Prosjektnummer
900591
Nasjonal og regional ringvirkningsanalyse med tall fra 2009
Verdiskaping
I 2009 var den totale betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen, målt ved verdiskaping (bidrag til BNP) ca. 40 milliarder kroner, hvorav kjernevirksomheten (fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) sto for 20 milliarder kroner og ringvirkningene i andre næringer utgjorde 20 milliarder kroner.
Sysselsetting
Fiskeri- og havbruksnæringen skapte 46.000 årsverk inkludert ringvirkninger i andre næringer. Av dette utgjorde kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen (fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) 24.000 årsverk og ringvirkninger i andre næringer 22.000 årsverk.
Den regionale analysen gir en oversikt over verdiskaping og sysselsetting som skapes i fiskeri- og havbruksnæringen i de tre kystregionene i Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet. Analysen viser også hvor ringvirkningene av fiskeri- og havbruksnæringen i de tre regionene oppstår.
Sysselsetting
Fiskeri- og havbruksnæringen skapte 46.000 årsverk inkludert ringvirkninger i andre næringer. Av dette utgjorde kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen (fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) 24.000 årsverk og ringvirkninger i andre næringer 22.000 årsverk.
Den regionale analysen gir en oversikt over verdiskaping og sysselsetting som skapes i fiskeri- og havbruksnæringen i de tre kystregionene i Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet. Analysen viser også hvor ringvirkningene av fiskeri- og havbruksnæringen i de tre regionene oppstår.
-
Presentasjon: Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge i 2009 – en ringvirkningsanalyse
SINTEF. April 2011.
-
Sluttrapport: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009: En nasjonal og regional ringvirkningsanalyse
SINTEF-rapport A19673. 30.06.2011. Av Trude Olafsen, Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen og Arne Stokka.
SINTEF har siden 2003 gjennomført årlige analyser av fiskeri- og havbruksnæringens økonomiske og sysselsettingsmessige betydning. Ved særskilt tilpasning av data som får frem de respektive verdikjedene for fiske/fangst og havbruk, samt bruk av en tilpasset kryssløpsmodell over den norske økonomien, har man i de årlige rapportene kunnet presentere omfanget av enkeltnæringer og verdikjeder i fiskeri- og havbrukssektoren samt ringvirkninger i form av leveranser/underleveranser fra næringslivet ellers. I tillegg til disse beregningene omfatter rapportene også ulike typer tematiske analyser, som varierer fra år til år.
Rapportene fra disse analyseprosjektene har oppnådd stor interesse både i næringen selv, i forvaltningen og ellers. Det er mange som venter på resultatene fra år til år. Med en så pass lang ubrutt tidsserie som nå er bygget opp, åpner det seg også stadig større muligheter for å gjøre analyser av trender og utvikling over tid. Prosjektet i 2010 omfattet også et forprosjekt som undersøkte muligheten for å bygge ut modellapparatet: fra kun å omfatte en en-regional modell (hele landet) til utvikling av en flerregional modell.
Rapportene fra disse analyseprosjektene har oppnådd stor interesse både i næringen selv, i forvaltningen og ellers. Det er mange som venter på resultatene fra år til år. Med en så pass lang ubrutt tidsserie som nå er bygget opp, åpner det seg også stadig større muligheter for å gjøre analyser av trender og utvikling over tid. Prosjektet i 2010 omfattet også et forprosjekt som undersøkte muligheten for å bygge ut modellapparatet: fra kun å omfatte en en-regional modell (hele landet) til utvikling av en flerregional modell.
Å vise den økonomiske og sysselsettingsmessige betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen i 2009. Både den samlede nasjonale betydningen av næringen, og også betydningen i og mellom sentrale regioner i Norge vil fremgå.
I den nasjonale analysen skilles det mellom verdikjeden for henholdsvis fiske/fangst og havbruk, mens den regionale analysen vil gjelde for fiskeri- og havbrukssektor samlet.
I den nasjonale analysen skilles det mellom verdikjeden for henholdsvis fiske/fangst og havbruk, mens den regionale analysen vil gjelde for fiskeri- og havbrukssektor samlet.
En flerregional analyse av næringens økonomiske og sysselsettingsmessige betydning må antas å være svært interessant for både aktører i næringen og ikke minst lokale og regionale myndigheter. Resultatene vil typisk si noe om fiskeri- og havbruksnæringens innretning i de ulike geografiske regionene, samt skille mellom ringvirkninger som genereres i egen region og ringvirkninger i andre regioner.
