Til innholdet

Grunnrenteskatt i havbruksnæringen: Kunnskapsgrunnlag

De siste årene har ​en diskusjon rundt beskatning av oppdrettsnæringen vokst frem. I både 2017 og 2018 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag i Stortinget om innføring av henholdsvis en eksportavgift og en produksjonsavgift på oppdrett av laks og ørret. Den 27. april 2018 meldte regjeringen Solberg at den ønsker å utrede en grunnrenteskatt for næri​ngen. Argumentene som har blitt brukt til fordel for en økt beskatning er at havbruksnæringen de siste årene har hatt ekstraordinær lønnsomhet, bruker en ressurs som tilhører felleskapet, og at den påfører samfunnet en kostnad ved at den forurenser miljøet. Motargumentene som har blitt fremmet er at en økt skattlegging av oppdrettsnæringen kan dempe investeringer og innovasjon, og at norsk oppdrettsnæring vil bli mindre konkurransedyktig i forhold til landbaserte anlegg som ikke er stedbundne.

Den 7. september 2018 ble et partssammensatt utvalg nedsatt av Regjeringen med mandat til å utrede grunnlaget, utforming, og implikasjoner av en ny skatt i form av i) en​ produksjonsavgift eller ii) en nøytral periodisert grunnrenteskatt, iii) en kombinasjon, eller iv) alternative overskuddsbaserte inntektsskattemodeller basert på anerkjente prinsipper. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. november 2019. Regjeringen har meldt at den vurderer å innføre en ny skatt i 2020 (Finansdepartementet, 2018). Videre er det tidligere uttrykt at en vil bruke grunnrenteskattemodellen i vannkraft som utgangspunkt, men tilpasset havbruksnæringens særpreg (Finansdepartementet, 2018). I dag beskattes vannkraft med 58.3 % og petroleumsindustri med 78 %.

Det er ikke etablert i forskningslitteraturen at det er en grunnrente i akvakultur generelt og lakseoppdrett spesielt. Det kan være flere årsaker til den høye avkastningen i lakseoppdrett, bl.a. knyttet til reguleringer. En ny særskatt kan ha en fundamental og vidtrekkende påvirkning på oppdrettsnæringens videre vekst og fremtid i Norge. Det er nødvendig å analysere grunnlaget for, og konsekvenser og potensielle vridningseffekter av en ny særskatt i havbruksnæringen.​
Hovedmål
Å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for å kunne forstå hvorfor en vil innføre såkalt grunnrenteskatt og/eller en produksjonsavgift, hvordan denne kan innrettes, og hvilke konsekvenser en slik skatt vil ha på lønnsomhet, verdsetting, risiko, investeringsbeslutninger, konkurransesituasjon, næringsstruktur, sysselsetning, og ringvirkninger i oppdrettsnæringen.

Delmål
​​1. Å vurdere det faglige grunnlaget for en særskatt i form av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.
2. Å analysere konsekvenser og potensielle vridningseffekter av en særskatt.
3. Å gjøre noen betraktninger rundt utformingen av en ny skatt, med hovedvekt på praktisk implementering og mulige vridningseffekter grunnet forskjeller mellom teori og praksis.​
Prosjektet forventes å ha en stor nytteverdi. Et nytt skatteregime kan potensielt ha en svært stor effekt på havbruksnæringens lønnsomhet, risiko, investeringer, vekstmuligheter, og miljømessig bærekraft. Det er derfor viktig å gjøre en grundig analyse av potensielle konsekvenser og vridningseffekter.

Dette prosjektet kan gi næringsaktører en bedre forståelse for hvorfor en ny skatt vurderes innført, og hvilke konsekvenser dette vil ha for produsenter og leverandører til næringen. I tillegg vil det være nyttig kunnskap for dem som finansierer bransjen og dens fremtidige vekst, som for eksempel banker og investorer. For politikere og forvaltning vil prosjektets resultater gi innsikt i potensielle vridningseffekter på investeringsatferd, næringsstruktur, sysselsetning og ringvirkninger langs kysten. Videre kan arbeidet også gi verdifull kunnskap og innspill til lakseskatteutvalget som skal utrede en ny skatt for havbruksnæringen.​
Arbeidet gjennomføres som tre delprosjekter. Resultatene vil sammenfattes i en endelig rapport, i tillegg til presentasjoner, debattinnlegg, kronikker og populærvitenskapelige fremstillinger.

Delprosjekt 1
Faglig grunnlag 
Dette vil levere et analysegrunnlag for en eventuell grunnrenteskatt i havbruksnæringen, både konseptuelt og ut fra den faktiske økonomiske situasjonen i havbruksnæringen i dag. Dette inkluderer an analyse av bakgrunnen for at problemstillingen har oppstått, begrepsavklaringer og en diskusjon av relevansen for havbruk.

