Prosjektnummer
900637
Gjennomgang av tiltak mot IPN-virus i norsk oppdrettslaks de siste 10 år
Virussykdommen IPN er et problem både i ferskvann og sjøvann, og har gitt norsk oppdrettsnæring de største økonomiske tapene siden starten på 70-tallet. Røster fra næringen selv har etter hvert uttrykt bekymring for de store fiskevelferdsmessige utfordringene som IPN påfører norsk oppdrettsfisk. Dette er også aspekter som blir stadig viktigere å ta hensyn til når det gjelder oppdrettsnæringens omdømme.
Det utføres tiltak som er rettet både mot IPN som en produksjonslidelse og mot IPN som en smittsom virussykdom. De førstnevnte er knyttet til optimalisering av driftsforhold og sikring av god fiskehelse, mens de sistnevnte er tiltak med formål å bekjempe viruset. Felles for alle er at de er sykdomsbekjempende tiltak. Den utbredte bærertilstanden av IPN-virus i fisk uten sykdomstegn har medvirket til en skjult virusspredning, og utgjør kanskje den største utfordringen i dag. Det synes også som det i lang tid ikke har vært lagt nok vekt på å hindre IPN-viruset i å spre seg fritt. Dette kan være i ferd med å snu, men det krever vilje og mulighet til bruk av ressurser, med inntjening som mål på noe lengre sikt.
Oppsummert har prosjektets gjennomgang av ny kunnskap, kombinert med resultatene fra spørreundersøkelsen, løftet fram følgende 5 områder som de viktigste i bekjempelsen av IPN:
• Optimalisering av driftsforhold og fiskehelse
• Vaksinering mot IPN
• IPN-resistent QTL-fisk
• Smittekilder og virussanering
• Restriksjoner og bekjempelsesplaner for IPN
• Optimalisering av driftsforhold og fiskehelse
• Vaksinering mot IPN
• IPN-resistent QTL-fisk
• Smittekilder og virussanering
• Restriksjoner og bekjempelsesplaner for IPN
-
Nyhet: Kartlegging av tiltak i kampen mot IPN: Hvorfor har ikke IPN-bekjempelsen lykkes bedre?
Norsk fiskeoppdrett. Nr. 2/2012. Av Ann Inger Sommer, Lill-Heidi Johansen og Ingvill Jensen (Nofima).
-
Rapport: Tiltak mot IPN i norsk oppdrettsnæring: Gjennomgang av forskning og erfaringer de siste 10 år
Nofima. Desember 2011. Av Ann-Inger Sommer, Lill-Heidi Johansen og Ingvill Jensen.
Virussykdommen infeksiøs pankreasnekrose (IPN) rammer laks i settefisk- og sjøfasen. At IPN-problemet ikke har avtatt, viser antall på over 200 lokaliteter med diagnostiserte IPN-utbrudd de siste år. Dette til tross for at vaksinering mot IPN har pågått i hele denne perioden, med flere vaksineprodukter på markedet som viser gode effekter i smitteforsøk.
“Hvorfor kontrollerer vi ikke IPN, til tross for innsatsen de siste årene?” Dette er “1000 kroners spørsmålet” som stadig gjentas – og som fremdeles er ubesvart. Det hevdes her implisitt at det er gjort en betydelig innsats for å kontrollere IPN de senere år. Dette reiser nye spørsmål: Hvilke IPN-relevante kontrolltiltak er det snakk om, og på hvilket nivå utøves disse tiltakene?
Prosjektet tar utgangspunkt i rapportene som foreligger fra et tidligere FHF-finansiert prosjekt “Gjennomgang av tiltak mot IPN-virus i norsk oppdrettslaks de siste 10 år" (FHF-552172) (2003). Disse identifiserte forskningsbehovene ga en rekke vel funderte anbefalinger av tiltak mot IPN. Det er nødvendig å få en oversikt over hvilke av disse som har vært anvendt i perioden etter 2003, for å kunne evaluere om noen anses å ha hatt betydning. Det er også viktig å få kartlagt hvilke tiltak som er gjort med “produksjonslidelsen” IPN i tankene, eller som tiltak mot “infeksjonssykdommen” IPN.
“Hvorfor kontrollerer vi ikke IPN, til tross for innsatsen de siste årene?” Dette er “1000 kroners spørsmålet” som stadig gjentas – og som fremdeles er ubesvart. Det hevdes her implisitt at det er gjort en betydelig innsats for å kontrollere IPN de senere år. Dette reiser nye spørsmål: Hvilke IPN-relevante kontrolltiltak er det snakk om, og på hvilket nivå utøves disse tiltakene?
Prosjektet tar utgangspunkt i rapportene som foreligger fra et tidligere FHF-finansiert prosjekt “Gjennomgang av tiltak mot IPN-virus i norsk oppdrettslaks de siste 10 år" (FHF-552172) (2003). Disse identifiserte forskningsbehovene ga en rekke vel funderte anbefalinger av tiltak mot IPN. Det er nødvendig å få en oversikt over hvilke av disse som har vært anvendt i perioden etter 2003, for å kunne evaluere om noen anses å ha hatt betydning. Det er også viktig å få kartlagt hvilke tiltak som er gjort med “produksjonslidelsen” IPN i tankene, eller som tiltak mot “infeksjonssykdommen” IPN.
Å foreta en gjennomgang og evaluering av de viktigste kontrolltiltak mot IPN i den siste 10-års perioden.
Delmål
i. Å skaffe oversikt ved hjelp av et forenklet spørreskjema over hvilke av de anbefalte tiltak som er benyttet og erfaringer som er gjort.
ii. Å gjennomgå av forvaltningsmessige IPN-relaterte tiltak for avlsfisk, settefisk og matfisk.
iii. Å beskrive nye resultater som er fremkommet gjennom IPN-relatert FoU i perioden.
iii. Å beskrive nye resultater som er fremkommet gjennom IPN-relatert FoU i perioden.
En oppdatert gjennomgang og evaluering av de viktigste kontrolltiltak mot IPN, vil kunne brukes i det videre arbeid med valg av relevante tiltak mot IPN, som igjen forventes å kunne bidra til at tap forårsaket av IPN reduseres.
Det skal foretas en forenklet spørreundersøkelse og en gjennomgang av litteratur og informasjon på utvalgte IPN-relaterte områder etter 2003. Dette skal skrives sammen til en populærvitenskapelig rapport, samt en komprimert utgave til en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.
I: Gjennomgang og vurdering av tiltak mot IPN gjort av næring og forvaltning siden 2003
• Spørreundersøkelse. En enkel spørreundersøkelse gjøres ved å lage et skjema med valg av alternativer fra de viktigste tiltak identifisert i det tidligere IPN-prosjektet.
• Forvaltningsmessige pålegg eller anbefalinger ved IPN-utbrudd.
II: Gjennomgang av ny IPN-kunnskap publisert siden forrige IPN-rapport i 2003
• Gjennomgang av rapporterte FoU-resultater fra utvalgte IPN-tema.
III: Formidling av resultater
• Sammenskriving av alle bidrag i en populærvitenskapelig rapport.
• Sammenskriving av en komprimert versjon til en artikkel i fagpressen.
Resultater og oppsummering formidles i en popularisert form forståelig for alle, og gjøres tilgjengelig i en rapport og i en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett.