Forskning og utvikling er helt avgjørende for at norsk havbruksnæring har blitt den verdensledende næringen den er, og for at den også fremover skal realisere sitt potensiale og utvikle seg bærekraftig. FoU-innsatsen er stor, den dekker alle felt, og den skjer i verdenseledende norske FoU-miljøer. På Forskningstorget vil prosjekter og resultater av stor betydning presenteres og diskuteres.
Forskningstorget finner du i Hall E
Programmet oppdateres løpende
Program
FHFs nyansatte adm. direktør Ståle Walderhaug åpner Forskningstorget.
Hvorfor er ikke luseproblemene løst – og hvordan løser vi dem?
Moderator: FHF, Eirik Ruud Sigstadstø
Blir vi kvitt lusa?
Andreas Langdal, UiT
I 2015 startet Finnfjord AS, i samarbeid med bla. UiT Norges Arktiske Universitet et prosjekt å masseprodusere og optimalisere massedyrking av kiselalger (Porosira glacialis), spesielt med hensyn til produksjonshastighet og innhold av essensielle flerumettede omega-3 fettsyrer. Kiselalgen ble dyrket frem ved gjennomstrøm av CO2 fra fabrikrøyken inkorporert inn i fôr til Atlantisk laks I tre forskjellige nivåer (0-3%). Fisk ble jevnlig tatt ut fra kar for nærmere undersøkelser av vekst, slaktekvalitet og for å studere næringsinnholdet i laksefilet, samtidig som det ble utført et smitteforsøk med lakselus (Lepeophtheirus salmonis).
Blir torskelusen et problem?
Lars Are Hamre, UiB
Hva skal egentlig til for at en fiskelus skaper vansker i oppdrett? Torskelus (Caligus curtus) lever på en rekke torskefisker og er på størrelse med en lakselus, men eggstrengeneinneholder betydelig færre egg enn hos lakselusen, rundt 100 egg pr streng. Betyr dette at det er mindre sannsynlig at torskelusen blir et problem, eller er det andre faktorer som er mer vesentlige for en eventuell negativ utvikling i merdene?
Lakseluslarvens frontalfilament – et mulig angrepsmål?
Virginie Maryse Comorge, UiB
Å finne alternativer til kjemiske og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder mot lakselus kan være avgjørende for en fremtidig bærekraftig laksenæring. Vaksiner er et slikt lovende alternativ, men fortsatt er det ingen kommersielle vaksiner tilgjengelig. Mere kunnskap om aktuelle lakselusantigener kan derfor være avgjørende for å eskalere vaksineutviklingen. Frontalfilamentet er et organ som lusen bruker for å feste seg fast til laksens hud, og er dermed et høyst aktuelt angrepsmål for en vaksine. Hvilke proteiner som utgjør dette frontalfilamentet har imidlertid vært et mysterium, men i denne presentasjonen skal vi ta deg gjennom hvordan vi har greid å for første gang identifisere disse proteinene og nå er klar til å teste de ut i vaksiner.
Modellering av smitte mellom lokaliteter
Håvard Guldbrandsen Frøysa, HI
Prosjektet Optilok har beregnet vannkontakt mellom alle lokalitetene i Norge. Selve smittespredningen vil variere mye med ulike smittestoff. Prosjektet utvikler et beslutningsstøtteverktøy som kan brukes til å teste ulike scenarioer og strategier
Lus, fysiologisk overvåking
NTNU
Automatisk lusetelling
Mattilsynet
Sikkerhetsutfordringer ved samhandling mellom brønnbåter og oppdrettsanlegg
Karl Gunnar Aarsæther, UiT
Presenterer en undersøkelse av kritiske operasjoner mellom brønnbåter og oppdrettsanlegg, med fokus på sikkerhetsrisikoer for mennesker, fisk og miljø. Funnene viser at manglende kommunikasjon, ulik risikoforståelse og uforutsigbare faktorer som vær og tidsplaner skaper utfordringer under operasjoner som avlusing. Studien avdekker også at forskjeller i erfaring og forberedelser mellom aktørene kan føre til situasjoner som gir økt risiko for uønskede hendelser.
