Prosjektnummer
901728
Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon
Kartlegging og dokumentasjon av potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon
• Ved kartlegging og uttesting i markedet ble det funnet at sammenlignet med mer kommersielle hvitfiskarter er det en vesentlig lavere konsum av brosme i det norske markedet. Aktører fra dagligvare og HoReCa-markedet har fremhevet forutsigbarhet og volum som nøkkelfaktorer for å ta inn brosme og andre mindre kommersielle arter i butikk/restaurant.
• Fra teknologikartleggingen ble det funnet at Baader, Curio og Velfag oppgir brosme spesifikt som en art deres produkt kan benyttes for. For alle tre leverandørene er brosme kun oppgitt for fileteringsmaskiner.
• Fra forsøkene ble det funnet et utbytte på 60 % for fileter, 24 % for loins og 33 % for restfilet med utgangspunkt i vektmålinger av sløyd og hodekappet (HG-fisk).
• Lagringsstudien og tinetestene viste at ved å benytte etablert tinemetode er en holdbarhetstid på 12 dager oppnåelig. Riktig håndtering av råvarene; optimal og hygienisk prosessering, med rask innfrysing etter pakking; optimale prosedyrer for innfrysing og tining; og riktig håndtering og lagring etter opptining, kan gi en helårsproduksjon av brosme.
• En forbrukertest av varmebehandlet produkt med semitrent panel gav en total rangering på 3,9 (av totalt 5,0), en høy score som indikerer at dampet brosme hadde god smak, lukt, utseende, appetittlighet og konsistens.
• Kost-nytte-analysen viste at med rett kvalitet og riktig størrelse vil det sannsynligvis være mulig å oppnå akseptable priser gjennom god markedsføring og distribusjon av filetprodukter av brosme.
• En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her.
• Fra teknologikartleggingen ble det funnet at Baader, Curio og Velfag oppgir brosme spesifikt som en art deres produkt kan benyttes for. For alle tre leverandørene er brosme kun oppgitt for fileteringsmaskiner.
• Fra forsøkene ble det funnet et utbytte på 60 % for fileter, 24 % for loins og 33 % for restfilet med utgangspunkt i vektmålinger av sløyd og hodekappet (HG-fisk).
• Lagringsstudien og tinetestene viste at ved å benytte etablert tinemetode er en holdbarhetstid på 12 dager oppnåelig. Riktig håndtering av råvarene; optimal og hygienisk prosessering, med rask innfrysing etter pakking; optimale prosedyrer for innfrysing og tining; og riktig håndtering og lagring etter opptining, kan gi en helårsproduksjon av brosme.
• En forbrukertest av varmebehandlet produkt med semitrent panel gav en total rangering på 3,9 (av totalt 5,0), en høy score som indikerer at dampet brosme hadde god smak, lukt, utseende, appetittlighet og konsistens.
• Kost-nytte-analysen viste at med rett kvalitet og riktig størrelse vil det sannsynligvis være mulig å oppnå akseptable priser gjennom god markedsføring og distribusjon av filetprodukter av brosme.
• En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk. Det er imidlertid ønskelig å øke verdiskapningen og lønnsomheten av brosme, og aktørene ser filetproduksjon som en mulighet. Bruk av arter som tradisjonelt ikke benyttes til produksjon av filet er et prioritert område av flere grunner. Det kan bidra til bedre utnyttelse og høyere verdi på råstoff, i tillegg til å lette på dagens press på konvensjonelle arter. Slik kan en sørge for en mer stabil tilgang på fersk fisk året rundt, samt øke verdiskapning i norsk fiskeri – gitt at det finnes et kommersielt marked for brosmefilet. Hovedmålet for prosjektet har vært å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon.
Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk. Det er imidlertid ønskelig å øke verdiskapningen og lønnsomheten av brosme, og aktørene ser filetproduksjon som en mulighet. Bruk av arter som tradisjonelt ikke benyttes til produksjon av filet er et prioritert område av flere grunner. Det kan bidra til bedre utnyttelse og høyere verdi på råstoff, i tillegg til å lette på dagens press på konvensjonelle arter. Slik kan en sørge for en mer stabil tilgang på fersk fisk året rundt, samt øke verdiskapning i norsk fiskeri – gitt at det finnes et kommersielt marked for brosmefilet. Hovedmålet for prosjektet har vært å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon.
