Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900463
Plan for koordinert satsing på torsk: Oppdrett og fangsbasert akvakultur 2010–2020
Sammendrag av utfordringer og tiltak fra arbeidsgruppen i prosjektets sluttrapport (plan)
Det har skjedd en betydelig utvikling innen torskeoppdrett siden år 2000. Likevel er næringen preget av betydelig risiko og fremstår ikke som forutsigbar og lønnsom. Denne planen presenterer mange utfordringer og tiltak som til sammen vil gi viktige bidrag til å skape en levedyktig, bærekraftig og viktig næring.
Det har skjedd en betydelig utvikling innen torskeoppdrett siden år 2000. Likevel er næringen preget av betydelig risiko og fremstår ikke som forutsigbar og lønnsom. Denne planen presenterer mange utfordringer og tiltak som til sammen vil gi viktige bidrag til å skape en levedyktig, bærekraftig og viktig næring.
De viktigste utfordringene og tiltakene for å bidra til lønnsom og bærekraftig næring er:
Kapitaltilgang og finansieringsordninger
Oppdrett er kapitalkrevende selv når omfanget er begrenset. Dette gjelder også fangstbasert akvakultur. Det er svært viktig med styrking av finansieringsordninger som sikrer at næringen kan utvikle seg videre inntil større grad av forutsigbarhet og lønnsomhet oppnås.
Fiskehelse
Francisellose og flere andre sykdommer hos torsk har vist seg å bli svært tapsbringende i oppdrett. Det er kritisk for næringen at det etableres behandlingsstrategier eller vaksiner som reduserer risikoen for slike sykdommer.
Styrket markedsstrategi
Et svært viktig tiltak vil være å styrke markedsstrategien for fersk torsk. Dette går blant annet på markedsinformasjon, navn, produktegenskaper, geografiske forskjeller, forbrukerinnsikt, merking med mer.
Kjønnsmodning
Det har vist seg vanskeligere å hindre kjønnsmodning av torsk enn for laks. Biomassetapet og kostnaden ved kjønnsmodning er betydelig og det er også et problem i forhold til spredning av rogn og genetisk materiale. Det er derfor viktig å utarbeide effektive strategier for å unngå kjønnsmodning.
Settefiskkvalitet
Selv om kvaliteten på yngel og settefisk er betydelig forbedret de siste årene, så er det fremdeles en oppfatning at den er for variabel og for dårlig.
Fôr og fôring
Det må bygges ytterligere kunnskap om marine råvarer og alternative fôrråvarer og deres betydning for vekst, fôrutnyttelse, utvikling, mattrygghet, bærekraft med mer. Kostnaden ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene er estimert til 135–145 millioner norske kroner per år. I tillegg kommer kapitalbehov på ca. 4 270 millioner for investeringer og drift i verdikjeden.
Arbeidsgruppen har brukt følgende begreper for prioritering:
• Med “på kort sikt” menes perioden 2010–2014 og at prosjekter bør startes opp i denne perioden. Gruppen mener ikke nødvendigvis at prosjekter ferdigstilles i perioden.
• Med “1. prioritet” menes at prosjekter bør komme tidlig i perioden og i tillegg komme før prosjekter med 2.prioritet.
• Med “2. prioritet” menes at slike prosjekter bør prioriteres etter prosjekter under “1. prioritet” og evt. skyves mot slutten av perioden.
• Med “på lang sikt” menes perioden 2015–2020 og at prosjekter bør startes i denne perioden. Man mener ikke nødvendigvis at prosjekter ferdigstilles i perioden. En har ikke tatt stilling til prioritet i denne perioden. Dette er langt fram, og det må forventes at ny kunnskap og erfaring vil endre disse prioriteringene.
• Med “på lang sikt” menes perioden 2015–2020 og at prosjekter bør startes i denne perioden. Man mener ikke nødvendigvis at prosjekter ferdigstilles i perioden. En har ikke tatt stilling til prioritet i denne perioden. Dette er langt fram, og det må forventes at ny kunnskap og erfaring vil endre disse prioriteringene.
-
Sluttrapport: Plan for koordinert satsing på torsk: Oppdrett og fangsbasert akvakultur 2010–2020
Forskningsrådet. Juni 2009.ISBN 978-82-12-02684-1 (pdf).
Norges fortrinn
Norge har mange naturlige fortrinn for oppdrett av fisk og fangstbasert akvakultur, både rødfisk og hvitfisk. Disse fortrinnene vil være avgjørende for det framtidige konkurransebildet for oppdrett i Norge.
Norge har mange naturlige fortrinn for oppdrett av fisk og fangstbasert akvakultur, både rødfisk og hvitfisk. Disse fortrinnene vil være avgjørende for det framtidige konkurransebildet for oppdrett i Norge.
