Til innholdet

Prosjektnummer

900183

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900183
Status: Avsluttet
Startdato: 28.02.2009
Sluttdato: 31.01.2010

Innføring av merking med fangst- og slaktedato. Hvordan vil forbrukerne reagere?

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
• 85 % svarte at de ikke ville kjøpe fersk torsk senere enn 3–4 dager etter fangst, mens 80 % sa tilsvarende for laks.
• Blindtester viser at forbrukerne ser og smaker liten forskjell på torsk islagret 2–15 dager etter fangst. Hele 420 norske forbrukere i Hamar, Stavanger og Tromsø smakte på fisken.
• Norske forbrukere tror fersk fisk har kortere holdbarhet enn den i virkeligheten har.
• Når produktene merkes med fangstdato, utløser fisk lagret 2–4 dager etter fangst høyere kjøpsvilje hos forbrukerne, mens fisk eldre enn en uke utløser lavere kjøpsvilje.
• Fangstdato er viktigere for kjøpsviljen enn holdbarhet og pris.
 
En kald fisk er en god fisk
Fiskens kvalitet reduseres som følge av påvirkning fra iboende råstoffegenskaper (art) og ytre forhold (årstidsvariasjoner, fangstmetode, temperatur, håndteringsmetoder, tid etc.). Temperaturen er en av de viktigste å ta hensyn til. Jo høyere temperaturen er, jo raskere forringes kvaliteten til fersk fisk.

Tidligere forskning viser at torsk og laks forringes nesten dobbelt så fort i en kjøledisk ved 4 °C enn om den ligger på is. Det er heller ikke slik at all fisk er best jo ferskere den er. Laks, breiflabb og kveite til eksempel, bør modnes på is noen dager før den spises.

Fra 1. januar 2010 ble det innført obligatorisk merking av fangst-/slaktedato på alle ferske fiskeprodukter som omsettes til forbruker i Norge. Dette innebærer at alle aktører og forbrukere vil få opplyst hvor lang tid som har gått siden fisken ble fanget. Man antar at denne informasjonen vil påvirke adferden til alle aktørene i verdikjeden fram til forbruker, men i dette prosjektet legges det vekt på forbrukernes reaksjoner.

Forbrukernes forventninger til ferskheten på fisk står ofte ikke i forhold til hva som er faktisk og praktisk mulig. Mange norske forbrukere antar per i dag at den ferske fisken de kjøper i butikk kun er 2–3 dager gammel (Nøstvold 2009). Ut fra denne kunnskapen er det naturlig å anta at forbrukerne vil reagere negativt når faktisk fangst- og slaktedato blir opplyst. Eksempelvis kan dette føre til svært uønsket effekt i form av sterkt redusert fiskeforbruk.

Det finnes flere relativt små undersøkelser om norske forbrukere og deres holdninger og forventninger til “fersk fisk”. Felles for disse undersøkelsene er at de er gjennomført på små utvalg og i begrensede geografiske områder, slik at resultatene må tolkes med forsiktighet. Det mangler undersøkelser av et slikt omfang at man kan forutse hvordan norske forbrukere vil reagere når faktisk tid etter fangst/slakting framkommer ved merking.

Den nye produktmerkingen stiller innenlandsk ferskfiskomsetning i en ny situasjon. For at ikke omsetning og konsum av fersk sjømat skal påvirkes på en negativ måte, må situasjonen møtes med faktisk kunnskap om hvordan konsumentene vil reagere. Dette prosjektet vil bidra til å øke kunnskapsnivået på området.

• Å framskaffe statistisk holdbar kunnskap om norske forbrukeres kunnskap om, samt holdninger, forventninger og krav til ferskhetsgrad på fisk kjøpt i detaljhandelen.
• Å kartlegge hvor viktig informasjon om fangst- og slaktedato er i forhold til pris og/eller annen informasjon som lagringsforhold, produksjonsmåte og fangstområde.
• Å kartlegge gjennom praktiske forsøk ved hvilken “produktalder” forbrukerne vil slutte å kjøpe/spise fersk fisk gitt at de a) ikke kjenner faktisk produktalder, og b) kjenner faktisk produktalder.

