Til innholdet
fhf.no Prosjektbasen 900883

Prosjektnummer

900883

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900883
Status: Avsluttet
Startdato: 01.02.2013
Sluttdato: 01.12.2014
Fagfelt: Villfisk; Marine ressurser

Bedre utnyttelse av breiflabb

Oppsummering av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har undersøkt utvikling av kvalitet, temperatur og vekt langs verdikjeden ved å følge to forsendinger av breiflabb fra fangst til marked. En har også sett på markedskrav i viktige markeder for breiflabb, og kartlagt muligheter for omsetning av restråstoff, dvs. hode, kinn og lever.

Gjennom intervjuer med fiskere og anlegg har man kartlagt ulike rutiner for behandling og pakking av fisken. Det viser seg at det varierer hvor lenge garna står før de blir dratt, og spesielt dårlig vær kan gjøre at de blir stående for lenge i sjøen. Ingen av fiskerne bløgger breiflabb, og det varierer hvor lang tid det tar før den blir sløyd. Enkelte tar bort nyrene og vasker breiflabben godt, mens andre lar nyrene være på og vasker lite. Når det gjelder nedkjøling bruker noen is-slurry og andre flakis. Noen sorterer død, skadet og levende fisk, mens andre ikke sorterer. Flere mottak opplever at det er ulik kvalitet på fisken, avhengig av hvilken båt som leverer. De fleste anleggene har kvalitets- og temperaturkontroll når fisken blir landet. Det er vanlig å pakke med overvekt, da anleggene kan få reklamasjoner på vekttap. Fisken blir pakket og sendt ut til markedene så raskt som mulig.

Utvikling av temperatur på fisken fra fangst til marked ble registrert ved hjelp av loggere og manuell måling. Loggere ble satt i fisk som lå i flakis og is-slurry og registrerte temperatur hvert 5. minutt fra fisken kom opp av sjøen til den var fremme i markedet. Resultatene viser at fisk i is-slurry har et raskere temperaturfall enn fisk i flakis. De manuelle målingene ble foretatt under pakking og ved ankomst til markedene. Ved pakking hadde fisk som hadde ligget i is-slurry lavere temperatur enn fisk i flakis, men ved ankomst i markedene var temperaturen lik for begge nedkjølingsmetodene.

Det ble også registrering vekt på breiflabben under pakking og ved ankomst på markedene. For hel breiflabb som hadde ligget i is-slurry om bord i fartøy var vekttapet fra anlegg til marked på ca. 8 %, mens det for hel breiflabb som hadde ligget i flakis var ca. 7 %. For breiflabbhaler som hadde ligget i is-slurry var vektreduksjonen ca. 1,5 %, og for breiflabbhaler som hadde ligget i flakis ca. 1 %.

Vurdering av kvalitet for hel breiflabb og breiflabbhaler ble gjennomført ved pakking og mottak på markedene. Kvaliteten var generelt veldig god. Avvik på fiskekvaliteten som ble registrert var klem- og slagskader som fører til bloduttredelser, noen kuttskader, skader på skinnet pga. bunnlus/marflo og noen få eksemplarer som var sjødøde.

Gjennom intervjuer med importører i Spania, ble det identifisert en rekke markedskrav for hel breiflabb til det spanske markedet. Breiflabben skal hverken bløgges eller vaskes ren for blod, men være blodig. Dersom fisken er hvit (uten blod) kan dette oppfattes som en indikasjon på at den er sjødød eller har vært frossen. Nyrer og hjerte skal være intakte. De skal være røde og blø om man kutter i dem. Brunlig farge indikerer dårlig kvalitet. Tilbakemeldinger fra importører i Tyskland og Nederland, som er viktige markeder for breiflabbhaler, var at kvaliteten på haler fra Norge generelt er god. Det kan imidlertid være noe kutt- og slagskader, enkelte gule haler og av og til lite is i kassene (om sommeren). Viktigheten av å rense breiflabben godt for innmat ble poengtert.

Bare små volum av restråstoff fra breiflabb blir utnyttet. Ved salg av hel breiflabb til Spania, blir hele hodet utnyttet, og bl.a. brukt i paella, stekte retter og gryter. Enkelte mottak skjærer kinn som bl.a. blir solgt til restaurantsegmentet i Norge. Det er også mindre markeder for dette i Tyskland og Nederland, men små og uregelmessige kvantum gjør det vanskelig å utvide disse markedene. Det blir omsatt noe norsk breiflabblever til Japan, og det er potensiale for omsetning både i USA og på enkelte markeder i Europa.

