Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900107

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900107
Status: Avsluttet
Startdato: 01.11.2008
Sluttdato: 31.12.2010

Forbrukeroppfatninger av kvaliteten på fersk fisk

Nofima har gjennomført et prosjekt hvor hensikten var å se hvilke målemetoder for fersk fisk som i størst mulig grad sammenfaller med forbrukeres vurdering av den samme fisken. Fersk torskefilet ble valgt som prøvemateriale. Sammenlagt 236 forbrukere på Ås og i Tromsø smakte samme dag på fersk torskefilet lagret på 6 ulike kombinasjoner av tid og temperatur. Filét fra samme parti ble samme dag analysert ved hjelp av sensorisk profilering, mikrobiologi, filétindeks, nær infrarød spektroskopi (NIR) og noen kjemiske metoder.

Prosjektet må betegnes som innledende og eksplorativt fordi det er et begrenset antall filetprøver som på samme dag lar seg analysere med tekniske/sensoriske metoder og i tillegg vurderes av forbrukere. Lærdommen vi trekker av prosjektresultatene er at det synes mulig å utvikle noen av målemetodene slik at de sammenfaller med forbrukernes kvalitetsoppfatninger. Filetindeks og NIR kom best ut. Begge metodene er i tillegg hurtige og praktisk anvendelige. Det gjenstår imidlertid en del forsknings- og utviklingsarbeid før man kan komme med konkrete anbefalinger på metodevalg.

Det har vært en rekke oppslag i media i de senere år som stiller spørsmål ved kvaliteten på den ferske fisken som norske forbrukere tilbys gjennom dagligvarehandelen. Det har ikke bare vært snakk om varierende kvalitet, men i like stor grad hvordan man måler kvaliteten på produktene i fiskedisken.

Diskusjonen kunne oppsummeres som følgende:
1. Hvilke betingelser gjelder for at den enkelte instrumentelle målemetode kan sies å reflektere det riktige kvalitetsmålet?
2. I hvor stor grad kan man si at ett eller to prøveuttak kan sies å være representative? Slike kvalitetsmål kan typisk være bakterielt innhold, innhold komponenten TMA (som gir lukt av råtten fisk), farge og luktendringer osv.

Videre ligger det i fiskekvalitetsforskriften bestemmelser om absolutte grenser for når produkter ikke lenger er egnet til konsum. Problemet er at dagens målemetoder først og fremst måler forringelsen av produktet, og ikke kvaliteten på produktet relatert til forbrukerens oppfatning av produktet, det man kan kalle spisekvaliteten.

Når det gjelder forbrukerens opplevelse av ferskfiskkvalitet, er det få studier å vise til og referanser fra arbeid utført på 1980-tallet benyttes i dag hyppig. Noen studier indikerer at det ikke er en gjengs oppfatning om hva som er riktig eller akseptabel kvalitet på den sjømaten man kjøper. Det betyr at det kan være ulike oppfatninger av akseptabel kvalitet avhengig av eksempelvis bosted, alder, erfaring osv. Kvalitetsutviklingen eller kvalitetsreduksjonen som skjer fra fangst til kassering, er svært avhengig av produktenes lagringstemperatur, og denne vet man er variabel fra fangst til konsum. Det var derfor viktig å gjennomføre prosjektet med å bruke ulike lagringstemperaturer. 

Å evaluere og selektere de målemetodene som best beskriver norske forbrukeres oppfatning av kvaliteten på fersk fisk, eksemplifisert gjennom fersk torskefilet. Målemetodene skal kunne brukes til å estimere en forkastningsgrense for fisken samt angi restholdbarheten etter måletidspunktet. Målemetoden(e) må dessuten være praktisk anvendelige og kostnadseffektive.

Delmål
1. Å kartlegge forbrukerholdninger og preferanser til fersk torskefilet lagret på is og ved + 4 ºC. Herunder også å fastslå aksept/ forkastningsgrense hos forbrukeren.
2. Å evaluere anvendelighet og presisjonsnivå, samt å finne korrelasjoner mellom flere eksisterende målemetoder som anvendes til kvalitetsvurdering av fersk fisk.
3. Å identifisere de målemetodene som er best egnet for å beregne restholdbarhet og fastslå om fersk fisk er akseptabel for forbrukeren.

Initiativtakerne mener prosjektet vil ha stor nytteverdi for sjømatnæringen. For første gang vil man på et objektivt, vitenskapelig grunnlag, kunnet fastslå i hvor stor grad eksisterende målemetoder reflekterer hva forbrukerne mener når det kommer til begrepet ”ferskfiskkvalitet”. Ved at lagringsforsøkene og testproduktene oppbevares under ulike temperaturregimer, vil man også kunnskap om variasjonen når det gjelder disse forholdene.