Klima, biosikkerhet og teknologi
Moderator: Christina Abildgaard, Forskningsrådet
Risiko knyttet til marine hetebølger
Mari Fjalstad Jensen, HI
Risikoen for marine hetebølger øker som følge av klimaendringer. Hva skjedde egentlig i 2024 og hvordan kan oppdrettsnæringen forberede seg til neste gang?
Våtere, varere og sykere, klimaendringene og kunnskapsbehov
Mattilsynet
Livsløpsstudie: Temperaturens betydning for vekst og helse (Temp-Intens)
Anja Striberny, Nofima
Biosikkerhet i RAS-anlegg
Veterinærinstituttet
Paradokset i oppdrettsnæringen: Hvordan verdiløst slam er nøkkelen til bærekraftig lakseproduksjon
Turid Synnøve Aas, Nofima
AquaStar - Hvor nære er vi å realisere autonome notinspeksjoner?
Bent Haugaløkken, Sintef
Teknologi/biologi: operasjoner, nye systemer, automatisering, overvåking av miljøet
NTNU
Fiskehelse
Moderator: FHF, Sven Martin Jørgensen, fagsjef - fiskehelse
Overvåkning av sårbakterier i sjøvann
Veterinærinstituttet
Tenacibaculum outbreak in a hybrid flow-through system
Erwan Lagadec, UiB
To mitigate persistent challenges in Norwegian salmon aquaculture, alternative production systems have been implemented to reduce the time fish spend in open cages. However, these land-based facilities provide a substrate for the development of pathogenic bacteria. We investigated the dynamics of Tenacibaculum species involved in ulcerative outbreaks in a hybrid flow-through system and observed a seasonal shift in bacterial diversity in response to environmental changes.
Flere veier til god leverhelse hos fisk
Evan Durland, Nofima
Fish red blood cells: A promising diagnostic tool for stress and infection
Veterinærinstituttet
Pasteurellose hos laks, på jakt etter vaksinekandidater
Rebecca Marie Ellul, UiB
Dette prosjektet fokuserer på identifisering av viktige bakterielle proteiner som kan brukes som effektive vaksinemål mot pasteurellosis hos laks. Ved bruk av bioinformatiske verktøy har vi funnet flere lovende virulensfaktorer i Phocoenobacter atlanticus subsp. atlanticus. Neste fase vil innebære laboratorietesting og validering av disse kandidatene, noe som vil bidra til å fremskynde utviklingen av mer effektive vaksiner.
Ikke-invasiv diagnostikk: med fokus på nefrokalsinose
Kirsti Hjelde, Nofima
Kan stresshormoner fra laks gjøre bakteriene hissigere?
Veterinærinstituttet
Fiskevelferd og nye arter
Moderator: Forskningsrådet
Kjønnssortering av oppdrettslaks for bedre fiskevelferd og prestasjon
Lauris Boissonnot, Akvaplan niva
I forskningsprosjektet PROLAKS, tilknyttet en forskningstillatelse, så tester Akvaplan-niva og Lerøy Aurora kjønnssortering av postsmolt. Hann- og hunnfisk holdes i separate merder på samme lokalitet for å undersøke om dette kan bidra til å redusere tiden fisken tilbringer i sjø, utnytte vekstpotensialet hos hvert kjønn mer effektivt og begrense kjønnsmodning. Vi presenterer preliminære funn som tyder på at kjønnssortering av postsmolt gir gode produksjonsresultater.
Torskeoppdrett - hvordan unngå feilene fra i går?
Mattilsynet
Er det sammenheng mellom skjelltap ved håndtering og vintersårutvikling hos laks, på individnivå?
Mette Remen, Sintef
Oppdag Perlesnormaneten før den brenner: Tidlig varsling med ny teknologi
Sanna Majaneva, Akvaplan niva
Formålet med JellySafe prosjektet er økt kunnskap om den skadelige perlesnormanetenes biologi, økologi, distribusjonsområder og transportruter. Innsamlede prøver gir informasjon om den genetiske sammensetningen og variasjoner innenfor arten. Dette kobles så med en hydrodynamisk modell for å simulere hvordan manetene sprer seg med havstrømmene med tanke på å utvikle et verktøy for overvåking og tidlig varsling for å redusere skade på oppdrettsfisk.
