Til innholdet

Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Fire ulike produksjonsregimer for laks i RAS ble testet i forsøket. Fisken gikk enten på kontinuerlig lys hele perioden i RAS (24h) eller den fikk et vintersignal i form av en 6 uker lang periode med kort daglengde (12:12, L:D). Begge disse gruppene gikk så enten på ferskvann (FV) hele perioden i RAS, eller på brakkvann (12 ‰) fra 100 g og til de ble overført til merder i sjø ved 200 og 600 g. Som kontrollgruppe ble det brukt et tradisjonelt smolt-produksjonsregime med lysstyring med 6 ukers vintersignal i ferskvann (RAS) og utsett i sjø ved 100 g. I RAS gikk fisken i Nofima sitt resirkuleringsanlegg ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra. Derfra ble fisken transportert med bil til Gildeskål forskningsstasjon (Gifas) i nærheten av Bodø hvor den gikk i sjømerder frem til slakt. Kontrollfisken på 100 g ble satt ut i sjø i slutten av august 2016, 200 g-utsettet ble satt ut i første halvdel av oktober 2016, og 600 g-utsettet ble satt ut i begynnelsen av desember 2016. Fisken ble slaktet i november 2017, da den veide 4–4,8 kg i snitt.

Den første perioden etter utsett i sjø var det en negativ effekt av kontinuerlig lys (24 timer) sammenlignet med lysstyring på fôrinntak og fôrutnyttelse, mens det ikke var noen effekt av å bruke brakkvann i RAS. Fisk som ble satt ut på 600 g hadde svært dårlig fôrinntak de første ukene etter sjøutsett, mens fisk satt ut på 100 og 200 g begynte å spise kort tid etter utsett. Dødelighet i sjø de første 5 uker etter utsett var mellom 1,1–3,8 %, og var ikke relatert til behandling i RAS eller størrelse ved utsett. Overlevelsen i sjøfasen var 93 %, og det var ingen signifikante effekter av lysregime eller salinitet i RAS. Fisk satt ut ved 600 g hadde litt høyere dødelighet i sjøfasen enn fisk satt ut på 100 eller 200 g.

Vekst i sjøfasen var først og fremst påvirket av størrelse ved utsett, fisk satt ut ved 600 g hadde lavere TGC i sjøfasen (2,9) enn fisk satt ut ved 100 og 200 g (3,3). Hovedårsaken var dårligere vekst i løpet av sommeren for 600 g-utsettet (TGC i snitt på 2,7) enn for 100 og 200 g-utsettet (TGC på 3,8 og 3,7). Ved avslutning av forsøket var fisk satt ut ved 600 g i snitt 4,12 kg, mens fisk satt ut ved 100 og 200 g var 4,87 og 4,67 kg. Det var ingen effekt av salinitet i RAS på vekst i sjøfasen, men det var en positiv effekt av 24 timers lys i RAS på slaktevekt.

Kjønnsmodning, spesielt hos hannfisk ble fulgt nøye i hele forsøket. Det var en økning i gonadestørrelse (gonadosomatisk index, GSI) og andel kjønnsmoden hannfisk fra 200 til 600 g i RAS. Andelen kjønnsmoden hannfisk var 2,5 % ved 200 g og 5 % ved 600 g, men det var ingen signifikante effekter av lysregime eller salinitet. I mai 2017 var GSI fortsatt noe høyere i 600 g-utsettet, men i september og november var det ingen forskjeller mellom utsettene.

Velferd ble vurdert både før og etter utsett i sjø ved å se på finneslitasje, skinnkvalitet, vaksinebivirkninger og forekomst av katarakt. Deformiteter og skader på fisken ble også registrert. Det var ingen effekter av fotoperiode og salinitet i RAS på finneskader og skinnkvalitet, men det var en forverring av finneskader etter overføring til sjø, samt en del øyeskader. Det var også en økning i katarakt i første periode i sjø, men dette var av osmotisk karakter, og fra mai og resten av forsøksperioden i sjø ble det registrert lite katarakt. Det var ingen signifikante effekter av salinitet eller fotoperiode i RAS på vaksinebivirkninger.

