Prosjektnummer
901396
Strategi lakselus 2017: Luseskjørt som ikke-medikamentell metode for forebygging og kontroll av lakselus – Utvikling av kunnskap om miljøforhold for økt effekt og redusert risiko (SKJERMTEK)
Viktig kunnskap og erfaringer som vil bidra til økt effekt av luseskjørt mot lus
• Resultater fra modellforsøk med løfting av skjørt ved sterk strøm samsvarer bra med fullskala målinger.
• De fysiske forholdene på en lokalitet bestemmer om luseskjørt er effektivt mot lusepåslag og avgjørende om miljøforholdene innenfor skjørtet er gode nok for fisken.
• Hydrografi på lokaliteten vil ha påvirkning på effektiviteten til luseskjørt, og innløst oksygen på innsiden av merden.
• På homogene lokaliteter, med gjennomblandet vann, ser man liten forskjell på oksygennivået på innsiden og utsiden av merden, mens på lokaliteter med tetthetssjiktninger (sprangsjikt) ser man at det er forskjell fra innsiden til utsiden når det gjelder tetthet og innløst oksygen., påvirket av hvor dypt sprangsjiktet ligger.
• Spørreundersøkelsen viser at det fortsatt er lite kunnskap om de fysiske miljøforholdene i og omkring oppdrettsanleggene i regionene og hvorfor skjørt virker eller ikke, selv om enkelte oppdrettere har begynt å måle noen fysiske variabler.
• Undersøkelsene med hensyn til algevekst innenfor og utenfor skjørtet indikerer at det ikke oppkonsentreres alger, og at det ikke blir en sekundær oppblomstring innenfor skjørtet.
Rapporter m.m. kan også finnes på prosjektsiden hos SINTEF.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Modellforsøkene ble gjennomført som en del av erfaringsdelingsseminar i Hirtshals. Resultatene viste at det var liten forskjell mellom planktonduk og tett duk med hensyn på vertikal forflytning i forhold til vannstrøm, og heller ikke noe store variasjoner av kreftene på konstruksjonen med hensyn på duk-kvalitet.
Fra høst 2018 til sommer 2019 ble det gjennomført målekampanjer ved syv forskjellige lokaliteter. Noen av målingene var langtidsmålinger som gikk over ca. en måned, mens andre var kortere og varte bare noen timer. Forskjellige type målekampanjer ble også utført på visse lokaliteter, f.eks. ble det gjennomført algetelling på to av lokalitetene.
Det er to hovedresultater fra prosjektet. Det første er at resultatene fra modellskala forsøket og fullskalaforsøk stemte godt overens. Det andre er at blant lokalitetsavhengige variabler, så var hydrografien som hadde mest å si for miljøet inne i merden og bevegelsene av vannmassene utenfor og innenfor skjørtet. På lokaliteten Soløya, med homogene vannmasser, var det liten forskjell fra innsiden til utsiden av merden med tanke på innløst oksygen og tetthet med dypet, mens på Fornes, hvor det var sjiktning i vannsøylen, så man at det innløste oksygenet inne i merden ble bedre når sjiktningen forsvant. Dette indikerer at i homogene vannmasser er det enklere for vannet på utsiden av merden å skifte ut vannet på innsiden av skjørtet. Det er derfor usikkert hvor gode resultater man kan oppnå med skjørt når det gjelder lusepåslag på lokaliteter med homogene vannmasser.
Det gode samsvaret mellom resultater fra modellskala og fullskala åpner opp for innhenting av mer kunnskap om interaksjoner mellom skjørt, bølger og strøm ved bruk av modellforsøk. Den sterke indikasjonen på at hydrografi har påvirkning på luseskjørtets effekt, viser at hydrografi er en variabel, som bør undersøkes og overvåkes på lokalitetene for å få en bedre forståelse av når, og eventuelt om, det er hensiktsmessig å benytte luseskjørt.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The model testing was completed as a part of a seminar in Hirtshals to share different experiences with the use of shielding skirts. The results from the model testing showed that there was little difference between the permeable and non-permeable skirt with regards to vertical displacement as a result of increased current flow, and there were no large differences with regards to forces on the construction.
