Prosjektnummer
901094
Nye metoder for ombordtaking og optimal fangstbehandling for fremtidens trålere, konseptutvikling og økonomisk evaluering
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Ombordtaking
Forsøk viser at å pumpe fisken om bord gir høyere overlevelse og bedre kvalitet. Den løsningen som er blitt vurdert til å være den beste innebærer at en kobler en fast slange til enden av trålsekken. Ved hjelp av en frelser, montert i enden av slangen, kan slangeenden tas om bord i fartøyet og festes på en trygg måte. Til pumping ble vakuumpumpe vurdert som beste løsningen mot undertrykkslasting som griper sterkere inn i fartøyets konstruksjon.
Fabrikkarrangement
Det er laget et fabrikkarrangement med kapasitet til å produsere 100 tonn sløyd, hodekappet fisk per døgn. Fartøyet er designet med både mottakstanker og restitusjonstanker. For å holde fisken levende i restitusjonsfasen er det lagt opp til vannsirkulasjon i alle tankene. Mellom mottakstanker og restitusjonstank er det planlagt manuell sortering, hvor skadet fisk og fisk av feil art skal tas ut og avlives umiddelbart. Fisk som levendelagres sorteres til “riktig” restitusjonstank basert på arts- og størrelsessortering via et vision-system. Hver av tankene har et volum på 4–5 kubikkmeter og kan inneholde 450 kg fisk per kubikkmeter. Det er planlagt 20 tanker med en samlet levendelagringskapasitet på 38 tonn.
Det er planlagt to linjer med bedøvelse og bløgging. Bløgget fisk går til skrutanker for å sikre at blødetiden overholdes.
Prosjektet har vært drevet i regi av Nergård Havfiske AS og med finansieringsbistand fra FHF og Innovasjon Norge. Prosjektet har vært gjennomført i nært samarbeid med Rolls-Royce Marine AS, OptimarStette AS og Cflow AS. Prosjektet har fått konsulent- og forskningsstøtte fra Nofima AS.
Gjennom dette prosjektet har Nergård Havfiske AS fått utviklet løsninger for pumping fra trålsekk, midlertidig levendelagring/restitusjon av fisk, sortering av fisk, bedøvning, bløgging og utblødning.
Noen av løsningene vil bli implementert i planlagt nybygg hos Nergård, og dersom løsningene fungerer som tenkt så vil dette føre til en betydelig forbedring av kvalitet på fiskeråstoffet. Restitusjon vil føre til at fisken kvitter seg med blodet i den hvite muskulaturen og produktet blir like hvitt som hos line- eller juksafanget fisk. Dette vil øke verdien på fangsten.
-
Populærformidling: Fremtidens trålere - Nye metoder for optimal fangstbehandling
Nofima. Juni 2016. Av Kjell Midling og Stein Harris Olsen.
-
Sluttrapport: Nye metoder for ombordtaking og optimal fangstbehandling for fremtidens trålere
Nergård Havfiske AS. 13 april 2016. Av Kjell Larssen.
Gjennom en rekke forsøk ved Senter for miljøvennlig fangstteknologi (CRISP), som er en del av den såkalte Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)-ordningen i Norges forskningsråd) og i prosjektet “Implementering av teknologi for optimal kvalitet i fremtidens prosesslinje på trålere (OPTIPRO): Fase 1” (FHF-900930) (et forprosjekt og samarbeid mellom Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk i 2014) har Nergård Havfiske AS vist at nesten all fisk fanget i trål er levende når trålen kommer til overflaten. Fisken dør som følge av måten den tas om bord på (kraftig trenging og slippsetting) og at den lagres i mottaksbinger uten vann. Kvaliteten og verdien forringes raskt når fisk dør, i motsetning til dersom den holdes levende i 5–6 timer. Da restitueres fisken og gir nær optimal kvalitet på sluttproduktet. Å holde trålfanget fisk levende etter fangst har aldri vært gjort tidligere. Det må utvikles ny teknologi om bord i fartøyer som vil medføre en dramatisk omlegging av tradisjonelt trålfiskeri. Dette vil sannsynligvis også føre til betydelig økte kostnader, men kvalitetsgevinsten er imidlertid svært stor og bør veies mot investeringer gjennom økonomiske evalueringer.
