Prosjektnummer
901704
Pigghå FRI – Hvordan unngå problemer med pigghå?
Dokumentasjon av mulige tiltak for å unngå problemer med pigghå ved oppdrettsanlegg
Kunnskapsbase om hendelser og adferd hos pigghå
Key project achievements
• Oppdrettsanlegg i Sør- og Vestlandet rapporterer om høy forekomst av pigghå i løpet av høst- og vinterperiodene. Pigghåene angriper i grupper og oppholder seg ofte ved bunnen av merden, og kan ofte angripe samme merd.
• Forekomsten av pigghå er signifikant knyttet til døde fisker i merden, men ingen betydelig sammenheng er funnet med andre aktiviteter/operasjoner på anlegget.
• Fjerning av død fisk er for tiden det mest effektive tiltaket i bruk ved anlegg for å unngå pigghåangrep.
Laboratoriestudie av sensorisk induserte adferdsresponser hos pigghå
• Villfanget pigghå kan holdes i fangenskap under gode velferdsforhold.
• Orca-lyd har ingen avskrekkende effekt på pigghåadferd.
• Elektromagnetiske impulser og lukten av døde artsfrender (hudekstrakt) induserer en fryktlignende respons, uten å indusere kronisk stressrespons.
Feltforsøk med lovende anti-haitiltak
• Orca-lyd har ingen effekt på pigghåadferd.
• Elektromagnetiske impulser viser potensiale som effektivt avskrekkende middel, men effekten varierer: Mindre haier trenger høyere EM-styrke enn store haier for å ha full effekt.
Effekt av elektromagnetisk puls på atlantisk laks
• Elektromagnetiske impulser viste ingen effekt på vekst. Heller ikke viste Atlantisk laks tegn til langvarig stress på grunn av elektromagnetiske impulser.
Key project achievements
Knowledge base on incidents and behaviour of spiny dogfish
• Fish farms in southern and western Norway report high incidence of spiny dogfish during autumn and winter periods. Spiny dogfish attack in groups the bottom of fish cages and often attack the same cage multiple times.
• The incidence of spiny dogfish is associated with the presence of dead fish in the fish cages but without apparent significant relation to any other farm operations.
• Removing the dead fish frequently is currently the most effective measure employed at fish farms to avoid dogfish incidents.
Laboratory study of sensory induced behavioural response of spiny dogfish
• Wild caught spiny dogfish can be kept in captivity with good welfare conditions.
• Electromagnetic pulse and smell of dead conspecific (skin extract) induce fear like response without inducing chronic stress response in spiny dogfish.
Field trial of promising anti-shark measures
• Orca sound has no effect on spiny dogfish behaviour.
• Electromagnetic pulse shows promise as effective repellent but has varying effect; smaller sharks may need higher strength of the EM pulses compared to larger sharks.
Effect of electromagnetic pulse on Atlantic salmon
• Electromagnetic pulse had no effect on growth. Atlantic salmon shows no sign of chronic stress induced by electromagnetic pulse.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Pigghå (Squalus acanthias) er en av de mest utbredte haiartene i Norge og finnes nær kysten og i fjorder. Pigghåens samhandling med akvakulturanlegg er imidlertid en økonomisk, velferdsmessig og økologisk utfordring. Oppdrettere, for det meste på Sør- og Vestlandet, rapporterer at pigghåen i høst- og vintersesongen biter gjennom nøter og kommer seg inn i merdene. Hullene i nøtene resulterer ofte i rømming av oppdrettsfisk som fører til økonomiske tap og økologiske utfordringer. Pigghå tiltrekkes vanligvis av død fisk som finnes i bunnen av merdene. Inne i merdene angriper og spiser pigghå også levende oppdrettsfisk, noe som skaper utfordringer ved fiskevelferd. For å forhindre dette fjerner oppdrettere fortløpende død fisk og kontinuerlig inspiserer merdene for hull ved hjelp av dykkere og undervannskameraer. Til dags dato finnes det ingen effektiv metode for å forhindre visse uønskede hendelser med pigghå i oppdrettsanlegg. Derfor er det avgjørende å teste og utvikle aktive og passive metoder for å forhindre pigghåhendelser i oppdrettsanlegg. I dette prosjektet har man testet aktive tiltak som påvirker pigghåens sensoriske system i både laboratorie- og feltforsøk.