De naturlige fortrinnene er knyttet til miljø og rent hav, men også til kapital og kunnskap. Ulempen med høye lønnskostnader vil gradvis bety mindre etter hvert som teknologi får en større plass også i oppdrett. Teknologi har stort sett samme pris overalt verden. Norge har også et fortrinn med nær tilgang til et europeisk fiskemarked med 300 millioner innbyggere. Den ferske torsken er godt kjent, og den har hatt en avgjørende samfunnsmessig betydning for utviklingen langs kysten.
Historisk utvikling
Grunnlaget for oppdrett av torsk ble lagt for over 120 år siden da G.M. Dannevig ved Flødevigen havforskningsstasjon startet med klekking av torskerogn og utsetting av larver. Denne aktiviteten ble videreført frem til 1971 med årlige utsett av rundt 20–400 millioner larver. På Dannevigs tid ble det også vist at det var mulig å produsere torskeyngel ved startfôring med naturlig plankton i store bassenger. Et gjennombrudd i så måte var at det i 1983 ble masseprodusert torskeyngel (75 000 yngel) i ekstensive poll systemer (produsert ved Hyltropollen på Austevoll, Havforskningsinstituttet). Her var føden for torskelarvene naturlig dyreplankton.
På slutten av 1980‐tallet ble det vist at yngel av torsk og andre marine kaldtvannsfisk kunne oppdrettes intensivt ved bruk av dyrkede og anrikede levendefôr‐organismer (NTNF-finansiert prosjekt ved SINTEF). Kommersielle torskeyngelproduksjon med en slik intensiv metode ble etablert tidlig på 90‐tallet (BP Nutrition sitt anlegg i Bessaker, Sør‐Trøndelag), men dårlig marked gjorde at aktiviteten ble avsluttet etter noen få år. Av flere årsaker ble interessen for oppdrett vakt på ny i 1998. I perioden 2000–2009 er det gjort store fremskritt i kommersialisering av intensiv yngelproduksjon av torsk, og den intensive metoden er nå stort sett gjeldende for kommersiell torskeyngeloppdrett. Flere yngelanlegg har nå en relativt forutsigbar produksjon, og en regner med at det i 2008 ble produsert over 24 millioner yngel, derav ca. 23 etter intensive metoder. Matfiskproduksjonen har tilsvarende vokst jevnt i dette tiåret, til et salg på ca. 13 500 tonn rund vekt i 2008.
Omfanget av fangstbasert akvakultur av torsk har variert over tid. På 90‐tallet ble det utviklet flere teknologiske nyvinninger som gav økt overlevelse, velferd og lønnsomhet i næringen. De viktigste var føringsrom med vanntilførsel fra undersiden (1992), flatbunnsmerder for restitusjon (1994) og mer skånsom ombordtakingsteknologi. I denne perioden ble dødeligheten etter overføring fra fartøyets transporttank til merd redusert fra nær 50 prosent til tre prosent eller mindre. Fangstbasert akvakultur lå nede i årene 1995–2001 pga. liten merverdi i levering av levende råstoff.
Fornyet aktualitet
Virksomheten har nå fått fornyet aktualitet som følge av innføring av fartøykvoter i torskefiskeriene, der aktørene ønsker å maksimere verdien av den tildelte kvoten gjennom å kunne levere deler av fangsten levende. I tre år fra 2008 har en også fått en kvoterabatt på 20 prosent på levendefangst for oppforing. De siste årene har 1000–2000 tonn torsk blitt lagret levende hvert år.
I 1990 besluttet Stortinget å undersøke grunnlaget for en ny næring basert på havbeite og bevilget midler til “Program for utvikling og stimulering av havbeite” (PUSH‐programmet 1990‐1998). Programmets formål var å klarlegge det biologiske, økologiske, juridiske og økonomiske grunnlaget for ny kystnæring basert på storskala utsettinger av torsk, laks, røye og hummer.
Kunnskapen derfra var avgjørende for satsing på torskeoppdrett etter år 2000 av flere grunner:
• Programmet delfinansierte produksjon og FoU for yngelproduksjon av torsk i en periode uten privat marked for kjøp av yngel.
• Programmet bidro til å videreutvikle metoder for produksjon av yngel i avstengte poller, i poser i poll, basseng eller sjø, i store kar, og i innendørs små kar. Totalt ble det produsert ca. 1,2 millioner (5–10 grams) torskeyngel.
• Kunnskap fra storskala utsettingsforsøk i fire hovedregioner i Norge. Totalt satt ut 720 000 merket torskeyngel.
• Alle torskeprosjektene brukte stamfisk som var fanget i utsettingsregionen. Genetiske studier ble inkorporert i utsettingsprosjektene og det ble utviklet effektive metoder for merking av torsk.
