Sted: Radisson Blu Airport Hotel
Hotellvegen, 2061, Gardermoen
Dato: 03.09.2025 10:00-16:00
Når man skal velge nottype for en lokalitet, må en rekke faktorer vurderes: nottype, notmateriale, impregnering, bruk av antibegroingsmidler, vaskeutstyr m.m. Alle disse valgene må ses i sammenheng. Derfor inviterer FHF nå til et dialogmøte for å få frem dagens kunnskap – og ikke minst for å identifisere kunnskapshull som grunnlag for videre FoU.
Hovedfokuset er å unngå rømming. Sikker not og kontroll med skader er derfor sentralt. Begroing kan føre til utfordringer med gjellehelse, mens antibegroingsmidler kan ha negative effekter på miljøet. Her må man finne en balanse mellom hensyn til både fiskehelse og miljø. Valg av notmateriale har stor betydning for utslipp av mikroplast, noe som også henger sammen med hvilken vaskemetode som brukes. Ulike vaskemetoder påvirker i ulik grad fiskehelsen.
Lokalitetens egenskaper – som dybde, strømforhold og bunntype – må også tas med i vurderingene. Dersom slam skal samles opp, må man også ta hensyn til hvordan mikroplast, antibegroingsmidler m.m. fra nota kan påvirke muligheten for videre anvendelse.
For å belyse dette komplekse feltet vil det bli innlegg fra både næring, akademia og leverandører. Det vil også bli satt av tid til diskusjon fra salen. Resultater fra FHF-prosjekter om mikroplast, notvasking, gjellehelse med mer vil bli presentert.
Se kronikk for mer info.
Programmet oppdateres fortløpende.
Foreløpig program:
v/ fagsjef i FHF, Renate Johansen
Not impregnering – Erfaringer fra testing hos Nordlaks
Remi Mathisen, Nordlaks
Dokumentasjon rundt effekt av kobberimpregnering og alternative kobberfrie produkter. Enkle betraktninger rundt begroingseffekt, miljøpåvirkning, risiko, HMS, kostnader og strategi.
v/ Marina Hauser, Bellona
Det finnes flere alternative metoder for å forebygge begroing på nøter i havbruk, og disse metodene har ofte ulike fordeler og ulemper. I prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter for oppdrettsnøter» har vi vurdert bærekraften til fire ulike antibegroingsmetoder: kobberbasert impregnering, tralopyrilbasert impregnering, biocidfrie alternativer og nøter laget av HDPE-plast. Analysen er gjennomført ved hjelp av en flerkriterie beslutningsanalyse (Multi-Criteria Decision Analysis, MCDA). I vurderingen har vi inkludert kriterier innen miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, samt tekniske aspekter, for å gi en helhetlig vurdering av de ulike metodene.
- ETNA (901819) – Effekter av notvask ved bruk av kavitasjonsmetoder på miljø og fiskevelferd
- SMARTER (901820) – Surveying microplastic release from aquaculture nets and ropes using different technologies for emission reduction
- No-Gro (901783) – Fjerning av begroing på nøter med kontinuerlig børsting versus spyling: Sammenligning av effektivitet, fiskehelse, miljø og kostnader
- VDWS-Transition (901785) – Fra føre-var-prinsippet til en kunnskapsbasert forvaltning av sårbar natur nær matfiskanlegg
Hvordan påvirker kobber og biocider groe og andre organismer
Bjørn Einar Grøsvik – Havforskningsinstituttet
I norsk oppdrettsnæring har koparoksid (Cu2O) vore det viktigaste antigroemiddelet brukt på nøtene, men etter kvart som ein fekk auka kunnskap om høge konsentrasjonar av kopar i sedimenta rundt anlegget, med negative effektar på dyrelivet og mulige effektar i vassøyla har næringa i aukande grad erstatta koparoksid med organiske biocid som tralopyril ofte kombinert med sink- eller koparpyrithion fordi dei har kortare halveringstid i miljøet samanlikna med metall som ikkje blir brote ned. Vi vil diskutere korleis desse stoffa verkar, om kva vi veit om grenseverdiar for giftighet, med eksempel frå utvalde organismar.
- Hvorfor er rene nøter viktig for fiskehelsen
- Praksis for nøter ved dypdrift
- HMS-aspekter ved ulike not strategier
- Kan næringen klare seg uten antigromidler som kobber og biocider
Målet er rene nøter uten negativ påvirkning på fisk og miljø
Kan næringen klare seg uten antigro-midler på nøtene, og vil en slik strategi øke mengden mikroplast? Dette er et av spørsmålene vi i FHF stiller i møte med næring og forvaltning 3. september.
Når oppdretterne skal velge not-strategi er det mange hensyn å ta både relatert til fiskegruppen, lokaliteten, vær og strøm forhold, forventet begroing, sediment forhold og ikke minst mulighetene for resirkulering av nota. Et hovedfokus er selvsagt å unngå rømming og her er målet en nullvisjon.
Ulike not materiale krever ulike vask og antibegroings strategier. Hvordan not-materiale og vaske strategi påvirker mengde mikroplast som kommer ut i miljøet er studert i flere FHF prosjekter som vil bli presentert på møte (ETNA, No-Gro, SMARTER).
Kobber og biocider
Sjømat Norge har gitt ut en veileder for håndtering av impregnerte nøter. En av hovedkonklusjonene er at spyling av impregnerte nøter bør begrenses for å unngå negativ miljøpåvirkning. Steen-Hansen arrangerte et stort møte i Bergen i juni der kunnskapen om bruken av biocider som antigroe middel ble oppsummert, og foredragene derfra kan sees i opptak.
Også der kom det klart fram at spyling av impregnerte nøter kan ha negativ effekt på miljø. På møte i september ønsker FHF å se mere på mulighetene for å unngå antigroemidler helt eller delvis, og dette vil kreve en mere kontinuerlig vask av nøtene noe som igjen kan gi økt slitasje og utslipp av mikroplast.
Fiskehelse
Og hva er best for fisken av en kontinuerlig vask av nota sammenlignet med punkt spyling med høyt trykk. Løst materiale av groe på nota kan ha spesielt negativ effekt på gjellene, og dette er studert i en rekke FHF prosjekter som HydroDetect og GillRisk.
En ren not er videre viktig for vann gjennomstrømning som også har stor påvirkning på gjellehelsen, så en ren not med minst mulig negativ påvirkning på fiskehelsen er et sentralt mål.
Miljø
Det har alltid vært strenge krav til næringen til hvilke miljø påvirkning som tillates, og dette overvåkes nøye med målinger i sediment rundt anleggene. Risikorapporten til Havforskningsinstituttet viser heldigvis at de fleste områdene langs Norges kyst tåler lokal påvirkning fra dagens oppdrett. Men usikkerhet om hvordan oppdrett påvirker blant annet sårbare arter som koraller gjør at man trenger mere kunnskap på feltet, og dette er målet for FHF prosjekt VDWS.
Klimaendringene setter hele økosystemet både til lands og til vanns under press, og kravene til miljø påvirkning blir derfor innskjerpet noe man ser i det nye forurensningsregelverket som trer i kraft for fult for oppdrettsnæringen fra 2026.
FOU-behov
FHF sin strategi er å få frem kunnskapen som trengs for at næringen skal nå sine ambisiøse bærekratsmål. For å belyse dette komplekse feltet vil det på møte 3. sep. bli innlegg fra både næring, akademia og leverandører.