Til innholdet

Kartlegging av investeringer gjort av fiskeflåten, havbruksnæringen og fiskeindustrien

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Resultater og hovedfunn fra sektorene i) Fiskeri og fangst; ii) Akvakultur; og iii) Fiskeindustri er oppsummert nedenfor:

Fiskeri og fangst
• Årlig fangstvolum ligger på ca. 2,4 millioner tonn med samlet verdi i 2017 på 18 milliarder kr. I årene 2008 til 2019 har det vært høy lønnsomhet og det har vært investert nesten 12 milliarder kr i fiskeflåten.
• Investeringene drives av en kombinasjon av generelt høy lønnsomhet, utvikling mot større enheter (strukturkvoteordningen), mer avanserte og dyrere fartøy og myndighetenes miljøpolitikk.
• Investeringene tiltar fra og med 2019, dels drevet av enkelte svært verdifulle fartøy som eksempelvis et stort krillfartøy.
• Strukturkvoteordningen ga storstilt bygging av havfiskefartøy 20112015; de siste årene har denne ordningen ført til økt bygging av kystfiskefartøy.
• De siste årenes investeringer i fiskeflåten har stor andel maskiner/utstyr og FoU, noe som gjenspeiler bygging av avanserte trålere med stort utviklingsbehov.
• Strukturendringer i fiskeflåten har gjort fisket mer effektivt og gjør at det trengs færre investeringskroner for å opprettholde fangstvolumet.
• Hovedtyngden av investeringer innen fiske skjer i Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal.
• En del intervjuobjekter er litt bekymret for om kombinasjonen av lav rente, høye kvotepriser, investeringsvillige fiskeredere og utlånsvillige banker kan bidra til et ikke-bærekraftig gjeldsnivå.

Akvakultur
• Siden 2012 har investeringene i oppdrett blitt drevet opp av høy laksepris, høy lønnsomhet, nye forskrifter, ønske om mer effektiv produksjon, og behov for å håndtere biologiske utfordringer.
• Stagnerende produksjonsvolum, ny forskrift for smoltanlegg, og luseproblemer har gitt vekst i investeringer i settefiskanlegg/post-smoltanlegg, utviklingskonsesjoner/FoU og ulike typer servicefartøy.
• Innen oppdrettsrelatert skipsfart er det betydelig bygging av oppdrettsrelaterte fartøy, både servicefartøy og brønn/bløgge/ slaktebåter.
• Utviklingstillatelsene sparket i gang teknologioverføring fra olje/gass til oppdrett og vil gi økte FoU-investeringer de nærmeste årene. Flere av de pågående akvakulturinvesteringene nytter både realkapital og kompetanse fra petroleumsvirksomheten, og kan således ses på som ett ledd i en gradvis omstilling av norsk økonomi.
• Høye kapitalbehov, høy risiko og behov for tilgang på relevant kompetanse og unike lokaliteter gjør at enkelte større investeringer (utviklingstillatelser, post-smoltanlegg og landbasert oppdrett) gjennomføres av allianser bestående av både oppdrettere, eksportører og leverandørbedrifter.
• En del oppdrettere beveger seg utover i verdikjedene, eksempelvis at de etablerer seg innen fôrproduksjon og/eller fartøytjenester, for å:
  a. kontrollere tilbudet
  b. følge med på teknologiutviklingen
  c. presse ned leverandørprisene
• Investeringene innen akvakultur målt i faste priser har aldri før vært så høye.
• Hovedtyngden av investeringer innen akvakultur skjer i Nordland, Trøndelag og Hordaland, og er typiske distriktsinvesteringer.