Konklusjoner
Prosjektet har kartlagt en rekke tiltak for å optimalisere kvaliteten på breiflabb, og særlig håndheving av ståtid for garn i sjøen, rask nedkjøling og god sortering ble løftet frem. Forsøk med is-slurry og flakis viser at en får et raskere temperaturfall med bruk av is-slurry. Vektforsøk viser at man får reduksjon av vekt for hel breiflabb fra makking til mottak i markedet, og det er derfor viktig å pakke med tilstrekkelig overvekt. Alle ledd i verdikjeden må ta ansvar for å ivareta god kvalitet, og opplæring og kunnskap om råstoffhåndtering er viktig. Det anbefales å utvikle kurs og informasjonsmateriell til dette formål.

Når det gjelder utnyttelse av restråstoff fra breiflabb, blir dette i liten grad omsatt per i dag. Prosjektet har identifisert markeder for hode, kinn og lever fra norsk breiflabb, og gjennom en rekke intervjuer er det konstatert at det er potensiale både for å utvide eksisterende markeder og bygge nye. Utfordringen er imidlertid at det er store svingninger i tilgjengelig kvantum, kvalitetskravene er strenge og det er arbeidsintensivt å hente ut restråstoffet. Prisspørsmål – og om aktørene ønsker å legge arbeid i dette – er avgjørende for om en kan øke omsetningen av disse produktene. En trenger mer informasjon og uttesting i ulike markeder for å finne de segmentene som har størst potensiale prismessig.

Prosjektet har gitt anbefalinger og tiltak under fangst, mottak og distribusjon for å kunne øke kvalitet på varen. Økt kvalitet vil gi bedre pris og lønnsomhet.

Det er ikke etablert omsetning av restråstoff, men det er lagt et grunnlag for å få dette til på lenger sikt.
Bestand, produkt og marked
Breiflabb (Lophius piscatorius) er på rødlisten i WWFs sjømatguide. WWF grunngir dette med at stor usikkerhet rundt populasjonsdynamikk, fordeling, gytebestand og fiskedødelighet har gjort det vanskelig å foreta en bestandsvurdering. Dette har imidlertid ikke påvirket fangst og omsetning (WWF 2013).
 
I den norske artsdatabanken er breiflabb kategorisert som livskraftig (LC). Den globale Rødlista for 2010 inkluderer 61 arter som reproduserer innenfor vurderingsområdene for den norske Rødlista. Av disse er 15 arter vurdert til ikke å tilfredsstille krav til rødlisting i Norge (gitt kategori livskraftig - LC). I hovedsak er disse artene rødlistet på globalt nivå på grunn av bestandsnedgang. De norske populasjonene av disse 15 artene er, etter IUCN (Verdens naturvernunion) sine regler, ikke vurdert til å ha bestandsforhold som kvalifiserer til rødlisting. I henhold til IUCN sine regler er disse 15 artene likevel inkludert på den norske Rødlista med kategori LC (Artsdatabanken 2013).
 
Utbredelsesområdet for breiflabb synes å ha økt de siste årene, da fisket har bredt seg nordover kysten av Nord-Norge. Datagrunnlaget er på det nåværende tidspunkt utilstrekkelig for kvantitative bestandsanalyser, både for bestanden sør og nord for Stad. Bestandsområdet sør for Stad inkluderer områdene vest for Skottland, Nordsjøen og Skagerrak, og her pågår det forhandlinger mellom EU og Norge om sonetilhørighet. Fangstene ser her ut til å ha blitt redusert de siste 10 årene, og det er uttrykt bekymring rundt denne utviklingen. Det arbeides med å heve kvaliteten på inngangsdata til bestandsvurdering for snarlig å kunne gjennomføre kvantitative bestandsanalyser. Fangstene nord for Stad har vært over 2000 tonn de siste 10 årene. Gjennomsnittsstørrelsen i fangstene ble redusert i perioden 1992–2003, noe som kunne tolkes som et signal om at bestanden blir beskattet for hardt, men denne trenden har snudd i løpet av de siste årene (Artsportalen 2013).
 
