Bedre beslutningsgrunnlag kan gi grønnere og mer lønnsomt pelagisk fiske

Pelagiske fiskefartøy opererer over store havområder, og mye tid og drivstoff kan gå med til å lete etter fisk. Bedre informasjon om hvor fangstområdene sannsynligvis finnes, kan derfor ha stor betydning for både lønnsomhet og klimaavtrykk.

I prosjektet «Beslutningsstøtteplattform for pelagisk fiske i beitesesong» har Nybonia Hav, med Gagn Consulting som prosjektleder og NTNU og Finn Are Michelsen ENK som faglige samarbeidspartnere, undersøkt hvordan eksisterende fangst- og havdata kan gi skipperne bedre beslutningsstøtte.

Havtemperatur viktigere enn raudåte

Prosjektet tok utgangspunkt i en hypotese om at makrell i stor grad følger forekomster av raudåte. Analysene ga imidlertid ikke tydelig støtte til denne sammenhengen. I stedet viste havtemperatur seg å være en viktigere forklaringsvariabel for fangstmønstrene.

En medvirkende forklaring er at skipperne ikke bare leter etter fisk, men etter fisk av riktig kvalitet. For makrell er høy fettprosent og lite åte i magen viktig, og områder med mye raudåte er derfor ikke nødvendigvis de mest attraktive fangstområdene.

Basert på historiske fangstdata og temperaturvarsler har prosjektet utviklet maskinlæringsmodeller som lager prioriteringskart over sannsynlige fangstområder opptil ti dager frem i tid.

Betydelig potensial for lavere drivstofforbruk

Analyser av toktdata viser store variasjoner i drivstofforbruk per kilo fangst, også mellom tokt med samme fartøy. Det understreker betydningen av å finne fangstbar fisk raskt og redusere unødvendig leting.

En undersøkelse blant skippere fra 15 medlemsfartøy i NAIS viser stor interesse for bedre beslutningsstøtte. Skipperne anslår at slike verktøy kan redusere letetiden med 10–20 prosent og gi drivstoffbesparelser på 10–30 prosent. Dette er forventede gevinster, ikke dokumenterte effekter av modellene.

– Dette prosjektet viser hvordan eksisterende data kan omsettes til praktisk beslutningsstøtte for fiskeflåten. Dersom vi kan redusere tiden fartøyene bruker på å lete etter fisk, vil det kunne gi både lavere kostnader, redusert klimaavtrykk og bedre lønnsomhet i fiskeriene. Samtidig bidrar prosjektet til å bygge et kunnskapsgrunnlag for framtidige digitale tjenester som kan komme hele næringen til gode, sier Rita Naustvik, fagsjef i FHF.

Skal gjøre havdata tilgjengelig for skipperne

Prosjektet har også utviklet et konsept for å samle informasjon om havtemperatur, havstrøm, fartøyposisjoner og prioriterte fangstområder i ett kartbilde, med mulighet for integrasjon i etablerte løsninger som BarentsWatch og FiskInfo.

Målet er å gjøre avanserte analyser tilgjengelige som praktisk støtte for skippernes egne vurderinger.

– Skippernes erfaring vil fortsatt være avgjørende. Verdien ligger i å kombinere denne erfaringen med havdata, modellering og digitale verktøy som kan gjøre beslutningene mer treffsikre. Det er nettopp i skjæringspunktet mellom teknologi og operativ kompetanse vi ser størst potensial for verdiskaping, sier Naustvik.

Modellene må fortsatt videreutvikles og testes under praktiske fiskeforhold før de kan tas i full operativ bruk. Resultatene gir likevel et grunnlag for digitale tjenester som på sikt kan bidra til mer effektivt og bærekraftig fiske, også for andre arter og fiskerier.