Nofimas Nasjonale kompetansesenter for levendefisk og fangstbasert akvakultur har primo 2015 kontakt med mer enn 20 fartøy som til sammen leverte mer enn 4000 tonn levende torsk i 2014. Et av disse fartøyene (M/K Ballstadøy v/skipper Sørensen) er bedt om å bidra til å overføre den erfaringskunnskapen denne fartøygruppen har ervervet.
Nergård Havfiske AS vurderer i dag nybygg basert på disse forskningsresultatene og vil sammen med resten av trålnæringen ha stor nytte av en betydelig forbedring av eksisterende prosesser om bord i trålere med fokus på en bred konseptvurdering. Prosjektforslaget er en direkte fortsettelse av FHFs prosjekt OPTIPRO og er således også forankret i FHFs handlingsplan.
Resultatmål
Å utvikle systemer og utstyr for:
• ombordtaking og interntransport av fisk
• restitusjon av fisk
• sortering av fisk
• bedøving, bløgging og utblødning
• ombordtaking og interntransport av fisk
• restitusjon av fisk
• sortering av fisk
• bedøving, bløgging og utblødning
Effektmål
• Å heve kvaliteten på trålfanget fisk.
• Å øke lønnsomheten for fartøygruppen.
Implementering av ny teknologi basert på kort mellomlagring av levende råstoff vil gi trålflåten mulighet til å levere produkter av nær optimal kvalitet. På kort sikt er det usikkert om kvalitet/pris-mekanismen i markedet vil gjelde, men dokumentert god kvalitet gir alltid lettsolgte varer. På lang sikt er optimalisering av kvalitet en forutsetning for fremtidig drift.
Nergård Havfiske AS er sammen med resten av Nergård-konsernet engasjert i en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter (f.eks. CRISP og CATCH, begge i Norges forskningsråd og begge med basis i produksjon av fisk fra et levende lager, hhv fra tanker om bord og fra merd). For Nergård Havfiske AS vil kunnskapene som erverves gjennom dette prosjektet være sentrale i forhold til valg av ny båt og gis høy prioritet i konsernets forskningsaktivitet og egeninnsats. Dersom man lykkes med å implementere denne teknologien kan videre produksjon på fartøyet industrialiseres på lik linje med et mindre lakseslakteri. Dette vil føre til mer forutsigbare arbeidsoppgaver for mannskapet og en jevnere produksjon (seks tonn i timen i en jevn, kontinuerlig prosess i stedet for 25 tonn seks ganger i døgnet).
Sammen med enklere ombordtaking og automatiserte prosesser vil dette føre til en sikrere arbeidsplass og bedret HMS på fartøyet.
Nergård Havfiske AS er sammen med resten av Nergård-konsernet engasjert i en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter (f.eks. CRISP og CATCH, begge i Norges forskningsråd og begge med basis i produksjon av fisk fra et levende lager, hhv fra tanker om bord og fra merd). For Nergård Havfiske AS vil kunnskapene som erverves gjennom dette prosjektet være sentrale i forhold til valg av ny båt og gis høy prioritet i konsernets forskningsaktivitet og egeninnsats. Dersom man lykkes med å implementere denne teknologien kan videre produksjon på fartøyet industrialiseres på lik linje med et mindre lakseslakteri. Dette vil føre til mer forutsigbare arbeidsoppgaver for mannskapet og en jevnere produksjon (seks tonn i timen i en jevn, kontinuerlig prosess i stedet for 25 tonn seks ganger i døgnet).
Sammen med enklere ombordtaking og automatiserte prosesser vil dette føre til en sikrere arbeidsplass og bedret HMS på fartøyet.
