Prosjektnummer
900875
Verktøy for å måle fiskekvalitet, basert på forbrukernes oppfatning (Fase 1)
For å komme frem til et felles verktøy for kvalitetsvurdering av fersk fisk ble det beskrevet et prosjekt inndelt i to faser. I fase 1, som dette prosjektet omfatter, er tre utvalgte metoder evaluert/videreutviklet for å kunne inngå i et større studium (fase 2) hvor metodene skal evalueres og korreleres mot forbrukeroppfatning av kvalitet på torsk og laks. Ved å korrelere resultatene fra målemetodene med forbrukernes oppfatning av når fisken er av god nok kvalitet eller ikke, kan man sikre at fisken i disken har riktig kvalitet, og at god vare ikke kasseres unødig.
Metodene som er valgt ut i fase 1 er a) sensorisk vurdering, b) bestemmelse av bakterien Photobacterium phosphoreum, samt c) bruk av nærinfrarødt/synlig lys spektroskopi. Resultatene fra fase 1 viser at metodene, med mindre modifikasjoner, er rede for å inngå i en stor-skala forbrukertest for endelig avklaring av deres egnethet og optimalisering som felles verktøy for kvalitetsvurdering av torsk og laks.
Gradering av ferskfiskkvalitet
I prosjektet er oppfatninger og muligheter til å differensiere på kvaliteten til ferske fiskeprodukter diskutert. Nofima har innhentet oppfatningen til Forbrukerrådet, Mattilsynet, en ferskfiskgrossist, noen ansvarlige for manuelle fiskedisker og et knippe forbrukere.
I prosjektet er oppfatninger og muligheter til å differensiere på kvaliteten til ferske fiskeprodukter diskutert. Nofima har innhentet oppfatningen til Forbrukerrådet, Mattilsynet, en ferskfiskgrossist, noen ansvarlige for manuelle fiskedisker og et knippe forbrukere.
Det er flere utfordringer knyttet til å gradere ferskfiskkvalitet. Et moment er hvilke attributter som skal gjøre at produkter kan klassifiseres ulikt. For at klassifisering skal fungere, må man operere med et sett av attributter som både er egnet og gir konsistente resultater uavhengig av produktets forhistorie. Så lenge man vet at ulike forbrukere kan ha ulike oppfatninger om kvaliteten på samme produkt, vil det å lage en slik klassifikasjon være utfordrende.
Et annet vesentlig moment er at det synes som “fersk fisk” ikke egner seg for differensiering. Fersk fisk er for mange synonymt med god kvalitet og selv om kvalitetsoppfatningen kan være ulik, gjelder antagelig dette i mindre grad for sjømatprodukter som markedsføres som ferske.
Et annet vesentlig moment er at det synes som “fersk fisk” ikke egner seg for differensiering. Fersk fisk er for mange synonymt med god kvalitet og selv om kvalitetsoppfatningen kan være ulik, gjelder antagelig dette i mindre grad for sjømatprodukter som markedsføres som ferske.
Med basis i undersøkelsene vil Nofima derfor anbefale at man i det videre arbeidet konsentrerer seg om to kategorier: Det som er bra nok å selge til forbruker og det som ikke skal selges til forbruker.
Sensorisk vurdering
Det finnes flere skjema som er utviklet for sensorisk evaluering av fiskekvalitet. De fleste av disse er relativt avanserte, og krever betydelig opplæring og trening av personell. Det har vært uklart hvilke skjema som har vært i bruk i norsk fiskerinæring/dagligvare, og i dette prosjektet har en derfor henvendt seg til næringslivet for å få informasjon om hvilke sensoriske skjema som er i bruk. Når det gjelder kvalitetsvurdering av hel hvitfisk er det i hovedsak varianter av “Fiskeridirektoratets hovedskjema for gradering av torskefisk” fra 1978 som er i bruk. Næringen benytter i liten grad sensoriske skjema for kvalitetsvurdering av filét, men det er utviklet skjema både i Norge og på Island til bruk i forskningsøyemed.
På bakgrunn av det innsamlede materialet og tidligere forskningsresultater er det utviklet et skjema for vurdering av kvaliteten på filét av hvitfisk og et for vurdering av laksefilét som skal testes i forbrukerundersøkelser for å se om evalueringene samsvarer med forbrukernes oppfatninger.