Det norske fisket er i stor grad rettet mot den kjønnsmodne delen av bestanden, mens trålfisket i Nordsjøen (blir fisket av flere nasjoner) helst tar mindre og umoden fisk (Havforskningsinstituttet). Havforskningsinstituttet mener at forvaltningen av breiflabbestanden må sikre at nok fisk overlever til kjønnsmoden størrelse. Slik sett er ikke fiskemønsteret i Nordsjøen like bærekraftig som fisket nord for Stad.

I 2011 var den norske totalfangsten av breiflabb ca. 5700 tonn. Det er nesten 600 tonn mindre enn året før, men på nivå med 2006–2009. Siden 1997 har fangstene økt og er nå mer enn tredoblet. Mer enn 80 % blir tatt nord for Stad (Havforskningsinstituttet). Det norske fisket blir for det meste drevet av sjarker med stormaska garn nær kysten. Sesongen for fisket i Norge er fra 20. mai til ca. 20. desember.

Statistikkene blir ikke helt eksakt, siden den ikke skiller mellom haler og hel flabb. En hale utgjør ca. en tredjedel av vekta til hel breiflabb. Noen båter leverer haler, andre rund fisk. Det er vanskelig å få statistikken mer eksakt, da det ikke er egne tollkoder for de ulike produktvariantene.
 
Fisket har vært noenlunde jevnt i perioden 2006 til 2011 med ca. 5000 tonn og med en topp i 2010 på vel 6000 tonn. Eksporten har i samme periode vært ca. 3000 tonn. I tillegg kommer eksport av haler som ikke kommer frem i denne statistikken. Pris til fisker har vært 22–25 kr/kg, mens eksportpris har vært rundt 50–55 kr/kg for fersk rund breiflabb.

Danmark er den største mottakeren av norskfanget breiflabb med 1500–2000 tonn i perioden 2009–2011. Dette er omsetning av hel breiflabb. Dette kvantumet blir stort sett eksportert videre til andre markeder, da Danmark kun er et transittland for videre eksport.
 
I Norge blir hel breiflabb i hovedsak eksportert til Spania og breiflabbhaler til bl.a. Nederland, Belgia, Sverige, Tyskland og Frankrike. I Spania ønsker de breiflabb med hode bl.a. fordi hodet blir benyttet til å koke fiskekraft. Noen breiflabbkjaker blir skjært på mottakene og omsatt.
 
Kvaliteten på breiflabb fra ulike norske mottak varierer veldig. Noen mottak leverer alltid god kvalitet, noen har varierende kvalitet og noen leverer ofte dårlig kvalitet. I følge aktører som omsetter breiflabb kan noe av grunnene være:
• Lang ståtid av garna, kan føre til sjødød fisk.
• Feil fangstbehandling, bl.a. sløying og snitt. 
• Dårlig pakking/ising – fisken er for sent iset, eller det er for mye fisk i i forhold til is i kassa.
• En del av halene blir skjært på båtene. Dette fører ofte til misfarging av fiskekjøttet.

Det er også problemer med dårlig sortering/gradering. Hel breiflabb blir gradert (kg): –4, 4–6, 6–8, 8–12, 12–15, 15–20, 20+. Halene graderes (kg): 0–1, 1–2, 2–4, 4–6 (4+), 6+.

Undervekt er også et stort problem. Fisken blir spylt/lagt i isvann og det er mye avrenning under transporten. Skinnet trekker til seg vann som igjen blir avgitt under transport og fører til undervekt i kassene.
 
Utnyttelse av restråstoff
Utnyttelse av restråstoff fra fisk har økt vesentlig de siste årene. Norge har i dag en verdiskaping fra restråstoff på 2,3 milliarder kroner (Rubin 2010). I 2009 ble bruttovolumet for restråstoff i hvitfiskindustrien beregnet til 244 000 tonn, fordelt med 127 000 tonn på land og 117 000 tonn på havet. I landindustrien ble 44 % av restråstoffet utnyttet, mens bare 14 % ble utnyttet i flåteleddet, hovedsakelig gjennom produksjon av fiskemel om bord på fabrikktrålere (Grønnevet og Sigurdsson 2011). I dag utnyttes bare 15 % av marint restråstoff til human anvendelse (Rustad m.fl. 2011). Det er en målsetning å øke utnyttelsen av restråstoff og dermed bidra til økt lønnsomhet.