Fokusområder og aktiviteter
1. Fokusområde ombord-taking og interntransport av fisk
1.1. Utvikle ny metode for kobling av lasteslange til trålen.
1.2. Kostnader ved ulike ombordtakingsmetoder:
a) Slippsetting og tømming i mottakstank
b) Pumping ved vakuum eller lavtrykk og
c) Ulike alternativer for direkte slusing av sekk til mottakstank.
1.3. Utforme ny design og plassering av vakuumpumper for interntransport av levendelagret fisk.
1.4. Utvikle nye mottakstanker for levende fisk ved hjelp av vakuumlasting.
1.5. Utvikle ny metode for separering av fisk og pumpevann.
1.6. Utvikle ny metode for telling av fisk som tas om bord.
1.7. Videreutvikle teknologier for skånsomme flytteprosesser for fisk mellom ulike tanker og produksjonsprosesser.
1.2. Kostnader ved ulike ombordtakingsmetoder:
a) Slippsetting og tømming i mottakstank
b) Pumping ved vakuum eller lavtrykk og
c) Ulike alternativer for direkte slusing av sekk til mottakstank.
1.3. Utforme ny design og plassering av vakuumpumper for interntransport av levendelagret fisk.
1.4. Utvikle nye mottakstanker for levende fisk ved hjelp av vakuumlasting.
1.5. Utvikle ny metode for separering av fisk og pumpevann.
1.6. Utvikle ny metode for telling av fisk som tas om bord.
1.7. Videreutvikle teknologier for skånsomme flytteprosesser for fisk mellom ulike tanker og produksjonsprosesser.
2. Fokusområde restitusjon av fisk
2.1. Utforming av lagringstanker for skånsomt mottak, restitusjon av fisken og kontrollert uttak fra tankene til produksjon.
2.2. Designe sirkulasjonssystemer for effektiv restitusjon.
2.2. Designe sirkulasjonssystemer for effektiv restitusjon.
3. Fokusområde sortering av fisk
3.1. Kartlegge “produktmiks”-variasjon fra hal til hal; mengde torsk, hyse, sei, uer etc. for å sortere ut arter som egner seg for lagring.
3.2. Utvikle ny metode for sortering av levedyktig fisk fra død/dødende fisk.
3.3. Utvikle ny metode for sortering av fisk på art og størrelse.
3.4. Utvikle ny teknologi for å automatisere sorteringen.
4. Fokusområde bedøving, bløgging og utbløding
3.2. Utvikle ny metode for sortering av levedyktig fisk fra død/dødende fisk.
3.3. Utvikle ny metode for sortering av fisk på art og størrelse.
3.4. Utvikle ny teknologi for å automatisere sorteringen.
4. Fokusområde bedøving, bløgging og utbløding
4.1. Utvikle ny og effektiv logistikk fra lagringstanker til elektro- /slagbedøver og automatisk bløggemaskin.
4.2. Utforming av tank for kontrollert utbløding der blødetiden kan justeres og sikre tilstrekkelig utbløding for all fisk.
4.2. Utforming av tank for kontrollert utbløding der blødetiden kan justeres og sikre tilstrekkelig utbløding for all fisk.
5. Øvrige fokusområder
5.1. Plassere teknologien som utvikles inn i generalarrangementet.
5.2. Vektberegninger, stabilitetsberegninger og fribordsberegninger.
5.3. Vurdere konsekvenser av maksimalhal-teknologi / utslippsseksjonen i trålen. Kartlegge om halstørrelser kan økes som følge av endret ombordtaking og lagring om bord.
5.4. Kapasitet: Hva kreves av pumping- og lagringskapasitet ved en døgnproduksjon på 100 tonn (150 tonn rundvekt)?
5.5. Hvilke konsekvenser har teknologivalg for drivstoff-forbruk og hvilken miljøeffekt gir teknologien?
5.6. Konsekvenser for utforming av fabrikk basert på ulike prosess-scenarier:
5.6.1. a) Produksjon av 6x25 tonn blandingsfangst.
