Prosjektnummer
901681
Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval
Utstyr og metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval er videretutviklet og testet, med svært gode indikasjoner
• Litteraturstudien konkluderer med at teknologi basert på “Acoustic Startle Response” (ASR) er den anbefalte metoden for å utvikle alarmer som kan holde større hval som spekkhoggere og knølhval unna fiskeredskapover over lengre tidsperioder og uten tilvenning. Teknologien er fleksibel og lydsignalene kan tilpasses ulike arter. Den synes ikke å gi tilvenning og skal ikke være skadelig for hvalen.
• Kontrollerte forsøk viser at spekkhoggere, og til en viss grad knølhval øker svømmeaktivitet under avspilling av ASR-signaler med TAST-systemet (Target-Specific Acoustic Startle Technology).
• Feltforsøk under kommersielt fiske viser en reduksjon i registrering av spekkhogger på 85 % innenfor området eksponert for TAST-signalene.
• Kontrollerte forsøk viser at spekkhoggere, og til en viss grad knølhval øker svømmeaktivitet under avspilling av ASR-signaler med TAST-systemet (Target-Specific Acoustic Startle Technology).
• Feltforsøk under kommersielt fiske viser en reduksjon i registrering av spekkhogger på 85 % innenfor området eksponert for TAST-signalene.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene for spekkhoggere er svært lovende. Under kommersielt fiske ble antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten redusert med 85 % under eksponering for lyd. Lydsignaleffekten var signifikant sterkere på 0–50 meters avstand sammenlignet med 50–100 meters avstand. Omtrent 50 % av hvalen returnerte innen 5 minutter etter lydavspilling. Dette tyder på at spekkhoggerne ikke tar skade eller blir skremt bort fra området. Foreløpige resultat fra de kontrollerte forsøkene viser at spekkhoggerne øker svømmeaktiviteten under lydavspilling. Knølhvalen, som er mer sensitiv i lavere frekvensområder enn spekkhoggere, reagerte ikke like sterkt på lydsignalene. Det er behov for videre arbeid for å utvikle lydsignaler som effektivt holder knølhvalen unna fiskebåtene.
Spekkhoggere og knølhval i norske farvann følger den pelagiske fiskeflåten og beiter på fisken som blir samlet sammen av nøtene. Disse interaksjonene har ved flere anledninger ført til skade eller død av hval, og fangsttap og ødelagte redskap for fiskerne. Målsetningen i dette prosjektet var å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere uønskede interaksjoner mellom spekkhoggere og knølhval og sildefiskeri langs og utenfor kysten av Norge. Basert på resultat fra litteraturstudien valgte man å utvikle såkalte “Acoustic Startle Response” (ASR)-skremmepulser tilpasset knølhval og spekkhoggere. Target-Specific Acoustic Startle Teknologien (TAST) som prosjektgruppen har brukt er utviklet ved Sea Mammal Research Unit (SMRU, University of St. Andrews) i samarbeid med GenusWave Ltd. ASR er en skremselreaksjon som utløses gjennom en autonom refleks i hjernestammen. Metoden har tidligere vist lovende resultater også ved gjentatt eksponering mot sel og tannhval. Tilnærmingen bruker lavere og kortere støydoser enn de konvensjonelle akustiske alarmene og kan tilpasses til ulike arter. Prosjektgruppen har lagt vekt på at metodene som blir brukt ikke skal være skadelig for hørselen til hvalen, eller ha så sterk effekt at hvalen blir skremt bort fra viktige beiteområder. Man har gjennomført kontrollerte forsøk der hval merket med dataloggere ble utsatt for ASR lydsignaler og hvalens reaksjoner til ulike lydsignaler ble målt. Dette var for å identifisere de mest effektive lydsignalene. Effekten av de utvalgte ASR-lydsignalene ble også undersøkt under kommersielt sildefiske.
Resultatene for spekkhoggere er svært lovende. Under kommersielt fiske ble antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten redusert med 85 % under eksponering for lyd. Lydsignaleffekten var signifikant sterkere på 0–50 meters avstand sammenlignet med 50–100 meters avstand. Omtrent 50 % av hvalen returnerte innen 5 minutter etter lydavspilling. Dette tyder på at spekkhoggerne ikke tar skade eller blir skremt bort fra området. Foreløpige resultat fra de kontrollerte forsøkene viser at spekkhoggerne øker svømmeaktiviteten under lydavspilling. Knølhvalen, som er mer sensitiv i lavere frekvensområder enn spekkhoggere, reagerte ikke like sterkt på lydsignalene. Det er behov for videre arbeid for å utvikle lydsignaler som effektivt holder knølhvalen unna fiskebåtene.
