Forskningstorget på AquaNor 2025

FHFs nyansatte adm. direktør Ståle Walderhaug åpner Forskningstorget.

Hvorfor er ikke luseproblemene løst – og hvordan løser vi dem?

Moderator: Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef FHF

Blir vi kvitt lusa? 

Andreas Langdal, UiT

I 2015 startet Finnfjord AS, i samarbeid med bla. UiT Norges Arktiske Universitet et prosjekt å masseprodusere og optimalisere massedyrking av kiselalger (Porosira glacialis), spesielt med hensyn til produksjonshastighet og innhold av essensielle flerumettede omega-3 fettsyrer. Kiselalgen ble dyrket frem ved gjennomstrøm av CO2 fra fabrikrøyken inkorporert inn i fôr til Atlantisk laks I tre forskjellige nivåer (0-3%). Fisk ble jevnlig tatt ut fra kar for nærmere undersøkelser av vekst, slaktekvalitet og for å studere næringsinnholdet i laksefilet, samtidig som det ble utført et smitteforsøk med lakselus (Lepeophtheirus salmonis).

Blir torskelusen et problem?

Lars Are Hamre, UiB

Hva skal egentlig til for at en fiskelus skaper vansker i oppdrett? Torskelus (Caligus curtus) lever på en rekke torskefisker og er på størrelse med en lakselus, men eggstrengeneinneholder betydelig færre egg enn hos lakselusen, rundt 100 egg pr streng. Betyr dette at det er mindre sannsynlig at torskelusen blir et problem, eller er det andre faktorer som er mer vesentlige for en eventuell negativ utvikling i merdene?

Lakseluslarvens frontalfilament – et mulig angrepsmål?

Virginie Maryse Comorge, UiB

Å finne alternativer til kjemiske og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder mot lakselus kan være avgjørende for en fremtidig bærekraftig laksenæring. Vaksiner er et slikt lovende alternativ, men fortsatt er det ingen kommersielle vaksiner tilgjengelig. Mere kunnskap om aktuelle lakselusantigener kan derfor være avgjørende for å eskalere vaksineutviklingen. Frontalfilamentet er et organ som lusen bruker for å feste seg fast til laksens hud, og er dermed et høyst aktuelt angrepsmål for en vaksine. Hvilke proteiner som utgjør dette frontalfilamentet har imidlertid vært et mysterium, men i denne presentasjonen skal vi ta deg gjennom hvordan vi har greid å for første gang identifisere disse proteinene og nå er klar til å teste de ut i vaksiner.

Modellering av smitte mellom lokaliteter

Håvard Guldbrandsen Frøysa, HI

Prosjektet Optilok har beregnet vannkontakt mellom alle lokalitetene i Norge. Selve smittespredningen vil variere mye med ulike smittestoff. Prosjektet utvikler et beslutningsstøtteverktøy som kan brukes til å teste ulike scenarioer og strategier

Nedsenket drift som svar på luseutfordringene

Anna Solvang Båtnes, NTNU

Automatisk lusetelling

Jørn Nilsen, Mattilsynet

Mattilsynet arbeider med å innføre automatisk lusetelling: Det vil gi kontinuerlige og langt mer presise lusetall enn dagens manuelle metoder. Automatisk lusetelling er en av forutsetningene for å innføre et reguleringssystem basert på lusekvoter. 

Sikkerhetsutfordringer ved samhandling mellom brønnbåter og oppdrettsanlegg

Karl Gunnar Aarsæther, UiT

Presenterer en undersøkelse av kritiske operasjoner mellom brønnbåter og oppdrettsanlegg, med fokus på sikkerhetsrisikoer for mennesker, fisk og miljø. Funnene viser at manglende kommunikasjon, ulik risikoforståelse og uforutsigbare faktorer som vær og tidsplaner skaper utfordringer under operasjoner som avlusing. Studien avdekker også at forskjeller i erfaring og forberedelser mellom aktørene kan føre til situasjoner som gir økt risiko for uønskede hendelser.