I laboratorieforsøkene ble pigghå i størrelse 60–85 cm fanget og plassert i laboratorieakvarier (gjennomstrømning) med 2 m diameter og 85 cm vannhøyde. Sjøvannstemperaturen var på 9 °C og lysintensiteten 10 lux ved 10 cm over vannoverflaten. Akvariet brukt i eksperimentene var utstyrt med et spesiallaget lyssensitivt kamera. Pulserende elektromagnetiske (EM) felt, lyden av spekkhoggere (naturlig rovdyr) og hudekstrakt fra pigghå ble brukt som avskrekkende stimuli. Et ekstrakt fra makrell ble tilberedt og brukt som en attraktiv stimulans. Pigghåens atferd registreres før og etter påføring av stimuli og analyseres for endring i lokomotivatferd. Pigghå viste endring i lokomotivatferd (økt/redusert hastighet) som respons på EM, hudekstrakt og matstimuli. Den viste imidlertid ingen endring som respons på lyden av spekkhoggere. Matstimulus eller lukt av død makrell induserte matsøkende atferd – blant annet hos pigghå-individer som undersøkte luktinntaket. Både EM og hudekstrakt induserte en unngåelsesrespons – pigghå beveget seg bort fra EM-kilden. I feltforsøk med spekkhoggerlyd og EM-pulser ble det oppnådd lignende resultater; spekkhoggerlyd hadde ingen effekt på tilstedeværelsen av pigghå rundt riggen, mens EM var effektiv i å skremme bort pigghå.
Effekten EM-pulsene har på laksesmolt (200–300g) ble testet under lignede forhold. Stressmarkører som kortisol, plasmametabolitter og stressgenmarkører ble analysert for å kartlegge kort og langvarig stressrespons. EM-pulsene forårsaket økte glukose- og laktatnivåer og kortisol (selv om det ikke var signifikant) på 0- og 1-dagers behandling; Det var imidlertid ingen endring i stressrelatert genuttrykk. Videre var det ingen forskjell i nivåer av analyserte markører 2–3 uker etter behandlingen. Dessuten var vekstparametere like på tvers av behandlings- og kontrollgruppene. Dette tyder på at EM-behandling ikke resulterte i en langvarig stressrespons av laksesmolten.
Oppsummert viser resultatene av forsøkene at både EM-pulser og hudekstrakt kan brukes som et effektivt haiskremmende tiltak. Både EM og aversiv hudekstrakt er effektive for å indusere fluktrespons under kontrollerte betingelser. Feltforsøkene viste at EM er et effektivt skremmende tiltak i naturlige omgivelser. EM-behandling forårsaket hverken stimulusindusert stressrespons hos pigghå eller langvarig stressrespons hos atlantisk laksesmolt. De virksomme lukter/kjemikalier trenger videre forskning og utvikling for implementering i akvakulturanlegg. Ytterligere studier er nødvendig for å optimalisere stimulusforholdene for EM mot pigghå av ulik størrelse og fysiologiske forhold (sult). Begrensningen av en slik metode må vurderes ved å overvåke effektiviteten i et berørt oppdrettsanlegg.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The spiny dogfish (Squalus acanthias) is one of the common shark species found in Norwegian coasts and fjords. Unfortunately, their interaction with aquaculture installation is a financial, welfare and ecological challenge. The fish farmers, predominantly at locations in Southern and Western Norway, report that during the autumn and winter season, spiny dogfish bite through the nets and get in the fish cages. The holes in the cages result in escape of farmed fish. This is both a financial loss and an ecological challenge. The dogfish are usually attracted to dead fish found at the bottom of the cages. Once inside the cage, they also eat and harm the live farmed fish, forming a severe welfare challenge. To prevent this, farmers continuously remove dead fish and must constantly inspect the cages for holes with the help of divers and underwater cameras. To date there is no effective method to prevent spiny dogfish incidents in fish farms. Hence, it is crucial to test and develop active and passive methods to prevent these spiny dogfish incidents in fish farms. In the project we tested active measures that interact with the dogfish sensory system in both laboratory and field trials.