Videre v​​il man kartlegge:
• avkastningskrav og beslutningskriterier i havbruksnæringen
• lønnsomhet og variasjon i lønnsomhet
• næringsstruktur og status på innovasjons- og teknologiutvikling
• erfaring fra petroleums og kraftnæringen, og grunnrentebeskatning i andre land​

Delprosjekt 2
Bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser
Dette skal adressere punktet i utlysningsteksten “Arbeidet må inneholde analyser av mulige vridningseffekter og konsekvenser som følge av særbeskatning i havbruksnæringen, herunder påvirkning på konkurransesituasjonen, sysselsetning, næringsstruktur ​mv.”. Her vil man begynne med en oppsummering av teori og empiriske undersøkelser (litteraturstudie). Hensikten er å avdekke om litteraturen, eller økonomisk teori, forteller noe om potensielle vridningseffekter på bedrifters investeringer, lønnsomhet og risiko, i tillegg til effekter på sysselsetning og bosetning, næringsstruktur, og konkurransekraft på industri- og selskapsnivå. Videre vil vi gjøre en rekke analytiske beregninger for å analysere og avdekke vridningseffekter i oppdrettsnæringen, og som beskrevet i punktene under.

​Delprosjekt 3
Innretning
Dette gjelder punktet i utlysningen om “Det kan og være andre effekter og konsekvenser av en eventuell innføring av grunnrentebeskatning av havbruksnæringen som bør belyses, noe prosjektet bør vurdere”​. Lakseskattekomiteen fikk nylig konkretisert sitt mandat. Dette delprosjektet vil derfor se på følgende momenter ved praktisk innføring av en grunnrente/ produksjonsavgift som skissert i dette mandatet:
​​​​1. Praktisk beregning av grunnrente, inkludert bruk av normpriser og regulering av fradrag for visse kostnader.
2. Kommunenes behov for stabilitet og forutsigbarhet i inntekt, også når det ikke er vekst.
3. Hvordan vil en grunnrenteskatt virke sammen med et reguleringsregime slik som trafikklyssystemet? Hvordan de ulike alternativene for ekstrabeskatning vil virke sammen med systemet for kapasitetsjusteringer (herunder auksjoner)?
4. Hvordan en ny skatt vil påvirke forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap.
5. Hvilke konsekvenser for miljø og bærekraft vil de ulike innretningene av aktuelle beskatningsmodeller ha?

Prosjektet vil kombinere teoretiske analyser (forankret i mikroøkonomi, skatteteori etc.), empiriske kvantitative analyser i form av økonometriske analyser på data på havbruksselskaper og kvantitativ modellering av investeringsprosjekter i havbruk. Prosjetgruppen har lang erfaring med å estimere modeller på havbruksdata som har blitt anvendt til analyser av ulike faktorer som påvirker produktivitet og lønnsomhet. Prosjektdeltagerne vil jobbe som et team og gi bidrag til alle delprosjektene samt formidlingsaktivitetene.

Tilsagnsmottaker har oppnevnt et faglig råd som skal fungere som en konsultasjons- og sparringspartner for prosjektgruppen. Det faglige rådet består av følgende medlemmer:
• Stein Ivar Steinshamn, professor, Norges handelshøyskole
• Mads Greaker, førsteamanuensis, OsloMet –​ storbyuniversitetet
• Sverre Johansen, Sjømat Norge
• Alex Vassbotn, Steinvik AS
• Odd Strøm, Nova Sea AS
• Niels Georg Holm, Cermaq AS
En omlegging av oppdrettsnæringens skatteregime er en av de aller viktigste problemstillingene i havbruk i dag. Resultatene fra analysene og diskusjonene i de tre delprosjektene vil derfor bli formidlet gjennom flere kanaler for å nå ut til et bredt publikum. Alle resultater og funn vil bli inkludert i sluttrapporten og delrapportene. 

For å nå ut til aktører i havbruksnæringen vil det skrives debattinnlegg, kronikker og populærvitenskapelige artikler i industrikanaler (for eksempel iLaks, Intrafish, Kyst, Fiskeribladet og Norsk Fiskeoppdrett). I tillegg vil man presentere arbeidet på seminarer og konferanser rettet mot aktører i havbruksnæringen. Et nasjonalt publikum vil vi nå gjennom nasjonale mediekanaler (for eksempel Aftenposten, Dagens Næringsliv eller Sysla). En vil også kommunisere gjennom regionale aviser (for eksempel Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisa og Nordlys).

Resultater som er faglige interessante har man ambisjoner om å publisere i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering (for eksempel Aquaculture, Aquaculture Economics & Management, Marine Resource Economics, og Marine Policy), og nasjonale fagfellevurderte tidsskrifter (for eksempel Magma, Praktisk Økonomi & Finans, Skatterett og Samfunnsøkonomen) er også aktuelle.

Prosjektgruppen vil være tilgjengelige og invitere til faglige diskusjoner med politikere og andre regionale og nasjonale beslutningstakere, i tillegg til relevante departementer og direktorater. ​
keyboard_arrow_up