Prosjektet vil øke kunnskapen om hvilke evalueringsmetode/-r som er best egnet, vurdert fra et praktisk anvendelig og kostnadseffektivt perspektiv og ulike ståsteder i verdikjeden, til å beskrive forbrukerens oppfatninger av fersk fisk. Denne kunnskapen kan bidra til at den norske forbruker kjøper fersk fisk hvor kvaliteten i større grad samsvarer med forventningene til produktet. Kunnskapen vil dessuten bli brukt som grunnlag for faglige diskusjoner med norske myndigheter og matfaglige miljøer i Norge og internasjonalt.

Essensen i dette prosjektet blir å se i hvilken grad ulike tekniske målemetoder kan matche forbrukeroppfatninger knyttet til fersk fisk generelt og fersk torskefilet spesielt. Ved å bruke et sett av tilgjengelige målemetoder på samme råstoff som forbrukerne vurderer simultant, vil man kunne finne hvilke “tekniske” parametere som best samsvarer med forbrukernes kvalitetsoppfatning. Lykkes man med dette, kan næringen i større grad dokumentere og bruke objektive målemetoder i sitt kvalitetsarbeid.

Dette prosjektet har bestått av 2 faser som hver inkluderte ulike delprosjekter. Et fåtall delprosjekter ble gjennomført i 2008. Detaljene for fase 2, ble utarbeidet av NSS i samarbeid med FoU-institusjonene basert på resultatene fra fase 1, når de forelå (høsten 2009).

Fase 1
Prosjektaktiviteter 2008
En utfordring knyttet til det å måle kvaliteten på fisk, er at den individuelle variasjonen i en batch ikke er tilstrekkelig kjent. Man antok at variasjonen er mye mindre i oppdrett fordi fisken der lever/ underlegges de samme betingelser. I tillegg slaktes og kjøles oppdrettsfisk under langt mer kontrollerte betingelser enn det som skjer ombord i fiskebåten.

Ved fangst av villfisk, antok man at fisk hentet på samme tidspunkt fra samme område, var relativt like. Hentes fisken fra ulike områder, fanges med ulike redskaper og utsettes for ulik behandling, forventer man større variasjon. For forbruker er det også en utfordring at råstoff “blandes” i den forstand at fisk fra ulike båter kan ende i samme kasse og dermed i samme butikk.

Skal man måle kvalitet, enten det er instrumentelt eller via forbrukerpreferanser, må man ha kontroll på variasjonen. Enkelt sagt kunne man ikke bruke resultatene hvis man ikke hadde begreper om hvor stor variasjonen i prøvematerialet var.

Det første som ble gjort var derfor å skaffe kunnskap om hvor stor variasjon man kunne forvente. Dette ble gjort ved at man parallelt kjørte sensorisk profilering og mikrobiologisk analyse på to typer torskefilet. Den ene typen filet ble hentet fra råstoff med kjent forhistorie, dvs at torsken ble hentet direkte fra fiskebåt/ fiskekjøper. Det andre materialet ble hentet fra dagligvareforretninger i Østlandsområdet. Fisk fra den første gruppen ble profilert to ganger (5–7 dagers mellomrom) slik at man fikk tatt hensyn til lagringsaspektet. Fisk fra lokale fiskedisker ble profilert en gang. Forsøket viste hvor stor variasjon en kan forvente under “kontrollerte” betingelser og hvor stor variasjon det sjømatkjøpende publikum tilbys en gitt handledag. Profileringen omfattet både rå og kokt materiale. De mikrobiologiske resultatene bidro til å understøtte resultatene.

Fase 2
Gjennomførte aktiviteter i fase 2, 2009–2010
Resultatene fra målingene som ble utført i 2008, var avgjørende for hvordan delprosjektene i fase 2 for 2009–2010 ble organisert. Eksempelvis fikk man avklart hvor stort prøvemateriale som måtte anskaffes, hvordan det skulle lagres og hvor mange uttak som var fornuftig å bruke i de ulike analysene.

Forbrukerundersøkelsene foregikk ved at hver person vurderte 6 prøver en gang. De øvrige aktivitetene som er nevnt under, ble gjort samtidig og på samme sett med torskefilet. Dette settet bestod av 9 kombinasjoner av fersk torskefilet lagret i ulikt antall dager og ved hhv 0 °C og 4 °C. Man fikk dermed et stort datamateriale som til slutt ble analysert med blant annet multivariat statistisk analyse (PCA og PLS). Formålet med analysen var å avdekke sammenhenger mellom tekniske/objektive målinger og forbrukernes oppfatninger av kvaliteten til fersk fisk.