Summary of results from the project’s final reporting
The spiny dogfish (Squalus acanthias) is one of the common shark species found in Norwegian coasts and fjords. Unfortunately, their interaction with aquaculture installation is a financial, welfare and ecological challenge. The fish farmers, predominantly at locations in Southern and Western Norway, report that during the autumn and winter season, spiny dogfish bite through the nets and get in the fish cages. The holes in the cages result in escape of farmed fish. This is both a financial loss and an ecological challenge. The dogfish are usually attracted to dead fish found at the bottom of the cages. Once inside the cage, they also eat and harm the live farmed fish, forming a severe welfare challenge. To prevent this, farmers continuously remove dead fish and must constantly inspect the cages for holes with the help of divers and underwater cameras. To date there is no effective method to prevent spiny dogfish incidents in fish farms. Hence, it is crucial to test and develop active and passive methods to prevent these spiny dogfish incidents in fish farms. In the project we tested active measures that interact with the dogfish sensory system in both laboratory and field trials.
For laboratory trials, spiny dogfish of size 60–85cm were caught and housed in laboratory aquaria (flow through) of size 2m diameter and 85cm water height. These were supplied with sea water at 9 °C; the light intensity was 10 lux at 10cm above the water surface. The experimental tank was equipped with a custom-made low light camera. Electromagnetic (EM) pulses, sound of orca (natural predator) and skin extract from conspecific were used as deterrent stimuli; an extract from mackerel was prepared and used as an attractive stimulus. The animal behavior was recorded prior and after application of stimuli and analyzed for change in locomotive behavior. The spiny dogfish showed change in locomotive behavior (increased/decreased speed) in response to EM, skin extract and food stimuli; however, they showed no change in response to orca sounds. Food stimulus or smell of dead mackerel induced food-seeking behavior. Sharks were found probing the odor inlet. Both EM and the conspecific skin extract induced avoidance response. Sharks moved away from the source area. Field trials with Orca sound and EM pulses showed comparable results; Orca sound had no effect on the presence of spiny dogfish around the experimental rig while EM showed effect as repellent for spiny dogfish.
The effect of EM on salmon smolt (200-300g) were tested in similar condition. Stress markers such as cortisol, plasma metabolites and stress gene markers were analyzed for both short and long-term stress response. EM pulses caused increased glucose and lactate levels and cortisol (although non-significant) on 0- and 1- day after the treatment; however, there was no change in stress related gene expression. Furthermore, there was no difference in the levels of the analyzed markers (plasma metabolites and gene expression) 2-3 weeks after the treatment. In addition, growth parameters were similar across the treatment and control groups. This suggests that EM treatment had no long-term stress response in salmon smolt.
In sum, the project group find that both EM and chemicals in skin extract could be used as effective shark deterrent. Both EM and aversive skin extract are effective in inducing flight response under controlled condition. Field trials showed that EM is an effective repellent in natural environment. EM treatment did not show any stimulus induced stress response in sharks or long-term stress response in Atlantic salmon smolt. Olfaction/chemical repellent needs further research and development for implementation in aquaculture installations. Further studies are needed to optimize the stimulus conditions for EM against spiny dogfish of varied size and physiological conditions (eg. hunger). The limitation of such method must be assessed by monitoring their long-term effectiveness at an affected fish farm.
Resultatene er lovende med hensyn til at det kan være mulig å utvikle metoder som holder pigghå unna anlegg, men peker også på at det kanskje viktigste tiltaket er så rask fjerning av dødfisk som mulig. Interessant at skremmelyd (spekkhogger) ikke skremmer pigghå.
