Til innholdet

Har utviklet metode for velferdsovervåkning av laks i matfiskanlegg

Den standardiserte metoden for å registrere og vurdere velferd hos laks har manglet. Gjennom LAKSVEL-programmet er dette nå utviklet.

Laks I Merd
← Se flere resultater
Prosjekt:
901554

Protokollen er basert på bla FISHWELL håndboken, men har mer form av en veileder for miljøbaserte, gruppebaserte og individbaserte velferdsindikatorer. Det er også informasjon om hvordan målingene og registreringene skal gjennomføres og beskrives.

Det FHF finansierte prosjektet har pågått i nesten tre år, og har vært ledet av Havforskningsinstituttet (HI) i samarbeidet med både fiskehelsetjenester og andre forskningsmiljøer.

– At det ikke finnes en felles måte å måle fiskevelferd på, gjør det vanskeligere å gjøre noe med velferdsproblemene i oppdrettsnæringen. Det begrenser både i hvilken grad vi kan tallfeste velferdsproblemer, og ikke minst mulighetene for å finne årsaker og skjønne sammenhenger bak disse problemene, sier Jonatan Nilsson, forsker ved HI og prosjektleder for LAKSVEL.

Sikrer at oppdretterne kan måle på samme måte

– Den nye veilederen sikrer at oppdretterne gjør målingene på samme måte, dermed kan dataene brukes i grundigere analyser av hva som er utfordringer og på sikt forhåpentligvis bidra til løsninger, sier Nilsson.

Ifølge HI har to punkt vært spesielt viktige i utviklingen av protokollen:

  • Velferdsovervåkingen må være rask og enkel å gjennomføre
  • Fremgangsmåten må være så tydelig at alle gjør det tilnærmet likt

– At overvåkingen er enkel å utføre sikrer at det ikke blir gjort feil, samtidig som lik framgangsmåte gjør dataene sammenlignbare både mellom områder og over tid, sier Nilsson.

Prosjektet har hatt særlig søkelys på individbaserte velferdsindikatorer, dvs. skader og andre avvik på individene. Disse skåres på en skala fra 0 til 3, hvor 0 er ingen avvik og 3 er alvorlig avvik. Det er også laget en bildeguide til skåringsnivåene for de ulike individbaserte indikatorene.

Etter FHFs vurdering vil denne rapporten være et meget nyttig verktøy for å standardisere velferdsovervåkingen av oppdrettslaks på en praktisk gjennomførbar og rutinemessig måte, for eksempel i forbindelse med lusetelling. Når verktøyet tas i bruk av tilstrekkelig mange, vil man også kunne registrere og dele data som utgangspunkt for enda bedre overvåking, mulige tiltak og bedre beslutninger i fremtiden.

keyboard_arrow_up