Spektroskopiske vurderinger
I FHF-prosjektet “Videreutvikling av VIS/NIR spektroskopi – bestemmelse av kvalitet” (FHF-900749) er det vist at VIS/NIR spektroskopi er et godt verktøy for bestemmelse av restholdbarhet på torsk. I det arbeidet ble det utviklet analysemodeller som takler forhøyede lagringstemperaturer (opp til 7 °C). Målsetningen i dette prosjektet var å utføre en pilottest av spektroskopien opp mot konsumentene. For å forberede dette måtte det gjennomføres et lagringsforsøk med laks tilsvarende det som tidligere er gjort på torsk.
I forbindelse med test av skjema og konsumenter ble det gjennomført spektroskopiske målinger på både torsk og laks, og restholdbarhet ble estimert basert på tidligere utviklede modeller. Resultatene viser godt samsvar med konsumentoppfatningene og danner et godt grunn for videre arbeid med spektroskopi, restholdbarhet og forbrukerakseptans.
Mikrobiologisk metode
Det er fra tidligere utviklet hurtigtester for detektering og kvantifisering av DNA fra forringelsesbakteriene Pseudomonas spp. and Photobacterium phosphoreum. Det var imidlertid gjenstående arbeid for blant annet å bedre metodikken gjennom å sammenligne ulike ekstraksjonsmetoder; hvordan ta ut representativt prøvemateriale. Dette ble testet i prosjektets fase 1.
Det er fra tidligere utviklet hurtigtester for detektering og kvantifisering av DNA fra forringelsesbakteriene Pseudomonas spp. and Photobacterium phosphoreum. Det var imidlertid gjenstående arbeid for blant annet å bedre metodikken gjennom å sammenligne ulike ekstraksjonsmetoder; hvordan ta ut representativt prøvemateriale. Dette ble testet i prosjektets fase 1.
For å få estimert gjenvinningen av DNA fra prøvene som skulle brukes i real-time PCR (sanntids polymerasekjedereaksjon) av forringelsesbakteriene ble det gjennomført tester med interne DNA-ekstraksjonskontroller. Denne prosedyren viste ikke reproduserbare resultater, og vil ikke anvendes i videre protokoller. I neste fase av prosjektet vil man derfor anvende en umodifisert versjon av real-time PCR-analysen.
Evaluering av ekstraksjonsmetodene viste at en crude (uraffinert) og rask metode for å ekstrahere DNA fra Photobacterium phosphoreum var minst like vellykket som kommersielle metoder, og denne vil inngå i videre forsøk.
Pilottest
Prøver av fersk laks og fersk torsk av ulik kvalitet ble framskaffet gjennom en styrt variasjon av lagringstid og -temperatur. Det ble lagt vekt på å lage prøver hvor forringelsen av den ferske torsken og laksen var merkbar. Prøvene ble vurdert av fiskehandlere og et internt ekspertpanel ved Nofima i henhold til det sensoriske skjemaet som er utviklet. Videre ble fisken vurdert av forbrukere som var rekruttert fra Nofima og Universitetet i Tromsø. De foreløpige resultatene viser at det nye skjemaet er lovende som utgangspunkt for å finne omslagspunktet hvor forbrukerne synes fisken er god – ikke god. Det synes som om parameterne lukt og farge er viktigst for å forutse forbrukerrespons.
Prøver av fersk laks og fersk torsk av ulik kvalitet ble framskaffet gjennom en styrt variasjon av lagringstid og -temperatur. Det ble lagt vekt på å lage prøver hvor forringelsen av den ferske torsken og laksen var merkbar. Prøvene ble vurdert av fiskehandlere og et internt ekspertpanel ved Nofima i henhold til det sensoriske skjemaet som er utviklet. Videre ble fisken vurdert av forbrukere som var rekruttert fra Nofima og Universitetet i Tromsø. De foreløpige resultatene viser at det nye skjemaet er lovende som utgangspunkt for å finne omslagspunktet hvor forbrukerne synes fisken er god – ikke god. Det synes som om parameterne lukt og farge er viktigst for å forutse forbrukerrespons.
De spektroskopiske testene er også lovende, og nær-infrarød/synlig lys spektroskopi synes fremdeles å være en teknikk som kan utvikles til å bli et nyttig og effektivt verktøy for å kontrollere kvaliteten på fersk fisk.
Da pilottesten i fase 1 er utført på et svært lite utvalg av forbrukere, er datamengden dermed for begrenset til at man kan konkludere og publisere disse resultatene nå.
