Til innholdet

Resultater havbruk 3. kvartal 2023

I 3. kvartal er et viktig prosjekt avsluttet.
Prosjektet har gjort en omfattende analyse av havbruksnæringens klimaavtrykk samt forslag til tiltak for å redusere klimaavtrykket.

Samtidig er næringens viktigste arena for lus, lusekonferansen 2023, oppsummert.

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2023 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901787
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Eirik Ruud Sigstadstø
Ansvarlig organisasjon: FHF AS (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS)

Start: 01.02.2023
Slutt: 01.06.2023

Resultatmål
​​​Å gjennomføre en konferanse der resultater fra FoU og erfaringer fra praktisk arbeid innen forebygging og kontroll av lakselus blir presentert.​
Forventet nytteverdi
​​​​Næringens nytteverdi av konferansen blir å iverksette det man lærer med suksess i sine bedrifter. Med hovedvekt på forebygging og kontroll vil man unngå bruk av kjemisk og andre ikke-medikamentelle metoder som krever behandling av fisk. Dette vil være lønnsomt i tillegg til å gi bedre helse og velferd for laksen.​
Hovedfunn

Både stream og foredrag er tilgjengelig på Lusekonferansen 2023 (fhf.no).

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

​​Konferansen førte til god formidling av resultater fra ulike prosjekter og deling av erfaring fra næringen.

Formidlingsplan
​​​Dette er et formidlingsprosjekt per se. Formidling om temaet er vesentlig for å få spredt kunnskap om mulige tiltak knyttet til forebygging og kontroll av lakselus. Nyhetssaker og foredrag samt filmer fra konferansen vil derfor bli lagt ut på FHFs nettside.​
Rammebetingelser (havbruk)

Prosjekt: 901718
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Shraddha Metha
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS

Start: 01.11.2021
Slutt: 01.05.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å gjennomføre en sammenliknende analyse av produkter fra norsk havbruk for å få fram oppdaterte tall for energiforbruk og klimagassutslipp. Resultatene må kunne sammenlignes med tall fra klimaregnskapsanalysen med tall fra 2017, jf. prosjektet “Klimaregnskap for norsk sjømatnæring” (FHF-901524). 

Delmål
• Å synliggjøre hvor i verdikjeden klimaavtrykket er størst og derved hvor det er størst potensial for tiltak.
• Å presentere forslag til utslippsreduserende tiltak og det skal beregnes effekt av tiltakene. Disse potensielle effektene skal kvantifiseres (i mengder/CO2-ekvivalenter, samt i økonomiske termer).
Forventet nytteverdi
​Kravene til oppdatert klimadokumentasjon fra kunder, forbrukere, myndigheter og samfunnet ellers øker for alle typer næringsvirksomhet. Havbruksnæringen er intet unntak. Alle krever mer og mer detaljert dokumentasjon og at den skal være av ny dato. EU har innført et system for klassifisering av bærekraftig finans, den såkalte taksonomien, som vil kreve dokumentasjon av blant annet klimaprestasjon for de bedrifter som blir omfattet av det nye systemet. Prestasjonen til den enkelte bedrift kan få betydning for hvilke finansieringsbetingelser bedriften vil få. Så langt er ikke havbruk inkludert, men det antydes at det kun er et spørsmål om tid før det skjer og flere norske havbruksbedrifter har begynt å posisjonere seg.  

Norsk sjømat selges i et svært konkurranseutsatt marked nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at kravet til klimadokumentasjon fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere vil øke. Prosjektgruppen ser det også som sannsynlig at klimaprestasjonen til en aktør etter hvert vil inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som sådan. I et større perspektiv er kunnskap om egen nærings klimafotavtrykk og ressursbruk i dag en forutsetning for å kunne gjøre gode strategiske valg. Nasjonalt og internasjonalt knyttes det stadig sterkere bånd mellom økonomi og globale klimamål. Den norske sjømatnæringen skal operere og vokse i en økonomi og politikk der klimagasskutt står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen gjennom sin politikk for bærekraftig produksjon og forbruk at alle produkter på EU markedet skal følges av en dokumentasjon av produktets miljøfotavtrykk. I Norge er målsettingen å redusere de norske klimagassutslippene ned til 60 % av nivået i 1990 innen 2030. Kartleggingen av klimasporet til norsk sjømat fra 2009 og 2019 har demonstrert nytteverdien av en bedre forståelse av næringens klimaspor. Arbeidet ble raskt en sentral referanse for dem som ville ha en bedre forståelse av sjømatens klimaavtrykk og energiforbruk. Resultatene er brukt som grunnlag for rapportering og presentasjoner for en rekke norske sjømatbedrifter, myndigheter og næringsorganisasjoner.
Hovedfunn
​• Livssyklusanalyse (LCA) og miljøutvidet kryssløpsmodellering (EE-MRIO) ble brukt som analysemetodene i studien og resultatene presentert i 2021 bekrefter tidligere funn når det gjelder viktige bidragsytere.
• De viktigste faktorene som bidrar til forskjeller i klimafotavtrykk på tvers av produkter og markeder er om produktene er fraktet med fly og andelen biprodukter som utnyttes i markedet, med flyfrakt som er den viktigste faktoren.
• Norsk lakseoppdrettsnæring har sett en reduksjon på 10 % i CO2-avtrykket siden 2017, som skyldes hovedsakelig bruk av fôrråvarer med mindre innvirkning på arealbruksendringer.
• 19 ulike klimatiltak har blitt evaluert og effektene av tiltak varierer fra 19 % lavere utslipp til 29 % høyere utslipp enn standard laks og konkluderes at det en rekke mulige tiltak som både kan redusere klimagassutslippene samt produksjonskostnadene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Det er utarbeidet en rekke leveranser i prosjektet som næringen kan bruke til å vurdere sine egne muligheter for å redusere CO2-utslipp. Det ligger store muligheter i å produsere fôrråvarer nærmere produksjonsstedene slik at lang transport med tilhørende utslipp kan bli redusert. Dersom fryst råstoff får innpass i markedet er det store utslipp som kan bli redusert ved å gå fra frakt med fly til frakt med båt til land i Asia. 
Formidlingsplan
​Det er planlagt følgende formidlingsaktiviteter i prosjektet:
• nyhetssak under Arendalsuka 2022
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark
• animasjonsfilm som presenterer hovedresultatene
• populærvitenskapelig artikkel
• vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift
• minimum to presentasjoner på aktuelle formidlingsarenaer under prosjektperioden
• faglig sluttrapport på engelsk og norsk
• formidling av resultater og diskusjon med aktørene i nærginen gjennom to arbeidsmøter (workshops).

Formidlingsmaterialet vil deles med oppdrettsselskapene, næringsorganisasjonene, media, politikere, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre.
keyboard_arrow_up