Møreforsking har i tidligere prosjekt gjennomført undersøkelser og uttesting av ulike typer fiskehodeprodukter, deriblant testing av kjaker (med skinn og bein) og medaljonger (uten skinn og bein) fra torsk i restaurantsegmentet (Fjørtoft et. al. 1997). Gjennom tidligere prosjekter ved Møreforsking har en gjennomført markedsundersøkelser for restråstoff og hodeprodukter av ulike arter i bl.a. Spania, Portugal, Kina, Singapore og Taiwan (Kjerstad et. al. 1996, Kjerstad et. al. 1997, Kjerstad og Fjørtoft 1998, Fjørtoft 2000, Kjerstad 2004, Kjerstad og Aas 2007, Aas og Kjerstad 2008).

Lever blir omsatt i flere markeder og bl.a. i Russland og de baltiske land spises ofte lever fra torsk som er hermetisert. Andre markeder som konsumerer lever fra torsk er Norge, Frankrike, Tyskland og Israel. Prisen varierer og ligger mellom 6–30 kr/kg (Aas et. al. 2011).
 
Aktuelle restråstoff fra breiflabb er bl.a. hode, kjaker og lever. Dette blir i Norge i liten grad tatt vare på. I Spania ønsker de breiflabb med hode p.g.a. at de koker kraft av hodet. Hodet utgjør ca. 50 % av sløyd vekt (Dyvik pers. med. 2013). Kjaker har en unik konsistens og gir et produkt med høy kvalitet. Kjakene utgjør ca. 2,5 % av hele fisken og kan til veie ca. 50 gram hver. Noe blir omsatt hos bl.a. restauranter uten at en har tall på hvor mye som blir omsatt.   
 
Breiflabblever utgjør ca. 5 % av totaltvekt og er beskrevet til å være rundt 0,5 kg og ca. 15 cm lang (ca. 1/3 av total lengde på fisken) (Mandeln). I Japan blir breiflabblever regnet som en delikatesse og er kjent under navnet Ankimo. Leveren blir omsatt i eksklusive sushirestauranter. Dette er et tradisjonsrikt produkt i Japan der leveren blir dampet og servert med vårløk og revet reddik blanda med rød peppersaus og ponzu saus (Sawaisanyakorn 2004). Breiflabblever har også den senere tiden blitt omsatt i USA og Europa. I USA blir den konsumert hele året, mens i Japan er det et sesongprodukt hvor den blir konsumert om vinteren. Leveren blir også kallet havets fois gras (andelever). Ved søk på Internett ser en at produktet kan bli solgt for ca. 343 kr/kg i USA for fersk inkl. frakt (Starvin Marivin Seafood). Hermetisk breiflabblever på 120 gram fra Island blir også omsatt (pris ikke oppgitt) (21food).
Å øke kvaliteten på breiflabb som blir omsatt og utnytte restråstoff. Dette skal føre til økt kvalitet og verdiskaping for breiflabb i alle ledd i verdikjeden.
 
Delmål
• Å avdekke og beskrive problemområder vedr. fangst og omsetning av breiflabb og vurdere tiltak for å løse aktuelle problemområder.
• Å drøfte mulighetsrom samt ansvarsfordeling på ulike ledd i verdikjeden for å utløse et verdiskapingspotensial.
• Å etablere omsetning av restråstoff fra breiflabb.

Korrekt fangstbehandling er viktig ut fra et kvalitetsaspekt og lønnsomheten for fiskere, mottaksanlegg og eksportører. Tap av kvalitet kan ikke rettes opp igjen. Det er derfor viktig å håndtere fisk korrekt gjennom hele fangst- og produksjonsprosessen. Feil fangstbehandling fører ofte til reklamasjoner og redusert lønnsomhet i alle ledd.

En nytteeffekt av arbeidet i prosjektet er å oppnå høyere priser for kvalitetsprodukter. Prosjektet fokuserer på bærekraft i form av bedre ressursutnyttelse og forbedret kvalitet på råstoffet om bord i fiskebåtene og i landindustrien. Prosjektet skal bidra til å øke verdien på breiflabb med minimum 1 kr/kg i alle ledd. Med landing av 5700 tonn breiflabb (basert på fangsttall for 2011) gir dette en økt verdi på 5,7 millioner kr. I tillegg er det potensial for utnyttelse av restråstoff.