-
Universitetet i Bergen (UiO). MSc-oppgave. Høsten 2023. Av Mette Espedal Brynildsrud.
-
Sluttrapport: PigghåFRI – Hvordan unngå problemer med pigghå?
NORCE. Rapport nr 3-2024. Mai 2024. Av Pradeep Lal, Antonie Oosterkamp, Mette Espedal Brynildsrud, I-Hao Chen, Naouel Gharbi, Helena Hauss, Robert Lennox, Lotte Svengård Dahlmo, Alan Le Tressoler, Christian Andreas Hansen, Marius Nilsen, Marius Takvam, Neda Gilannejad, Valentina Tronci, Mary-Scarlett Sharp, Simon Menanteau-Ledouble og Patrik Tang.
Oppdretterne melder om at det ved oppdrettsanlegg på Vestlandet er store mengder pigghå som biter hull i nøtene og kommer seg inn i merdene. I utgangspunktet er det død fisk i bunnen av merden håen er interessert i, men i tillegg spiser og skader den levende laks. Det kan derfor bli en fiskevelferdsutfordring i tillegg.
Oppdretterne har satt i gang tiltak for å hindre håen i å komme inn til nota, de tar opp død fisk nærmest kontinuerlig og må stadig inspisere nota ved hjelp av dykker for å sjekke om det er hull. Hittil har det ikke lykkes å finne metoder, teknikker eller innretninger som holder håen vekke fra anleggene.
I dag er arten plassert på rødlisten til Artsdatabanken og er klassifisert som sterkt truet. Alt fiske etter den er derfor forbudt i norske farvann, også fritidsfiske. Planer og tiltak for å håndtere pigghå under rømmingshendelser og pigghå som kommer inn noten, må ta høyde for dette forbudet.
Oppdretterne har satt i gang tiltak for å hindre håen i å komme inn til nota, de tar opp død fisk nærmest kontinuerlig og må stadig inspisere nota ved hjelp av dykker for å sjekke om det er hull. Hittil har det ikke lykkes å finne metoder, teknikker eller innretninger som holder håen vekke fra anleggene.
I dag er arten plassert på rødlisten til Artsdatabanken og er klassifisert som sterkt truet. Alt fiske etter den er derfor forbudt i norske farvann, også fritidsfiske. Planer og tiltak for å håndtere pigghå under rømmingshendelser og pigghå som kommer inn noten, må ta høyde for dette forbudet.
Hovedmål
Å identifisere og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.
Delmål
M1. Å fremskaffe en nasjonal og internasjonal kunnskapsbase om relevant adferd hos pigghå i forhold til havbruksinstallasjoner.
M2. Å fremskaffe oversikt over tiltak mot pigghåangrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
M3. Å gjennomføre tester og dokumentasjon av tiltak som vurderes som mest sannsynlig effektive uten å ta livet av pigghåen, basert på M1 og M2.
Å identifisere og dokumentere tiltak for å unngå problem med pigghå ved oppdrettsanlegg.
Delmål
M1. Å fremskaffe en nasjonal og internasjonal kunnskapsbase om relevant adferd hos pigghå i forhold til havbruksinstallasjoner.
M2. Å fremskaffe oversikt over tiltak mot pigghåangrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
M3. Å gjennomføre tester og dokumentasjon av tiltak som vurderes som mest sannsynlig effektive uten å ta livet av pigghåen, basert på M1 og M2.
Prosjektet vil kunne få
stor betydning for oppdrettsnæringen. Å redusere eller eliminere pigghå-angrep
ved havbruksinstallasjoner leder til redusert antall tilfeller av hull i not og rømning av laks. Det er direkte økonomiske fordeler for industrien relatert
til å redusere antall tilfeller av hull i not gjennom reduserte reparasjonskostnader og redusert rømning av laks. Rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksstammen og å redusere rømningsfaren har dermed også en positiv effekt på både bransjens omdømme og helsen til villaksstammen. Pigghå er en rødlistet art og bestanden er under press. Å holde pigghå vekk fra oppdrettsanlegg vil redusere dødeligheten ved at disse ikke setter seg fast i nøtene. Resultatene av prosjektet kan også gi nyttig lærdom generelt om hvordan angrep av haiarter kan unngås. For FoU-miljøet vil prosjektet føre til ny kunnskap om adferd av pigghå, spesielt nær offshore-installasjoner. Prosjektet vil også gi kunnskap om hvordan forebyggende tiltak, teknologi og dens effektgrad skal evalueres.