Videre arbeid
Arbeidet med å utvikle et sensorisk skjema for kvalitetsvurdering av fersk fisk er lovende med tanke på å få til et verktøy som korrelerer med forbrukernes oppfatning av kvalitet.
Det anbefales derfor sterkt at det gjennomføres en fase 2 for å optimalisere kvalitetsmålingene og verifisere at de valgte sensoriske, spektroskopiske og mikrobiologiske metodene avspeiler forbrukernes oppfatning av fersk hvitfisk og laks.
Arbeidet med å utvikle et sensorisk skjema for kvalitetsvurdering av fersk fisk er lovende med tanke på å få til et verktøy som korrelerer med forbrukernes oppfatning av kvalitet.
Det anbefales derfor sterkt at det gjennomføres en fase 2 for å optimalisere kvalitetsmålingene og verifisere at de valgte sensoriske, spektroskopiske og mikrobiologiske metodene avspeiler forbrukernes oppfatning av fersk hvitfisk og laks.
-
Presentasjon: Bestemmelse av restholdbarhet med VIS/NIR spektroskopi.
Nofima og DTU. Presentasjon på møte med FKD, Mattilsynet, Forbrukerrådet og dagligvarekjedene 22. november 2013 i Oslo. Av Karsten Heia, Svein K. Stormo og Bjørn Dissing.
-
Presentasjon: Verktøy for å måle fiskekvalitet - basert på forbrukernes oppfatning
Nofima og Matis. Foredrag på møte med FKD, Mattilsynet, Forbrukerrådet og dagligvarekjedene 22. november 2013 i Oslo. Av Margrethe Esaiassen, Jens Østli, Karsten Heia, Bjørg Nøstvold og Eyjolfur Reynisson.
-
Nofima. Rapport 42/2014. Oktober 2014. Av Heidi Nilsen, Margrethe Esaiassen, Jens Østli, Bjørg Helen Nøstvold, Ingelinn Eskildsen Pleym, Eyjolfur Reynisson (Matis), Martin Hansen og Karsten Heia.
Det er svært vanskelig å måle fiskekvalitet. Samtidig er det behov for et verktøy for å evaluere kvaliteten på fisken som omsettes; Butikkansatte har behov for å vurdere om fisken holder god nok kvalitet ved mottak og når den skal legges i disken. Mattilsynet vurderer fisk ved tilsyn, og Forbrukerrådet trenger gode metoder ved sine kampanjer for evaluering av fiskedisker.
For å kunne bidra i fellesskap til en stadig kvalitetsheving og kvalitetssikring av fisk i disk, og for å kunne ha en felles forståelse av kvalitet, er det viktig at de som står i disken vurderer på samme grunnlag som Forbrukerrådet, Mattilsynet og andre kontrollinstanser. Det er derfor viktig å ha et felles verktøy til bruk ved slik vurdering, og et mål med dette arbeidet er å utvikle målemetoder som kan benyttes av både næring og tilsynsmyndigheter. Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) har gjennomført samlinger for en gruppe med deltagere fra dagligvare, Fiskeri-og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norske Sjømatbedrifters Landsforning (NSL), Mattilsynet og Forbrukerrådet for å konkretisere arbeidet med metode for vurdering av fiskekvalitet. De metodene som beskrives i dette prosjektet er valgt ut av arbeidsgruppen som har hatt sine møter i FKD.
Dette prosjektet er Fase 1 av et prosjekt som består av to faser.
For å kunne bidra i fellesskap til en stadig kvalitetsheving og kvalitetssikring av fisk i disk, og for å kunne ha en felles forståelse av kvalitet, er det viktig at de som står i disken vurderer på samme grunnlag som Forbrukerrådet, Mattilsynet og andre kontrollinstanser. Det er derfor viktig å ha et felles verktøy til bruk ved slik vurdering, og et mål med dette arbeidet er å utvikle målemetoder som kan benyttes av både næring og tilsynsmyndigheter. Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) har gjennomført samlinger for en gruppe med deltagere fra dagligvare, Fiskeri-og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norske Sjømatbedrifters Landsforning (NSL), Mattilsynet og Forbrukerrådet for å konkretisere arbeidet med metode for vurdering av fiskekvalitet. De metodene som beskrives i dette prosjektet er valgt ut av arbeidsgruppen som har hatt sine møter i FKD.
Dette prosjektet er Fase 1 av et prosjekt som består av to faser.