Restråstoff fra breiflabb som lever og hodeprodukter blir utnyttet i større grad av andre nasjoner enn i Norge. Med et leverutbytte på 5 % av totalvekt på breiflabb vil en ha et potensielt kvantum på 285 tonn (fangst på 5700 tonn breiflabb i 2011). Dersom en omsetter 80 % av kvantumet (228 tonn) og med en pris på 30 kr/kg til fisker, vil det utgjøre en potensiell verdi på ca. 6,8 millioner kr. 

Med et utbytte på 2,5 % for breiflabbkjaker, vil en ha et potensielt kvantum på 143 tonn kjaker (fangst på 5700 tonn breiflabb i 2011). Dersom en omsetter 80 % av kvantumet (114 tonn) og kan oppnå en pris på 80 kr/kg, vil dette utgjøre en potensiell verdi på ca. 9,1 millioner kr. Økte arbeidskostnader med skjæring av kjaker er da ikke tatt med.

Til sammen utgjør det økte verdipotensialet for bedre kvalitet på breiflabb og utnyttelse av restråstoff vel 21 millioner kr. I tillegg vil økt kvalitet føre til mindre reklamasjoner og gi preferanser for norsk breiflabb i markedene.

En vil kartlegge problemområder når det gjelder kvalitet, omsetning og marked for hel breiflabb og breiflabbhaler. Fokusområdet er hvordan en skal optimalisere fangstverdien for breiflabb. En vil videre se på hva som må gjøres for å øke kvaliteten og hvordan en kan skape verdier ved utnyttelse av restråstoff.

Prosjektet er delt opp i 2 arbeidspakker (AP):
AP 1. Optimalisering av kvalitet på breiflabb
I prosjektet vil en kartlegge problemområder og beskrive tiltak som kan forbedre kvaliteten på produkter av breiflabb og hvem som har ansvar for ulike tiltak. Det skal gjennomføres intervjurunder av fartøy, fiskemottak, eksportør og importører for å kartlegge problemområder i hele verdikjeden.

Intervjuene skal gi svar på følgende:
• Kvalitet på fangst og korrekt fangstbehandling. Hvordan blir fangstbehandling gjennomført (ståtid, draging, sløying/snitt, utbløding, vasking, ising, pakking etc)? Hvordan kan dette gjøres bedre?
• Hva gjør mottakene med fisken (behandling, gradering, pakking mm)?
• Logistikk – er dagens ordning tilfredsstillende? Er det noe som kan gjøres for å oppnå bedre kvalitet?
• Haler blir skjært ombord i båtene. Dette fører til misfarging. Er det mulig å forbedre produksjonsprosedyre for å hindre eller redusere misfarging? Kan en eventuelt skjære haler nærmere/i markedet for å bevare kvaliteten lengst mulig?
• Markedskrav for hel breiflabb og haler. Hvilke krav (kvalitet, pakking, gradering, merking, etc) har de ulike markedene? Varierer dette?
• Leverer Norge varierende kvalitet? Er det event. sesongmessige variasjoner i kvalitet og fangstbehandling?
• Hvordan oppfatter markedet norske breiflabbprodukter og hva mener kundene bør forbedres.
• Kan en oppnå bedre priser om markedskravene blir etterfulgt?
• Hvorfor kjøper kundene med hode/uten hode?
• Hva blir gjort med restråstoffet av breiflabb. Hvor mye av restråstoff, bl.a. kjaker og lever, blir utnyttet?
• Er det mest lønnsomt å levere med eller uten hode?

Det vil bli utarbeidet intervjumal tilpasset målgruppene.

Intervju av fiskefartøy
Det vil bli foretatt intervju på 3–4 fartøy. En skal være med en fiskebåt ut under fiske for å dokumentere hvordan fisket og fangstbehandling foregår. Det vil også bli tatt utbyttemålinger av restråstoff som hode og lever. Utenom fiskere blir det med 2 personer fra Møreforsking Marin i 2 dager for å gjennomføre registreringer og utbyttemålinger. 