Arbeidspakker
Prosjektet er satt opp med fire arbeidspakker:
Arbeidspakke 1 er en systematisk innsamling av tilgjengelig kunnskap og informasjon om adferd av pigghå, utbredelse av problemet ved havbruksinstallasjoner, tiltak næringer har prøvd ut og erfaringer med disse. Mens arbeidspakke 1 utføres startes samtidig arbeidet i arbeidspakke 3 med å få tillatelse å holde pigghå i tank hos NORCE. Dette arbeidet starter med en mulighetsvurdering av å ha pigghå i tank. Hvis denne vurderingen er positiv, blir det fulgt opp med en søknad om tillatelse.
Når dette er gjennomført, så skal det gjøres en vurdering av hvilke tiltak som skal testes ut i felt i arbeidspakke 2 og til hvilken grad arbeidspakke 3 i laboratorium kan bli gjennomført. Hvis det blir identifisert lovende tiltak og erfaringer, så vil disse bli testet i utgangspunkt i felt i arbeidspakke 2. Planene og budsjett vil på dette tidspunkt blir revurdert i forhold til resultater av arbeidspakke 1 i dialog med referansegruppe. Deler av forsøksplanen i arbeidspakke 3 kan bli gjort komplimentært for å få grunnleggende kunnskap om fysisk respons til pigghå og tilvenning/læring. Det vil også legges vekt på fiskevelferd. Hvis forsøkene i feltet vises seg for krevende eller umulig å skape resultater som kan gi entydige konklusjoner, så kan arbeidet flyttes til laboratorieforsøk under mer kontrollerte forhold. Blir det suksessfulle tester av tiltak, så vurderes det å gjennomføre arbeidspakke 4. Arbeidspakke 4 vil studere effekten av tiltak på laksen.
Beslutningspunkter
Beslutningspunktene i prosjektet er oppsummert herunder:
Beslutningspunkt 1: Etter gjennomføring av arbeidspakke 1 er det et beslutningspunkt om det er grunnlag å begynne felttesting og verifisering av lovende tiltak. Dette vil være avhengig av identifisiering av lovende metoder/teknologier i arbeidspakke 1, men det må vurderes om det er behov for mer grunnleggende forskning om pigghå-adferd og respons før feltforsøk igangsettes.
Beslutningspunkt 2: Etter mulighetsvurdering i arbeidspakke 3 om å ha pigghå i laboratorium og utføre testforsøk med disse, er det et beslutningspunkt om det skal igangsettes med en søknad og hva det endelige innholdet blir i forsøksplanen for arbeidspakke 3. Hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre arbeidspakke 3, enten på grunn av fysiske begrensninger eller avslått søknad, så kan det vurderes å gjennomføre forsøksplanen helt eller delvis som del av feltforsøkene i arbeidspakke 2.
Beslutningspunkt 3: Etter de første feltforsøkene er det et beslutningspunkt om feltforsøkene vil nå frem i å gi svarene eller om disse burde utvides eller overføres til laboratorieforsøk. Det er blant annet avhengig av hvor lett det er å komme til lokaliteter med tilstrekkelig tilstedeværelse av pigghå og muligheten for å repetere forsøkene (det forventes å være gode muligheter i bl.a. Ryfylke).
Beslutningspunkt 4: Etter gjennomføring av arbeidspakke 2/3 er det et beslutningspunkt om arbeidspakke 4 skal gjennomføres. Den gjennomføres bare hvis lovende tiltak har visst seg suksessfullt i forsøk med pigghå og hvis det kan stilles spørsmål om tiltakene har potensial skadevirkning på laksen i merden.
NORCE sine forskningsgrupper “Integrert Fiskebiologi”, “Marin Økologi” og “Måleteknologi” deltar med forskere i prosjektets gjennomføring. Det er intensjonsavtaler med oppdrettselskapene Mowi Norway og Grieg Seafood for å få adgang til anlegg og direkte (personell-) assistanse i å gjennomføre feltforsøk ved deres anlegg hvor det er pigghå-angrep. I tillegg er det en intensjonsavtale med Salarsafe for å få adgang til deres teknologi for uttesting og tilgjengeliggjøre personell og utstyr for å bidra til slik testing. Alle tre eksterne partnere har intensjon om å bidra med faglige kompetanse i prosjektet. Det planlegges å leie båt for felttesting.
Prosjektet er satt opp med fire arbeidspakker:
Arbeidspakke 1 er en systematisk innsamling av tilgjengelig kunnskap og informasjon om adferd av pigghå, utbredelse av problemet ved havbruksinstallasjoner, tiltak næringer har prøvd ut og erfaringer med disse. Mens arbeidspakke 1 utføres startes samtidig arbeidet i arbeidspakke 3 med å få tillatelse å holde pigghå i tank hos NORCE. Dette arbeidet starter med en mulighetsvurdering av å ha pigghå i tank. Hvis denne vurderingen er positiv, blir det fulgt opp med en søknad om tillatelse.
Når dette er gjennomført, så skal det gjøres en vurdering av hvilke tiltak som skal testes ut i felt i arbeidspakke 2 og til hvilken grad arbeidspakke 3 i laboratorium kan bli gjennomført. Hvis det blir identifisert lovende tiltak og erfaringer, så vil disse bli testet i utgangspunkt i felt i arbeidspakke 2. Planene og budsjett vil på dette tidspunkt blir revurdert i forhold til resultater av arbeidspakke 1 i dialog med referansegruppe. Deler av forsøksplanen i arbeidspakke 3 kan bli gjort komplimentært for å få grunnleggende kunnskap om fysisk respons til pigghå og tilvenning/læring. Det vil også legges vekt på fiskevelferd. Hvis forsøkene i feltet vises seg for krevende eller umulig å skape resultater som kan gi entydige konklusjoner, så kan arbeidet flyttes til laboratorieforsøk under mer kontrollerte forhold. Blir det suksessfulle tester av tiltak, så vurderes det å gjennomføre arbeidspakke 4. Arbeidspakke 4 vil studere effekten av tiltak på laksen.
Beslutningspunkter
Beslutningspunktene i prosjektet er oppsummert herunder:
Beslutningspunkt 1: Etter gjennomføring av arbeidspakke 1 er det et beslutningspunkt om det er grunnlag å begynne felttesting og verifisering av lovende tiltak. Dette vil være avhengig av identifisiering av lovende metoder/teknologier i arbeidspakke 1, men det må vurderes om det er behov for mer grunnleggende forskning om pigghå-adferd og respons før feltforsøk igangsettes.
Beslutningspunkt 2: Etter mulighetsvurdering i arbeidspakke 3 om å ha pigghå i laboratorium og utføre testforsøk med disse, er det et beslutningspunkt om det skal igangsettes med en søknad og hva det endelige innholdet blir i forsøksplanen for arbeidspakke 3. Hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre arbeidspakke 3, enten på grunn av fysiske begrensninger eller avslått søknad, så kan det vurderes å gjennomføre forsøksplanen helt eller delvis som del av feltforsøkene i arbeidspakke 2.
Beslutningspunkt 3: Etter de første feltforsøkene er det et beslutningspunkt om feltforsøkene vil nå frem i å gi svarene eller om disse burde utvides eller overføres til laboratorieforsøk. Det er blant annet avhengig av hvor lett det er å komme til lokaliteter med tilstrekkelig tilstedeværelse av pigghå og muligheten for å repetere forsøkene (det forventes å være gode muligheter i bl.a. Ryfylke).
