Til innholdet

Er det mulig å gjøre Atlantisk laks resistent mot lakselus?

Ny luseutlysning fra FHF

Foto: Wikipedia
Salmonlouse

I en åpen konkurranse oppfordrer FHF nå både norske og internasjonale miljø som har kompetanse innen genmolekylære verktøy og metoder om å søke forskningsmidler for å se om det er mulig å utnytte genetiske egenskaper hos tilnærmet lakselusresistente arter av stillehavslaks til å utvikle en luseresistent laks.

Det brukes som kjent store ressurser til forebygging og kontroll av lus i norsk oppdrettsnæring. Næringen er oppfinnsom i å komme på og teste nye metoder for både forebygging og behandling, men fortsatt er lus et problem. Stillehavslaks som Coho og Pink salmon har genetiske egenskaper som gjør de i stand til å kvitte seg helt med lakselus, blant annet ved å innkapsle lusa slik at den dør. Vi vet en del om de genetiske mekanismene som gir stillehavslaksen disse fordelene. Både laksens og lakselusas genom er sekvensert og man har kommet langt i å kartlegge egenskaper relatert til genomene. Likevel trengs mer kunnskap. Derfor har FHF nå som en strategisk satsing lyst ut opptil 40 mill. NOK med formål om å studere dette nærmere og finne ut hva som er mulig. FHF oppfordrer norske og internasjonale miljø, gjerne i samarbeid, om å søke på forskningsmidler.

Hvert år etablerer FHF en strategisk satsing innen et felt som krever ekstra FoU innsats. Hovedmål med årets satsing er å avklare om det kan være mulig eller ikke, å utvikle en «luseresistent» atlantisk oppdrettslaks. Satsingen har også som delmål å fremskaffe kunnskap om hvordan lakselus vil kunne tilpasse seg en slik «luseresistent» laks. Satsingen avgrenses til mulige løsninger basert på genetiske metoder. En slik metode kan være å utnytte CRISPR/Cas-systemet som er naturlig forekommende i laksen. Dette er en del av immunsystemet som brukes i forsvaret mot fremmede genetiske elementer.

- Å bruke dette verktøyet til å studere luseresistens er en av flere nye genetiske muligheter for å finne ut om de egenskapene som finnes hos enkelte stillehavslaksarter også finnes og kan uttrykkes sterkere i atlantisk laks sier fagsjef Kjell Maroni i FHF.

Det er også viktig å forstå de molekylære mekanismene mellom vert og parasitt – så derfor er FHFs utlysning koordinert opp mot utlysningen «Fiskehelse og fiskevelferd – Lakselus og skottelus» i Norges Forskningsråd (se under tema HAV) med målsetting om å utvikle og utnytte kunnskap om molekylære mekanismer for lus/vert-interaksjonen. Man vet ikke fullt ut hvordan parasitten gjenkjenner laksen og hvorfor laksen lar seg gjenkjenne og utnytte.

- Det å forstå dette forholdet mellom vert og parasitt vil kunne bety mye i kampen mot lakselusa, sier Kjell Naas i Forskningsrådet.

Utlysningen til Forskningsrådet inkluderer også prosjekter som utnytter laksens genetiske variasjon til seleksjon for motstandsdyktighet mot lus. Det kan her også være interessant å inkludere skottelus som er generalist i sitt vertsvalg, både fordi skottelus er et økende problem i seg selv og fordi kunnskap om hvilke mekanismer som er ulike mellom luseartene kan bidra til forståelsen av lakselusas vertsspesifisitet.

Denne utlysningen representerer ett av flere områder FHF har prioritert forskningsinnsats i kampen mot lusa. Tidligere denne uken publiserte FHF i tillegg en utlysning innen «Dokumentasjon og anbefalinger om beste praksis for effektiv forebygging og kontroll av lakselus og skottelus, inkludert bruk av rensefisk» med målsetting om å oppdatere rensefiskveilederne (les nyhetssak) samt å oppnå bedre kunnskap om beste praksis for effektiv og dyrevelferdsmessig kontroll av lus (les nyhetssak).

Søknadsfristen er 22. juni

keyboard_arrow_up