Til innholdet

Effekt av fôr og stress på pigmentering i laks

Selv om bruken av pigment i fôret har økt de siste årene så har det blitt vanskeligere å oppnå tilstrekkelig pigmentering av filéten. Med andre ord har retensjonen, den andelen av tilført pigment som blir avleiret i filéten gått ned. Per i dag finnes det begrenset kunnskap om hvordan samspill mellom komponenter i fôr, stress og ytre miljø påvirker opptak og omsetning av antioksidanten astaxanthin og fargen på filéten. Det man vet er at forholdsvis lite av pigmentet i fôret finnes igjen i muskelen. Retensjonen av astaxanthin i laksemuskelen er på ca. 10 % i løpet av en produksjonssyklus, selv om det er betydelig variasjon gjennom året.
 
I FHF sin handlingsplan er det det prioritert å sikre god og jevn farge på laks og ørret gjennom forskning på bedre utnytelse av pigment og sammenheng med miljø og helse.
Å identifisere mulige samspill mellom komponenter i fôr og ytre faktorer (temperatur og stress) og bestemme betydningen av disse for fordøyelighet og omsetning av astaxantin.
 
Delmål
• Å undersøke effekt av fôrsammensetning, temperatur og stress på fordøyelighet og omsetning av astaxanthin.
• Å kartlegge utnyttelse av astaxanthin i en kommersiell produksjonssyklus.
• Å undersøke eventuelle effekter av ulike smoltproduksjonsprotokoller på utnyttelse av astaxanthin.
• Å gjøre studier av spesifikke mekanismer for opptak av astaxanthin i ulike organ.
Resultatene fra dette prosjektet vil bidra til å oppnå mer stabil og forutsigbar pigmentering gjennom økt kunnskap om mekanismer for opptak og omsetning av astaxanthin i laks og samspillseffekter mellom fôr, miljø og stress. Resultatene fra forsøket skal kunne bidra til å utvikle fôrkonsept for optimal innfarging under ulike miljøbetingelser samt å utvikle pigmenteringsstrategier for nye produksjonsmetoder.
Prosjektet skal gjennomføres som en en kombinasjon av kontrollerte forsøk i kar og studier av fordøyelighet og omsetning av astaxanthin under kommersielle produksjonsforhold. Spesifikke mekanismer for opptak og omsetning vil studeres nærmere ved å bruke cellemodeller (lever, tarm) kombinert med studier av genutrykk (microarray) for å forsøke å identifisere gener av stor betydning for opptak og omsetning av astaxanthin, og hvordan disse reguleres.

I forsøk i kar vil effekter av ulike komponeneter i fôr på fordøyelighet og omsetning av astaxanthin kvantifiseres under kontrollerte miljøbetingelser.

I Nofimas FoU-konsesjoner vil en følge fisk gjennom en produksjonssyklus i sjø for å kvantifisere utnyttelse av pigment under kommersielle betingelser med dagens fôr.

Man vil også studere effekt av ulike produksjonsprotokoller for settefisk, (med og uten lysstyring og utsett på 100, 300 og 600 g), på utnyttelse av pigment og kvalitet på sluttproduktet. Dette er et prosjekt ved Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture (CtrlAQUA), som er et et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrett. CtrlAQUA starter sommeren 2016 og går til 2023.

Milepæler
• Gjennomført fiskeforsøk i kar.
• Oppfølging av produksjonssyklus i FoU-konsesjoner.
• Gjennomførte studier av mekanismer for opptak og omsetning i celleforsøk.
• Gjennomført studie av astaxanthin utnyttelse i ulike av smoltproduksjonsprotokoller.
Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurderingsordning og såkalt “open access” som gir målgruppen fri tilgang. Målet er å få 2 artikler publisert i internasjonale tidsskrifter.

Populærvitenskapelig formidling vil også bli vektlagt. Dette vil bli gjort gjennom nyhetssaker i Nofima-regi, som publiseres på Intrafish o.l., og også i Nofimas eget magasin Næringsnytte. Det vil også lages 2 faktaark i prosjektet som distribueres ved anledninger der Nofima har stands, som på konferanesn Aqua Nor og lignende møteplasser for næringsaktører. Det vil også være aktuelt å lage en populærvitenskapelig artikkel, for eksempel i Norsk Fiskeoppdrett.

Annen formidling vil være presentasjon av resultatene på FHF-møter, Norges forskningsråd sin havbrukskonferanse samt ved internasjonale konferanser som Aquaculture Europe (i regi av European Aquaculture Society (EAS)) og konferansen International Symposium on Fish Nutrition and Feeding (ISFNF).

Det kan også være aktuelt å ha fagmøte eller seminar med næringsaktører for å legge frem og diskutere resultatene i prosjektet. I samråd med styringsgruppen vil det vurderes om det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for prosjektet.
keyboard_arrow_up