) for an effective shark deterrent
Universitetet i Bergen (UiO). MSc-oppgave. Høsten 2023. Av Mette Espedal Brynildsrud.
Oppdretterne melder om at det ved oppdrettsanlegg på Vestlandet er store mengder pigghå som biter hull i nøtene og kommer seg inn i merdene. I utgangspunktet er det død fisk i bunnen av merden håen er interessert i, men i tillegg spiser og skader den levende laks. Det kan derfor bli en fiskevelferdsutfordring i tillegg.
Oppdretterne har satt i gang tiltak for å hindre håen i å komme inn til nota, de tar opp død fisk nærmest kontinuerlig og må stadig inspisere nota ved hjelp av dykker for å sjekke om det er hull. Hittil har det ikke lykkes å finne metoder, teknikker eller innretninger som holder håen vekke fra anleggene.
I dag er arten plassert på rødlisten til Artsdatabanken og er klassifisert som sterkt truet. Alt fiske etter den er derfor forbudt i norske farvann, også fritidsfiske. Planer og tiltak for å håndtere pigghå under rømmingshendelser og pigghå som kommer inn noten, må ta høyde for dette forbudet.
Oppdretterne har satt i gang tiltak for å hindre håen i å komme inn til nota, de tar opp død fisk nærmest kontinuerlig og må stadig inspisere nota ved hjelp av dykker for å sjekke om det er hull. Hittil har det ikke lykkes å finne metoder, teknikker eller innretninger som holder håen vekke fra anleggene.
I dag er arten plassert på rødlisten til Artsdatabanken og er klassifisert som sterkt truet. Alt fiske etter den er derfor forbudt i norske farvann, også fritidsfiske. Planer og tiltak for å håndtere pigghå under rømmingshendelser og pigghå som kommer inn noten, må ta høyde for dette forbudet.
Hovedmål
Å identifisere og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.
Delmål
M1. Å fremskaffe en nasjonal og internasjonal kunnskapsbase om relevant adferd hos pigghå i forhold til havbruksinstallasjoner.
M2. Å fremskaffe oversikt over tiltak mot pigghåangrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
M3. Å gjennomføre tester og dokumentasjon av tiltak som vurderes som mest sannsynlig effektive uten å ta livet av pigghåen, basert på M1 og M2.
Å identifisere og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.
Delmål
M1. Å fremskaffe en nasjonal og internasjonal kunnskapsbase om relevant adferd hos pigghå i forhold til havbruksinstallasjoner.
M2. Å fremskaffe oversikt over tiltak mot pigghåangrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
M3. Å gjennomføre tester og dokumentasjon av tiltak som vurderes som mest sannsynlig effektive uten å ta livet av pigghåen, basert på M1 og M2.
Prosjektet vil kunne få
stor betydning for oppdrettsnæringen. Å redusere eller eliminere pigghå-angrep
ved havbruksinstallasjoner leder til redusert antall tilfeller av hull i not og rømning av laks. Det er direkte økonomiske fordeler for industrien relatert
til å redusere antall tilfeller av hull i not gjennom reduserte reparasjonskostnader og redusert rømning av laks. Rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksstammen og å redusere rømningsfaren har dermed også en positiv effekt på både bransjens omdømme og helsen til villaksstammen. Pigghå er en rødlistet art og bestanden er under press. Å holde pigghå vekk fra oppdrettsanlegg vil redusere dødeligheten ved at disse ikke setter seg fast i nøtene. Resultatene av prosjektet kan også gi nyttig lærdom generelt om hvordan angrep av haiarter kan unngås. For FoU-miljøet vil prosjektet føre til ny kunnskap om adferd av pigghå, spesielt nær offshore-installasjoner. Prosjektet vil også gi kunnskap om hvordan forebyggende tiltak, teknologi og dens effektgrad skal evalueres.
Arbeidspakker
Prosjektet er satt opp med fire arbeidspakker:
Arbeidspakke 1 er en systematisk innsamling av tilgjengelig kunnskap og informasjon om adferd av pigghå, utbredelse av problemet ved havbruksinstallasjoner, tiltak næringer har prøvd ut og erfaringer med disse. Mens arbeidspakke 1 utføres startes samtidig arbeidet i arbeidspakke 3 med å få tillatelse å holde pigghå i tank hos NORCE. Dette arbeidet starter med en mulighetsvurdering av å ha pigghå i tank. Hvis denne vurderingen er positiv, blir det fulgt opp med en søknad om tillatelse.