Klima, biosikkerhet og teknologi

Moderator: Christina Abildgaard, avdelingsdirektør Forskningsrådet

Risiko knyttet til marine hetebølger

Mari Fjalstad Jensen, HI

Risikoen for marine hetebølger øker som følge av klimaendringer. Hva skjedde egentlig i 2024 og hvordan kan oppdrettsnæringen forberede seg til neste gang?

Våtere, varere og sykere

Else Marie Djupevåg, Mattilsynet 

Hvordan skal sektormyndigheter og kunnskapsinstitusjoner tilpasse seg klimaendringene i havbrukssektoren? 

Livsløpsstudie: Temperaturens betydning for vekst og helse 

Anja Striberny, Nofima

Temperaturen i settefiskfasen påvirker ikke bare fiskens vekst, men også vannmiljøet og hele produksjonsstrategien. Men hva skjer egentlig med smolten – både på kort og lang sikt – når den vokser opp i 8 °C sammenlignet med 14 °C?  Er lavere temperatur en investering i robusthet – eller en brems for produksjonseffektivitet?

Biosikkerhet i RAS-anlegg

Veterinærinstituttet

Verdiløst slam er nøkkelen til bærekraftig lakseproduksjon

Turid Synnøve Aas, Nofima

Slam som samles opp fra oppdrettsanlegg inneholder fôrrester, og dette fôret gir øket verdi til slammet. Men alt fôret burde bli spist av fisken og ikke samles opp som slam.

AquaStar - Hvor nære er vi å realisere autonome notinspeksjoner?

Bent Haugaløkken, Sintef

AQUAEXCEL 3.0: Nye metoder for post-prosessering av biotelemetridata i havbruk

Martin Føre, NTNU

Fiskehelse

Moderator: Sven Martin Jørgensen, fagsjef FHF

Overvåkning av sårbakterier i sjøvann

Snorre Gulla, Veterinærinstituttet

Det er nå godt kjent at sårlidelser hos oppdrettslaks i sjø ofte forårsakes eller forverres av en liten gruppe spesifikke bakterier, men frem til nå har man hatt lite kunnskap om deres naturlige forekomst i sjøvann. Gjennom et pågående forskningsprosjekt, finansiert av FHF og ledet av Veterinærinstituttet, har vi utviklet et batteri av PCR’er for spesifikk påvisning av disse bakteriene og overvåket sjøvann fra i og utenfor sju oppdrettsanlegg langs norskekysten gjennom ett år. Resultater fra dette arbeidet vil forhåpentligvis lære oss noe om hvordan det naturlige smittepresset kan påvirke risikoen for sårutvikling.

Tenacibaculum outbreak in a hybrid flow-through system

Erwan Lagadec, UiB

To mitigate persistent challenges in Norwegian salmon aquaculture, alternative production systems have been implemented to reduce the time fish spend in open cages. However, these land-based facilities provide a substrate for the development of pathogenic bacteria. We investigated the dynamics of Tenacibaculum species involved in ulcerative outbreaks in a hybrid flow-through system and observed a seasonal shift in bacterial diversity in response to environmental changes.

Flere veier til god leverhelse hos fisk

Evan Durland, Nofima

Fish red blood cells: A promising diagnostic tool for stress and infection

Thomais Tsoulia, Veterinærinstituttet

A major cause of mortality in salmonid aquaculture is the combined effect of viral infection and handling stress. Heart and skeletal muscle inflammation (HSMI), caused by Piscine orthoreovirus-1 (PRV-1), is a serious disease of farmed Atlantic salmon. Nucleated red blood cells (RBCs), the primary target of PRV-1, show distinct transcriptional responses compared to non-susceptible salmon cell lines. RBC responses differ between pathogenic PRV-1 and non-pathogenic genotypes, like PRV-2 and PRV-3, with a delayed response to PRV-1 potentially facilitating heart infection and HSMI. RBCs also respond to stress hormones by suppressing proteasome-related and antiviral immune genes. These findings suggest that RBC gene expression may help predict disease outcomes and support fish health management.