Beslutningspunkt 4: Etter gjennomføring av arbeidspakke 2/3 er det et beslutningspunkt om arbeidspakke 4 skal gjennomføres. Den gjennomføres bare hvis lovende tiltak har visst seg suksessfullt i forsøk med pigghå og hvis det kan stilles spørsmål om tiltakene har potensial skadevirkning på laksen i merden.
NORCE sine forskningsgrupper “Integrert Fiskebiologi”, “Marin Økologi” og “Måleteknologi” deltar med forskere i prosjektets gjennomføring. Det er intensjonsavtaler med oppdrettselskapene Mowi Norway og Grieg Seafood for å få adgang til anlegg og direkte (personell-) assistanse i å gjennomføre feltforsøk ved deres anlegg hvor det er pigghå-angrep. I tillegg er det en intensjonsavtale med Salarsafe for å få adgang til deres teknologi for uttesting og tilgjengeliggjøre personell og utstyr for å bidra til slik testing. Alle tre eksterne partnere har intensjon om å bidra med faglige kompetanse i prosjektet. Det planlegges å leie båt for felttesting.
Resultatene av dette prosjektet vil
ha relevans for reguleringsorganer og
interessenter, slik som havbruksnæringen og forbrukerforeninger (dvs. Fiskeridirektoratet,
Mattilsynet, Sjømat Norge, NCE Seafood, lokale myndigheter med flere). Følgelig vil formidling av resultatene
gjennom passende kontakter, nasjonale og internasjonale møter og konferanser, samt vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, ha høy prioritet. Det vil legges spesielt vekt på presentasjon av resultater på fagmøter og i relevant tidskrift som Norsk Fiskeoppdrett.
Det er planlagd to åpne seminarer for resultatformidling i prosjektet. Det første om våren 2022, hvor prosjektgruppen presenter resultater av datainnsamlingen knyttet til kunnskap om relevant adferd hos pigghå ved havbruksinstallasjoner, oversikt over tiltak mot pigghå-angrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
Det andre er sluttseminaret hvor prosjektgruppen presenterer resultatene og funn gjort i prosjektet.
Det er planlagd to åpne seminarer for resultatformidling i prosjektet. Det første om våren 2022, hvor prosjektgruppen presenter resultater av datainnsamlingen knyttet til kunnskap om relevant adferd hos pigghå ved havbruksinstallasjoner, oversikt over tiltak mot pigghå-angrep, og hvilke erfaringer som er gjort.
Det andre er sluttseminaret hvor prosjektgruppen presenterer resultatene og funn gjort i prosjektet.
-
Sluttrapport: PigghåFRI – Hvordan unngå problemer med pigghå?
NORCE. Rapport nr 3-2024. Mai 2024. Av Pradeep Lal, Antonie Oosterkamp, Mette Espedal Brynildsrud, I-Hao Chen, Naouel Gharbi, Helena Hauss, Robert Lennox, Lotte Svengård Dahlmo, Alan Le Tressoler, Christian Andreas Hansen, Marius Nilsen, Marius Takvam, Neda Gilannejad, Valentina Tronci, Mary-Scarlett Sharp, Simon Menanteau-Ledouble og Patrik Tang.
Medieomtale
Effektive anti-hai tiltak for oppdrettsnæringen
kyst.no
Hud og elektromagnetisk puls holdt haien unna oppdrettsanlegg
Intrafish.no
Pigghå tiltrekkes av dødfisk. Forskere jakter metoder for å holde dem unna merdene
ilaks.no
Effektive anti-hai tiltak for oppdrettsnæringen
ntbinfo.no
Åpner for et direkte fiske på pigghå
regjeringen.no
Hai spiste opp makrellen: – Var sikkert et hundretall pigghå som brøt seg inn i ventemerden
Fiskeribladet
Fikk 818 kilo pigghå på 20 garn
Fiskeribladet
Nå skal havforskerne endelig få mer kunnskap om pigghåen
Fiskeribladet
Skuleelevar i Måløy blir med og kartlegg pigghåbestanden i Norge
Fiskeribladet