Fase 2 ble gjennomført på følgende måte: På en av dagene tirsdag, onsdag eller torsdag i uke 47 eller 48, ble 240 forbrukere invitert til å vurdere fersk torskefilet, 120 på Ås og 120 i Tromsø. Samme dag ble det samme filetmaterialet analysert ved hjelp av en rekke andre metoder, herunder sensorisk profilering. Ca. 14 dager før forbrukerne skulle vurdere fileten, måtte de anskaffes og lagringen startes. På avtalte tidspunkter fortsatte man å ta ut prøver og lagre filet inntil den dagen forbrukerne kom for å vurdere den. Etter at dataene var samlet sammenlignet man forbrukernes kvalitetsoppfatninger med resultatene fra mer tekniske analyser. Denne sammenligningen ga svar på om prosjektets målsetting, lot seg realisere.

Analysematerialet
Fersk torskefilet (villfisk) ble analysert. For å kunne oppfylle prosjektets målsetting, ble filetene produsert og lagret slik at det på en av de gitte dagene nevnt over, var tilgjengelig (maksimalt) 9 ulike kombinasjoner av lagringstid og lagringstemperatur. En del av materialet ble lagret ved 0 °C, mens det øvrige ble lagret ved 4 °C. Filetene ble produsert, distribuert og lagret slik at de samme 9 kombinasjonene ble analysert samtidig i Tromsø og på Ås. De fleste analysene ble gjort enten på Ås eller i Tromsø. Dette gjelder ikke for forbrukertesten, som ble gjennomført begge steder. For å kunne si noe om likheten i råstoffet, ble det gjennomført måling av totalkim (for å bestemme bakterieantall) og TMA på Ås og i Tromsø.

Analyser
Den ferske torskefileten (maksimalt 9 produktkombinasjoner som beskrevet over) gjennomgikk følgende analyser.

Sensorisk profilering
Sensorisk analyse med trent dommerpanel, omfattet både rått og kokt materiale
• Profilering av prøvematerialet som inngikk i forbrukertesten (sensorikkpanel)

Filetindeks
• Filetindeks (ekspertpanel)

Forbrukertest Ås og Tromsø
(240 forbrukere tester 6 av de 9 produktkombinasjonene)
• Preferanse/aksept av rå filet
• Preferanse/aksept av varmebehandlet fisk
• Holdninger til og oppfatninger av fersk fisk

Disse undersøkelsene ble gjennomført med rekrutterte forbrukerpaneler (ca 120 personer hvert sted rekruttert etter forhåndsbestemte kriterier). Designet på selve undersøkelsen var tilpasset resultatene som ble produsert i fase 1 av prosjektet.

Mikrobiologiske analyser
Her ble ulike typer analysemetoder (NMKL, Colifast, Totalkim, Photobacterium etc.) benyttet

Instrumentelle metoder
Spektroskopi/NIR
• Synlig lys

Kjemiske målinger
Flere parametere ble benyttet (f.eks. TMA, TVN (total volatile nitrogen), pH)

Sammenstilling av resultatene
Etter at alle resultatene fra de enkelte aktivitetene forelå, ble resultatene gjenstand for multivariat statistisk analyse. Denne analysen avdekket mulige sammenhenger mellom forbrukerpreferanser og de sensoriske og tekniske målingene.

Foredrag
En rekke foredrag har presentert resultater fra prosjektet; Sjømatdagene 2010 januar, prosjektmøte Båtsfjord januar 2010, prosjektmøte Trondheim 7. april 2010, NITO-konferanse 22. april 2010 og FHFs Fagsamling Innlandsmarkedet 9. juni 2010. I tillegg vil det bli holdt et foredrag under årets WEFTA konferanse i Tyrkia med fokus på mikrobiologiske resultater fra prosjektet. Sannsynligvis vil man også holde et innlegg under Sjømatdagene 2011 fra prosjektet.

Populærvitenskapelige artikler
Så langt er det publisert 5 artikler fra prosjektet i fagbladet Norsk Sjømat. Etter planen kommer ytterligere 4 artikler i Norsk Sjømat i løpet av 2010 fra prosjektet. Et hefte “Hvordan måle kvaliteten til fersk fisk” vil inneholde alle populærvitenskapelige artikler publisert i Norsk Sjømat med et sammendrag innledningsvis som viser de viktigste resultatene.

Sluttrapportering
Man tar sikte på å lage en sammenfattende populærvitenskapelig artikkel med alle populærvitenskapelige artikler tidligere publisert i Norsk Sjømat, som vedlegg. Dette vil til sammen utgjøre et faghefte “Hvordan måle ferskfisk kvalitet?” som vil bli en lettlest publikasjon som forhåpentligvis vil bli tatt godt i mot av en rekke målgrupper og fagmiljø.

Internasjonal publisering
Det ligger an til at flere vitenskapelige artikler vil bli publisert på bakgrunn av resultatene på sikt. Datamaterialet er unikt og omfattende, og bredt faglig analysert. Denne aktiviteten vil ikke bli finansiert av midler fra FHF.

Internett
Resultater vil bli publisert via portalene www.fhf.no og www.nofima.no etter behov og avtale med NSS.

keyboard_arrow_up