Pigmentering ble fulgt i hele forsøket. Det var en høyere metabolsk omsetning av astaxanthin i fisk som gikk på 24 timer i RAS, men ved slakt var det ingen signifikante forskjeller i astaxanthin-konsentrasjonen i filet mellom behandlingene. Kvalitet og slakteutbytte ble vurdert ved slakt, det var ingen effekt av behandling på fett og farge i filet men noe mer gaping i 600 g-utsettet, og filetutbyttet var noe lavere sammenlignet med de andre gruppene. Det ble også tatt røntgen av fisken ved slakt, og det var en høyere andel av fisk med avvik i ryggraden i fisk satt ut på 100 og 200 g, sammenlignet med fisk satt ut på 600 g. Det var imidlertid mindre avvik som ikke var synlige utvendig på fisken. Totalt ble 90 % av fisken klassifisert som superior ved avslutning av forsøket. Det ble gjort ulike analyser på til sammen 540 fisk ved avslutning uten at det ble registret kjønnsmoden fisk.

Oppsummert viser resultatene at det er mulig å produsere laks på 600 g uten lysstyring i RAS med god overlevelse i sjø og liten grad av kjønnsmodning. Resultatene indikerer også at lysbehandling i RAS har større betydning på vekst i sjø enn salinitet i RAS. Det var en negativ effekt av kontinuerlig lys på prestasjon i tidlig sjøfase, særlig for 200 g-utsettet, med dårligere vekst og høyere fôrfaktor sammenlignet med lysstyrt fisk. Størst innvirkning på prestasjon i sjøfasen hadde likevel størrelse/tidspunkt ved utsett. Det var ikke vesentlig forskjell i vekst og kvalitet mellom fisk satt ut på 100 og 200 g, men lavere vekst i 600 g. Dette kan skyldes at 600 g fisk ble satt ut i desember på lavere temperatur enn de andre gruppene. Prosjektet viser at laks er plastisk med tanke på sjøvannstoleranse, og dette åpner for å benytte flere ulike produksjonsprotokoller i RAS, noe som kan øke fleksibiliteten i produksjonen. 

Vitenskapelig publisering
To vitenskapelige publikasjoner er under bearbeiding for publisering i fagfellevurderte tidsskrifter. Disse legges her når akseptert og publisert.  
​I lys av økt oppmerksomhet ​​rettet mot​​ produksjon av stor smolt i lukkede eller semilukkede oppdrettsanlegg med resirkuleringsteknologi, har prosjektet fremskaffet ny og viktig kunnskap om effekten av ulike produksjonsstrategier i slike anlegg fra settefisk til slakt. 
For tiden skjer det en større omlegging av norsk settefiskproduksjon, og det har blitt estimert at flere milliarder kroner vil bli investert i anlegg for stor settefisk de nærmeste årene. Produksjonsformen er altså i sterk utvikling, men det er flere ubesvarte spørsmål med tanke på optimalt lysregime, salinitet, og utsettsstørrelse ved overføring til not. Prosjektet har stor næringsnytte siden det vil bli testet flere forskjellige produksjonsprotokoller for stor settefisk i lukkede landbaserte anlegg og hva dette betyr for den senere sjøfasen i lakseproduksjonen.

Prosjektet vil aktivt dele informasjon med to andre FHF-prosjekter, henholdsvis:
• Ernæringens betydning for skinn-, tarm- og gjellehelse hos laks (FHF-901265)
• Effekt av fôr og stress på pigmentering i laks (FHF-901271)
Å sammenligne flere forskjellige produksjonsprotokoller for stor settefisk med hensyn på fiskens ytelse, helse og velferd, for å identifisere den/de beste protokollen(e) for stor settefisk i resirkuleringsanlegg (RAS) til 250 og 600 gram, som del av en full produksjonssyklus frem til kommersiell slaktestørrelse.
Det er spesielt viktig å få besvart hva de forskjellige produksjons-protokollene i RAS på land i prosjektet (arbeidspakke 1, WP1), har å si for utfallet under sjøfasen (WP2). Komplette livsløpsanalyser brukes sjelden i forsøk, men for næringen er dette helt avgjørende. Det kan tenkes å være faktorer som gir positive effekter under den landbaserte fasen (f.eks. bruk av brakkvann på vekst), men som kan få uønskede konsekvenser når sjøfasen inkluderes (f.eks. økt tidlig kjønnsmodning). Dersom ikke fisken følges opp også i sjøfasen vil slik kunnskap kunne gå tapt, og implementering av tilsynelatende nyttige forskningsresultater kan gi negative konsekvenser for industrien.
Forsøket er en del av aktivitetene Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture (CtrlAQUA), som er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med Norges forskningsråd som oppdragsgiver, som skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrett. CtrlAQUA starter sommeren 2016 og går til 2023.

