Dialogmøte: Beste strategi for å velge not

Fagsjef i FHF, Renate Johansen, går gjennom FHF sin strategi på området, og målet for dialogmøtet. 

Ulrik Ulriksen, CEO i Steen-Hansen AS

Bruk av antifouling er en balanse mellom effektivitet og bærekraft. Påvirkning av miljø, fiskehelse eller menneskelig sikkerhet må unngås. Hvordan jobber forvaltningen? Hva sier regelverket? – og hva mener forskningen om dette?

Marina Hauser, Bellona

Det finnes flere alternative metoder for å forebygge begroing på nøter i havbruk, og disse metodene har ofte ulike fordeler og ulemper. I prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter for oppdrettsnøter» har vi vurdert bærekraften til fire ulike antibegroingsmetoder: kobberbasert impregnering, tralopyrilbasert impregnering, biocidfrie alternativer og nøter laget av HDPE-plast. Analysen er gjennomført ved hjelp av en flerkriterie beslutningsanalyse (Multi-Criteria Decision Analysis, MCDA). I vurderingen har vi inkludert kriterier innen miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, samt tekniske aspekter, for å gi en helhetlig vurdering av de ulike metodene.

Remi Mathisen, Nordlaks

Dokumentasjon rundt effekt av kobberimpregnering og alternative kobberfrie produkter. Enkle betraktninger rundt begroingseffekt, miljøpåvirkning, risiko, HMS, kostnader og strategi.

SMARTER (901820)

Kartlegging av microplastutslipp fra nett og tau fra akvakultur ved bruk av ulike materialer og teknologier

Andy Booth – SINTEF

SMARTER-prosjektet hadde som mål å vurdere og modellere mikroplastutslipp fra nett og tau som brukes i akvakulturnæringen, og evaluere utslippsreduksjon gjennom materialvalg og rengjøringsteknologi. Laboratorie- og feltstudier ble kombinert for å måle mikroplastutslipp fra ulike typer nett, tau og belegg. Standardiserte slitasjetester ble brukt til å evaluere mikroplastutslipp, mens feltstudier ble brukt for å sammenligne ulike notvasketeknikker. Data fra SMARTER og andre relaterte prosjekter gjorde det mulig for oss å utvikle en modell som avdekket kunnskapshull som må håndteres når utslipp av mikroplast i norsk akvakultur skal beregnes.

ETNA (901819)

Bjørn Einar Grøsvik – Havforskningsinstituttet

I norsk oppdrettsnæring har koparoksid (Cu2O) vore det viktigaste antigroemiddelet brukt på nøtene, men etter kvart som ein fekk auka kunnskap om høge konsentrasjonar av kopar i sedimenta rundt anlegget, med negative effektar på dyrelivet og mulige effektar i vassøyla har næringa i aukande grad erstatta koparoksid med organiske biocid som tralopyril ofte kombinert med sink- eller koparpyrithion fordi dei har kortare halveringstid i miljøet samanlikna med metall som ikkje blir brote ned. Vi vil diskutere korleis desse stoffa verkar, om kva vi veit om  grenseverdiar for giftighet, med eksempel frå utvalde organismar.

Alf Dalum – Pharmaq Analytiq

Notspyling fremstår i de fleste tilfeller som uproblematisk for fisken, men enkelte hendelser tyder på at prosessen kan føre til stress og skader. I denne presentasjonen diskuteres mulige årsaker til slike negative effekter, samt de underliggende mekanismene som kan bidra til skadeutvikling. Spesielt vil gjellehelse bli fremhevet som en sentral indikator på hvordan fisken påvirkes av substanser som fjernes fra noten under spyling. I tillegg vil fiskens adferd – og avvik fra normal adferd – bli belyst som viktige signaler for når fisken bør følges opp nærmere.

Gunnar Eriksen – Veterinærinstituttet

Info kommer. 

Arnstein Hosaas – Direktør for Innovasjon i AKVA group

• Dypdrift-resultater (mindre behandling, mindre trengning, bedre overlevelse, bedre kvalitet, bedre FCR)
• Samarbeid mellom leverandør og kunde på lokalitetsspesifikt oppsett
• Sluttbehandling, mindre groe i dypet og muligheter for slamoppsamling
• Kombinasjon med post smolt og dypdrift

Yngve Askeland – Mørenot Aquaculture
Presentasjon fra Mørenot Aquaculture og Åkerblå 

Mørenot Aquaculture vil dele erfaringer fra et prosjekt der vi har fulgt 2 lokasjoner med ulik driftsstrategi. En lokasjon med impregnering og notbyttestrategi og en lokasjon med notspyling og uten bytte av not underveis i produksjonssyklusen. Vi vil samtidig gi innspill til hvordan dette prosjektet kan danne grunnlag for videre kunnskapsinnhenting og implementering av notbyttestrategi ved bruk av stordata analyse.

Torstein Kristensen – Scale

Vi i ScaleAQ jobber for å tilby optimale løsninger for nøter til alle typer lokaliteter og behov. Vi har definert reduksjon i andel biocid-baserte produkter i våre bærekraftsmål, og jobber aktivt for å oppnå dette uten at dyrevelferd eller andre aspekter berøres negativt. En sentral del av vårt bærekraftsarbeid består i å identifisere og jobbe fram alternativer til dagens praksis som øker bærekraft langs flere akser samtidig. Vi må systematisk, sammen med våre kunder og leverandører, sørge for forbedring langs alle akser av bærekraft.

Heidi Ruud – Nofir 

Nofir har siden 2008 arbeidet med innsamling og gjenvinning av fiskeri- og oppdrettsredskap. Hva skjer med materialene og hvordan påvirkes gjenvinningsgrade av valgene som næringen tar.