Nasjonal ringvirkningsanalyse
I den nasjonale analysen skilles det mellom verdikjeden for henholdsvis fiske/fangst og havbruk. Med verdikjede menes primærledd, foredling og engroshandel med henholdsvis fiske/fangst og havbruk. Det gjøres også beregninger for disse leddene enkeltvis, men da samlet for fiske/fangst og havbruk.
Datagrunnlaget er basert på Nasjonalregnskapet (Statistisk Sentralbyrå), samt bransjerettet statistikk utarbeidet av ulike institusjoner (Fiskeridirektoratet, Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien, mm). Sentralt i arbeidet står en oppsplitting av foredlings- og engrosleddet på aktivitet som er generert av henholdsvis fiske/fangst og havbruk. Siden slike tall ikke finnes i offentlig statistikk, beregner SINTEF disse splittene basert på ulike nøkler. SINTEF gjennomfører egne fremskrivninger av tallene i de tilfellene hvor tilgjengelig datagrunnlag ikke er oppdatert helt frem til 2009.
En vil deretter benytte en nasjonal kryssløpsmodell tilpasset de to verdikjedene. De viktigste beregningene som følger av denne analysen er:
• Direkte økonomisk betydning av de aktuelle næringene/verdikjedene på nasjonalt nivå, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning.
• Ringvirkninger nasjonalt av de samme næringene/verdikjedene, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning. Ringvirkningene spesifiseres på næring (f.eks. verkstedindustri, næringsmiddelindustri, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting mv).
Det vil gjøres analyser basert på tidsserien fra 2000 til 2009. I tillegg vil fiskeri- og havbruksnæringen bli satt inn i et nasjonalt perspektiv der en sammenligner seg med andre næringer og den generelle utviklingen i norsk BNP.
Datagrunnlaget er basert på Nasjonalregnskapet (Statistisk Sentralbyrå), samt bransjerettet statistikk utarbeidet av ulike institusjoner (Fiskeridirektoratet, Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien, mm). Sentralt i arbeidet står en oppsplitting av foredlings- og engrosleddet på aktivitet som er generert av henholdsvis fiske/fangst og havbruk. Siden slike tall ikke finnes i offentlig statistikk, beregner SINTEF disse splittene basert på ulike nøkler. SINTEF gjennomfører egne fremskrivninger av tallene i de tilfellene hvor tilgjengelig datagrunnlag ikke er oppdatert helt frem til 2009.
En vil deretter benytte en nasjonal kryssløpsmodell tilpasset de to verdikjedene. De viktigste beregningene som følger av denne analysen er:
• Direkte økonomisk betydning av de aktuelle næringene/verdikjedene på nasjonalt nivå, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning.
• Ringvirkninger nasjonalt av de samme næringene/verdikjedene, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning. Ringvirkningene spesifiseres på næring (f.eks. verkstedindustri, næringsmiddelindustri, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting mv).
Det vil gjøres analyser basert på tidsserien fra 2000 til 2009. I tillegg vil fiskeri- og havbruksnæringen bli satt inn i et nasjonalt perspektiv der en sammenligner seg med andre næringer og den generelle utviklingen i norsk BNP.
Regional ringvirkningsanalyse
I den regionale analysen skilles det ikke mellom de to nevnte verdikjedene, men betrakter fiskeri- og havbruksverdikjeden samlet. Årsaken til dette er at datagrunnlaget vil være noe mer usikkert på regionalt nivå, og man sikrer robuste konklusjoner ved å unngå oppsplitting av verdikjedene. (På et senere tidspunkt, når en har fått mer erfaring med gjennomføring av flerregionale analyser, og dersom SSB forbedrer sine undersøkelser av vare- og tjenesteflyt mellom regionene, kan det være aktuelt å operere med to verdikjeder også regionalt.) Man vil imidlertid få frem resultater for de ulike leddene i verdikjeden hver for seg, dvs. primærdelen (fiske/fangst og havbruk), foredling og engroshandel med fisk.
Datagrunnlaget er basert på Fylkesfordelt nasjonalregnskap, supplert med resultater av en nylig gjennomført varestrømsundersøkelse, og bransjerettet statistikk på regionalt nivå utarbeidet av ulike institusjoner. SINTEF gjennomfører egne fremskrivninger av tallene i de tilfellene hvor tilgjengelig datagrunnlag ikke er oppdatert helt frem til 2009. Dette er særlig aktuelt for tallene fra Fylkesfordelt nasjonalregnskap, hvor 2006 eller 2007-data vil bli fremskrevet til 2009.