I CtrlAQUA har styret vedtatt prosjektet BENCHMARK for 2016–17. Den landbaserte delen av forsøket (WP1) er fullfinansiert av CtrlAQUA SFI. FHF-prosjektet deltar i, og vil ha tilgang til, informasjon fra hele forsøket. FHF-prosjektet er kun knyttet til den sjøbaserte delen av aktivitetene (WP2).

Forsøket som skal kjøres i prosjektet er et 2 x 2 x 2 faktorielt design, med faktorene lysperiode (i tradisjonell mørkeperiode, 12 : 12 eller 24 : 00), salinitet i den påfølgende produksjonsfasen (0 eller 12 ppt S), og utsettstidspunkt (250 eller 600 g). Disse behandlingene vil også bli sammenlignet med en tradisjonell smoltproduksjon (12 : 12 lysstyring i FW-RAS, utsett i sjø ved 70–100 g).

I sjøfasen (WP2) vil forsøksoppsettet gå ut på at fisken fra de forskjellige behandlingene i WP1 først får en periode i mindre nøter for måling av fôrinntak de første ukene etter utsett, og for at nye grupper med eventuelt mindre fisk ikke skal bli utkonkurrert av andre grupper med større fisk. Gruppene slås deretter suksessivt sammen i 11 m nøter etter hvert. Ved første utsett i slutten av august 2016 (kontrollgruppe) ble det satt ut ca. 500 fisk, ved utsettet rundt 250 g og 600 g kommer det ca. 2000 fisk. Etter perioden i mindre nøter overføres fisken til 11-metringer (2 stk.). All fisk er elektronisk merket (PIT), så flere grupper kan gå i felles 11 meter merd. Fisken følges frem til tett opp mot vanlig slaktevekt (4,2–4,6 kg), antatt i desember 2017. Responsvariabler i forsøket vil blant annet være spesifikk og termisk vekstrate (SGR, TGC), % overlevelse, gonadosomatisk indeks (GSI), gjellehistologi, velferds-score, skinnhelse, immunologi, stressindikatorer og markører for ione-/osmoregulering. Videre slaktekvalitet, slik som pigmentering, melanin og struktur.

Prosjektorganisering
Nofima vil være ansvarlig og utførende organisasjon for alle deler av prosjektet, ved prosjektleder forsker Trine Ytrestøyl. Videre vil seniorforsker og CtrlAQUA senterleder, Bendik Fyhn Terjesen, være tett tilknyttet prosjektet. WP2 vil bli utført ved forskningsstasjonen GIFAS, som underleverandør til Nofima. For øvrig er BENCHMARK nært knyttet til aktivitetene i CtrlAQUA SFI. Derfor vil også partnerne FoU-institusjonene UNI Research og Universitetet i Bergen delta i forsøksdesign og evaluering av resultater. Blant brukerpartnerne i CtrlAQUA er Marine Harvest, Grieg Seafood, Cermaq, Bremnes Seashore, Pharmaq og Pharmaq Analytiq spesielt aktive i prosjektet, men BENCHMARK er interessant for alle brukerpartnere.
BENCHMARK vil bli formidlet via følgende aktiviteter i prosjektperioden:
• Presentasjoner på CtrlAQUA møter, slik som prosjektets årlige møter, våren 2017 og 2018. Her vil de 14 brukerpartnerne være tilstede og styringsgruppe/FHF bli invitert.
• Et foredrag om prosjektet per år på relevante industrimøteplasser, slik som FHF Havbruk/Fiskehelse-samlingene, Aqua Nor 2017, Fremtidens Smoltproduksjon 2018 eller Aquaculture Innovation Workshops.
• 1–2 artikler i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering.
keyboard_arrow_up