Utstyr testet og videreutviklet i prosjektet vil kunne bidra til redusert interaksjon mellom spekkhoggere og knølhval og sildefiskeri, hvilket har vært et tiltakende problem de senere år.
-
Havforskningsinstituttet. Desember 2021. Av Arne Bjørge og Lise Dokseter Sivle.
-
Havforskningsinstituttet (HI). Toktrapport nr 12, 2023. Januar 2023. Av Maria Tenningen, Lise Doksæter Sivle, Jostein Saltskår og Sigurd Hannaas.
-
UiT – The Arctic University of Norway. Master's thesis in Biology B10-3950. May 2023. By Elida Landstein.
-
Sluttrapport: Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr. 2024-10. 18. mars 2024. Av Maria Tenningen (HI), Lise Doksæter Sivle (HI), Martin Biuw (HI) og Audun Rikardsen (UiT Norges arktiske universitet).
Siden 2012/13-sesongen har en stor del av ringnotfisket etter norsk vårgytende (NVG) sild foregått i kystnære farvann i Troms, og til dels inne i trange fjorder. I denne perioden har det vært hyppige interaksjoner mellom ringnot og knølhval og spekkhoggere som følger silda inn i fjordene for å beite på denne. Dette har allerede ført til skade og død for hvalene og tapt fangst og skade på redskap for fiskerne.
For å hindre slike interaksjoner er det blitt utviklet flere typer akustiske alarmer (også kalt “hvalskremmere”) for å holde sjøpattedyr unna fiskebruk og oppdrettsanlegg. Prosjektet vil kartlegge effekten av slike installasjoner i forsøk utført i andre land.
Et alternativ til disse metodene kan være å fremkalle en skremsel-reaksjon, såkalt “acoustic startle response” (ASR) som formidles av en autonom refleks i hjernestammen. I eksperimentelle studier på sel med gjentatt fremkalling av ASR ga dette en økt fluktrespons hos de fleste testede individene. Denne tilnærmingen bruker lavere og kortere støydoser enn de tidligere konvensjonelle akustiske alarmene, og de kan bedre tilpasses de enkelte artene ved å velge spesifikke frekvensbånd. Eksempelvis, har metoden vist seg å holde sel borte fra et oppdrettsanlegg og samtidig i liten grad påvirke andre arter. Systemet virker også på tannhvaler, og University of St. Andrews har forsøkt å oppnå ASR hos knølhval med bruk av lydsignaler med begrenset lydstyrke. Basert på disse studiene foreslår prosjektgruppen å teste ASR-skremmepulser for å etablere den nøyaktige skremmeterskelen med påfølgende unngåelsesrespons hos knølhval.
Prosjektet vil bygge på Havforskningsinstituttet (HI) sin erfaring med akustiske alarmer på garn for å redusere bifangst av niser, og UiT og HIs erfaringer med merking og adferdsstudier på hval i forbindelse med fisket etter NVG-sild.
For å hindre slike interaksjoner er det blitt utviklet flere typer akustiske alarmer (også kalt “hvalskremmere”) for å holde sjøpattedyr unna fiskebruk og oppdrettsanlegg. Prosjektet vil kartlegge effekten av slike installasjoner i forsøk utført i andre land.
Et alternativ til disse metodene kan være å fremkalle en skremsel-reaksjon, såkalt “acoustic startle response” (ASR) som formidles av en autonom refleks i hjernestammen. I eksperimentelle studier på sel med gjentatt fremkalling av ASR ga dette en økt fluktrespons hos de fleste testede individene. Denne tilnærmingen bruker lavere og kortere støydoser enn de tidligere konvensjonelle akustiske alarmene, og de kan bedre tilpasses de enkelte artene ved å velge spesifikke frekvensbånd. Eksempelvis, har metoden vist seg å holde sel borte fra et oppdrettsanlegg og samtidig i liten grad påvirke andre arter. Systemet virker også på tannhvaler, og University of St. Andrews har forsøkt å oppnå ASR hos knølhval med bruk av lydsignaler med begrenset lydstyrke. Basert på disse studiene foreslår prosjektgruppen å teste ASR-skremmepulser for å etablere den nøyaktige skremmeterskelen med påfølgende unngåelsesrespons hos knølhval.
Prosjektet vil bygge på Havforskningsinstituttet (HI) sin erfaring med akustiske alarmer på garn for å redusere bifangst av niser, og UiT og HIs erfaringer med merking og adferdsstudier på hval i forbindelse med fisket etter NVG-sild.
Hovedmål
Å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval, særlig relatert til sildefisket langs og utenfor kysten av Norge.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker)
Å kartlegge og teste utstyr og metoder som kan bidra til å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval, særlig relatert til sildefisket langs og utenfor kysten av Norge.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker)
• Å sammenstille og vurdere tidligere kunnskap (arbeidspakke 1).
• Å foreta detaljert testing av utstyr og metoder på hval (arbeidspakke 2).
• Å foreta testing og tilpasning i aktivt fiske (arbeidspakke 3).
Prosjektet har en
anvendt tilnærming der resultatene umiddelbart kan kommuniseres til næringen og
anbefalt utstyr raskt kan tas i bruk. Dersom prosjektet identifiserer alarmer
som holder knølhval og spekkhoggere borte fra ringnota under fiske etter sild,
vil prosjektet utarbeide anbefaling om bruk av slikt utstyr, inklusive
opplysninger om hvor utstyret kan kjøpes og tilrådninger om hvordan det skal
monteres. Dette kan medføre store besparelser i forhold til berging av fangst
og begrensning av skade på redskap som følge av interaksjon med hval. Prosjektet vil også evaluere tilgjengelig kunnskap om alarmer for sel for å holde sel unna oppdrettsanlegg og spermhval unna blåkveitefiske.
Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: Sammenstilling og vurdering av tidligere kunnskap
AP1 vil sammenstille all tilgjengelig nasjonal og internasjonal kunnskap om akustiske alarmer og metoder for å holde hval og sel borte fra fiskeriredskaper og installasjoner. Prosjektledelse og koordinering, samt kontakt med FHFs referansegruppe vil bli lagt til denne arbeidspakken.
AP1: Sammenstilling og vurdering av tidligere kunnskap
AP1 vil sammenstille all tilgjengelig nasjonal og internasjonal kunnskap om akustiske alarmer og metoder for å holde hval og sel borte fra fiskeriredskaper og installasjoner. Prosjektledelse og koordinering, samt kontakt med FHFs referansegruppe vil bli lagt til denne arbeidspakken.
Følgende inngår i AP1:
• Sammenstille
all tilgjengelig kunnskap om akustiske alarmer for hval og sel og
resultater fra eksperimenter med slike alarmer i Norge og internasjonalt.
• Utarbeide tilrådning om anskaffelse av eksisterende alarmer for testing av effekt på knølhval og spekkhoggere under kontrollerte betingelser og aktivt ringnotfiske etter sild
• Søke råd hos FHFs referansegruppe før anskaffelse og anvendelse av utstyr, samt søke råd hos referansegruppen før endelige tilrådninger fra prosjektet blir utformet
• Utarbeide sluttrapportering til FHF med anbefalinger til fiskeri- og havbruksnæringen
AP2: Detaljert testing av utstyr og metoder på hval
AP2 skal teste ut effekten av utvalgte akustiske alarmer og metoder på individuelle knølhval og spekkhoggere under mest mulig kontrollerte betingelser, det vil si uten hvalsafariaktiviteter eller aktivt fiske, samt også om alarmer som monteres på garn og iler hjelper på å holde hvalene unna disse. Denne arbeidspakken er viktig for å se på effekten alarmene har på hvalene, og om den er tilstrekkelig til å forvente effekt under aktivt fiske.