Intervju ved mottak
Når det gjelder mottak skal en intervjue ved mottak langs “hele” kysten å se om det er regionale forskjeller og utfordringer. 6–8 mottak vil bli intervjuet; 3 personlige intervju på aktuelle mottak og 3–5 telefonintervju vil bli gjennomført.

Intervju av eksportør
Eksportør er bindeleddet mellom mottak og eksportmarkedet. 1 eksportør, Nordic Group, som omsetter store kvantum breiflabb vil bli intervjuet. I tillegg vil en også intervjue 2–3 andre eksportører som eksporterer direkte til markedene. Intervjuene blir gjennomført per telefon.

Intervju av importører
I markedene vil en gjennomføre intervju hos mottakere i Spania (hel breiflabb) og i marked som kjøper breiflabbhaler. Aktuelle marked for haler er Belgia, Nederland, Tyskland og Frankrike. Hvilke marked en vil velge ut blir avgjort i samråd med eksportør. En vil ta utgangspunkt i kunder av Nordic Group som er med i prosjektet. 2–4 importører i 2 ulike markeder vil bli intervjuet.

Registrering av kvalitet før og etter transport
En vil få importører til mottak for å registrere kvalitet på breiflabb under pakking. En vil ta vektmålinger, registrere mengde is og vurdere kvaliteten visuelt. Det samme vil skje når fisken har kommet til importør i markedet. En vil dermed få kartlagt eventuell kvalitetsforringelse på varen under transport og i hvilket omfang. Temperaturloggere vil bli lagt sammen med varene for å registrere temperatur under transport.

AP 2. Utnyttelse av restråstoff
I prosjektet vil en kartlegge produksjonsmuligheter, markedsmuligheter og finne ut hvilke prisnivå en kan oppnå for restråstoff fra breiflabb. Det må også vurderes om det er interessante volum og eventuelt om og hvordan man kan kontrollere dette.

Aktuelle produkter er:
• Hele hoder
• Breiflabbkjaker
• Lever

Hele hoder
En vil avdekke om hode kan utnyttes i større grad enn i dag. En vil kartlegge marked for hodeprodukter av breiflabb og undersøke foredlingsgrad, prisnivå og markedspotensialet for produktene. For hele hoder vil en ta kontakt med andre produsenter, bl.a. fra Island, som omsetter hele hoder fra breiflabb. En vil også intervjue 2 spanske importører om hvordan de utnytter hode og om det er marked for kun hoder i tillegg til hel breiflabb med hode.

Kjaker
Aktuelle marked for breiflabbkjaker er restaurantsegmentet i Norge og eksportmarked. På eksportmarkedet vil en intervjue 2–4 importører av breiflabb for å kartlegge om dette produktet omsettes og potensialet for produktet. For å avdekke muligheten for omsetning av breiflabbkjaker i Norge, skal en gjennomføre telefonintervju av ca. 5 restauranter i Norge. Det er et mål å sende ut produktprøver av breiflabbkjaker som restaurantene kan teste ut før intervju. Gjennom intervjuene vil en kartlegge kvalitetskrav og potensielt prisnivå på produktene.

Lever
En kjenner til at bl.a. Island, USA og Japan omsetter lever fra breiflabb. I prosjektet vil en intervjue 2 islandske aktører per telefon som produserer breiflabblever. En vil kontakte Innovasjon Norge sine markedsutsendinger for å skaffe innledende informasjon om breiflabblever. Japan, USA og Frankrike er marked en vil undersøke. En vil også stille spørsmål om bruk av lever under intervju av importører av breiflabb (se over). Foredlingsgrad, anvendelsesområder og prisnivå blir undersøkt.

Det blir fokusert på tiltak for å nå målene om utnyttelse av restråstoff. En vil drøfte hvilke mulighetsrom det er og hvem som har ansvaret for å gjennomføre ulike tiltak.

Det blir utarbeidet en åpen rapport og de viktigste resultatene vil bli formidlet i form av informasjonsskriv til fiskere, mottak, salgslag og fiskarlag. I tillegg blir det leveranse av populærvitenskapelig informasjonsskriv til FHF.

Medieomtale

Norsk-spansk breiflabbsamarbeid
fiskeribladetfiskaren.no (passord)
keyboard_arrow_up