Til innholdet

Prosjektnummer

901803

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901803
Status: Avsluttet
Startdato: 04.01.2023
Sluttdato: 23.04.2024
Fagfelt: Villfisk; Fiskeri- og fartøyteknologi

Utvikle systemer for beslutningstøtte i fiskeflåten (DataFangst)

​Det er utviklet et veikart for bedret datadeling og beslutningsstøtte for fiskeriene
• Fiskeflåten rapporterer mye data i dag og fremtidige krav vil øke behovet for rapportering. Forenkling av rapportering samt å utnytte rapporterte data til flere formål er ønskelig under forutsetning av sikkerhet og personvern/ivaretakelse av forretningshensyn.
• ERS, VMS, AIS og fangstdata informasjon er viktige datakilder som kan nyttiggjøres til å skape gode og attraktive datatjenester for fiskere. Forsinkelse av ERS og manglende detaljer for fartøy under 15 meter reduserer attraktiviteten til tjenestene.
• DataFangst er en god tjeneste som vil være en naturlig del av FiskInfo one-stop-shop. BarentsWatch ønsker å jobbe videre med integrasjon.
• Det er grunnlag for å etablere en felles “Fiskeriplattformen” basert på åpne data integrert med FiskInfo. Bærekraftsrapportering og tjenester knyttet til klimaavtrykk fra fiskeflåten er viktige neste steg i utviklingen av “Fiskeriplattformen”.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Datafangst-prosjektet har oppnådd sine mål i tråd med prosjektbeskrivelsen. Gjennom spørreundersøkelse, intervju og arbeidsmøter med næringen har prosjektet kartlagt rapporteringskrav og holdninger til datadeling. Fiskere er generelt positive til datadeling, men stiller krav til formål, sikkerhet og kontroll over egne data. De er positive til teknologi, men de legger samtidig stor vekt på egen robust drift.

Det er mange gode og åpne datakilder, men det gjenstår arbeid knyttet til tilgjengelighet og kvalitet (korrekt, komplett og oppdatert) for at datadrevne tjenester skal få ønsket kvalitet. Sikker tilgang til private data hos fiskeren, som for eksempel drivstoff forbruk, kan løse noe av denne utfordringen.

Prosjektet har lyktes gjennom samarbeid, spesielt med bidrag fra Fiskeridirektoratet og Råfisklaget. Sentrale funn inkluderer behovet for forenkling av rapportering, utnyttelse av eksisterende datakilder som ERS, VMS, AIS og fangstdata, samt etablering av en felles “Fiskeriplattform” integrert med FiskInfo, med fokus på bærekraftsrapportering og klimatjenester for fiskeflåten. BarentsWatch ønsker å fortsette arbeidet med integrasjon. Et langsiktig veikart mot “Fiskeriplattformen” er nødvendig, med rundt 10 års innsats og gradvis tjenesteutvikling i samarbeid med næringen, i tråd med erfaringene fra FiskInfo hos BarentsWatch. “Fiskeriplattformen” bør bygges rundt et sett av kjernedata og kjernetjenester som er velprøvde og robuste.
​“Fiskeriplattformen” som veikart vil være et svært nyttig verktøy for å jobbe videre med digitalisering, forenkling og økt beslutningsstøtte for fiskeflåten. En vel fungerende tjenesteplattform vil kunne bidra med effektiv informasjonsflyt, økt lønnsomhet og bedre forvaltning av ressursene. 
Nye teknologiske løsninger gir muligheter for å dele og sette sammen data på nye og mer effektive måter. Løsningene kan blant annet bidra til et mer energieffektivt fiske, optimalisere verdien av tilgjengelige kvoter, bedre forvaltning av ressursene og enklere rapporteringssystemer. 

Fiskeflåten har fått verdifulle og nyttige verktøy gjennom utviklingsarbeidet som har skjedd innen datadeling, der FiskInfo er det viktigste utviklingsløpet og der Barentswatch er en veldig mye brukt og viktig portal for datadelingen. Utviklingsarbeidet har skjedd i samarbeid mellom flere offentlige etater og private aktører. Det er imidlertid fortsatt betydelig potensiale for økt verdi og nytte gjennom økt deling av data. Det viktigste hinderet for datadeling er knapphet på ressurser til å skaffe oversikt og orden i egne data – “orden i eget hus” – og til å tilrettelegge for deling ved å gjøre data “FAIR” (dvs. data som oppfyller prinsipper om finnbarhet, tilgjengelighet, interoperabilitet og gjenbrukbarhet). De fleste etatene ser datadeling som strategisk viktig og har kompetanse og infrastruktur for dette, men mangler ledig kapasitet til å tilrettelegge for ekstern deling.

Fiskeflåten er pålagt en rekke rapporteringer til ulike etater. De leverer samme data på forskjellige format. Dette skaper merarbeid og frustrasjon. Dette kan forenkles ved at fiskeflåten rapporterer på en plass hvor dataene fordeles avhengig av de ulike etatenes behov.

Prosjektet viderefører en målrettet innsats på FiskInfo fra FHF sin side som har lyktes i å samordne viktig informasjon knyttet til redskapsrapportering og informasjonsflyt for fiskeflåten. Prosjektet vil bygge videre på denne plattformen i samarbeid med BarentsWatch. og vil forhåpentligvis forsterke og forbedre informasjonsflyten og støtten til fiskere. 

