Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks

FHF lyser ut forskningsmidler for gjennomføring av forskningsprosjekter for å kartlegge og systematisere eksisterende- og fremskaffe ny kunnskap som reduserer biologisk risiko ved bruk av brønnbåt.

Problemstilling 

Transport og behandling av levende laks i brønnbåt er risikofylt, men en aktivitet som havbruksnæringen er helt avhengig av. Jevnlig rapporteres det om dødelighetshendelser eller hendelser der fisken kommer svekket ut fra transportenheten. Årsakssammenhenger og utløsende faktorer er ofte vanskelig å avdekke, da man oftest kommer inn i etterkant av hendelsen og det ikke alltid er tatt systematiske prøver og målinger av relevante parametere underveis. Likevel er det ofte mulig å indikere hva som gikk feil, men vanskelig å foreslå praktiske tiltak for å unngå tilsvarende hendelser i fremtiden.

De fleste hendelsene er knyttet til ugunstig vannkvalitet i utgangspunktet, eller en forringelse av vannkvalitet underveis. Vannkvalitetsparametere som H₂S, aluminium, sink, jern, kobber, nitrogenforbindelser, totalt organisk karbon (TOC), totalt gasstrykk (TGP) og mikrobiell sammensetning, nevnes ofte. Både transportlengde, værforhold, gjennomstrømming (åpen) eller resirkulering (lukket), vannfordeling om bord i brønnbåten, ferskvann/sjøvann, fiskestatus og -størrelse, samt eventuell lagring av ferskvann og behandlingslengde er faktorer som i stor grad kan påvirke vannkvaliteten.

Pumping skjer både ved lasting og lossing av fisk, enten med overtrykk eller undertrykk, hvor begge metodene kan påvirke vannkvaliteten og gi uønskete effekter for fisken, som overmetning eller undermetning av gasser. Det er velkjent at forhøyet TGP kan medføre utfordringer, og i noen tilfeller gassblæresyke i fisken, men diagnosen er ofte vanskelig å stille og kan fremstå uten tydelige patologiske funn. TGP må dessuten sees i sammenheng med oksygenmetning, nitrogenmetning og temperaturøkning i vannet under behandling samt utluftingseffektivitet. Det er lite kjent i hvilken grad små trykkendringer, langvarig eksponering for svak overmetning/undermetning og bruk av vakuum påvirker fisken. FHF har tidligere finansiert forskning som har studert dette: Pumping og håndtering av smolt (fhf.no), Pumping av torsk og laks: Faktorer som påvirker velferd og kvalitet (fhf.no).

Ferskvannsbehandling mot lus og amøber kan påvirkes av sjøvann, og kan forårsake lav behandlingseffektivitet, fare for H₂S dannelse ved lagring av ferskvann og at metaller kan endre tilstandsform og dermed bli mer toksiske for fisk. Det ser også ut til at en del oppløste metaller som aluminium, jern, kobber og sink kan akkumulere til svært høye nivå i brønnbåter.

Strømningstekniske forhold i brønnene og varierende CO₂-utluftingskapasitet påvirker tiden fisken kan oppholde seg i lukkede brønner. Når det samtidig kreves hyppigere og lengre lukkede transporter, må utstyret tilpasses dette for å unngå ugunstig vannkvalitet og negative effekter på fisken.

Svak og dårlig fisk vil håndtere en brønnbåttransport eller -behandling dårligere enn fisk med god fiskehelse. At dårlig gjellehelse bidrar til dødelighetshendelser er kjent, men om gjellene også skades under brønnbåtoperasjonene, vites ikke sikkert. Sannsynligvis er det ofte en kombinasjon som bidrar til dødeligheten og kanskje medfører dette også redusert prestasjon i etterkant.

Det er tidligere gjennomført mange studier og det finnes mye kunnskap om problemstillingene som er oppsummert over. Mye tyder på at slik kunnskap ikke utnyttes fullt ut i dag, men det har også skjedd endringer i næringen når det gjelder bruken av brønnbåter, inkludert størrelse på båtene, som tilsier at det er behov for nye studier og kunnskapsutvikling, for å redusere biologisk risiko ved bruk av brønnbåt.

Målsetting 

Kartlegge og systematisere eksisterende- og fremskaffe ny kunnskap som reduserer biologisk risiko ved bruk av brønnbåt.

Delmål, der en søknad kun kan rettes mot ett av delmålene:

1. Gjennomføre en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt om vannmiljø og andre forhold ved transport og behandling av laks i brønnbåt som kan påvirke laksens robusthet.
   • Studien skal resultere i en digital håndbok / oppslagsverk som skal vise både «beste praksis» og «ikke gjør dette»
     
     
2. Gjennomføre nye studier for økt forståelse av relevante problemstillinger der dagens eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig, for å utvikle konkrete tiltak som kan iverksettes for å oppnå vesentlig reduksjon av biologisk risiko ved bruk av brønnbåt til transport eller behandling.
   • Søknader må redegjøre grundig for hvorfor søker mener at eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke er tilstrekkelig