Prosjektnummer
900490
Spredning og vandring i sjøen for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landbasert klekkeri
Hensikten med prosjektet var å undersøke overlevelse og spredning for parr og smolt av oppdrettslaks etter simulert rømming om høsten fra et landbasert settefiskanlegg. Dette ble gjort ved å merke parr og smolt med akustiske merker for å kartlegge spredning etter (simulert) rømming. Resultatene tyder på at om lag en tredjedel av utsatt parr døde kort tid etter utsetting, mens dødelighet hos smolt trolig var betydelig lavere (8.5 %). Overlevende parr oppholdt seg i området utenfor settefiskanlegg 2–3 dager, mens en høy andel av smolten forlot området allerede etter en dag. Med unntak av to smolt som en kort periode opphold seg i en elv i området, ble hverken smolt eller parr observert oppe i elver, selv ikke elva 60 m fra utsettingsstedet. Svært kalde forhold den aktuelle høsten kan ha påvirket oppvandring i elv.
Resultatene fra prosjektet tyder på at gjenfangst etter rømming fra settefiskanlegg bør skje så raskt som mulig, og at redskap for gjenfangst bør plasseres spredt utenfor settefiskanlegget, både et stykke ut i sjøen og nært land.
Resultatene fra prosjektet tyder på at gjenfangst etter rømming fra settefiskanlegg bør skje så raskt som mulig, og at redskap for gjenfangst bør plasseres spredt utenfor settefiskanlegget, både et stykke ut i sjøen og nært land.
-
Sluttrapport: Overlevelse, spredning og vandring for simulert rømt lakseparr og smolt fra et landbasert settefiskanlegg
NINA-rapport 705/2011. Av Ingebrigt Uglem, Finn Økland og Audun H. Rikardsen.
Overlevelse hos lakseparr som er nært smoltifisering og detaljert bevegelsesmønster hos parr og smolt satt ut på høsten er så langt man kjenner til ikke blitt undersøkt. Siden rømning fra landbaserte klekkeri også finner sted utenfor det naturlige smoltvinduet vil det dermed være behov for kunnskap om overlevelse og vandring hos parr/smolt som rømmer om høsten (dvs. høstsmolt).
Økt kunnskap om spredning og vandring etter rømning fra landbaserte klekkeri vil kunne brukes for å forutsi eventuelle negative effekter forårsaket av rømt smolt. Slik kunnskap vil også være viktig for å redusere omfanget av rømningene gjennom gjenfangst av rømt fisk.
Økt kunnskap om spredning og vandring etter rømning fra landbaserte klekkeri vil kunne brukes for å forutsi eventuelle negative effekter forårsaket av rømt smolt. Slik kunnskap vil også være viktig for å redusere omfanget av rømningene gjennom gjenfangst av rømt fisk.
Å undersøke overlevelse og spredning for parr og smolt fra et landbasert klekkeri (Follasmolt) etter simulert rømning om høsten. Dette vil bli gjort gjennom å merke parr og smolt om høsten med akustiske merker og kartlegge om og eventuelt når disse vil vandre opp i elvene i området rundt klekkeriet, samt også undersøke umiddelbar romlig og temporær spredning etter rømning for å vurdere muligheter for gjenfangst.
1. Merking med akustiske merker vil gi kunnskap om kortsiktig overlevelse og vandring etter rømning, med andre ord om, når, i hvilken grad og hvilke elver rømt fisk kan vandre opp i. Dette er essensiell informasjon for å evaluere i hvilken grad parr/smolt rømt fra landbaserte klekkeri utgjør en trussel for ville laksebestander, med hensyn til genetiske effekter og eventuell spredning av sykdommer/parasitter.
2. Kartlegging av detaljert og kortsiktig atferd etter rømning ved hjelp av akustisk telemetri vil gi informasjon om og eventuelt hvordan rømt fisk kan gjenfanges. Oppholdstid i nærområdet rundt klekkeriet etter rømning vil være avgjørende for om et gjenfangstfiske skal være permanent eller om/når gjenfangst bør iverksettes etter en rømning. Bevegelsesmønster etter rømning vil være bestemmende for hvilken type redskap som bør benyttes til gjenfangst og hvor redskapen bør plasseres.
2. Kartlegging av detaljert og kortsiktig atferd etter rømning ved hjelp av akustisk telemetri vil gi informasjon om og eventuelt hvordan rømt fisk kan gjenfanges. Oppholdstid i nærområdet rundt klekkeriet etter rømning vil være avgjørende for om et gjenfangstfiske skal være permanent eller om/når gjenfangst bør iverksettes etter en rømning. Bevegelsesmønster etter rømning vil være bestemmende for hvilken type redskap som bør benyttes til gjenfangst og hvor redskapen bør plasseres.
Overlevelse og spredning av lakseparr og smolt, som er simulert rømt fra et landbasert klekkeri (Follasmolt) høsten 2010, vil bli undersøkt ved å merke fisk med akustiske sendere.
Overvåking via lyttebøyer og senere gjenfangst av fisk med akustiske merker vil gi umiddelbar og detaljert kunnskap om atferd og bevegelser i nærområdet rundt klekkeriet, samt om rømt fisk kan vandre opp i elver i nærområdet. All merking, håndtering og utsetting av fisk vil bli utført etter godkjenning fra forsøksdyrsutvalget og Fiskeridirektoratet.
Prosjektet vil bli igangsatt i løpet av september/oktober 2010. Resultatene fra vil bli offentliggjort som en engelskspråklig NINA-rapport i løpet av april 2011.
Det tas også sikte på å publisere resultatene i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, såfremt resultatene viser seg å være egnet til dette.
Det tas også sikte på å publisere resultatene i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, såfremt resultatene viser seg å være egnet til dette.