5.6.2. b) Produksjon av 6 tonn i timen av forutsigbar art og størrelse.
5.7. Gjennomføre kost/nytte-vurderinger på kort og lang sikt basert på foregående input-data.
5.8. Vaskesystemer for tanker og transportsystemer.
Prosjektorganisering
Det opprettes en prosjektgruppe med representanter fra alle samarbeidspartnere. På første fysiske møte blir resultater fra tidligere og pågående prosjekt (CRISP og OPTIPRO) presentert sammen med målene for OPTIPRO-2. De ulike samarbeidspartnerne presenteres og redegjør for sine oppgaver, roller og egeninnsats i prosjektet. Input fra prosjektgruppen evalueres og implementeres i beslutningsgrunnlaget for skipsdesigner. Med basis i foreslått design og løsninger vil prosjektets realisme vurderes med hensyn til en mulig kontrahering av nytt fartøy. Forskningsgruppen vil fungere som støtte- og rådgivingsgruppe for prosjektgruppen.
Det legges opp til felles prosjektmøter – som avholdes i Ålesund
• like etter oppstart (mai/juni)
• midtveis (august/september)
• mot slutten av prosjektet (november/desember)
I tillegg ser man for seg utstrakt kommunikasjon direkte mellom de ulike samarbeidspartnere underveis i prosjektet.
5.2. Vektberegninger, stabilitetsberegninger og fribordsberegninger.
5.3. Vurdere konsekvenser av maksimalhal-teknologi / utslippsseksjonen i trålen. Kartlegge om halstørrelser kan økes som følge av endret ombordtaking og lagring om bord.
5.4. Kapasitet: Hva kreves av pumping- og lagringskapasitet ved en døgnproduksjon på 100 tonn (150 tonn rundvekt)?
5.5. Hvilke konsekvenser har teknologivalg for drivstoff-forbruk og hvilken miljøeffekt gir teknologien?
5.6. Konsekvenser for utforming av fabrikk basert på ulike prosess-scenarier:
5.6.1. a) Produksjon av 6x25 tonn blandingsfangst.
5.6.2. b) Produksjon av 6 tonn i timen av forutsigbar art og størrelse.
5.7. Gjennomføre kost/nytte-vurderinger på kort og lang sikt basert på foregående input-data.
5.8. Vaskesystemer for tanker og transportsystemer.
Prosjektorganisering
Det opprettes en prosjektgruppe med representanter fra alle samarbeidspartnere. På første fysiske møte blir resultater fra tidligere og pågående prosjekt (CRISP og OPTIPRO) presentert sammen med målene for OPTIPRO-2. De ulike samarbeidspartnerne presenteres og redegjør for sine oppgaver, roller og egeninnsats i prosjektet. Input fra prosjektgruppen evalueres og implementeres i beslutningsgrunnlaget for skipsdesigner. Med basis i foreslått design og løsninger vil prosjektets realisme vurderes med hensyn til en mulig kontrahering av nytt fartøy. Forskningsgruppen vil fungere som støtte- og rådgivingsgruppe for prosjektgruppen.
Det legges opp til felles prosjektmøter – som avholdes i Ålesund
• like etter oppstart (mai/juni)
• midtveis (august/september)
• mot slutten av prosjektet (november/desember)
I tillegg ser man for seg utstrakt kommunikasjon direkte mellom de ulike samarbeidspartnere underveis i prosjektet.
Med balansering av konfidensialitetsønsker fra deltakende bedrifter og konsulenter skal resultatene formidles via aktuelle FHF-fora med vekt på havgående flåte og levendefisk-aktører i kystflåten.
-
Sluttrapport: Nye metoder for ombordtaking og optimal fangstbehandling for fremtidens trålere
Nergård Havfiske AS. 13 april 2016. Av Kjell Larssen.