Til innholdet

Prosjektnummer

901664

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901664
Status: Avsluttet
Startdato: 08.02.2021
Sluttdato: 31.03.2023
Fagfelt: Havbruk; Havbruk og miljø

Ekstern nettside: xd.adobe.com

Hvordan forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter

Dokumentasjon av kunnskap og løsninger for episoder med giftige alger og maneter, inkludert konkrete anbefalinger og nettbasert verktøy for håndtering av situasjoner
• Det er utviklet et nettbasert verktøy for hjelp ved mistanke om utfordring med alger eller maneter. Verktøyet er tilgjengelig på denne nettsiden.
• Det er utviklet en serie faktaark om skadelig alger og maneter.
• Felles beredskapsplaner innenfor en region fremheves som en viktig del av fremtidig beredskap.
• Erfaring viser at det å stoppe fôring og unngå håndtering av fisken når alger eller maneter opptrer avhjelper situasjonen og dermed en “beste praksis”. 
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Kunnskapsgrunnlaget om skadelig alger er bedre enn for skadelige maneter, men det er relativt få artikler med primærdata, dvs. artikler som dokumenterer faktiske tilfeller hvor alger og maneter knyttes direkte til fiskedød, gjelleskader, dårlig appetitt eller anormal adferd. Det var en svært begrenset litteratur på avbøtende tiltak og hvor godt ulike tiltak fungerer. Dette er et vesentlig kunnskapshull i litteraturen.

Intervjuundersøkelsen avdekket at episoder med alger og maneter grovt kan deles i to kategorier. Type 1-episoder resulterte i massiv dødelighet. Disse var karakterisert av et svært akutt forløp uten tegn på at noe var galt før fisken begynte å dø. Håndtering av dødfisk ble et betydelig problem og viktig infrastruktur (brønnbåter, ensilasje og slakteri) ble overbelastet. Å få bort fisken var det eneste avbøtende tiltaket som kunne forhindre stor dødelighet.

Type 2-episoder førte til noe forhøyet dødelighet, og/eller gjelleskader eller tap av appetitt. Flere avbøtende tiltak ble nevnt både av teknisk karakter (oppstrømming, boble gardiner og luseskjørt) og driftsmessig karakter (stoppe/redusere fôring, avstå fra all fôr-håndtering). Effektiviteten av ulike tiltak ble beskrevet som variabel og suksess var avhengig av en rekke faktorer som algetype, alge/manetens vertikalfordeling, strøm og bølgeforhold og oksygenforhold. Enighet om at det å stoppe fôring og unngå håndtering av fisken avhjelper situasjonen og dermed en “beste praksis”.

Flere av respondentene i intervjuundersøkelsen understreker betydningen av overvåkning og varsling, da alle avbøtende tiltakene vil kreve noe tid for å bli iverksatt. Felles beredskapsplaner innenfor en region fremheves også som en viktig del av fremtidig beredskap, da mange vil ha bruk for samme infrastruktur samtidig.

Det er vist hvordan vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap kan integreres og fremstilles på en lettfattelig måte i et brukervennlig verktøy. Verktøyet er tilgjengelig på denne nettsiden. Kunnskap som har støtte både i vitenskapelig litteratur og i praktisk erfaring kan presenteres som råd eller beste praksis i verktøyet, mens aspekter hvor både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap mangler blir identifisert og synliggjort.

Det er utviklet en serie faktaark om skadelige alger og maneter som er tilgjengelig her.
​Som forventet er det utfordrende å komme frem til en konkret beste praksis for forebygging og håndtering av potensielt skadelige alger og maneter, men det at erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskap er samlet og systematisert vil uten tvil kunne være viktig når nye episoder med slike organismer skaper utfordringer.
​Alge og manet-oppblomstringer er naturlige fenomen. Noen ganger er slike blomstringer skadelige for akvakulturvirksomhet og forårsaker fiskedød og redusert fiskevelferd. Chrysochromulina leadbeateri tok i 2019 livet av mange tusen tonn laks i Nord-Norge, og mye fisk måtte nødslaktes. Kontali Analyse har estimert økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av denne hendelsen til å ligge et sted mellom 2,3 og 2,8 milliarder kr (jf. prosjektet “Konsekvenser av algesituasjonen i nord” (FHF-901574)​). 