Prosjektet har blitt gjennomført i fire arbeidspakker (AP1–4) i nært samarbeid med industriaktøren Gunnar Klo AS og Fresh PL AS. Gjennom prosjektet har det blitt gjennomført 1) en kartlegging av markedet for brosme, 2) teknologikartlegging for skinning og filetering av brosme, 3) produksjonsforsøk og lagringsstudie for å kartlegge blant annet utbytte og holdbarhet, 4) kost-nytte-analyse for å sammenligne lønnsomhet med dagens produksjonsmetoder, samt en 5) forbrukerundersøkelse og uttesting av produkter i markedet for å kartlegge interesse og aksept.
Brosme benyttes i dag i liten grad til filetprodukter. Denne studien indikerer at den mindre gode utnyttelsen skyldes fraværende logistikk og marked, samt små volum. Samtidig er det en stor mangel i innsikt for markedet, være seg hvor landingene skjer og til hvilken tid og pris. Sammenlignet med andre mer tradisjonelle og kommersielle arter, slik som torsk, hyse og sei konsumeres det en betraktelig lavere mengde brosme. Dette rapporteres å henge sammen med tilgjengelighet.
Kveis er tidligere rapportert som en utfordring på konvensjonelle produkter av brosme (Adams et al., 2005, Rodríguez-Mahillo et al., 2010). Det ble observert kveis i 91 % av fisken som inngikk i denne studien, og hovedandelen av fisken hadde fra én til fire kveis. Disse var lett synlige og enkle å fjerne, så kveis ble ikke vurdert å være en begrensende faktor i denne studien. Utbytteprosenten var 60 % for filet uten skinn og 24 % for loins, beregnet ut ifra sløyd fisk uten hode. Utbytteprosenten er sammenlignbar med andre hvitfiskarter. Teknologikartleggingen viste at det finnes lite tilgjengelig teknologi for filetering og fjerning av skinn for brosme. Leverandørene oppgir som oftest at utstyret kan benyttes til hvitfisk. Av de seks identifiserte teknologileverandørene (Baader, Curio, Marel, Sten, Velfag, Josmar), var det tre som nevnte brosme spesifikt for sine fileteringsmaskiner.
Lagringsstudien viste at en holdbarhetstid for vakuumpakkede refresh-produkter av brosmeloins på 12 dager er oppnåelig. Dette forutsetter god håndtering av råvare, hygienisk prosessering, rask innfrysing etter pakking, optimale prosedyrer for innfrysing og tining, samt riktig håndtering og lagring etter opptining. Forbrukertesten viste at preferansen for brosme var høy og at flere av deltakerne syntes den var et nytt og spennende produkt de kan tenke seg å kjøpe.
Kost-nytte-analysen viste at med rett kvalitet og riktig størrelse vil det sannsynligvis være mulig å oppnå akseptable priser gjennom god markedsføring og distribusjon av filetprodukter av brosme.
Fersk brosme fra lineflåten har potensiale som filetprodukt. Dette prosjektet har vist at det er mulig for næringen til å øke verdiskapningen ved å produsere filetprodukter av brosme og at det er aksept for produktet i markedet.
Video
En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her.
Video
En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her.
Prosjektet har vist at fersk linefanget brosme har potensiale som filetprodukt. Resultatene kan bidra til at fersk brosme i større grad brukes til filetproduksjon som utgangspunkt for økt verdiskapningen i næringen.
-
Faktaark: Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon
SINTEF Ocean. 31. mars 2023.
-
Rapport: Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon. Lagringsstudie og tineforsøk
SINTEF. Rapport 2022: 01117. 1. november 2022. Av Solveig Uglem, Hanne Dalsvåg, Eirik Starheim Svendsen, Pernille Kristiane Skavang, Marte Schei, Hanne Hjelle Hatlebrekke, Leif Grimsmo og Tom Ståle Nordtvedt.
-
SINTEF. Rapport 2022:01074. 24. oktober 2022. Av Solveig Uglem, Hanne Dalsvåg, Leif Grimsmo, Guro Møen Tveit og Tom Ståle Nordtvedt.
-
Rapport: Filetproduksjon av brosme: En enkel kost-nytte-analyse
SINTEF Ocean. Rapport 2023:00144. 31. januar 2023. Av Leif Grimsmo, Magnus Myhre, Tom Ståle Nordtvedt, Guro Møen Tveit og Hanne Dalsvåg.