Følgende inngår i AP2:
• Registrere umiddelbar effekt på adferd hos individer av knølhval og spekkhoggere før, under og etter eksponering mot akustiske alarmer ved hjelp av merker som samler høyoppløselige data om hvalenes adferd
• Teste langtidseffekt av utvalgt utstyr over tid og om hvalene tilpasser seg alarmene ved hjelp av avanserte satellittmerker som samler data om posisjon og dykk over flere uker
• Teste om alarmer som kan tenkes montert på garn/garniler kan redusere faren for at knølhval vikler seg inn i denne type redskap
• Foreslå eventuell modifisering av utstyr for å maksimere skremmeeffekt over tid
AP3: Testing og tilpasning i aktivt fiske
AP3 følger opp resultatene av AP2 og skal teste effekten av akustiske alarmer under aktivt ringnotfiske etter sild, utvikle metoder for å registrere hval-notfiske-interaksjoner og for praktisk bruk av utstyret under kommersielle fiskeforhold. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid med fiskere.
Følgende inngår i AP3:
• Utarbeide en prosedyre for effektiv og pålitelig registrering av interaksjoner mellom hval og redskap under kommersielt fiske
• Undersøke om bruk av akustiske alarmer reduserer antall hval i nota, hval som blir fast i nota og redskapsskader forårsaket av hval
• Utarbeide råd om praktisk og effektiv bruk av akustiske alarmer i kommersielt fiske
• Utarbeide tilrådning om anskaffelse av eksisterende alarmer for testing av effekt på knølhval og spekkhoggere under kontrollerte betingelser og aktivt ringnotfiske etter sild
• Søke råd hos FHFs referansegruppe før anskaffelse og anvendelse av utstyr, samt søke råd hos referansegruppen før endelige tilrådninger fra prosjektet blir utformet
• Utarbeide sluttrapportering til FHF med anbefalinger til fiskeri- og havbruksnæringen
AP2: Detaljert testing av utstyr og metoder på hval
AP2 skal teste ut effekten av utvalgte akustiske alarmer og metoder på individuelle knølhval og spekkhoggere under mest mulig kontrollerte betingelser, det vil si uten hvalsafariaktiviteter eller aktivt fiske, samt også om alarmer som monteres på garn og iler hjelper på å holde hvalene unna disse. Denne arbeidspakken er viktig for å se på effekten alarmene har på hvalene, og om den er tilstrekkelig til å forvente effekt under aktivt fiske.
Følgende inngår i AP2:
• Registrere umiddelbar effekt på adferd hos individer av knølhval og spekkhoggere før, under og etter eksponering mot akustiske alarmer ved hjelp av merker som samler høyoppløselige data om hvalenes adferd
• Teste langtidseffekt av utvalgt utstyr over tid og om hvalene tilpasser seg alarmene ved hjelp av avanserte satellittmerker som samler data om posisjon og dykk over flere uker
• Teste om alarmer som kan tenkes montert på garn/garniler kan redusere faren for at knølhval vikler seg inn i denne type redskap
• Foreslå eventuell modifisering av utstyr for å maksimere skremmeeffekt over tid
AP3: Testing og tilpasning i aktivt fiske
AP3 følger opp resultatene av AP2 og skal teste effekten av akustiske alarmer under aktivt ringnotfiske etter sild, utvikle metoder for å registrere hval-notfiske-interaksjoner og for praktisk bruk av utstyret under kommersielle fiskeforhold. Arbeidet blir gjennomført i nært samarbeid med fiskere.
Følgende inngår i AP3:
• Utarbeide en prosedyre for effektiv og pålitelig registrering av interaksjoner mellom hval og redskap under kommersielt fiske
• Undersøke om bruk av akustiske alarmer reduserer antall hval i nota, hval som blir fast i nota og redskapsskader forårsaket av hval
• Utarbeide råd om praktisk og effektiv bruk av akustiske alarmer i kommersielt fiske
Nærmere om prosjektgjennomføringen
Det vil høsten 2021 gjøres et litteratursøk på tilgjengelig utstyr for å holde sjøpattedyr unna fiskeredskap og resultater fra testing av slikt utstyr i Norge og internasjonalt. Denne litteraturgjennomgangen vil bli drøftet med referansegruppen på første møte.
Feltarbeid med testing av utvalgt utstyr blir gjennomført under kontrollerte betingelser og under aktivt ringnotfiske etter sild vinteren 2021/2022 og vinteren 2022/2023. Eventuelle nødvendige justeringer vil gjort mellom feltsesongene.
