Produkt- og markedstilpasning av kongsnegl

Det evalueringsprosjektet som Møreforsking Marin utførte i 2008 på oppdrag fra LUR-utvalget i FHF tok sikte på å identifisere de mest kritiske punktene som må løses for videre satsing på kongsnegl (Bakke og Kjerstad 2008). Tilbakemelding fra fiskere og mottak var bl.a. at markedskunnskap og en avklaring når det gjaldt kadmium i kongsnegl var noe som måtte prioriteres.

Med bakgrunn i disse anbefalingene har man i dette prosjektet gjennomført markedsundersøkelser i de viktigste markedene for kongsnegl, dvs. Sør-Korea, Frankrike, Japan og Kina. Informasjon om bl.a. etterspørsel, produktvarianter og priser presenteres. Man har videre gjennomført undersøkelser av noen produktegenskaper for norsk kongsnegl, med fokus på størrelsesparametere, utbytte og næringsinnhold.

Resultatene viser at norsk kongsnegl har tilsvarende egenskaper som snegl fra andre land og imøtekommer preferanser i markedet. Undersøkelsene har også inkludert en kartlegging av kadmium i kongsnegl fra ulike regioner, hvor resultatene bekrefter tidligere funn med forhøyet kadmiumnivå i fordøyelseskjertel og lavt innhold i muskel. Implikasjoner produktegenskaper og innhold av fremmedstoff har for fiskeri og markedsposisjonering diskuteres. Videre presenteres priser og relevante kostander forbundet med produksjon og eksport av kongsnegl.

Konklusjon
Forsøksfiske i flere områder langs norskekysten har vist at det er et potensiale for fangst av kongsnegl i flere regioner. For eksempel er sjøarealet med dyp mindre enn 30 meter rundt øyene Smøla, Hitra og Frøya (ca. 2400 km2) større enn arealet hvor tyngden av kongsneglfisket i f.eks. Irland gjennomføres (ca. 2000 km2), en nasjon hvor det har blitt landet rundt 3000 tonn de siste årene. Området rundt disse øyene er bare et mulig fangstområde, og tyder på at ressursgrunnlaget absolutt er til stede for å kunne fangste og omsette kongsnegl på et kommersielt nivå.

Undersøkelsene gjennomført i dette prosjektet viser også at produktegenskaper på at norsk kongsnegl i stor grad tilfredsstiller de krav som er satt i markedet både i med tanke på størrelse, næringsinnhold og utbytte. I noen regioner hvor det fangstes stor snegl er utbyttet lavt, men det er rimelig å forvente at dette vil stabilisere seg på sikt med en høyere andel snegl med tynnere skall. For noen aktører i Norge som ikke har (eller hvor det ikke er aktuelt å anskaffe) produksjonsutstyr for muskelproduksjon kan det være ønskelig å eksportere hel kongsnegl for eksempel som et tilskudd til ordinær drift. Leveranser som supplement til økt etterspørsel rundt juletider kan da være noe å vurdere. Prisene er da på topp for hel snegl grunnet høy etterspørsel både i Europa (Frankrike) og Asia. Analyser av innhold av kadmium viser for øvrig at dette kan være en utfordring for aktører som ønsker å omsette hel kongsnegl fra Norge. Gjennom dialog med mattilsyn både i Norge og potensielle mottakerland er her imidlertid grunnlag for dispensasjoner, om produktet imøtekommer krav i mottakerland ellers og informasjon om håndtering og forbehandling dokumenteres gjennom f.eks. forbrukerinformasjon.

Lav lønnsomhet både for fisker og eksportør har tidligere vært en av utfordringene når det gjelder å få til en kommersiell utnyttelse av kongsnegl i Norge. Men med større etterspørsel og høyere priser i markedene enn noen gang er potensialet for å lykkes betydelig forbedret. Behovet for mer kunnskap knyttet til ressursgrunnlag og biologi hos norsk kongsnegl er imidlertid stort, da dette vil ha betydning både for strategisk satsning hos næringsaktører (volum- og lønnsomhetsberegninger, markedsplassering osv.) samt at det blir foretatt en riktig forvaltning av bestanden. Det anbefales derfor at en eventuell næringsutvikling gjennomføres i tett samarbeid mellom fiskere, produsenter/eksportører, fiskeriorganisasjoner, forskning og forvaltning.