-
Rapport: Markedskartlegging brosme: En betraktning av dagens status
SINTEF Ocean AS. Rapport 2023:00249. 22. februar 2022. Av Guro Møen Tveit (SINTEF Ocean AS), Magnus Stoud Myhre (SINTEF Ocean AS), Solveig Uglem (SINTEF Ocean AS), Trond Keller-Storrud (Fresh PL) og Per Arne Skjerven (Fresh PL)
-
Sluttrapport: Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon
SINTEF Ocean AS. Rapport 2023:00403. 31. mars 2023. Av Guro Møen Tveit, Solveig Uglem, Tom Ståle Nordtvedt, Magnus Stoud Myhre, Leif Grimsmo, Eirik Starheim Svendsen, Hanne Dalsvåg, Pernille Kristiane Skavang, Hanne Hjelle Hatlebrekke og Morten Bondø.
For norske fartøy i norsk sone er fiske av brosme (brosme brosme) ikke kvoteregulert. Gjennom særlig line-, garn- og trålfiske fanges brosme som bifangst. I 2020 ble hele 10 764 tonn brosme tatt på line noe som utgjorde 93 % av total brosmefangst i fjor. Leveransen av brosme fra norsk lineflåte har også mulighet for økning da ressursgrunnlaget er solid. Fangstdata fra 2000 til 2019 viser en positiv utvikling for brosmen i Norskehavet, men med en liten nedgang i fangst per enhet innsats (CUPE) i 2018 og 2019.
Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk. Det er imidlertid ønskelig å øke verdiskapningen og lønnsomheten av brosme, og aktørene ser filetproduksjon som en mulighet. Bruk av arter som tradisjonelt ikke benyttes til produksjon av filet er et prioritert område av flere grunner. Det kan bidra til bedre utnyttelse og høyere verdi på råstoff, i tillegg til å lette på dagens press på konvensjonelle arter. Slik kan en sørge for en mer stabil tilgang på fersk fisk året rundt, samt øke verdiskapning i norsk fiskeri – gitt at det er et kommersielt marked for brosmefilet.
Viktige motiver blant forbrukere når det kommer til aksept og kjøp av matprodukter er sensorisk attraktivitet, helsefordeler, pris og bekvemmelighet. Når det kommer til sjømat, er det etterspørsel i markedet for fisk av høy kvalitet. Produksjon av fersk filet fra brosme kan møte forbrukernes krav, men her trengs både kartlegging av marked og analyse av kost-nytte i hele verdikjeden. Et alternativ til produksjon av fersk filet, kan være “refresh”-produkter. Dette er gjerne loins eller filet som har vært fryst og som tines nært utsalgssted og selges som fersk til forbruker. Dette gir flere fordeler knyttet til logistikk, holdbarhet, svinn og økonomi. Det er også en god strategi for å kunne tilby markedet stabile leveranser gjennom hele året. Her er det prosjektet “Kartlegging og optimalisering av industrielle konsepter for refresh-produkter av hvitfisk (ReFresh)” (FHF-901596) sentralt for videre utvikling.
I FHFs handlingsplan for 2021 understrekes det at utvikling av automatiserte løsninger er viktige for at produksjon av filet skal være lønnsom. Fra litteraturen er det lite å finne om maskinell filetering av brosme og andre arter i brosmefamilien. Eksisterende fileteringsmaskiner er ikke tilpasset arten, og om disse skal tas i bruk til filetering og skinning av brosme trengs det derfor kartlegging av bruk og eventuelle justeringer. Teknologien kan påvirke både utbytte og kvalitet av råstoff, så effektiv og kvalitetsfremmede håndtering er avgjørende for å unngå tap av kvalitet og verdi. Utbytte av produkt kan måles i form av filetutbytte, loins og utbytte etter skinning. Videre trengs kartlegging av holdbarhet og endring i kvalitet av brosmefilet over tid som et kunnskapsgrunnlag for mulig innpass i markedet.
En utfordring knyttet til produksjon av hvitfisk i norske farvann er den naturlige forekomsten av kveis i fiskekjøttet. Siden parasittene lever i tarmen til havpattedyr, er det spesielt mye kveis i områder med kystsel (jf. Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet). Dette har vært og er fortsatt en stor utfordring innenfor norsk fiskerinæring. Det trengs derfor en vurdering av om kveis kan være en begrensende faktor i produksjon av brosmefilet. Forekomst av kveis blir sett på som negativt både med hensyn til mattrygghet (infeksjon og allergi) og ikke minst, estetisk produktkvalitet.
Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk. Det er imidlertid ønskelig å øke verdiskapningen og lønnsomheten av brosme, og aktørene ser filetproduksjon som en mulighet. Bruk av arter som tradisjonelt ikke benyttes til produksjon av filet er et prioritert område av flere grunner. Det kan bidra til bedre utnyttelse og høyere verdi på råstoff, i tillegg til å lette på dagens press på konvensjonelle arter. Slik kan en sørge for en mer stabil tilgang på fersk fisk året rundt, samt øke verdiskapning i norsk fiskeri – gitt at det er et kommersielt marked for brosmefilet.
Viktige motiver blant forbrukere når det kommer til aksept og kjøp av matprodukter er sensorisk attraktivitet, helsefordeler, pris og bekvemmelighet. Når det kommer til sjømat, er det etterspørsel i markedet for fisk av høy kvalitet. Produksjon av fersk filet fra brosme kan møte forbrukernes krav, men her trengs både kartlegging av marked og analyse av kost-nytte i hele verdikjeden. Et alternativ til produksjon av fersk filet, kan være “refresh”-produkter. Dette er gjerne loins eller filet som har vært fryst og som tines nært utsalgssted og selges som fersk til forbruker. Dette gir flere fordeler knyttet til logistikk, holdbarhet, svinn og økonomi. Det er også en god strategi for å kunne tilby markedet stabile leveranser gjennom hele året. Her er det prosjektet “Kartlegging og optimalisering av industrielle konsepter for refresh-produkter av hvitfisk (ReFresh)” (FHF-901596) sentralt for videre utvikling.
I FHFs handlingsplan for 2021 understrekes det at utvikling av automatiserte løsninger er viktige for at produksjon av filet skal være lønnsom. Fra litteraturen er det lite å finne om maskinell filetering av brosme og andre arter i brosmefamilien. Eksisterende fileteringsmaskiner er ikke tilpasset arten, og om disse skal tas i bruk til filetering og skinning av brosme trengs det derfor kartlegging av bruk og eventuelle justeringer. Teknologien kan påvirke både utbytte og kvalitet av råstoff, så effektiv og kvalitetsfremmede håndtering er avgjørende for å unngå tap av kvalitet og verdi. Utbytte av produkt kan måles i form av filetutbytte, loins og utbytte etter skinning. Videre trengs kartlegging av holdbarhet og endring i kvalitet av brosmefilet over tid som et kunnskapsgrunnlag for mulig innpass i markedet.
En utfordring knyttet til produksjon av hvitfisk i norske farvann er den naturlige forekomsten av kveis i fiskekjøttet. Siden parasittene lever i tarmen til havpattedyr, er det spesielt mye kveis i områder med kystsel (jf. Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet). Dette har vært og er fortsatt en stor utfordring innenfor norsk fiskerinæring. Det trengs derfor en vurdering av om kveis kan være en begrensende faktor i produksjon av brosmefilet. Forekomst av kveis blir sett på som negativt både med hensyn til mattrygghet (infeksjon og allergi) og ikke minst, estetisk produktkvalitet.
Hovedmål
Å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon.
Å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon.
Delmål
1. Å kartlegge markeder for filet av brosme.
2. Å kartlegge teknologi for filetering og skinning av brosme.
3. Å gjennomføre produksjonsforsøk som dokumenterer bl.a.:
a. filetutbytte fra H/G
b. utbytte etter skinning
c. loinsutbytte fra filet
d. kvalitet på råstoff og holdbarhet på ferdig filetprodukt, inkl. om kveisinnhold kan være en begrensende faktor.
4. Å gjennomføre en uttesting av brosmefilet hos 2–3 potensielle kunder.
5. Å utarbeide en kost-nytte-analyse i en verdikjedeproduksjon.
Prosjektet vil gi verdifull kunnskap og erfaring om teknologi for maskinell skinning og filetering av linefanget brosme. Det vil videre gi kunnskap om de vanligste kvalitetsfeil og utbytte ved produksjon av filet fra brosme.
Prosjektet kan skape merverdi gjennom utvikling av nye produkter som vil kunne gi økte markedsandeler for de deltakende bedriftene. Prosjektet kan også bidra til at produksjonsbedriftene og aktuelle fiskefartøy får flere bein å stå på, noe som gir en økt mulighet for å tilby helårs arbeidsplasser.
Gjennom prosjektet vil markedet for fersk brosme kartlegges, og det vil kunne utvikles nye produkter. Sett i større perspektiv kan en ny og lønnsom utnyttelse av bifangst også inspirere til et større fokus på ressursutnyttelse og matsvinn, som er avgjørende for en bærekraftig matproduksjon.
Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegging av marked, uttesting i marked
I hovedaktivitet 1 vil markedet for brosme kartlegges og i nær tilknytning til at produksjonsforsøkene i AP2 gjennomføres, vil det også foregå en uttesting i markedet. Denne arbeidspakken vil dekke delmål 1 og 4, og består av to aktiviteter:
1.1: Kartlegging av marked
Bedriftspartnerne Gunnar Klo AS og Lerøy Norway Seafoods Båtsfjord vil sammen med SINTEF Ocean kartlegge markedet for fersk brosme og gjennomføre uttestingen gjennom sine etablerte kunder. Gjennom intervjuer av kunder vil det samles informasjon om hvordan markedet ønsker at produktene skal produseres og emballeres og hvor stort markedet er (anslått volum). Resultatene vil presenteres i en rapport.
I kartleggingen av markedet vil det blant annet undersøkes:
I kartleggingen av markedet vil det blant annet undersøkes:
• interesse i markedet for produkter av linefanget brosme?
• hvilke produktvarianter er mest interessante?
• type distribusjon, fersk eller “refresh”?
1.2: Uttesting i marked
Prøver av fersk brosmefilet vil bli produsert etter markedets preferanser og testet blant 2–3 potensielle kunder og sluttbrukere. Ved uttesting i markedet vil produktene testes med hensyn til bruksområder, aksept og kvalitet i tillegg til hvilket prisnivå som kan forventes. Samtidig som produktene blir testet, vil det gjennomføres et intervju at aktørene som tester produktet.
Ved uttesting i markedet vil det blant annet undersøkes:
• er kvaliteten på produktene tilfredsstillende?
• ønsket vektsorteringer/størrelse på produktene og pakking/ emballering
• hvilke prisnivå kan en forvente, og hvilke volum ønsker markedet?
AP2: Teknologikartlegging og produksjonsforsøk
Hovedaktivitet 2 vil dekke delmål 2 og 3 og omhandle teknologikartlegging og produksjonsforsøk. Arbeidspakken består av to aktiviteter:
2.1: Teknologikartlegging
Gjennom denne aktiviteten vil tilgjengelig teknologi for maskinell skinning og filetering av brosme kartlegges. Det vil gjennomføres litteratursøk og innhentes erfaring fra aktuelle teknologileverandører som for eksempel Baader og Curio.
2.2: Produksjonsforsøk
Maskinell filetering og skinning vil gjennomføres på eksisterende BAADER-maskiner hos bedriftspartneren Gunnar Klo eller Lerøy Båtsfjord. Maskinenes egnethet, funksjonalitet og utbytte vil bli testet og beskrevet. Det vil gjennomføres innledende tester for å foreta nødvendige justeringer på maskinene før utbyttemålingene og uttaket til kvalitetsanalyser gjennomføres.
Før gjennomføring av produksjonsforsøkene avtales leveranser av råstoff (linefanget, bløgget og sløyd evt. iset brosme) og samarbeid med interesserte rederi/fiskere. Dette for blant annet å sikre at all relevant informasjon om aktuelt råstoff blir tatt med: som beskrivelse av fartøy, redskapsbeskrivelse, posisjoner, ståtid, (all) fangst og fangstbehandling. Det utarbeides eget fangstregisteringsskjema for registrering av råstoff til produksjonsforsøkene.
Under produksjonsforsøkene vil relevante parametere som blant annet forekomst av feilskjær, redskapsmerker og skinn- og beinrester dokumenteres. Utbyttemålingene vil dokumenteres som råstoffvekt inn og produktvekt ut for alle trinn i prosessen. For å finne effekt av tid fra bløgging og sløying, og kjølelagring, til filetering vil utbyttemålinger gjennomføres på fisk med ulik lagringstid, f.eks. 0–2 dager etter fangst (ferskest mulig) og 3–5 dager (modnet). I forsøksdesignet vil man sikre at man har et representativt utvalg (bl.a. antall og størrelser av fisk) i hver gruppe.
Kvalitetsanalyser vil bli gjennomført på råstoff, filet og loins fra et utvalg fisk fra produksjonsforsøkene. Kvaliteten på råstoffet vil bli vurdert før prosessering og videre gjennom prosessering.
Følgende analysemetoder vil bli benyttet i kvalitetsstudiene:
Følgende analysemetoder vil bli benyttet i kvalitetsstudiene:
• Kvalitet: av råstoff, fileter og loins vil bli vurdert sensorisk ved bruk av en modifisert versjon av Quality Index Metoden (QIM), som baserer seg på vurdering av farge, tekstur, gaping og lukt. I tillegg vil det inkluderes en vurdering av feil knyttet til prosessering.