Når dette er gjennomført, så skal det gjøres en vurdering av hvilke tiltak som skal testes ut i felt i arbeidspakke 2 og til hvilken grad arbeidspakke 3 i laboratorium kan bli gjennomført. Hvis det blir identifisert lovende tiltak og erfaringer, så vil disse bli testet i utgangspunkt i felt i arbeidspakke 2. Planene og budsjett vil på dette tidspunkt blir revurdert i forhold til resultater av arbeidspakke 1 i dialog med referansegruppe. Deler av forsøksplanen i arbeidspakke 3 kan bli gjort komplimentært for å få grunnleggende kunnskap om fysisk respons til pigghå og tilvenning/læring. Det vil også legges vekt på fiskevelferd. Hvis forsøkene i feltet vises seg for krevende eller umulig å skape resultater som kan gi entydige konklusjoner, så kan arbeidet flyttes til laboratorieforsøk under mer kontrollerte forhold. Blir det suksessfulle tester av tiltak, så vurderes det å gjennomføre arbeidspakke 4. Arbeidspakke 4 vil studere effekten av tiltak på laksen.
Beslutningspunkter
Beslutningspunktene i prosjektet er oppsummert herunder:
Beslutningspunkt 1: Etter gjennomføring av arbeidspakke 1 er det et beslutningspunkt om det er grunnlag å begynne felttesting og verifisering av lovende tiltak. Dette vil være avhengig av identifisiering av lovende metoder/teknologier i arbeidspakke 1, men det må vurderes om det er behov for mer grunnleggende forskning om pigghå-adferd og respons før feltforsøk igangsettes.
Beslutningspunkt 2: Etter mulighetsvurdering i arbeidspakke 3 om å ha pigghå i laboratorium og utføre testforsøk med disse, er det et beslutningspunkt om det skal igangsettes med en søknad og hva det endelige innholdet blir i forsøksplanen for arbeidspakke 3. Hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre arbeidspakke 3, enten på grunn av fysiske begrensninger eller avslått søknad, så kan det vurderes å gjennomføre forsøksplanen helt eller delvis som del av feltforsøkene i arbeidspakke 2.
Beslutningspunkt 3: Etter de første feltforsøkene er det et beslutningspunkt om feltforsøkene vil nå frem i å gi svarene eller om disse burde utvides eller overføres til laboratorieforsøk. Det er blant annet avhengig av hvor lett det er å komme til lokaliteter med tilstrekkelig tilstedeværelse av pigghå og muligheten for å repetere forsøkene (det forventes å være gode muligheter i bl.a. Ryfylke).
Beslutningspunkt 4: Etter gjennomføring av arbeidspakke 2/3 er det et beslutningspunkt om arbeidspakke 4 skal gjennomføres. Den gjennomføres bare hvis lovende tiltak har visst seg suksessfullt i forsøk med pigghå og hvis det kan stilles spørsmål om tiltakene har potensial skadevirkning på laksen i merden.
NORCE sine forskningsgrupper “Integrert Fiskebiologi”, “Marin Økologi” og “Måleteknologi” deltar med forskere i prosjektets gjennomføring. Det er intensjonsavtaler med oppdrettselskapene Mowi Norway og Grieg Seafood for å få adgang til anlegg og direkte (personell-) assistanse i å gjennomføre feltforsøk ved deres anlegg hvor det er pigghå-angrep. I tillegg er det en intensjonsavtale med Salarsafe for å få adgang til deres teknologi for uttesting og tilgjengeliggjøre personell og utstyr for å bidra til slik testing. Alle tre eksterne partnere har intensjon om å bidra med faglige kompetanse i prosjektet. Det planlegges å leie båt for felttesting.
Prosjektet er satt opp med fire arbeidspakker:
Arbeidspakke 1 er en systematisk innsamling av tilgjengelig kunnskap og informasjon om adferd av pigghå, utbredelse av problemet ved havbruksinstallasjoner, tiltak næringer har prøvd ut og erfaringer med disse. Mens arbeidspakke 1 utføres startes samtidig arbeidet i arbeidspakke 3 med å få tillatelse å holde pigghå i tank hos NORCE. Dette arbeidet starter med en mulighetsvurdering av å ha pigghå i tank. Hvis denne vurderingen er positiv, blir det fulgt opp med en søknad om tillatelse.
Når dette er gjennomført, så skal det gjøres en vurdering av hvilke tiltak som skal testes ut i felt i arbeidspakke 2 og til hvilken grad arbeidspakke 3 i laboratorium kan bli gjennomført. Hvis det blir identifisert lovende tiltak og erfaringer, så vil disse bli testet i utgangspunkt i felt i arbeidspakke 2. Planene og budsjett vil på dette tidspunkt blir revurdert i forhold til resultater av arbeidspakke 1 i dialog med referansegruppe. Deler av forsøksplanen i arbeidspakke 3 kan bli gjort komplimentært for å få grunnleggende kunnskap om fysisk respons til pigghå og tilvenning/læring. Det vil også legges vekt på fiskevelferd. Hvis forsøkene i feltet vises seg for krevende eller umulig å skape resultater som kan gi entydige konklusjoner, så kan arbeidet flyttes til laboratorieforsøk under mer kontrollerte forhold. Blir det suksessfulle tester av tiltak, så vurderes det å gjennomføre arbeidspakke 4. Arbeidspakke 4 vil studere effekten av tiltak på laksen.