From the autumn of 2018 to the summer 2019, measurement campaigns were carried out at a total of seven different sites. Some of the measurements were considered long-term, as they spanned a whole month or more, while others were much shorter, ranging in only a few hours. The measurement campaigns varied somewhat between locations, for instance, counting of algae was only carried out at two of the sites.
There were two main results from this project. The first that the scale model tests results corresponded well with the results obtained from full-scale campaigns. The second, that the hydrography of the location had a direct impact on the environment inside the fish cage and the waterflow. On the location Soløya, the water was homogenous, and there was little difference from inside to outside of the cage with regards to dissolved oxygen and density with depth. Fornes, another location North of Soløya, had a pycnocline (a layer where water density increases rapidly with depth) present resulting in layering of the water column, and the dissolved oxygen levels inside the fish cage improved as this layering dissolved. This indicates that it is easier to replace the water inside the skirt with water from outside, when the water column is homogenous. It is therefore uncertain whether locations with a homogenous water column will obtain good results with skirts with regards to lice infestations.
The results obtained when comparing model scale with full-scale data imply that there is more information to be gathered regarding the interaction between skirt, waves and current, using model scale testing. The strong indication that hydrography, specifically pycnoclines, have an impact on the efficiency of the lice shielding skirt suggests that hydrography should be monitored on all sites to enhance the knowledge and understanding of when, and if, it is sustainable and advantageous to use shielding skirts.
Prosjektet som helhet, og ikke minst seminaret over en liten uke i Hirtshals der oppdrettere, tilnærmet alle leverandører av luseskjørt og forskere var samlet og gjennomførte modellforsøk, har bidratt til at det er økt vektlegging på og kunnskap om muligheter og begrensninger for bruk av skjørt. Resultatene viser at det er viktig å kjenne godt til, og ta hensyn til de fysiske / hydrografiske forholdene på en lokalitet, for å kunne lykkes med bruk av skjørt. Nytteverdien for næringen er stor, både direkte for dem som konstruerer og leverer ulike typer luseskjørt, og for dem som skal sette ut og bruke slike skjørt på egen lokalitet.
-
Presentasjon: Luseskjørt kompendium: Kunnskapssammenstilling om bruk av skjørt mot lakselus
SINTEF Ocean. 30. september 2020. Av Z. Volent, K. E. Jónsdóttir, A. Misund og L. M. Sunde.
-
Rapport: Luseskjørt: Målinger av strøm rett utenfor og rett innenfor luseskjørtet
SINTEF Ocean. Rapport 2019:01435. 18. desember 2019. Av Zsolt Volent og Kristbjörg Edda Jónsdóttir.
-
SINTEF Ocean. Rapport 302003409. 25. mai 2020. Av Zsolt Volent, Kristbjörg Edda Jónsdóttir, Andreas Misund, Kristine Braaten Steinhovden, Matilde Skogen Chauton og Leif Magne Sunde.
Flere og flere oppdrettere bruker nå luseskjørt til forebygging og kontroll av lakselus. For å oppnå best mulig effekt, samt redusere risiko forbundet med fiskehelse og anleggsintegritet er det viktig å planlegge med bruk av skjørt før montering av nye oppdrettsanlegg og utsett av fisk. I dette prosjektet vil det utføres generisk rettet forskning for å øke kunnskapen om oksygenforhold, belastninger på fortøyning og utvikling av AGD (amøbisk gjellebetennelse) og algeansamlinger, samt vannstrøm og hydrografi i og rundt merder og forskjeller mellom lokaliteter.
Prosjektet er basert på tidligere FHF-finansierte prosjekter innen tema luseskjørt som er gjennomført av SINTEF: “Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks” (FHF-900711) og “Kunnskap, teknologi og metoder for best mulig utnyttelse av skjørt og snorkel for skjerming av oppdrettslaks mot lakselus: Seminar” (FHF-901211), samt andre relevante prosjekter, som “Luseskjørt: Dokumentasjon av praktisk bruk og nytteverdi” (FHF-900834), “Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd” (FHF-900884) og “Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI)” (FHF-901296).