Det synes å være bred enighet om at frekvensen av skadelige algeoppblomstringer (HAB) har økt siden 1980-tallet, og problemer med HAB ekspanderer til nye områder. Hvorvidt manetpopulasjoner øker globalt er foreløpig ikke helt klart, men problemer med maneter har økt, og da spesielt for fiskeoppdrett i Nord-Atlanteren. Temperaturøkning, eutrofiering, havforsuring og endringer i sirkulasjonsmønster og lagdeling er faktorer som enkeltvis eller i kombinasjon kan endre frekvensen og intensiteten av skadelige alge- og manetoppblomstringer. Det er derfor en bekymring for at havbruksnæringen vil oppleve økte problemer med skadelige alger og maneter i fremtiden. 

Et viktig steg for å bygge opp hensiktsmessige (“fit for purpose”) systemer for å forebygge og håndtere skadelige alger og maneter er å sammenstille eksisterende kunnskap, både den som finnes i forsknings- og teknologimiljøer, og den som næringen selv besitter. Dette vil identifisere kunnskapshull og muliggjøre utforming av anbefalinger om beste praksis. Det vil også kunne fungere som beslutningsgrunnlag for hvilke vei næringen bør gå, spesielt når det gjelder utforming av fellesskapsløsninger og investering i kostbar infrastruktur.  
​Hovedmål
Å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap, erfaringer og teknologiske løsninger fra Norge og fra andre land, og bruke denne kunnskapen som basis til å forebygge og håndtere episoder med giftige alger og maneter, inkludert utforming og formidling av anbefalinger om beste praksis for ulike situasjoner.

Delmål
1. Å sammenstille vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om skadelige alger og maneter, herunder kunnskap om deres biologi, hvordan de forårsaker skade på fisk, hvordan de kan overvåkes og varsles, og hvilke tiltak som kan settes i verk.
2. Å innhente og sammenfatte erfaringsbasert kunnskap fra næring og kompetansemiljø om alger og maneter, herunder hvordan alge- og/eller manetproblem oppdages, hvilke tiltak som er testet og erfaringen med disse.
3. Å integrere resultater fra delmål 1 og 2 i et brukervennlig verktøy som skal kunne gi konkrete anbefalinger om beste praksis, både for akutte alge- og manetoppblomstringer med høy dødelighet og for mindre blomstringer som gir redusert velferd og økt dødelighet over tid.
​Det finnes betydelig kunnskap om skadelige alger og maneter i vitenskapelige miljøer fra både inn- og utland. Det finnes også betydelig “know-how” og praktisk erfaring hos oppdrettere og fiskehelsepersonell. Vitenskapelig kunnskap er ofte vanskelig tilgjengelig for praktikere, og erfaringskunnskap fra merdkanten tilflyter ikke nødvendigvis forskningsmiljøene. Dette er et hinder for å få på plass løsninger som er “fit for purpose”. En kunnskapssammenstilling gjør det lettere å identifisere kunnskapshull og gjør det mulig å utforme anbefalinger og beste praksis. Ved å synliggjøre hvilke muligheter som er tilgjengelig både for overvåkning, beredskap og tiltak og hvilke fordeler og ulemper som er knyttet til de ulike løsningene, vil prosjektet kunne bidra til mer effektiv/rasjonell beslutningsprosess. Dette gjelder både beslutninger knyttet til utforming og valg av fellesskapsløsninger og for beslutninger som tas på lokalitetsnivå.

For å øke nytteverdien som ligger i en samlet kunnskapsbase vil vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap bli sammenstilt og kombinert i en lett forståelig og brukervennlig presentasjonsform som utarbeides med en industriell designtilnærming (se arbeidspakke 3 for beskrivelse av prosessen).  Overvåkning tilpasset lokale forhold og tiltak/respons i henhold til beste praksis vil gi en kostnadsbesparelse i form av redusert fiskedød og økt fiskevelferd. Resultatene fra dette prosjektet vil dermed bidra til å redusere de negative konsekvensene av skadelige alge- og manetoppblomstringer og dermed gi en økonomisk gevinst for oppdrettsnæringen.
For å oppnå de beskrevne mål deles prosjektaktiviteten inn i tre arbeidspakker (AP-er):