Beslutningspunkter
Beslutningspunktene i prosjektet er oppsummert herunder:
Beslutningspunkt 1: Etter gjennomføring av arbeidspakke 1 er det et beslutningspunkt om det er grunnlag å begynne felttesting og verifisering av lovende tiltak. Dette vil være avhengig av identifisiering av lovende metoder/teknologier i arbeidspakke 1, men det må vurderes om det er behov for mer grunnleggende forskning om pigghå-adferd og respons før feltforsøk igangsettes.
Beslutningspunkt 2: Etter mulighetsvurdering i arbeidspakke 3 om å ha pigghå i laboratorium og utføre testforsøk med disse, er det et beslutningspunkt om det skal igangsettes med en søknad og hva det endelige innholdet blir i forsøksplanen for arbeidspakke 3. Hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre arbeidspakke 3, enten på grunn av fysiske begrensninger eller avslått søknad, så kan det vurderes å gjennomføre forsøksplanen helt eller delvis som del av feltforsøkene i arbeidspakke 2.
Beslutningspunkt 3: Etter de første feltforsøkene er det et beslutningspunkt om feltforsøkene vil nå frem i å gi svarene eller om disse burde utvides eller overføres til laboratorieforsøk. Det er blant annet avhengig av hvor lett det er å komme til lokaliteter med tilstrekkelig tilstedeværelse av pigghå og muligheten for å repetere forsøkene (det forventes å være gode muligheter i bl.a. Ryfylke).
Beslutningspunkt 4: Etter gjennomføring av arbeidspakke 2/3 er det et beslutningspunkt om arbeidspakke 4 skal gjennomføres. Den gjennomføres bare hvis lovende tiltak har visst seg suksessfullt i forsøk med pigghå og hvis det kan stilles spørsmål om tiltakene har potensial skadevirkning på laksen i merden.
NORCE sine forskningsgrupper “Integrert Fiskebiologi”, “Marin Økologi” og “Måleteknologi” deltar med forskere i prosjektets gjennomføring. Det er intensjonsavtaler med oppdrettselskapene Mowi Norway og Grieg Seafood for å få adgang til anlegg og direkte (personell-) assistanse i å gjennomføre feltforsøk ved deres anlegg hvor det er pigghå-angrep. I tillegg er det en intensjonsavtale med Salarsafe for å få adgang til deres teknologi for uttesting og tilgjengeliggjøre personell og utstyr for å bidra til slik testing. Alle tre eksterne partnere har intensjon om å bidra med faglige kompetanse i prosjektet. Det planlegges å leie båt for felttesting.
Resultatene av dette prosjektet vil
ha relevans for reguleringsorganer og
interessenter, slik som havbruksnæringen og forbrukerforeninger (dvs. Fiskeridirektoratet,
Mattilsynet, Sjømat Norge, NCE Seafood, lokale myndigheter med flere). Følgelig vil formidling av resultatene
gjennom passende kontakter, nasjonale og internasjonale møter og konferanser, samt vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, ha høy prioritet. Det vil legges spesielt vekt på presentasjon av resultater på fagmøter og i relevant tidskrift som Norsk Fiskeoppdrett.
Det er planlagd to åpne seminarer for resultatformidling i prosjektet. Det første om våren 2022, hvor prosjektgruppen presenter resultater av datainnsamlingen knyttet til kunnskap om relevant adferd hos pigghå ved havbruksinstallasjoner, oversikt over tiltak mot pigghå-angrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
Det andre er sluttseminaret hvor prosjektgruppen presenterer resultatene og funn gjort i prosjektet.
Det er planlagd to åpne seminarer for resultatformidling i prosjektet. Det første om våren 2022, hvor prosjektgruppen presenter resultater av datainnsamlingen knyttet til kunnskap om relevant adferd hos pigghå ved havbruksinstallasjoner, oversikt over tiltak mot pigghå-angrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
Det andre er sluttseminaret hvor prosjektgruppen presenterer resultatene og funn gjort i prosjektet.
Medieomtale
Åpner for et direkte fiske på pigghå
regjeringen.no
Hai spiste opp makrellen: – Var sikkert et hundretall pigghå som brøt seg inn i ventemerden
Fiskeribladet
Fikk 818 kilo pigghå på 20 garn
Fiskeribladet
Nå skal havforskerne endelig få mer kunnskap om pigghåen
Fiskeribladet
Skuleelevar i Måløy blir med og kartlegg pigghåbestanden i Norge
Fiskeribladet