Overordnet
Å utarbeide et felles verktøy for både tilsynsmyndigheter og næring til bruk ved kvalitetsvurdering av fersk fisk.
Fase 1 (dette prosjektet)
• Å evaluere/videreutvikle tre ulike metoder som kan benyttes for kvalitetsvurdering av torsk og laks.
• Å beskrive hvordan fase 2 av arbeidet skal gjennomføres, dvs. forbrukerundersøkelse og samvariasjon av kvalitetsmålemetoder med forbrukernes oppfatning.
Å utarbeide et felles verktøy for både tilsynsmyndigheter og næring til bruk ved kvalitetsvurdering av fersk fisk.
Fase 1 (dette prosjektet)
• Å evaluere/videreutvikle tre ulike metoder som kan benyttes for kvalitetsvurdering av torsk og laks.
• Å beskrive hvordan fase 2 av arbeidet skal gjennomføres, dvs. forbrukerundersøkelse og samvariasjon av kvalitetsmålemetoder med forbrukernes oppfatning.
Prosjektet kan bidra til å sikre at fisk som tilbys forbrukerne har god kvalitet ved å ha et enkelt verktøy til bruk ved vurdering av kvalitet på fisk i disk. Dette verktøyet skal gjøre det mulig for dem som står bak disken å vurdere kvaliteten på samme grunnlag som Forbrukerrådet, Mattilsynet og andre kontrollinstanser. Slik kan man i fellesskap bidra til en stadig kvalitetsheving og kvalitetssikring av fisk i disk.
Ved å se på samvariasjon i resultatene ved bruk av målemetodene med forbrukernes oppfatning av når fisken er av god nok kvalitet eller ikke, kan man sikre at fisken i disken har riktig kvalitet, og at ikke god vare kasseres unødig.
Ved å se på samvariasjon i resultatene ved bruk av målemetodene med forbrukernes oppfatning av når fisken er av god nok kvalitet eller ikke, kan man sikre at fisken i disken har riktig kvalitet, og at ikke god vare kasseres unødig.
Prosjektet deles opp i følgende deler:
1.S: Sensoriske skjema
Aktivitet 1.S.1. Innsamling og evaluering av eksisterende skjemabaserte metoder for vurdering av ferskfiskkvalitet – torsk og laks.
Dagens skjemabaserte metoder er til dels svært avanserte og krever betydelig opplæring og trening. For de som skal vurdere om produktene tilfredsstiller kvalitetskravene for omsetning/konsum i dag/i morgen, søkes det å utvikle, med basis i eksisterende skjemaer, en forenklet og tilstrekkelig presis utgave.
Aktivitet 1.S.1. Innsamling og evaluering av eksisterende skjemabaserte metoder for vurdering av ferskfiskkvalitet – torsk og laks.
Dagens skjemabaserte metoder er til dels svært avanserte og krever betydelig opplæring og trening. For de som skal vurdere om produktene tilfredsstiller kvalitetskravene for omsetning/konsum i dag/i morgen, søkes det å utvikle, med basis i eksisterende skjemaer, en forenklet og tilstrekkelig presis utgave.
Aktivitet 1.S.2: Hvor mange kvalitetsklasser skal man operere med overfor forbrukere?
I dette punktet skal man enes om hvor mange kvalitetsklasser produktene skal settes i. Hva legger forbrukerne i god/dårlig fiskekvalitet, og hvor mange kvalitetskategorier er det hensiktsmessig å operere med overfor forbrukerne? Hvor mange kvalitetskategorier krever myndighetene? Hvilke andre faktorer (bortsett fra produktet) spiller inn på kvalitetsoppfatningen? Skal ulike arter omtales på samme måte? Det er rimelig å anta at man bør benytte færrest mulig kategorier, men dette må undersøkes. Videre er det viktig at man enes om betegnelser på kvalitetskategoriene (f.eks: “god”/ “tvilsom”/“dårlig”, eller “ekstra god”/ “god”/“dårlig”).
Aktivitet 1.S.3: Hvor “finmasket” bør et kvalitetsvurderingsskjema for næringsutøverne være?
Hvor mange kvalitetskategorier har næringen og kontrollmyndigheter behov for? Det tas en gjennomgang av tidligere og eksisterende skjema, og i samråd med næringsutøvere skal man komme fram til omforent skjema (basert på eksisterende) som er egnet for å dekke næringsutøvernes/tilsynsmyndighetenes behov. Det bør vurderes hvilken veiledning (eksempelvis bildemateriell) som bør følge hvert skjema.