Å frembringe kunnskap om lokalitetsavhengige forhold for å øke effekt av luseskjørt som ikke-medikamentell metode for forebygging og kontroll av lakselus, og samtidig redusere risiko knyttet til fiskehelse og anleggsintegritet.
Delmål
1. Å undersøke hvordan anleggets omgivelser og oseanografiske forhold, spesielt vannstrøm, bølger og hydrografi, samt topografi påvirker effekten av skjørtet med hensyn til å skjerme mot lakselus.
2. Å undersøke hvordan krefter i anlegget blir påvirket av skjørt i ulike materialer og dybder, samt vannstrøm og bølger.
3. Å undersøke om, og i hvor stor grad, alger ansamles innenfor skjørtvolumet i forhold til omgivelsene, og hvordan dette påvirker oksygennivå og gjellehelse hos fisken.
4. Å studere oksygennivå i merder med skjørt og se dette i forhold til vannkvalitet i omgivelsene, fiskens posisjon, samt skjørtmateriale og –dybde.
1. Å undersøke hvordan anleggets omgivelser og oseanografiske forhold, spesielt vannstrøm, bølger og hydrografi, samt topografi påvirker effekten av skjørtet med hensyn til å skjerme mot lakselus.
2. Å undersøke hvordan krefter i anlegget blir påvirket av skjørt i ulike materialer og dybder, samt vannstrøm og bølger.
3. Å undersøke om, og i hvor stor grad, alger ansamles innenfor skjørtvolumet i forhold til omgivelsene, og hvordan dette påvirker oksygennivå og gjellehelse hos fisken.
4. Å studere oksygennivå i merder med skjørt og se dette i forhold til vannkvalitet i omgivelsene, fiskens posisjon, samt skjørtmateriale og –dybde.
Prosjektet vil øke kunnskap rundt skjørt som en metode for forebygging og kontroll av lakselus med minst mulig håndtering av laksen, herunder dokumentasjon av effekt på lakselus og fiskevelferd. Prosjektet vil være et viktig bidrag til å realisere det nasjonale løftet på lakselus i 2017, og bidra til å redusere risiko og på den måten skape trygghet hos oppdretterne når det gjelder bruk av luseskjørt.
Kunnskapen utviklet i SKJERMTEK vil kunne brukes inn i planlegging med for eksempel valg av skjørtdybde og -materiale, både på lokalitets- og merdnivå. Lokalitetstilpasning av løsningen vil kunne øke effekten i forhold til kontroll av lakselus, samtidig som risiko knyttet til fiskehelse og anleggsintegritet blir redusert. Dette vil skape trygghet hos oppdretterne og videre føre til økt bruk av luseskjørt i næringen. For teknologileverandørene vil kunnskapen kunne brukes til utvikling av enda bedre løsninger.
Prosjektet er inndelt i fem faglige hovedaktiviteter og én administrativ.
Flere av fullskalaforsøkene vil bli gjennomført som konsentrerte målekampanjer for å samle inn data med høy oppløsning. Infrastruktur ved SINTEF ACE vil bli benyttet der det er hensiktsmessig for å tilrettelegge for datainnhenting i stort omfang. Målekampanjer i ulike hovedaktiviteter kan med fordel samkjøres for å se på sammenhenger mellom data. Aktiviteter i NTNU Taskforce Lakselus vil bli koordinert med aktivitetene i SKJERMTEK. Fullskala forsøk i kommersielle merder vil gjennomføres i tett samarbeid med oppdrettsselskaper og sitt respektive fiskehelsepersonell.