AP1. Sammenstille og systematisere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag basert på databasesøk
Denne arbeidspakken er en skrivebordstudie hvor vitenskapelig kunnskapsgrunnlag basert på databasesøk over vitenskapelig litteratur (fagfellevurdert litteratur og tekniske rapporter). Kunnskapssammenstillingen vil ha fire hovedtemaer:
1. skadelige alger og maneter; biologi og skadepotensiale 
2. metoder for deteksjon 
3. avbøtende tiltak/responsmetoder
4. operasjonell overvåkning internasjonalt

AP2. Innhente erfaringskunnskap om alge- og manetoppblomstringer, hvordan de kan forebygges og håndteres
Denne kunnskapen er ofte av anekdotisk natur i betydningen at de som besitter den befinner seg spredt rundt i næring, blant veterinærer og fiskehelsepersonell og for hver enkelt er erfaringen kanskje knyttet til et fåtall hendelser. Kunnskap vil samles og systematiseres slik at den kan være med på å danne grunnlag for anbefalinger, og der det er mulig, beste praksis. Innsamling av data vil være ved spørreundersøkelser og dybdeintervjuer. 

AP 3. Oppsummere funn i prosjektet i en form som skal være brukervennlig, intuitiv og tilgjengelig for sluttbruker
Leveransene fra AP 1 og 2 (kunnskapskartlegging) vil være utgangpunkt for en iterativ prosess der sluttproduktet skal være et verktøy hvis ultimate mål er unngå skade på fisk i forbindelse med skadelige alger og maneter. Industridesigner håndterer informasjonsutvekslingen gjennom hele prosessen, og blir dermed bindeleddet som sikrer at eksisterende kunnskap (overvåking, beredskap og avbøtende tiltak) blir formidlet på en måte som oppleves som nyttig og relevant for brukere. Industridesigner følger en industriell designmetodikk som arbeidsmetode.

​Prosjektorganisering
Prosjektet er samarbeid mellom Akvaplan-niva, NIVA, NIVA Chile og Glåmseter IndustriDesign.
Det planlegges formidling av resultater og utprøving av design underveis i prosjektet. Resultater og sluttprodukt presenteres i form av pressemeldinger eller nyhetssaker på aktuelle nettsteder (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no). Formidling av prosjektet kan eksempelvis også være en demonstrasjonsvideo av verktøyet eller brukerveiledning for verktøyet. Under den rådende situasjonen med COVID-19 er det vanskelig å antyde arenaer hvor resultater kan presenteres “live”.

Relaterte FHF-prosjekter

Utvikle verktøy og kunnskap som er nødvendig for å overvåke, håndtere og minske skader fra perlesnormaneter (Apolemia spp.) på oppdrettslaks / Developing the tools and knowledge necessary to monitor, manage and mitigate the impacts of Apolemia spp. on farmed salmon (JellySafe) Prosjektnummer: 901941
Utløsning av cnitoblaster hos maneter ved bruk av elektrisk strøm (Cnito-Blast) Prosjektnummer: 901940
Alge og manetkunnskap Prosjektnummer: 901930
Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV) Prosjektnummer: 901652
Konsekvenser av algesituasjonen i nord Prosjektnummer: 901574
Strategi lakselus 2017: Luseskjørt som ikke-medikamentell metode for forebygging og kontroll av lakselus – Utvikling av kunnskap om miljøforhold for økt effekt og redusert risiko (SKJERMTEK) Prosjektnummer: 901396
Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd Prosjektnummer: 900884

Medieomtale

Over 10.000 laks døde da brønnbåt kjørte gjennom alge-belte
Fiskeribladet
Rørvik-selskap skal tilby etterlengtet tjeneste
Namdalsavisa
Jakter giftige alger i nord
ilaks.no
Impacts of jellyfish on marine cage aquaculture: an overview of existing knowledge and the challenges to finfish health
iCES Journal of Marine Science

Prosjektnyheter

16.02.2021
Hvordan forebygge og håndtere skadelige alger?
24.05.2023
Nettbaserte verktøy for skadelige alger eller maneter
10.02.2021
Næringsstoffer fra lakseoppdrett kan bidra til sirkulær økonomi
Les flere nyheter