Aktivitet 1.S.4: Pilottest av skjema, og forberedelser fase 2.
Prøver av fersk laks og fersk torsk av ulik kvalitet vil framskaffes gjennom en styrt variasjon av lagringstid og –temperatur. Spesielt skal det lages prøver i det kvalitetsområdet hvor den ferske torskens og laksens kvalitetsforringelse begynner å akselerere. Prøvene skal brukes som grunnlag for å optimalisere de valgte vurderingsskjemaene. Deretter vil de testes mot et begrenset forbrukerpanel og spektroskopi. Med utgangspunkt i de samlede resultater vil det velges ut hvilke kvaliteter/varianter av laks og torsk som skal testes i fullskala i fase 2.
Fase 1.M: Mikrobiologi
4.1.1 Work plan phase 1.M: Microbiology
Real-time PCR (polymerase chain reaction) tests kits for detection and quantification of the spoilage bacteria Pseudomonas spp. and Photobacterium phosphoreum has been developed and will be made available for the project. Further application improvement will be focussed especially with regard to correlation of method results to sensory evaluations, development of proper quality score scheme and sample preparation.
Activity 1.M.1. Optimisation of sample preparation
The experience shows that an additional step is needed to better separate the microbes from the fish tissue during sample preparation. Fish tissue can interfere with DNA extraction efficiency and therefore needs to be controlled.Two different protocol variations will be compared to an unaltered protocol without filtering on contaminated fish fillets.
Activity 1.M.2. Development of DNA extraction control
The DNA extraction method of choice is of utmost importance since all downstream PCR-based methods are based on a good recovery of the sample DNA. Up until now, only a few of the selected DNA extraction methods tested have shown a good DNA recovery yield and general good performance. However, since the assay is intended to be used on many different food matrices which tend to have different requirements for proper DNA extraction, it is essential to have a measure on the DNA extraction efficiency from a sample. The aim of this activity will therefore be to generate and validate such a system on different fish matrices.
Activity 1.M.3. Development of score scheme
It is important to produce a general score scheme for the microbial results which should reflect both potential remaining shelf life of a product and consumer acceptance. By analysing currently available data the correlation of bacterial load and remaining shelf life of the product can be produced. The correlation with consumer acceptance will be possible after phase 2 of the present proposal.
1.SP: Spektroskopi
4.1.2 Arbeidsplan spektroskopi (SP) fase 1
Spektroskopiske teknikkker skal inngå i et mindre studium i forkant av forbrukertesten for å avdekke kvalitetsklassene som skal reproduseres til forbrukertesten (aktivitet 1.S.4). Systemet for synlig og nær-infrarød (visible and near infrared – VIS/NIR)-spektroskopi vil bli optimalisert og kalibrert i dette arbeidet. Basert på resultatene i forstudiet skal det velges ut 10 ulike kvalitetsklasser (tid/temp-kombinasjoner) som skal benyttes i forbrukerundersøkelsen.
Aktivitet 1.SP.1. Kalibrering av spektroskopi for ulike kvalitetsklasser
Ved valg av de ti ulike kvalitetsklassene er det viktig å karakterisere alle klassene spektroskopisk. Dette vil avdekke om to kvalitetsklasser fremskaffet med ulike lagringsregimer, kan vurderes like sensorisk mens det er spektroskopiske forskjeller.
I dette punktet skal man enes om hvor mange kvalitetsklasser produktene skal settes i. Hva legger forbrukerne i god/dårlig fiskekvalitet, og hvor mange kvalitetskategorier er det hensiktsmessig å operere med overfor forbrukerne? Hvor mange kvalitetskategorier krever myndighetene? Hvilke andre faktorer (bortsett fra produktet) spiller inn på kvalitetsoppfatningen? Skal ulike arter omtales på samme måte? Det er rimelig å anta at man bør benytte færrest mulig kategorier, men dette må undersøkes. Videre er det viktig at man enes om betegnelser på kvalitetskategoriene (f.eks: “god”/ “tvilsom”/“dårlig”, eller “ekstra god”/ “god”/“dårlig”).
Aktivitet 1.S.3: Hvor “finmasket” bør et kvalitetsvurderingsskjema for næringsutøverne være?