Hovedaktiviteter
H1: Krefter på fortøyning og anleggsintegritet
H2: Hydrografi og lokale variasjoner
H3: Vannmiljø i merd
H4: Lakselus og fiskehelse
H5: Sammenstilling av data
H0: Prosjektadministrasjon og formidling
H1: Krefter på fortøyning og anleggsintegritet
H2: Hydrografi og lokale variasjoner
H3: Vannmiljø i merd
H4: Lakselus og fiskehelse
H5: Sammenstilling av data
H0: Prosjektadministrasjon og formidling
Som en innledende aktivitet for SKJERMTEK gjennomføres modellforsøk og erfaringsdelingsseminar i SINTEF Ocean sin modelltank i Hirtshals 31.mai–2.juni 2017. Dette er organisert ut som et eget FHF-finansiert prosjekt, “Strategi Lakselus 2017: Hva skjer med luseskjørt i strøm og bølger – erfaringsdelingsseminar og modellforsøk i Hirtshals” (FHF-901405), men er også beskrevet inn som del av SKJERMTEK og forskningsresultater fra modellforsøkene vil inngå i SKJEMTEK-rapporteringen.
Rapporter og andre leveranser vil formidles via nettsidene www.sintef.no/skjermtek og www.tekmar.no i tillegg til FHFs prosjektside på www.fhf.no.
Planlagte leveranser
L1.1: “Hva skjer med luseskjørt i strøm og bølger: Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk i Hirtshals”. Populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett e.l. (denne leveransen vil skje i annet prosjekt (FHF-901405), seminaret er skilt ut som eget prosjekt).
L1.2: “Mooring loads and skirt deformation as consequence of different lice skirt configurations” Foredrag på European Aquaculture Society (EAS) sin konferanse i 2018.
L1.3: “Luseskjørt: Krefter på fortøyning og anleggsintegritet”. SINTEF-rapport.
L2.1: “Luseskjørt: Hva betyr hydrografi for bruken?”. Foredrag på TEKMAR-konferansen i 2018.
L2.2: “Luseskjørt: Hva betyr hydrografi for bruken?”. SINTEF-rapport.
L3.1: “Hvordan strømmer vannet når det treffer et luseskjørt?”. Populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett e.l.
L3.2: “Luseskjørt: Vannmiljø i merd”. SINTEF-rapport.
L4.1: “Luseskjørt: Lakselus og fiskehelse”. SINTEF-rapport.
L5.1: “Luseskjørt: Kjennskap til miljøforhold gir økt effekt og redusert risiko”. SINTEF-rapport.
L5.2: “Shielding skirt for prevention of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestation on Atlantic salmon (Salmo salar) in cages – causal analysis of shielding effectiveness based on hydrography”. Vitenskapelig artikkel i Aquacultural Engineering e.l.
L5.3: Innlegg på relevante FHF-seminarer.
L1.1: “Hva skjer med luseskjørt i strøm og bølger: Erfaringsdelingsseminar med demoforsøk i Hirtshals”. Populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett e.l. (denne leveransen vil skje i annet prosjekt (FHF-901405), seminaret er skilt ut som eget prosjekt).
L1.2: “Mooring loads and skirt deformation as consequence of different lice skirt configurations” Foredrag på European Aquaculture Society (EAS) sin konferanse i 2018.
L1.3: “Luseskjørt: Krefter på fortøyning og anleggsintegritet”. SINTEF-rapport.
L2.1: “Luseskjørt: Hva betyr hydrografi for bruken?”. Foredrag på TEKMAR-konferansen i 2018.
L2.2: “Luseskjørt: Hva betyr hydrografi for bruken?”. SINTEF-rapport.
L3.1: “Hvordan strømmer vannet når det treffer et luseskjørt?”. Populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett e.l.
L3.2: “Luseskjørt: Vannmiljø i merd”. SINTEF-rapport.
L4.1: “Luseskjørt: Lakselus og fiskehelse”. SINTEF-rapport.
L5.1: “Luseskjørt: Kjennskap til miljøforhold gir økt effekt og redusert risiko”. SINTEF-rapport.
L5.2: “Shielding skirt for prevention of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestation on Atlantic salmon (Salmo salar) in cages – causal analysis of shielding effectiveness based on hydrography”. Vitenskapelig artikkel i Aquacultural Engineering e.l.
L5.3: Innlegg på relevante FHF-seminarer.
-
SINTEF Ocean. Rapport 302003409. 25. mai 2020. Av Zsolt Volent, Kristbjörg Edda Jónsdóttir, Andreas Misund, Kristine Braaten Steinhovden, Matilde Skogen Chauton og Leif Magne Sunde.