Til innholdet

Prosjektnummer

901664

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901664
Status: Pågår
Startdato: 08.02.2021
Sluttdato: 01.03.2022

Hvordan forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter

​Alge og manet-oppblomstringer er naturlige fenomen. Noen ganger er slike blomstringer skadelige for akvakulturvirksomhet og forårsaker fiskedød og redusert fiskevelferd. Chrysochromulina leadbeateri tok i 2019 livet av mange tusen tonn laks i Nord-Norge, og mye fisk måtte nødslaktes. Kontali Analyse har estimert økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av denne hendelsen til å ligge et sted mellom 2,3 og 2,8 milliarder kr (jf. prosjektet “Konsekvenser av algesituasjonen i nord” (FHF-901574)​). 

Det synes å være bred enighet om at frekvensen av skadelige algeoppblomstringer (HAB) har økt siden 1980-tallet, og problemer med HAB ekspanderer til nye områder. Hvorvidt manetpopulasjoner øker globalt er foreløpig ikke helt klart, men problemer med maneter har økt, og da spesielt for fiskeoppdrett i Nord-Atlanteren. Temperaturøkning, eutrofiering, havforsuring og endringer i sirkulasjonsmønster og lagdeling er faktorer som enkeltvis eller i kombinasjon kan endre frekvensen og intensiteten av skadelige alge- og manetoppblomstringer. Det er derfor en bekymring for at havbruksnæringen vil oppleve økte problemer med skadelige alger og maneter i fremtiden. 

Et viktig steg for å bygge opp hensiktsmessige (“fit for purpose”) systemer for å forebygge og håndtere skadelige alger og maneter er å sammenstille eksisterende kunnskap, både den som finnes i forsknings- og teknologimiljøer, og den som næringen selv besitter. Dette vil identifisere kunnskapshull og muliggjøre utforming av anbefalinger om beste praksis. Det vil også kunne fungere som beslutningsgrunnlag for hvilke vei næringen bør gå, spesielt når det gjelder utforming av fellesskapsløsninger og investering i kostbar infrastruktur.  
​Hovedmål
Å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap, erfaringer og teknologiske løsninger fra Norge og fra andre land, og bruke denne kunnskapen som basis til å forebygge og håndtere episoder med giftige alger og maneter, inkludert utforming og formidling av anbefalinger om beste praksis for ulike situasjoner.

Delmål
1. Å sammenstille vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om skadelige alger og maneter, herunder kunnskap om deres biologi, hvordan de forårsaker skade på fisk, hvordan de kan overvåkes og varsles, og hvilke tiltak som kan settes i verk.
2. Å innhente og sammenfatte erfaringsbasert kunnskap fra næring og kompetansemiljø om alger og maneter, herunder hvordan alge- og/eller manetproblem oppdages, hvilke tiltak som er testet og erfaringen med disse.
3. Å integrere resultater fra delmål 1 og 2 i et brukervennlig verktøy som skal kunne gi konkrete anbefalinger om beste praksis, både for akutte alge- og manetoppblomstringer med høy dødelighet og for mindre blomstringer som gir redusert velferd og økt dødelighet over tid.
​Det finnes betydelig kunnskap om skadelige alger og maneter i vitenskapelige miljøer fra både inn- og utland. Det finnes også betydelig know-how og praktisk erfaring hos oppdrettere og fiskehelsepersonell. Vitenskapelig kunnskap er ofte vanskelig tilgjengelig for praktikere, og erfaringskunnskap fra merdkanten tilflyter ikke nødvendigvis forskningsmiljøene. Dette er et hinder for å få på plass løsninger som er fit for purpose. En kunnskapssammenstilling gjør det lettere å identifisere kunnskapshull og gjør det mulig å utforme anbefalinger og beste praksis. Ved å synliggjøre hvilke muligheter som er tilgjengelig både for overvåkning, beredskap og tiltak og hvilke fordeler og ulemper som er knyttet til de ulike løsningene, vil prosjektet kunne bidra til mer effektiv/rasjonell beslutningsprosess. Dette gjelder både beslutninger knyttet til utforming og valg av fellesskapsløsninger og for beslutninger som tas på lokalitetsnivå.

For å øke nytteverdien som ligger i en samlet kunnskapsbase vil vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap bli sammenstilt og kombinert i en lett forståelig og brukervennlig presentasjonsform som utarbeides med en industriell designtilnærming (se arbeidspakke 3 for beskrivelse av prosessen).  Overvåkning tilpasset lokale forhold og tiltak/respons i henhold til beste praksis vil gi en kostnadsbesparelse i form av redusert fiskedød og økt fiskevelferd. Resultatene fra dette prosjektet vil dermed bidra til å redusere de negative konsekvensene av skadelige alge- og manetoppblomstringer og dermed gi en økonomisk gevinst for oppdrettsnæringen.
For å oppnå de beskrevne mål deles prosjektaktiviteten inn i tre arbeidspakker (AP-er):

AP1. Sammenstille og systematisere vitenskapelig kunnskapsgrunnlag basert på databasesøk
Denne arbeidspakken er en skrivebordstudie hvor vitenskapelig kunnskapsgrunnlag basert på databasesøk over vitenskapelig litteratur (fagfellevurdert litteratur og tekniske rapporter). Kunnskapssammenstillingen vil ha fire hovedtemaer:
1. skadelige alger og maneter; biologi og skadepotensiale 
2. metoder for deteksjon 
3. avbøtende tiltak/responsmetoder
4. operasjonell overvåkning internasjonalt

AP2. Innhente erfaringskunnskap om alge- og manetoppblomstringer, hvordan de kan forebygges og håndteres
Denne kunnskapen er ofte av anekdotisk natur i betydningen at de som besitter den befinner seg spredt rundt i næring, blant veterinærer og fiskehelsepersonell og for hver enkelt er erfaringen kanskje knyttet til et fåtall hendelser. Kunnskap vil samles og systematiseres slik at den kan være med på å danne grunnlag for anbefalinger, og der det er mulig, beste praksis. Innsamling av data vil være ved spørreundersøkelser og dybdeintervjuer. 

AP 3. Oppsummere funn i prosjektet i en form som skal være brukervennlig, intuitiv og tilgjengelig for sluttbruker
Leveransene fra AP 1 og 2 (kunnskapskartlegging) vil være utgangpunkt for en iterativ prosess der sluttproduktet skal være et verktøy hvis ultimate mål er unngå skade på fisk i forbindelse med skadelige alger og maneter. Industridesigner håndterer informasjonsutvekslingen gjennom hele prosessen, og blir dermed bindeleddet som sikrer at eksisterende kunnskap (overvåking, beredskap og avbøtende tiltak) blir formidlet på en måte som oppleves som nyttig og relevant for brukere. Industridesigner følger en industriell designmetodikk som arbeidsmetode.

​Prosjektorganisering
Prosjektet er samarbeid mellom Akvaplan-niva, NIVA, NIVA Chile og Glåmseter IndustriDesign.
Det planlegges formidling av resultater og utprøving av design underveis i prosjektet. Resultater og sluttprodukt presenteres i form av pressemeldinger eller nyhetssaker på aktuelle nettsteder (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no). Formidling av prosjektet kan eksempelvis også være en demonstrasjonsvideo av verktøyet eller brukerveiledning for verktøyet. Under den rådende situasjonen med COVID-19 er det vanskelig å antyde arenaer hvor resultater kan presenteres “live”.
keyboard_arrow_up