Oppdrettstorsk: Rømming og gyting i merd
Mari Skuggedal Myksvoll, HI
Vi har fått ny kunnskap om gyting i merd, men endrer det risikobildet? En liten smakebit fra den kommende risikovurderingen av torskeoppdrett.
Lavtrofisk oppdrett – miljøbærekraft fra blåskjell til mat og fôr
Andreas Langdal, UiT
Fôr er ofte en kritisk faktor for miljøfotavtrykket av matproduksjon. Ved bruk av livsløpsanalyser (LCA) har oppdrett av blåskjell blitt evaluert i flere europeiske land, men miljøfotavtrykkene varierer. Gjennom en litteraturgjennomgang av publiserte studier har de sentrale kriteriene for blåskjelloppdrett blitt vurdert med fokus på de mest fremtredende miljøfotavtrykkene og hvilke faktorer som har størst påvirkning. Det ble også analysert hvilke faktorer som bidro til de største forskjellene mellom funnene i de ulike studiene, og hvordan disse fotavtrykkene konkurrerer mot tradisjonelle fôr alternativer.
Nye ressurser: tare, IMTA
NTNU
Rammebetingelser og fremtidig utvikling
Moderator: FHF
Hva skal oppdrettsfisken spise nå?
Anne-Catrin Adam, HI
Myndighetene ønsker at oppdrettsfisken skal spise bærekraftig, da må den endre menyen sin.
Miljørettslige begrensninger for myndighetene
Lena Schøning, UiT
Norske myndigheter setter i regelverk og strategier premisser for hvordan akvakultur skal utøves, f.eks. på hvilke måter og i hvilke volum oppdrett skal skje. Myndighetene har imidlertid ikke frie tøyler i ivaretakelsen av denne forvalteroppgaven, og må forholde seg til de miljørettslige rammene i bl.a. internasjonal rett, EØS-rett og nasjonal rett. Vanndirektivet er en del av disse rammene, og inneholder et forbud mot forringelse i kystvann som innebærer at nye aktiviteter i utgangspunktet ikke er tillatt. Unntaksvilkårene er strenge. Hva betyr forbudet for norsk akvakultur?
Årsaker til avslag på lokalitetssøknader - betydningen av usikkerhet og føre var
Linda Simensen, Akvaplan niva
Vi presenterer en gjennomgang av lokalitetssøknader som fikk avslag i perioden 2020-2024. I gjennomgangen fokuserer vi på i hvor stor grad usikkerhet, kunnskapsmangel og bruk av føre var er avslagsårsak. Målsettingen med prosjektet er å identifisere FoU-tema som kan bidra til å redusere usikkerhet og større forutsigbarhet i søknadsbehandlingen.
How AI Bridges Challenges and Unlocks a Sustainable Future
Aya Saad, Sintef
Hva digitale modeller kan fortelle oss om anleggstilstand og fisk
Per Christian Endresen, Sintef
Bærekraft: Sirkulærøkonomi, plast/gjenbruk
NTNU
Miljøpåvirkning fra havbruk sett i forhold til andre påvirkningskilder
Trine Dale, NIVA
METOMILO skal utvikle metoder for å identifisere “hotspots” med stor samlet miljøpåvirkning, og utvikle, evaluere og verifisere metoder for å identifisere ulike påvirkningskilders bidrag til miljøtilstand. Metodene skal gi et bedre grunnlag for å sammenligne miljøeffekter opp mot samfunnsnytten fra ulike aktiviteter og identifisere hvilke tiltak som i størst grad bidrar til bedret vannmiljø. En sentral del av arbeidet identifisering av “tracers“, dvs. substanser som kan brukes til å identifisere ulike forurensningskilder.
Studentseminar
Hva skjer etterpå? Mulige karrierevalg for studenter
Forskningsinstitusjon som arbeidsgiver
Nofima, SINTEF Ocean, Veterinærinstituttet, Akvaplan Niva, Havforskningsinstituttet
Intervjues av 2 studenter (NTNU / UiT)
Hvem er dere og hva gjør dere (fokus på det som er unik)?
Hva er muligheter for studenter og for karriere hos dere?
Kompetansebygging og livslang læring – i samarbeid med næringen
Sharada Navada, NTNU
Building competence for aquaculture industry and future aquaculture research
v/ Ras Professor Jelena Kolarevic, UiT