Til innholdet

Ny oppdatering av ringvirkningsanalysen

Omsetningen øker og færre årsverk er utviklingen ifølge ringvirkningsanalysen som KPMG AS og SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført. Analysen skal dokumentere hvilken betydning fiskeri- og havbruksnæringen har for annet næringsliv i Norge og er nå oppdatert med tall for 2002. Analysen er gjennomført av FHF i samarbeid med FHL.

Fiskeri- og havbruksnæringen bidrag til BNP (verdiskaping) falt fra en andel på 1,3 % i 1999 (1,5 % i 2000) til 1,0 % i 2002 (0,7 % i 2003), oljesektoren holdt utenfor. Regnet av totalt BNP falt andelen fra 1,2 % til 0,8 % mellom 1999 og 2002. Dette er et kraftig fall i bidraget til BNP og næringens bidrag har aldri vært så lavt tidligere. Dette skyldes først og fremst utviklingen innen oppdrettsnæringen.

Lave priser, valutasituasjon og rammebetingelser som hindrer en optimalisering av produksjonen har gjort bedriftene mindre lønnsomme. Ringvirkningene av oppdrettsaktiviteten er imidlertid ikke redusert på samme måte da produsert mengde oppdrettsfisk har økt og produksjonsøkningen krever innsatsfaktorer som igjen genererer aktivitet i næringslivet ellers. Fra 1999 til 2002 hadde kjerneaktivitetene i fiskeri- og havbruksnæringen følgende utvikling (løpende priser): ? Næringen sysselsetter færre årsverk (-5 %). ? Næringens bidrag til BNP avtok (-6 %). ? Omsetningen i næringen økte (+3 %). ? Ringvirkningene i andre næringer økte som følge av at aktivitetene i kjernevirksomhetene.

Utviklingen innen sysselsetting er som forventet. Det blir færre fiskere, flere fiskeforedlingsbedrifter gikk i 2002 konkurs og oppdrettsnæringen har blitt mer effektiv ? det vil si produserer større mengde fisk med færre årsverk. Selv om man totalt sett har opplevd at næringen m/ringvirkninger gir en økning i bidrag til BNP og omsetning fra 1999 til 2002, er det likevel grunn til å uttrykke bekymring for utviklingen innen noen av kjerneaktivitetene, og da spesielt oppdrett. Innen kjerneaktiviteten oppdrett har bidrag til BNP og omsetning blitt redusert med hhv 82 % og 15 %. Forklaringene er åpenbare og kan knyttes til lave priser på laks, valutasituasjon og rammebetingelser som hindrer en optimalisering av produksjonen. Mot slutten av 2002 ble det endringer både i prisbildet og valutasituasjonen, og situasjonen for oppdrettsnæringen ble jevnt over bedre i løpet av 2003.

Likevel er bidraget til BNP for 2003 foreløpig anslått til å bli negativt. Også utviklingen innen fiskeforedling var i 2001 og 2002 bekymringsfull, da mange foredlingsbedrifter måtte avvikle sin aktivitet. På denne annen side ser den strukturering som har foregått ut til å ha bidratt til et bedre resultat for gjenværende bedrifter. I løpet av 1990-tallet hadde fiskeri- og havbruksnæringen en jevn stigning i bidraget til BNP, fra en andel på 1,1 % i 1990 til 1,5 % i 2000 (oljesektoren holdt utenfor). Mellom 1999 og 2002 falt bidraget til BNP fra en andel på 1,3 % til 1,0 (0,7 % i 2003).

I forhold til samlet BNP falt andelen fra 1,2 % til 0,8 % mellom 1999 og 2002, og videre ned til 0,5 % i 2003. Dette er mer enn en halvering av bidraget til BNP, og næringens andel har aldri vært så lav tidligere. Dette skyldes først og fremst den ugunstige prisutviklingen på laks. Det er ikke mange næringer med stor nedgang i denne perioden, fordi den generelle økonomiske veksten (ekskl. olje) fra 1999 til 2003 var på over 20 %. De øvrige primærnæringene med foredling hadde et fall gjennom hele perioden fra 6,0 % i 1990 til 4,1 % i 2000, og videre ned til 3,8 % i 2003 (ekskl. olje). Denne utviklingstrenden er den samme for alle deler av jordbruk og skogbruk m/foredling.

Ønsker du mer informasjon kan du laste ned hele rapporten, følg link i det grå felten til høyre.

keyboard_arrow_up