• Økosystemanalyser ble gjennomført i de viktigste utsettingsområdene ved hjelp av simuleringsmodeller og omfattende datainnsamling. Ulike områder viste store forskjeller i bæreevne, vekst og overlevelse til torsk. Få konkurrerende arter, og et mer pelagisk levesett, gjorde at det var størst bæreevne for torsk i Tromsfjordene.
Det er investert minst 3 milliarder kroner i torskeoppdrett de siste 10 årene, hovedsakelig innen oppdrett. Fra 2000–2008 ble det omsatt for ca. 1 milliard kroner på førstehånd, fra produsent av oppdrettstorsk/oppfôret torsk.
En ny vekstnæring med utfordringer
For åtte år siden annonserte statsminister Jens Stoltenberg at den daværende regjeringen ville utvikle torskeoppdrett som en ny vekstnæring. Fra de første bevilgningene kom i statsbudsjettet for 2002 og fram til i dag, har myndighetene investert nesten 1 mrd. kroner i FoU og støttefunksjoner for å utvikle torskeoppdrett i Norge. I 2008 ble det eksportert 6 225 tonn (kassevekt) oppdrettstorsk, til en verdi av over 219 millioner kroner. Prisen på torsk har imidlertid gått ned, og kombinert med høye produksjonskostnader har dette ført til økonomiske utfordringer for flere oppdrettere. I 2008 er det få av oppdrettsselskapene som tjener penger. Dette er naturlig i en oppstartsfase, men på sikt er man avhengige av å oppnå lønnsomhet. Kombinasjonen av lave torskepriser og lavere risikovilje hos både investorer og banker, skaper utfordringer for næringen. Man ser derfor for seg en redusert vekst på kort sikt.
I tillegg til de kortsiktige utfordringene knyttet til finanskrisen, er det viktig at en ikke glemmer de mer langsiktige utfordringene. Reduserte produksjonskostnader er avgjørende for at torskeoppdrettsnæringenen skal oppnå lønnsomhet. For å få ned kostnadene er det utfordringer som må løses knyttet til blant annet sykdommer hos oppdrettstorsk. Det er derfor viktig at forsknings‐ og utviklingsoppgavene ikke settes på vent, men at man satser på å løse aktuelle biologiske og tekniske utfordringer.
Langsiktig satsing med koordinert innsats
De langsiktige målene for regjeringas satsing på torskeoppdrett står fast, sa statsråd Helga Pedersen i februar 2009. “Vi har fortsatt tro på at torskeoppdrett skal være en viktig del av verdiskapinga langs kysten”.
En 10‐årsplan er viktig for å sette kraft bak disse politiske ønskene, næringens behov for utvikling, samt for å sikre en bærekraftig utvikling og ansvarlig forvaltning av næringen.
Som et ledd i arbeidet med koordinering av innsatsen for å utvikle oppdrett av torsk, utga Forskningsrådet og Innovasjon Norge (IN) i 2001 plandokumentet “Oppdrett av torsk. Strategi for koordinert satsing fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd 2001–2010”. Dokumentet fikk en viktig plass i arbeidet med oppdrett av torsk. Dokumentet ble senere revidert to ganger, våren 2003 og våren 2006.
Norges forskningsråd v/programstyret for HAVBRUK i samarbeid med Innovasjon Norge og FHF oppnevnte en arbeidsgruppe for å lage en oppdatert og ny plan for perioden 2010–2020. Norsk Sjømatsenter er sekretariat for arbeidet og bidrar med administrativ og faglig støtte.
Å utarbeide plan for koordinert satsing på torsk.
Førende for prioritering skal være det som bidrar til lønnsom og bærekraftig næring.
En bærekraftig næring er en næring som drives miljømessig forsvarlig, er tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold, og som sikrer en økonomisk levedyktig og konkurransedyktig næring.
En bærekraftig næring er en næring som drives miljømessig forsvarlig, er tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold, og som sikrer en økonomisk levedyktig og konkurransedyktig næring.
Mandatet til arbeidsgruppen er:
• Å utarbeide en plan for koordinert satsning på torsk, oppdrett og fangstbasert akvakultur, for perioden 2010–2020.
• Å gi en konkretisering og prioritering av viktige tema for forskning i perioden.
• Å konkretisere og prioritere tiltak knyttet til utvikling og kommersialisering/ salg.
• Å gi et overslag på kostnadene ved tiltakene som foreslås.
• Å utarbeide en plan for koordinert satsning på torsk, oppdrett og fangstbasert akvakultur, for perioden 2010–2020.
• Å gi en konkretisering og prioritering av viktige tema for forskning i perioden.
• Å konkretisere og prioritere tiltak knyttet til utvikling og kommersialisering/ salg.
• Å gi et overslag på kostnadene ved tiltakene som foreslås.
-
Sluttrapport: Plan for koordinert satsing på torsk: Oppdrett og fangsbasert akvakultur 2010–2020
Forskningsrådet. Juni 2009.ISBN 978-82-12-02684-1 (pdf).