Til innholdet

Strøm mot perlesnormanet

Perlesnormaneten dreper millioner av norske oppdrettsfisk og kan enkelte år drive oppdrettsnæringen til fortvilelse. Fem sekunder med strøm kan løsningen.

Foto: Harbor
IMG 4101

Den giftige perlesnormaneten har i store kolonier de siste årene periodevis drevet norsk oppdrettsnæring til fortvilelse. Millioner av fisk har dødd i merdene. Nå er det dokumentert av drapsmaneten kan uskadeliggjøres med strøm.

Tekst modul

Forekomsten av den fryktede perlesnormaneten har økt langs norskekysten de senere årene. Ifølge Havforskningsinstituttet tok klasemaneten livet av rundt tre millioner oppdrettsfisk i 2023.

De giftige manetene i havet kalles nesledyr på fagspråket. Med giftige nestletråder på opptil 30 centimeter dreper den fisk i merder, og det er lite oppdretterne har kunnet gjøre for å komme «drapsmaneten» til livs.

Men nå kan en løsning være nær.

Elektrisk strøm

Utstyrsleverandøren Harbor og Nofimas forskere har sammen funnet metoden som ser ut til å kunne uskadeliggjøre både perlesnormaneten, brennmaneter og andre giftige nesledyr i havet med elektriske støt.

Det går fram av den ferske rapport «Utløsning av cnidoblaster hos maneter ved bruk av elektrisk strøm», finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering).

Nofima-forsker Bjørn Roth strekker ut armen. Huden på underarmen er lys og normal – til tross for at den nettopp har vært dekket av brennmanet.  Ikke smerte, ikke svie. Ingen tegn til det hissige, røde utslettet som vanligvis forbindes med nærkontakt med de giftige manetene, som sommerstid er å finne langs hele norskekysten.

Nofima-forsker Bjørn Roth legger brennmaneten rett på den ømfintlige huden på innsiden av armen. Den iltre svien og kløen som normalt ville blitt resultatet, kommer aldri. Roth kan sammen med fagsjef for biologi hos utstyrsleverandøren Harbor, Tarald Kleppe, rolig konstatere at teknologien med å uskadeliggjøre giftige maneter med strøm, fungerer. Foto: Harbor

– Nesleceller svir eller brenner når de kommer i kontakt med hud. Denne brennmaneten er behandlet med strøm, og er nå ufarlig, slår Bjørn Roth fast.

Målet med forskningsprosjektet var å vurdere hvorvidt elektrisk strøm kan utløse giftcellene hos maneter. Resultatene var oppløftende.

Etter bare fem sekunder med strømeksponering er behandlingen tilstrekkelig for å uskadeliggjøre maneten.

Tekst modul

Regnes som uskadeliggjort

Nematocyster er små kapsler med kjertler – cnidoblaster – som inneholder et giftstoff. Maneten bruker giftstoffet til å lamme byttet sitt. Uten gift, er manetene harmløse for både mennesker og oppdrettsfisk.

– Når maneten kommer i kontakt med strømgjerdet, skytes neslegiften ut, og maneten uskadeliggjøres, forklarer Bjørn Roth.

Maneten må bruke lang tid på å bygge opp giftlageret sitt igjen etter å ha skutt det ut. Dermed regnes maneten som uskadeliggjort.

Arbeidet som er gjort til nå, var en forstudie finansiert av FHF.

 

Tekst modul

Uthevet tekst modul

Fakta om forsøkene

  • At elektrisk strøm utløser nematocyster er viden kjent. Forskere har helt siden 1930-tallet dokumentert at elektrisk strøm egner seg godt som en vitenskapelig metode for å løse ut nematocyster med en tilnærmet 100 prosent effekt. Imidlertid har all forskning vært på anemoner, mens effekten på maneter ikke har vært kjent.
  • Forsøkene med Harbor Fence på rød og blå brennmanet og perlesnormaneter i norske farvann, ble gjennomført i tidsrom februar til mars 2024 og desember 2024.
  • Metode for innfangning for å unngå å løse ut nesleceller var å skånsomt hentet opp maneter fra sjøen med 10 liters bøtte og skånsom overføre denne til 60 liters vannkar inneholdende sjøvann. Manetene ble deretter transportert til Nofima sine lokaliteter i Stavanger og satt på kjølerom på 6 °C noe som ville representere den aktuelle sjøvanntemperturen.
  • Hver manet ble deretter eksponert for elektriske felt for fem sekunder med elektriske strøm.
  • For å kunne slå fast betydningen av elektrisk behandling på av maneter og påvirkning av giftnivået (toksikologi), ble det gjennomført tester på mennesker. I grupper på tre-fire ble testpersoner eksponert for behandlet og ubehandlet blå, rød brenn- og perlesnormanet. Alle testpersoner var menn og område for test var tynn hud på innsiden av håndledd og underarmen. Test med ubehandlet brennmanet ga svie, mens behandlet manet ikke hadde noen effekt på testpersonenes hud.
Tekst modul

Her kan du finne andre prosjekter og alger og maneter:

901941 Utvikle verktøy og kunnskap som er nødvendig for å overvåke, håndtere og minske skader fra perlesnormaneter (Apolemia spp.) på oppdrettslaks 

901664 Hvordan forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter  

keyboard_arrow_up