Sentralt i dette delprosjektet vil være utvikling og tilpasning av en flerregional kryssløpsmodell. Se Olafsen m.fl. (2010) hvor opplegget for utvikling av slik modell er beskrevet. Modellen vil omfatte tre fiskerirelaterte regioner: Nord-Norge, Midt-Norge, Vest/Sør-Norge samt en fjerde region “resten” (innlandet).
De viktigste beregningene som følger av denne analysen er:
• Direkte økonomisk betydning av de aktuelle næringene/verdikjedene på regionalt nivå, dvs. for hver av de tre fiskerirelaterte regionene, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning.
• Ringvirkninger av de samme næringene/verdikjedene, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning. Ringvirkningene av den enkelte regions fiskeri- og havbruksaktivitet spesifiseres etter hvor de finner sted, henholdsvis i egen region og i hver av de øvrige regionene. Ringvirkningene spesifiseres også på næring.
Nødvendige tilpasninger for å oppnå konsistens med de samlede nasjonale tallene vil bli gjort.
Det vil også bli gjort tilleggsanalyser basert på sammenlikninger mellom regionene.
Datagrunnlaget er basert på Fylkesfordelt nasjonalregnskap, supplert med resultater av en nylig gjennomført varestrømsundersøkelse, og bransjerettet statistikk på regionalt nivå utarbeidet av ulike institusjoner. SINTEF gjennomfører egne fremskrivninger av tallene i de tilfellene hvor tilgjengelig datagrunnlag ikke er oppdatert helt frem til 2009. Dette er særlig aktuelt for tallene fra Fylkesfordelt nasjonalregnskap, hvor 2006 eller 2007-data vil bli fremskrevet til 2009.
Sentralt i dette delprosjektet vil være utvikling og tilpasning av en flerregional kryssløpsmodell. Se Olafsen m.fl. (2010) hvor opplegget for utvikling av slik modell er beskrevet. Modellen vil omfatte tre fiskerirelaterte regioner: Nord-Norge, Midt-Norge, Vest/Sør-Norge samt en fjerde region “resten” (innlandet).
De viktigste beregningene som følger av denne analysen er:
• Direkte økonomisk betydning av de aktuelle næringene/verdikjedene på regionalt nivå, dvs. for hver av de tre fiskerirelaterte regionene, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning.
• Ringvirkninger av de samme næringene/verdikjedene, målt ved sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning. Ringvirkningene av den enkelte regions fiskeri- og havbruksaktivitet spesifiseres etter hvor de finner sted, henholdsvis i egen region og i hver av de øvrige regionene. Ringvirkningene spesifiseres også på næring.
Nødvendige tilpasninger for å oppnå konsistens med de samlede nasjonale tallene vil bli gjort.
Det vil også bli gjort tilleggsanalyser basert på sammenlikninger mellom regionene.
Leveransen vil være to rapporter som dokumenterer delprosjektene og deres resultater, samt en oppsummering i form av en PowerPoint-presentasjon. I tillegg vil det i år vektlegges å utarbeide mer kommunikasjonsmateriell av resultatene i lett tilgjengelig karakter (ut over prosjektrapport), gjerne i samarbeid med FHF. Den regionale analysen vil inneholde en del nye momenter både metodisk og datamessig som bør dokumenteres, og det kan derfor være aktuelt å lage en egen sammendragsrapport for en bredere formidling i tillegg, eventuelt at dette tas inn som et tillegg i den nasjonale rapporten.
-
Sluttrapport: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009: En nasjonal og regional ringvirkningsanalyse
SINTEF-rapport A19673. 30.06.2011. Av Trude Olafsen, Merete Gisvold Sandberg, Kristian Henriksen, Heidi Bull-Berg, Ulf Johansen og Arne Stokka.
Medieomtale
Sjømat skaper effektive arbeidsplasser
kyst.no
Tusen takk, Dag!
Trønder-avisa
Tusen takk, Dag Lindebjerg!
Bladet Vesterålen
Tusen takk, Dag Lindebjerg!
Nordlys
Tusen takk, Dag!
Sunnmørsposten
Betyr 40 milliarder!
fhl.no
Bruker 1,3 milliarder på havbruksforskning
kyst.no
Rammebetingelser
FiskeribladetFiskaren
Fiskerinæringa skaper
Bladet Vesterålen
Store verdier
FiskeribladetFiskaren
Verdiskapning til 40 milliarder kroner
fhf.no