Til innholdet

Evaluering av forskrift om landings- og sluttseddel

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte i mai 2014 en ny forskrift om landings- og sluttseddel (Landingsforskriften) som innebærer endrede krav til journalføring og til merking, lagring og adskillelse samt nye krav til vekter og prøvetaking innenfor pelagiske fiskerier. Hensikten med dette prosjektet var å dokumentere oppfatninger om hvilke konsekvenser den nye landingsforskriften har, eller kan få, blant ulike aktører i hele landet. I tillegg var det ønskelig å studere innføringen av forskriften og hvordan den operative kontrollenheten har praktisert den med hensyn til de nye kravene.
 
Hovedfokus i prosjektet er rettet mot fiskeindustriens synspunkter og opplevelser omkring forskriften og innføringen av forskriften. Totalt er det gjennomført 31 bedriftsintervju. I tillegg er det gjennomført intervju med tre fiskesalgslag og 5 inspektører fra Fiskeridirektoratet. Intervjuene ble foretatt som samtaleintervju på telefon etter en intervjuguide.
 
I dag har flesteparten av bedriftene dispensasjon fra det nye journalføringskravet. Mangel på tekniske løsninger er en utfordring og det oppgis at under dagens forhold vil det være svært ressurskrevende å etterleve dette kravet. I tillegg vil rasjonaliseringsprosessen settes tilbake i tid. Kravet om merking, lagring og adskillelse er det en større andel som etterlever, men for bedrifter som mottar mange og små fangster er det vanskelig. Spesielt gjelder dette for bedrifter på sørlandskysten med stort artsmangfold. Generelt opplever bedriftene mye usikkerhet omkring den nye forskriften og at informasjonen har vært mangelfull og kommunikasjonen med Fiskeridirektoratet oppleves som vanskelig.
 
Innføringen av den nye landingsforskriften har ikke gått knirkefritt og basert på våre intervju ser vi derfor et behov for at myndighetene innleder et samarbeid med fiskesalgslagene og næringsorganisasjonene for å jobbe videre med forskriften. I det videre arbeidet med forskriften foreslår prosjektgruppen at følgende kan stå på dagsordenen:
 
1. “Oppdatere” forskriften i tråd med endringene som har skjedd det siste tiåret, spesielt i hvitfiskmottakene fra Lofoten og nordover. Blant annet bør det være mulig at nye og moderne anlegg skal kunne etterleve forskriften uten at for eksempel moderne vektsystemer må kasseres. Det vises også til problemer med dynamisk omregningsfaktor (Kristoffersen et al., 2016).
2. Avklaring av spørsmål rundt bruk av statistisk representative veieprøver ved landinger av pelagiske fangster.
3. Justere ambisjonsnivået, både når det gjelder adskillelse og journalføring, til et mer grovmasket regime. Etter hvert som man får teknologi, rutiner og erfaringer kan systemet gjøres mer finmasket, men kun dersom dette er hensiktsmessig.
4. Hvordan ta grep for å sikre at Fiskeridirektoratet kan veilede om utstyr, bygningsmessige krav og rutiner slik at bedriftene ikke risikerer å gjøre store feilinvesteringer.
5. Nødvendigheten av å tilpasse regelverket til ulike realiteter. Det gjelder spesielt bedriftstypen vi finner flest av fra Sørlandet og østover som har behov for et mer tilpasset regelverk.
Tyngdepunktet i prosjektet har vært rettet mot fiskeindustriens synspunkter og opplevelser omkring forskriften og innføringen av forskriften. Resultatene viser at bedriftene opplever stor usikkerhet rundt den operative kontrollenhetens sin praktisering av forskriften med hensyn til de nye kravene. Dette forsterkes ved at kommunikasjonen med tilsynsmyndighet oppleves som vanskelig.

Prosjektet har levert i tråd med prosjektbeskrivelsen. Studien har relativt få respondenter og resultatene må tolkes i lys av dette. Likevel gir arbeidet en klar indikasjon på at flere forhold/avklaringer må på plass før alle kravene i forskriften settes ut i livet.
Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte i mai 2014 en ny forskrift om landings- og sluttseddel, med hjemmel i fiskesalgslagsloven og havressursloven. Forskriften innfører et journalkrav som representerer en betydelig endring fra tidligere forskrifter, samt andre nye krav til mottak av fisk i første hånd. Hensikten med innføring av forskriften er styrking av ressurskontrollen. 
 
Styringsgruppen for FHF-prosjektet “Økt lønnsomhet i torskesektoren: Rammeprogram 2011–2015” (FHF-900543), det såkalte Torskeprogrammet, ønsker å få gjennomført en evaluering av innføringen av forskriften etter at vintersesongen 2016 er avsluttet. Det man er spesielt er opptatt av er effektivitetstap gjennom nye krav til veiing, håndtering, merking m.v. Det ble også stilt spørsmål ved om dette vil gi forskjell i pris mellom store og små fangster.
Å få dokumentert hva aktørene oppfatter er effekter av innføringen av forskriften og eventuelle forslag til forbedringsområder.
Resultatene vil bidra til dokumentasjon av næringens og forvaltningens oppfatninger av innføring av landingsforskriften og danne grunnlag for revisjoner.
I og med den korte tiden forskriften har virket, er det mest aktuelle en spørreundersøkelse for å oppsummere aktørenes oppfatning av og erfaringer med den nye forskriften. Undersøkelsen vil bli foretatt i slutten av mai/begynnelsen av juni 2016 og omfatte følgende grupper:

Fiskeindustrien
• Et utvalg av bedrifter med hovedtyngde i Norges Råfisklags distrikt fra sone 5 og nordover (18).
• Bedrifter sør for Lofoten utenom pelagisk sektor (8).
• Bedrifter i pelagisk sektor (4).

Fiskesalgslagene
Samtlige.
 
Fiskeridirektoratet
Intervju med ansatte i ytre etat om erfaringer med ny forskrift. 
Undersøkelsen vil bli foretatt som telefonintervju, og det vil bli laget en intervjumal som vil søke svar på følgende:
1. Hvilken informasjon fikk bedriften om innføring av forskriften?
2. Hva har bedriftene gjort for å tilpasse seg endringene?
3. Har det skjedd effektivitetstap som følge av forskriften, og er det målbart?
4. Dersom effektivitetstap: Hvor i produksjonen er problemet størst?
5. Er det endringer i kostnadsbildet (i forhold til før) mellom store og små fangster?
6. Byr dokumentasjonskravene på utfordringer, i så fall hvilke?
7. Kan bedrifters produksjonsstyringssystemer lett tilpasses for å generere journal i henhold til krav?
8. Lar kravene til fysisk adskillelse av fangster og merking seg lett innfri?
9. Har dere opplevd kontroller og hvordan forløp de?
10. Bidrar forskriften til at det blir likere konkurransebetingelser bedriftene i mellom?
11. Hvor ligger den største kontrollgevinsten?
12. Konkrete forslag til forbedring?
13. Hvorfor så forskjellig mottakelse av forskriften?

Følgende er planlagt:
• åpen rapport i Nofimas rapportserie
• kronikk/artikkel i fagpressen
• presentasjon

keyboard_arrow_up