Pasteurellose hos laks, på jakt etter vaksinekandidater

Rebecca Marie Ellul, UiB

Dette prosjektet fokuserer på identifisering av viktige bakterielle proteiner som kan brukes som effektive vaksinemål mot pasteurellosis hos laks. Ved bruk av bioinformatiske verktøy har vi funnet flere lovende virulensfaktorer i Phocoenobacter atlanticus subsp. atlanticus. Neste fase vil innebære laboratorietesting og validering av disse kandidatene, noe som vil bidra til å fremskynde utviklingen av mer effektive vaksiner.

Diagnostikk av nefrokalsinose på merdkanten

Kirsti Hjelde, Nofima

Kan stresshormoner fra laks gjøre bakteriene hissigere?

Snorre Gulla, Veterinærinstituttet

Bakteriell sykdomsproblematikk hos norsk oppdrettslaks har over det siste tiåret økt betraktelig, samtidig som ikke-medikamentell avlusning har etablert seg som et av primærforsvarene mot lakselusa. Slike avlusning forårsaker imidlertid også betydelig stress hos fisken, og uforholdsmessig ofte oppstår sykdomsutbrudd kort tid etter behandling. Gjennom et pågående forskningsprosjekt, finansiert av NFR og ledet av Veterinærinstituttet, søker vi å kartlegge hvorvidt, og eventuelt hvordan, en gruppe stresshormoner (katekolaminer) fra laks kan stimulere evnen til å fremkalle sykdom hos et utvalg bakterier assosiert med sykdom hos fisk. Dette fenomenet (kalt ‘mikrobiell endokrinologi’ ) er fra før kjent å kunne spille en rolle ved en rekke humane bakteriesykdommer.

Fiskevelferd og nye arter

Moderator: Eva Falleth, områdedirektør Forskningsrådet 

Kjønnssortering av oppdrettslaks for bedre fiskevelferd og prestasjon

Lauris Boissonnot, Akvaplan niva

I forskningsprosjektet PROLAKS, tilknyttet en forskningstillatelse, så tester Akvaplan-niva og Lerøy Aurora kjønnssortering av postsmolt. Hann- og hunnfisk holdes i separate merder på samme lokalitet for å undersøke om dette kan bidra til å redusere tiden fisken tilbringer i sjø, utnytte vekstpotensialet hos hvert kjønn mer effektivt og begrense kjønnsmodning. Vi presenterer preliminære funn som tyder på at kjønnssortering av postsmolt gir gode produksjonsresultater.

Torskeoppdrett: Hvordan unngå å gjenta feilene fra i går?

Olav Breck, Mattilsynet  

Torskeoppdrett har blitt forsøkt flere ganger. Nå satses det igjen stort. Hvordan bør man bygge opp næringen slik at det blir en varig næring som er bærekraftig og ikke representerer en risiko for kysttorsken? 

Er det sammenheng mellom skjelltap ved håndtering og vintersårutvikling hos laks, på individnivå?

Mette Remen, Sintef

Oppdag Perlesnormaneten før den brenner: Tidlig varsling med ny teknologi

Sanna Majaneva, Akvaplan niva

Periodisk oppblomstring av perlesnormanet har forårsaket store skader og massedød i oppdrettsanlegg. JellySafe-prosjektet skal øke kunnskapen om artens biologi, økologi og spredning. En sentral del er testing av moderne verktøy som glider, bildeanalyse, kunstig intelligens og miljø-DNA for å utvikle et effektivt overvåkings- og varslingssystem, og styrke beredskapen i havbruksnæringen.

Oppdrettstorsk: Rømming og gyting i merd

Mari Skuggedal Myksvoll, HI

Vi har fått ny kunnskap om gyting i merd, men endrer det risikobildet? En liten smakebit fra den kommende risikovurderingen av torskeoppdrett.

