Til innholdet

Prosjektnummer

900888

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900888
Status: Avsluttet
Startdato: 13.02.2013
Sluttdato: 31.05.2013

Amøbisk gjellebetennelse (AGD): Temperatur og salinitetsstudie med Neoparamoeba perurans-positiv fisk fra felt

Fisk fra en tidligere N. Perurans-infisert populasjon av oppdrettet Atlantisk laks ble ilandført til kontrollerte forsøksbetingelser ved Industrilaboratoriet i Bergen (ILAB), hvor tilsammen 200 individer ble jevnt fordelt i to 3 m3 forsøkskar inneholdende sjøvann (~34 ppt) ved 3,5 °C. Etter overføring ble temperaturen i begge karene økt til 6 °C, over 6 dager. Etter akklimatisering ble det gjennomført en kontrollert temperatureksponering i det ene av de to forsøkskarene og temperaturen ble økt med 1 °C, annenhver dag til temperaturen nådde 16 °C. Temperaturen ble så stabilisert og holdt ved 16 °C i 30 dager. Det andre forsøkskaret fungerte som kontroll og ble holdt konstant ved 6 °C gjennom hele forsøksperioden.

Adferd, klinikk og dødelighet ble overvåket gjennom hele forsøket. For å følge utvikling av en eventuell infeksjon ble det foretatt regelmessige uttak av gjellevev for histologisk vurdering og realtime RT-PCR for N. perurans, i tillegg til visuelle vurderinger av gjellescore.

Den akkumulerte dødeligheten i forsøkskarene var ~28 %, hovedsakelig forårsaket av sårutvikling.

Det ble i løpet av forsøket ikke påvist N. perurans, eller beskrevet patologi forenelig med amøbeinfeksjon. Analyser av 0-prøver foretatt ved uttak av fisk fra produksjonslokalitet vist ingen tilstedeværelse av N. perurans, hvilket indikerer fravær av N. perurans ved forsøksstart.

Grunnet manglende funn av N. perurans ved uttak av fisk fra produksjonslokalitet vurderes forsøksresultatene ikke å være endelige når det gjelder parasittens overlevelse på lave temperaturer eller temperatur som risikofaktor for klinisk AGD.
Amøbisk gjellebetennelse (AGD) forårsakes av den parasittiske amøben Neoparamoeba perurans og har lenge vært årsak til store tap i oppdrett av atlantisk laks i Tasmania og Australia. Sykdomsutbrudd har også sporadisk forekommet i Skottland og Irland, men med en betydelig økning i forekomst de senere år.

I Norge manifesterte sykdommen seg for første gang i 2006, men var siden fraværende frem til høsten 2012 da sykdommen ble diagnostisert ved fire kjente tilfeller langs vestlandskysten av Norge. Ny aktualitet og begrenset mengde kliniske data fra norske AGD-tilfeller gir økt behov for kunnskap. Utbrudd av AGD er temperaturassosiert, men det eksisterer lite kunnskap rundt amøbens overlevelsesrate på lave temperaturer.

I lys av erfaringer fra Skottland og Irland er det stor usikkerhet rundt om en temperaturøkning fra dagens relativt lave vintertemperaturer vil disponere for AGD i populasjoner med allerede etablert infeksjon.
• Å få kunnskap om hvorvidt lave vintertemperaturer innvirker på amøbens overlevelse i infiserte populasjoner.
• Å opparbeide data om smitte- og sykdomsutvikling i amøbe-infisert populasjon og hvorvidt dette korrelerer med temperaturøkning.
Kunnskap fra dette prosjektet vil være av stor nytte i det smitteforebyggende arbeidet med AGD, samt i forbindelse med vurdering av behov for oppskalering av kontrolltiltak for å øke beredskapen på kliniske AGD-utbrudd i norsk havbruksnæring.
N. perurans-infisert atlantisk laks overføres fra kommersiell produksjonslokalitet til kontrollerte forsøksbetingelser i smittelaboratorium. Etter overføring eksponeres fisken for kontrollert temperaturøkning opp til 16 ⁰C, over tid.
 
Det vil bli tatt ut prøver av fisken underveis i forsøket. Prøvene vil bli analysert for gjellescore, N. perurans (RT-PCR eller sanntids polymerasekjedereaksjon) og gjelleskader (histologi).
Det vil bli utarbeidet en sluttrapport for prosjektet.
keyboard_arrow_up