Metode: Prosjektet vil primært satse på teknologi som fremkaller en skremsel-reaksjon, såkalt “acoustic startle response” (ASR) som formidles av en autonom refleks i hjernestammen. I eksperimentelle studier på sel med gjentatt fremkalling av ASR ga dette en økt fluktrespons hos de fleste testede individene. Metoden har også vist seg effektiv på tannhval. I tillegg vil prosjektet teste konvensjonelle akustiske alarmer (for eksempel Future Oceans sin hvalpinger).
Det vil høsten 2021 gjøres et litteratursøk på tilgjengelig utstyr for å holde sjøpattedyr unna fiskeredskap og resultater fra testing av slikt utstyr i Norge og internasjonalt. Denne litteraturgjennomgangen vil bli drøftet med referansegruppen på første møte.
Feltarbeid med testing av utvalgt utstyr blir gjennomført under kontrollerte betingelser og under aktivt ringnotfiske etter sild vinteren 2021/2022 og vinteren 2022/2023. Eventuelle nødvendige justeringer vil gjort mellom feltsesongene.
Metode: Prosjektet vil primært satse på teknologi som fremkaller en skremsel-reaksjon, såkalt “acoustic startle response” (ASR) som formidles av en autonom refleks i hjernestammen. I eksperimentelle studier på sel med gjentatt fremkalling av ASR ga dette en økt fluktrespons hos de fleste testede individene. Metoden har også vist seg effektiv på tannhval. I tillegg vil prosjektet teste konvensjonelle akustiske alarmer (for eksempel Future Oceans sin hvalpinger).
Prosjektorganisering
• Litteratursøk, prosjektledelse og kontakt med referansegruppen ledes av Bjørge og Sivle.
• Testing av utstyr under kontrollerte betingelser blir ledet av Rikardsen, Biuw og Janik.
• Testing av utstyr under aktivt fiske ledes av Tenningen, Saltskår og Janik i samarbeid med fartøyene M/S Fiskebas, M/S Vestbris og M/S Frøyhavn.
• Hele prosjektgruppen vil delta i analyse av data, fremstilling og formidling av resultater, rapporter og publikasjoner.
• Testing av utstyr under kontrollerte betingelser blir ledet av Rikardsen, Biuw og Janik.
• Testing av utstyr under aktivt fiske ledes av Tenningen, Saltskår og Janik i samarbeid med fartøyene M/S Fiskebas, M/S Vestbris og M/S Frøyhavn.
• Hele prosjektgruppen vil delta i analyse av data, fremstilling og formidling av resultater, rapporter og publikasjoner.
Prosjektet vil bearbeide alle vesentlige resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt rapportere til relevante arbeidsgrupper i Det internasjonale havforskningsrådet ICES og Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen NAMMCO.
I faglig sluttrapport fra prosjektet til FHF vil det være tilrådninger om bruk av eksisterende teknologi dersom den viser seg være effektiv under ringnotfiske, eller i annen fiskeri- eller oppdrettsvirksomhet.
Prosjektgruppen vil også gjennom prosjektperioden skrive kronikker i fiskeripressen og andre media for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. Prosjektdeltakerne vil også stille seg til disposisjon for næringens organisasjoner (for eksempel Fiskebåt og Norges Fiskarlag) om det er ønskelig med foredrag eller deltakelse i diskusjonspaneler.
Aktivitet i tilknytning til hval får lett mediaomtale, og det forventes at prosjektet blir møtt med interesse både fra presse, radio og TV.
I faglig sluttrapport fra prosjektet til FHF vil det være tilrådninger om bruk av eksisterende teknologi dersom den viser seg være effektiv under ringnotfiske, eller i annen fiskeri- eller oppdrettsvirksomhet.
Prosjektgruppen vil også gjennom prosjektperioden skrive kronikker i fiskeripressen og andre media for å orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater. Prosjektdeltakerne vil også stille seg til disposisjon for næringens organisasjoner (for eksempel Fiskebåt og Norges Fiskarlag) om det er ønskelig med foredrag eller deltakelse i diskusjonspaneler.
Aktivitet i tilknytning til hval får lett mediaomtale, og det forventes at prosjektet blir møtt med interesse både fra presse, radio og TV.
-
Sluttrapport: Kartlegging og testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport nr. 2024-10. 18. mars 2024. Av Maria Tenningen (HI), Lise Doksæter Sivle (HI), Martin Biuw (HI) og Audun Rikardsen (UiT Norges arktiske universitet).