• Filetkvalitet: feilskjær, avrivning og skinn- og beinrester vil dokumenteres ved bruk av bilder.
• Kveis: Forekomst og mengde kveis vil kartlegges for fisk av ulik størrelse og fangstområde, og dokumenteres med bilder. I prosjektet vil det etableres nært samarbeid med fisker der det rapporteres posisjon for fangstene.
Det vil gjennomføres en lagringsstudie for å kartlegge holdbarhet for det loins- eller filetproduktet som har best aksept i markedet.
• Kvalitet: produktet vil bli vurdert sensorisk ved bruk av en modifisert versjon av Quality Index Method (QIM), som baserer seg på vurdering av farge, tekstur, gaping og lukt.
• Objektiv fargevurdering (maskinsyn): det vil gjennomføres en objektiv vurdering av fargen på produktet i fargerommet CIE L*a*b*, hvor L*, a* og b* representerer henholdsvis lyshet, rødhet og gulhet.
• Mikrobiologisk kvalitet: vil bli vurdert for fileter ved analyse av totalt kimtall og H2S-produserende bakterier.
• Drypptap: tap av væske fra produktet under lagring måles som drypptap.
• Kjemiske analyser: TVN-innholdet i produktet vil bli analysert
Bedriftene i prosjektet vil delta i planlegging av produksjonsforsøkene. Før oppstart av forsøkene vil det arrangeres et arbeidsmøte (workshop) hvor forsøksplanen legges frem for bedriftspartnerne.
Metode: Litteratur- og erfaringsinnsamling, utbyttemålinger og kvalitetsanalyser.
Utføres av: SINTEF Ocean.
Leveranse: Rapport.
AP3: Kost-nytte-analyse
Basert på informasjonen som er kommet fram under teknologikartlegging og produksjonsforsøkene (AP2) og markedskartleggingen (AP1) vil det gjennomføres en enkel kost-nytte-analyse for produksjon av fersk linefanget brosme hvor bl.a. effekt av eventuell investeringsutgift, variable enhetskostnader (inkludert råstoffkostnader), forventet salgskvantum, produktmiks/pris på fersk brosmefilet blir vurdert opp mot alternativ bruk av råstoffet (brosme).
Metode: Bruke realistisk input basert på resultater fra AP1 og 2 og lage en sensitivitetsanalyse som viser økonomisk effekt ved endringer i produktpris, salgsvolum, variable enhetskostnader og betalbare faste kostnader.
Utføres av: SINTEF Ocean, Gunnar Klo AS, Lerøy Norway Seafoods Båtsfjord.
Leveranse: Rapport.
Projektorganisering
Prosjektgjennomføringen baseres på et samarbeid mellom SINTEF Ocean, Gunnar Klo As og Lerøy Båtsfjord.
Aktivitetene i denne delen av prosjektet vil omfatte både resultatspredning og ledelse av prosjektet. Det vil bli holdt referansegruppemøter og jevnlige prosjektgruppemøter med forskergruppen.
Aktuelle formidlingsaktiviteter i løpet av prosjektperioden
2021:
• Opprette egen nettside for prosjektet på SINTEF sine nettsider.
2022:
• Nyhetssak om prosjektet som legges ut SINTEF og FHF sine nettsider. Nyhetssaken sendes også til relevante fagtidsskrifter.
• Presentasjon av resultater på relevant seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren.
2023:
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene fra arbeidspakke 2 i prosjektet.
-
Sluttrapport: Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon
SINTEF Ocean AS. Rapport 2023:00403. 31. mars 2023. Av Guro Møen Tveit, Solveig Uglem, Tom Ståle Nordtvedt, Magnus Stoud Myhre, Leif Grimsmo, Eirik Starheim Svendsen, Hanne Dalsvåg, Pernille Kristiane Skavang, Hanne Hjelle Hatlebrekke og Morten Bondø.
Medieomtale
A ‘new’ fish may soon be finding its way onto fresh food counters
Norwegian SciTech News
Snart kan den “nye” matfisken bli hyllevare i butikken
sintef.no
Snart kan den “nye” matfisken bli hyllevare i butikken
Gemini.no
Sensorisk analyse av brosme
LinkedIn
Brosme – den nye torsken?
sintef.no
Prosjektnyheter
08.09.2023
Brosme som filetprodukt