Hvor mange kvalitetskategorier har næringen og kontrollmyndigheter behov for? Det tas en gjennomgang av tidligere og eksisterende skjema, og i samråd med næringsutøvere skal man komme fram til omforent skjema (basert på eksisterende) som er egnet for å dekke næringsutøvernes/tilsynsmyndighetenes behov. Det bør vurderes hvilken veiledning (eksempelvis bildemateriell) som bør følge hvert skjema.
Aktivitet 1.S.4: Pilottest av skjema, og forberedelser fase 2.
Prøver av fersk laks og fersk torsk av ulik kvalitet vil framskaffes gjennom en styrt variasjon av lagringstid og –temperatur. Spesielt skal det lages prøver i det kvalitetsområdet hvor den ferske torskens og laksens kvalitetsforringelse begynner å akselerere. Prøvene skal brukes som grunnlag for å optimalisere de valgte vurderingsskjemaene. Deretter vil de testes mot et begrenset forbrukerpanel og spektroskopi. Med utgangspunkt i de samlede resultater vil det velges ut hvilke kvaliteter/varianter av laks og torsk som skal testes i fullskala i fase 2.
Fase 1.M: Mikrobiologi
4.1.1 Work plan phase 1.M: Microbiology
Real-time PCR (polymerase chain reaction) tests kits for detection and quantification of the spoilage bacteria Pseudomonas spp. and Photobacterium phosphoreum has been developed and will be made available for the project. Further application improvement will be focussed especially with regard to correlation of method results to sensory evaluations, development of proper quality score scheme and sample preparation.
Activity 1.M.1. Optimisation of sample preparation
The experience shows that an additional step is needed to better separate the microbes from the fish tissue during sample preparation. Fish tissue can interfere with DNA extraction efficiency and therefore needs to be controlled.Two different protocol variations will be compared to an unaltered protocol without filtering on contaminated fish fillets.
Activity 1.M.2. Development of DNA extraction control
The DNA extraction method of choice is of utmost importance since all downstream PCR-based methods are based on a good recovery of the sample DNA. Up until now, only a few of the selected DNA extraction methods tested have shown a good DNA recovery yield and general good performance. However, since the assay is intended to be used on many different food matrices which tend to have different requirements for proper DNA extraction, it is essential to have a measure on the DNA extraction efficiency from a sample. The aim of this activity will therefore be to generate and validate such a system on different fish matrices.
Activity 1.M.3. Development of score scheme
It is important to produce a general score scheme for the microbial results which should reflect both potential remaining shelf life of a product and consumer acceptance. By analysing currently available data the correlation of bacterial load and remaining shelf life of the product can be produced. The correlation with consumer acceptance will be possible after phase 2 of the present proposal.
1.SP: Spektroskopi
4.1.2 Arbeidsplan spektroskopi (SP) fase 1
Spektroskopiske teknikkker skal inngå i et mindre studium i forkant av forbrukertesten for å avdekke kvalitetsklassene som skal reproduseres til forbrukertesten (aktivitet 1.S.4). Systemet for synlig og nær-infrarød (visible and near infrared – VIS/NIR)-spektroskopi vil bli optimalisert og kalibrert i dette arbeidet. Basert på resultatene i forstudiet skal det velges ut 10 ulike kvalitetsklasser (tid/temp-kombinasjoner) som skal benyttes i forbrukerundersøkelsen.
Aktivitet 1.SP.1. Kalibrering av spektroskopi for ulike kvalitetsklasser
Ved valg av de ti ulike kvalitetsklassene er det viktig å karakterisere alle klassene spektroskopisk. Dette vil avdekke om to kvalitetsklasser fremskaffet med ulike lagringsregimer, kan vurderes like sensorisk mens det er spektroskopiske forskjeller.
Resultat fra prosjektet formidles til – og diskuteres med – næring og tilsynsmyndigheter gjennom presentasjoner og beskrivelse av prosjektets fase 2.
I prosjektets fase 2, etter ferdigstillelse av metoden(e), vil det legges betydelig mer vekt på formidling.
I prosjektets fase 2, etter ferdigstillelse av metoden(e), vil det legges betydelig mer vekt på formidling.
-
Nofima. Rapport 42/2014. Oktober 2014. Av Heidi Nilsen, Margrethe Esaiassen, Jens Østli, Bjørg Helen Nøstvold, Ingelinn Eskildsen Pleym, Eyjolfur Reynisson (Matis), Martin Hansen og Karsten Heia.