Kontekst/aktualitet/problembeskrivelse
Prosjektet vil samordne aktiviteten med FangstID-programmet hos Fiskeridirektoratet. Dette er et viktig og stort satsningsområde for direktoratet for å bedre ressurskontroll og estimering. I tillegg vil mer effektiv bruk av informasjon kunne bidra til mer effektivt og sikkert fiskeri. 

Prosjektet viderefører FiskInfo-prosjektene, fase 1–3 og samspiller med Fiskeridirektoratet sitt FangstID-program.
Hovedmål
Å utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte for mer miljøvennlig og effektivt fiskeri. 

Delmål
1. Å dokumentere systematisk rapporteringskravene for fiskeflåten.
2. Å designe et konsept for effektivisering av rapportering til myndighetene og deling av data til FiskInfo.
3. Å kartlegge datakilder som er relevante for forenkling og som kan bidra til beslutningsstøtte gjennom deling, sammenstilling og analyse.
4. Å spesifisere og utvikle automatisert dataflyt for sentrale datakilder (pkt. 2) til plattform for analyse og tjenesteproduksjon.
5. Å utvikle konsept for sikker og effektiv analyse av private og offentlige data for å gi kontekstualisert beslutningsstøtte til fiskere for fangstanalyse, driftsanalyse og mer miljøvennlig drift.
6. Å utarbeide et veikart og en overordnet arkitektur for gevinstrealisering. 
​Ved å utnytte og utvide datatjenestene i FiskInfo til å tilby beslutningsstøtte vil en kunne oppnå:
• et mer energieffektivt fiske
• å optimalisere verdien av tilgjengelige kvoter
• bedre forvaltning av ressursene
• enklere rapporteringssystemer
• bedre kommunikasjon og samarbeid mellom næring og offentlige myndigheter
​Prosjektet vil følge en Design Science-tilnærming (forskningsmetodikk) som beskrevet av Hevner et al. Planen er å følge tre samtidige prosesser:

1. Relevans: Kunnskap om rapportering i fiskeflåten, fremtidige krav og praktisk bruk vil systematisk brukes for utvikling (2). Evaluerte løsninger fra utvikling vil bli tilgjengelige.

2. Utvikling: Prosjektet vil jobbe med forenklet rapportering, tjenester for analyse av fangst, drift og bærekraft, samt designe et konsept for å bruke private data i beslutningsstøttesystemer. Dette vil utvikles og evalueres med vitenskapelige metoder og verktøy i forhold til flåtegruppe/kontekst og bidra til et veikart for utvikling og økt kunnskap om datadeling i fiskeri.

3. Metode og verktøy: Tilbyr kunnskap om “beste praksis”-systemutviklingsmetodikk i kombinasjon med domenekunnskap om fiskeri og forvaltning, samt dyp forståelse av datadeling og behandling til utvikling og evaluering. Evaluering av tjenester vil gi verdifull ny kunnskap om datadeling i fiskeri.

Prosjektorganisering
Prosjektet består av fem arbeidspakker (AP-er) som hver har et definert mål, oppgaver, leveranser og ansvarlig partner.  Den overordnede strukturen er som følger: AP1 vil bidra med krav til AP2 og oversikt over krav til AP3. AP2 vil beskrive datakilder som inngår i AP3 og AP4 sitt arbeid. AP4 vil utvikle og evaluere løsninger som reflekteres i veikartet som lages i AP4. AP5 leder arbeidet. 

AP1: Leder: SINTEF Nord AS
AP2: Leder: SINTEF Digital 
AP3: Leder: SINTEF Nord AS
AP4: Leder: Orca Labs
AP5: Leder: SINTEF Nord AS
​Prosjektet vil aktivt delta på konferanser og møter med næringen i prosjektperioden. Resultater vil publiseres gjennom både vitenskapelig og populærvitenskapelige kanaler (inkl SINTEF Gemini og podkasten Smart Forklart).  Råfisklaget og Fiskeridirektoratet vil bruke sine kanaler og fora til å informere om prosjektet og løsningene. 

Relaterte FHF-prosjekter

Digital plattform for fiskeflåten (FiskInfoPlattformen): Pilot bærekraftsrapportering Prosjektnummer: 901990
Beslutningsstøtteplattform for pelagisk fiske i beitesesong Prosjektnummer: 901975
FiskInfo: Fase 3 – Helhetlig løsning for digital distribusjon av viktig informasjon til fiskeflåten: Fase 3 Prosjektnummer: 901427
Datadeling innen fiskeri og forskning: Forprosjekt Prosjektnummer: 901231
FiskInfo – helhetlig løsning for digital distribusjon av viktig informasjon til fiskeflåten: Fase 2 Prosjektnummer: 901095
Utvikling av helhetlig løsning for digital distribusjon av viktig informasjon til fiskeflåten: FiskInfo Prosjektnummer: 900975
Elektronisk overføring av redskapsrapportering fra Kystvaktsentral til fiskeflåten Prosjektnummer: 900854