Lavtrofisk oppdrett – miljøbærekraft fra blåskjell til mat og fôr

Andreas Langdal, UiT

Fôr er ofte en kritisk faktor for miljøfotavtrykket av matproduksjon. Ved bruk av livsløpsanalyser (LCA) har oppdrett av blåskjell blitt evaluert i flere europeiske land, men miljøfotavtrykkene varierer. Gjennom en litteraturgjennomgang av publiserte studier har de sentrale kriteriene for blåskjelloppdrett blitt vurdert med fokus på de mest fremtredende miljøfotavtrykkene og hvilke faktorer som har størst påvirkning. Det ble også analysert hvilke faktorer som bidro til de største forskjellene mellom funnene i de ulike studiene, og hvordan disse fotavtrykkene konkurrerer mot tradisjonelle fôr alternativer.

Integrert havbruk: dyrkning av tare sammen med laks

Bjørn Stian Broberg Kristensen, NTNU

Rammebetingelser og fremtidig utvikling

Moderator: Øyvind Hilmarsen, fagsjef FHF

Hva skal oppdrettsfisken spise nå?

Anne-Catrin Adam, HI

Myndighetene ønsker at oppdrettsfisken skal spise bærekraftig, da må den endre menyen sin.

Miljørettslige begrensninger for myndighetene

Lena Schøning, UiT

Norske myndigheter setter i regelverk og strategier premisser for hvordan akvakultur skal utøves, f.eks. på hvilke måter og i hvilke volum oppdrett skal skje. Myndighetene har imidlertid ikke frie tøyler i ivaretakelsen av denne forvalteroppgaven, og må forholde seg til de miljørettslige rammene i bl.a. internasjonal rett, EØS-rett og nasjonal rett. Vanndirektivet er en del av disse rammene, og inneholder et forbud mot forringelse i kystvann som innebærer at nye aktiviteter i utgangspunktet ikke er tillatt. Unntaksvilkårene er strenge. Hva betyr forbudet for norsk akvakultur?

Risikovurdering av landbaserte akvakulturanlegg i Norge – hva kan vi lære?

Bård Harald Worum, Akvaplan niva

Basert på en unik sammenstilling av risikovurderinger av 21 norske landbaserte oppdrettsanlegg fra Gjensidiges RM Akva-prosjekt trekker vi frem noen av de viktigste risikofaktorene som påvirker dødelighet.

How AI Bridges Challenges and Unlocks a Sustainable Future

Aya Saad, Sintef

Hva digitale modeller kan fortelle oss om anleggstilstand og fisk

Per Christian Endresen, Sintef

Bærekraft: Sirkulærøkonomi

Karl Klingheim, NTNU

Miljøpåvirkning fra havbruk sett i forhold til andre påvirkningskilder

Trine Dale, NIVA

METOMILO skal utvikle metoder for å identifisere “hotspots” med stor samlet miljøpåvirkning,  og utvikle, evaluere og verifisere metoder for å identifisere ulike påvirkningskilders bidrag til miljøtilstand. Metodene skal gi et bedre grunnlag for å sammenligne miljøeffekter opp mot samfunnsnytten fra ulike aktiviteter og identifisere hvilke tiltak som i størst grad bidrar til bedret vannmiljø. En sentral del av arbeidet identifisering av “tracers“, dvs. substanser som kan brukes til å identifisere ulike forurensningskilder.

Studentseminar 

Hva skjer etterpå? Mulige karrierevalg for studenter

Forskningsinstitusjon som arbeidsgiver

Nofima, SINTEF Ocean, Veterinærinstituttet, Akvaplan Niva, Havforskningsinstituttet

Intervjues av 2 studenter (NTNU / UiT)
Hvem er dere og hva gjør dere (fokus på det som er unik)?
Hva er muligheter for studenter og for karriere hos dere?

Kompetansebygging og livslang læring – i samarbeid med næringen

Sharada Navada, NTNU

Building competence for aquaculture industry and future aquaculture research

v/ Ras Professor Jelena Kolarevic, UiT

Prisutdeling - Student camp