Til innholdet

Rammevilkår og regelverk i havbruksnæringen

Havbruksnæringen og dens suksess fremheves i det politiske miljø som en sentral brikke i Norges økonomiske liv fremover. Den er et sentralt element i regjeringens havstrategi som ble lagt frem i mars 2017. Samtidig fremstår det regelverk som omgir næringen som et juridisk lappeteppe. Det er vokst frem gjennom de siste 40 årene og har i betydelig utstrekning fått et ad hoc-preg, der viktige spørsmål finner sin løsning gjennom enkeltvedtak basert på vide hjemler for forvaltningen. Lovgivningen fremstår som en formell ramme for omfattende regulering gjennom forskrifter. Myndighet er tillagt en rekke ulike organer både på departements- og direktoratsnivå og på fylkeskommunalt og lokalt nivå. Regelverket fremstår i vid forstand som fragmentert.

Den usikkerheten og uklarheten som regelverket skaper, er uheldig for næringen og skaper også problemer for myndighetssiden og for andre som direkte eller indirekte påvirkes av næringen. Det er derfor i høy grad behov for en uavhengig gjennomgang og analyse av regelverket, både for å fastslå hva som anses som gjeldende rett på området og for å komme med innspill og forslag til hvordan deler av området gjennom en overordnet systemtankegang kan reguleres på en bedre og mer hensiktsmessig måte.

Hovedmål
Å for​​​ske på den rettslige regulering av havbruksnæringen for både å gi noen dyptpløyende analyser, en rekke mindre studier av ulike sider ved regelverket og en sammenfattende lærebok i havbruksrett.
Å etablere et permanent norsk forskningsmiljø på området, i nært samarbeid med næringen. Til nå har forskningen på området vært sporadisk og det finnes ikke noe tungt forskningsmiljø til tross for næringens viktighet.

Delmål
To juridiske doktoravhandlinger (eventuelt en doktoravhandling og en postdoktoravhandling), samt en rekke studentavhandlinger i form av store masteroppgaver og en sammenfattende lærebok. Alt skal publiseres og masteroppgavene publiseres fortløpende.​

For næringsutøverne såvel som for myndighetene vil en avklaring av og opprydning i den rettslige reguleringen være av stor betydning. Det vil effektivisere forvaltningen av næringen og kunne redusere konfliktnivået. Videre vil en lærebok være svært nyttig for alle involverte og kunne danne et utgangspunkt for avklaring av uenigheter og tvister.​​

Hovedarbeidet i prosjektet vil bli utført av to stipendiater, eventuelt en stipendiat og en eller to personer i post.doc.-stilling, og av en rekke vitenskapelige assistenter i Oslo, Bergen og Tromsø. I tillegg vil erfarne forskere delta hovedsakelig ved Universitetet i Oslo (UiO), men også ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT).

For ansettelse i stipendiatstillingene viser vi til UiOs regler for ansettelse i vitenskapelige stillinger (stipendiat og post.doc): https://www.uio.no/om/regelverk/personal/vitenskapelig/retningslinjerpostdokogstip.html

Ved utlysningen vil det bli fremhevet at dr.gradsprosjektet/post.doc.-prosjektet må falle direkte innunder havbruksrettsprosjektets satsningsområder.

Forskningen vil knytte seg til to hovedlinjer i næringen
1. Den ene gjelder oppstart og vekst og analyserer konsesjons- og tillatelsessystemet vi har i dag. 
2. Den andre gjelder driften av virksomheten og analyserer nærmere de driftsreguleringer vi finner for matfiskproduksjon i sjø.

I tilknytning til dette finnes også en del tverrgående spørsmål som håndheving av regelverket og organiseringen på myndighetssiden. For visse deler av forskningen vil det være viktig å sammenligne med regulering og praksis i andre viktige havbruksland. Dette skal være næringsnær forskning og derfor blir det lagt opp til et tett samarbeid med næringsaktører og myndigheter, generelt gjennom bruk av en referansegruppe og mer spesifikt ved at de enkelte forskere skal søke å arbeide tett med representanter for næringen som særlig kjenner vedkommende forskningsområde.

Det vil bli utarbeidet en liste over mulige temaer til diskusjon med referansegruppen (brukerne), for å finne ut av hva brukerne prioriterer. Listen vil bli utvidet etter behov. Det vil være en dialog med referansegruppen rundt disse temaene for å sikre en strategisk forankring hos gruppen. Referansegruppen møtes to ganger per år. FHF kalles inn til disse møtene.

Prosjektet organiseres som et konsortium der Nordisk institutt for sjørett er prosjektansvarlig og der de andre deltakerne er Det juridiske fakultet ved UiB og Det juridiske fakultet ved UiT​​​. Konsortiet ledes av prosjektansvarlig og med en prosjektgruppe der de to andre konsortiedeltakerne også inngår. I tillegg kommer en referansegruppe med deltakere fra næringen, myndigheter og andre relevante fagpersoner.

Hovedleveransene fra prosjektet vil være to større avhandlinger, en rekke (minst ti) publiserte masteroppgaver, lærebok i havbruksrett og flere tidsskriftsartikler. I tillegg vil prosjektet legge opp til minst et årlig formidlingsseminar med næringen der forskningsresultater formidles samtidig som det foregår en dialog med næringens folk. Disse vil finne sted ulike steder i landet.

​Ytterligere tas det sikte på å holde to havbruksrettsklubber (ettermiddagsmøter) i Oslo i semesteret. Dette vil være mindre arrangement for presentasjoner både fra prosjektets forskere og personer fra næringen og myndighetene med tilknyttete diskusjoner. Prosjektet vil rapportere årlig til FHF og ellers så ofte FHF ville ønske.​
keyboard_arrow_up