Til innholdet
Fotokreditt: Antall fisk prøvetatt pr fangstområdene f o r hvert av fiskes/agene, HI.

Hvitfisk

17.10.2023
Stine Falk-Petersen

← Se flere resultater

Kveis i norske farvann gjennom året

På Hvitfiskseminaret, 2. november, vil Havforskningsinstituttet presentere sin forskning på kveis. Med denne nye kunnskapen kan næringen iverksette tiltak som kan bidra til at det ikke kommer hvitfiskprodukter med synlig kveis ut til kunder, og samtidig kunne gi markedet oppdatert og kvalitetssikret informasjon om problemstillingen.

Prosjekt:
901628
Del artikkel

De to viktigste kveisartene i fisk fra våre farvann er Anisakis simplex og Pseudoterranova decipiens. Disse kan gi akutt mage/tarmsykdom eller utløse allergiske reaksjoner hvis de skulle bli spist levende.

Kveis er en utfordring først og fremst på grunn av kveisens frastøtende effekt når den opptrer i større mengder i et produkt. Slike saker kan være svært skadelig for omdømmet til norske produsenter av hvitfisk i de ulike markedene.

Dette prosjektet hadde som mål å klarlegge forekomst og utbredelse av larvene av kveis på torsk, brosme og sei. Prosjektet retter seg inn mot de ulike sektorene i hvitfiskindustrien med deres behov for kunnskap om forekomst av kveis i hvitfisk som basis for videre produksjon og foredling.

Ni kveisarter ble identifisert

Totalt 9 arter av kveis ble påvist. Tre av disse, Anisakis simplex (s.s.), Pseudoterranova decipiens (s.s.) og P. krabbei, infiserte fiskekjøttet.

Anisakis simplex (s.s.) var den vanligste kveisarten og nådde svært høy forekomst i kjøttet til brosme, som oftest ti ganger høyere sammenlignet med torsk og sei.

Pseudoterranova decipiens (s.s.) og P. krabbei viste lav til moderat forekomst i kjøttet hos torsk og brosme, med høyere infeksjonsnivåer i kysttorsk sammenlignet med skrei.

Anisakis viste mye høyere forekomst i buklappene enn i ryggfileten mens flere Pseudoterranova også kunne forekomme i bakre deler av filetene, spesielt hos skrei og kysttorsk fra Lofoten/Vesterålen-området. 

Pseudoterranova er som regel lett synlig i filetene mens enkel visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv og kan i beste fall avdekke ansamlinger av larver som sitter like under filetoverflaten.

Trimming av buklappene kan redusere forekomst av Anisakis i filetsiden med over 90 % hos torsk og brosme og over 80 % hos sei.

Hoveddriverne for forekomst av kveis

Lengden på fisken var den viktigste enkeltfaktoren til å drive forekomsten av Anisakis i de tre fiskeartene, mens fangstområde så ut til å være hoveddriveren for Pseudoterranova-infeksjoner i torsk og brosme. Hverken fangstsesong (måned) eller kjønn viste seg å ha signifikant effekt på sannsynligheten for Anisakis-infeksjon hos de tre fiskeslagene.

Se program og påmelding til Hvitfiskseminaret her. Vi håper vi seer deg i Tromsø 2. November.

Du kan lese mer om resultatene fra prosjektet her.

 

 

keyboard_arrow_up