Kunnskapen som prosjektet genererte kan brukes til å utforme målrettede og hensiktsmessige kampanjer/ opplysningsvirksomhet for å “lette” overgangen til de nye merkebestemmelsene som er innført.

I prosjektet fikk man bekreftet om forbrukerne tror de kjøper og spiser atskillig ferskere fiskeprodukter enn de i realiteten gjør. Det kan gi alvorlige konsekvenser for omsetningen av fersk sjømat når produktene merkes med fangst- og slaktedato. Det var derfor relevant å måle hvor viktig tid etter fangst er for forbrukerne, sammenlignet med annen informasjon.

Resultatene fra siste del av prosjektet ga kvantitative mål på hva som er akseptabel “produktalder” for forbrukerne. Prosjektet ga også informasjon om hvilke alternative produkter forbrukerne vil velge dersom de velger å avstå fra “fersk fisk”.

Samlet vil denne kunnskapen danne et meget godt utgangspunkt for hvordan myndigheter og næring bør forholde seg til de forbrukerbarrierer som eventuelt vil oppstå etter innføring av merking med fangst- og slaktedato 1. januar 2010. Prosjektet vil være et viktig hjelpemiddel for å planlegge strategien overfor media.

• Framskaffe statistisk holdbar kunnskap om norske forbrukeres kunnskap, holdninger, forventninger og krav til ferskhetsgrad på fisk kjøpt i detaljhandelen. En landsomfattende spørreundersøkelse skal gjennomføres ved å distribuere spørreskjema i norske dagligvarebutikker og fiskehandlere. Totalt 3000 spørreskjema fordeles blant norske forbrukere.
• Kartlegge hvor viktig informasjon om fangst- og slaktedato er i forhold til pris og/eller annen informasjon som lagringsforhold, produksjonsmåte og fangstområde. En praktisk test utføres for totalt 420 forbrukere i Hamar, Stavanger og Tromsø som deltar i vurderingen av både rå og varmebehandlede ferske fiskeprodukter.
• Kartlegge gjennom praktiske forsøk ved hvilken “produktalder” forbrukerne vil slutte å kjøpe/spise fersk fisk gitt at de a) ikke kjenner faktisk produktalder, og b) kjenner faktisk produktalder. En conjoint- og clusteranalyse utføres blant forbrukerne som var med i undersøkelsene.

Følgegruppen til prosjektet var Fiskehandler- og fiskegrossist-utvalget og FoU-utvalget til Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

Under arbeidet med prosjektet hadde Nofima Marked jevnlig kontakt med referansegruppen. NSLs FoU-utvalg ble også informert jevnlig om utviklingen i prosjektet. 

Foredrag
Resultatene var hovedsaklig klare ved utgangen av oktober 2009 og de ble fortløpende presentert i en rekke offentlige arenaer som TryggMatdagen 2009, Møte hos Fiskeri- og kystdepartementet 27. august, Sjømatdagene 2010 januar og siste gang i forbindelse med FHFs fagdag for Innlandsmarkedet den 9. juni 2010.

Pressemeldinger og internett
Nofima og NSL har sendt ut flere pressemeldinger for å formidle resultater fra prosjektet. Det ble også sendt en kronikk til Aftenposten hvor resultatene ble kommentert av forskerne. Det er dessuten lagt ut flere nyhetssaker på www.nsl.no, www.nofima.no og www.fhf.no basert på resultatene fra prosjektet. Forskningsportalen www.forskning.no har også fanget opp resultatene og laget nyhetssak på dette i 2009.

Populærvitenskaplige artikler
Det er publisert 3 populærvitenskaplige artikler fra prosjektet, 1 artikkel Matindustrien nr. 11 i 2009 og 2  artikler i fagbladet Norsk Sjømat i løpet av 2009.

Sluttrapport
Det er levert en åpen sluttrappport som omfatter alle resultatene som prosjektet har generert, se Nofima Rapport 5/2010 utgitt i februar.

Prosjektet ble forøvrig tildelt FHFs formidlingspris i 2009.

keyboard_arrow_up