​Fiskeindustri
• Fiskeindustrien kan deles i 3 typer aktivitet: Slakteri/pakkeri for oppdrettsfisk, mottak/ pakkeri for villfangst og produksjon av fiskemel/olje og ingredienser (biomarin industri). Slakteri/pakkeri for oppdrettsfisk står for mer enn halvparten av samlede investeringer.
• Sterk vekst i investeringene i fiskeindustri fra 20092017 skyldes vekst i oppdrettsvolum og enkelte større investeringer innen biomarin industri.
• Det antas at investeringsnivået i fiske-industrien nå stabiliserer seg. Dette skyldes at det i Norge sør for Stadt er en viss usikkerhet rundt slaktebåtteknologien samt usikkerhet om trafikklyssystemets virkning på framtidig produksjonsvekst.
• De siste årenes investeringer i fiskeindustri handler i stor grad om maskiner/utstyr og FoU og gjenspeiler fokus på automatisering.
• Videre investeringer i fiskeindustrien vil avhenge av slaktebåtteknologi, videre-foredling av hvitfisk, utnyttelse av restråstoff, mer forbrukervennlige produkter og automatisering/teknologi.
• Investeringene i fiskeindustrien målt i faste priser er nå på sitt høyeste noensinne, drevet av oppdrettsvolum og enkelte større investeringer innen villfangstbasert fiskeindustri (eksempelvis Myre og Mehamn) og biomarin industri (Karmsund protein).
• Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal har vanligvis høyest investeringer innen fiskeindustri; i 2017 var Rogaland nest størst grunnet én stor investering.
​Rapporten og presentasjonen (Powerpoint®​) gir et relativt kortfattet og oversiktlig bilde av investeringsatferden innen fiskeri og fangst, havbruk og fiskeindustri i perioden 1970–2019. Arbeidet svarer godt på prosjektforespørselen (utlysningen) og arbeidet er levert i tråd med avtalt tidsplan. Resultatene er etterspurt i sjømatnæringen i pågående/løpende debatt om rammebetingelser og anses som et viktig kunnskapsbidrag i denne sammenheng.  
​Ny teknologi, økt vektlegging på bruk av fornybar energi, omstrukturering og økt automatisering i fiskeflåte og fiskeindustri og stor vekst i havbruksnæringen er utviklinger som former investeringer i marin sektor. Investeringer gir en pekepinn på hvilke sektorer som er i vekst, og hvilke sektorer som skaper verdier utover egen kjernevirksomhet. Investeringsnivået sier også noe om prioriteringer innad i næringene, som kan påvirkes av endringer i økonomiske rammebetingelser, politisk press og andre eksterne forhold. Spesielt de økonomiske rammebetingelsene er under revidering i både fiskeri- og havbruksnæringen. 

Fiskeri- og næringsdepartementet skal våren 2019 fremme en stortingsmelding om fiskerinæringens rammebetingelser basert på kvoteutvalgets anbefalinger. En av disse anbefalingen er en innføring av ressursrentebeskatning i fiskerisektoren. Høsten 2018 ble det nedsatt et utvalg som skal vurdere om det skal innføres grunnrentebeskatning i havbruk. Havbruksskatteutvalget skal komme med sin anbefaling 1. november 2019. 

Det er kjent fra økonomilitteraturen at usikkerhet kan ha negativ innflytelse på investeringsatferd (se f.eks. Mohn og Misund, 2009; Henriques og Sadorsky, 2011). Usikkerheten rundt rammebetingelsene i sjømatsektoren kan derfor påvirke investeringene på en negativ måte. Spesielt vil planlagte investeringer være sårbar for usikkerhet rundt, og endrede rammevilkår. Det er derfor viktig å også kartlegge planlagte investeringer i både fiskeri, fiskeindustri og havbruksnæringen. Særlig viktig er dette da det er flere planlagte investeringer i ny teknologi i havbruk, som f.eks. landbasert oppdrett av laksefisk.
Å utarbeide en oversikt over investeringer de siste 10 årene innen havbruksnæring, fiskeflåte og landbasert fiskeindustri. Denne kartleggingen skal også omfatte en vurdering av investeringenes nytteverdi (f.eks. potensialet for verdiskaping, kostnadsreduksjon, økt effektivitet, energiøkonomisering, bedre tilpasning mellom fangst- og foredlingskapasitet på land, markedsadgang, evne til å møte endringer i regulering, osv.).​
Dersom sjømatnæringene skal vokse også i fremtiden, kreves det betydelige investeringer og innovasjon. Det er derfor svært viktig å kartlegge investeringene i sjømat, og spesielt beskrive driverne bak endringer i investeringsatferd. Denne kunnskapen vil være nyttig for en rekke beslutningstakere slik som ledere i sjømatindustriene, leverandører, investorer, virkemiddelapparatet, samt lokal- og stortingspolitikere.
Prosjektet er delt inn i fem arbeidspakker (WP-er) med følgende delmål:
Delmål 1: Kartlegge investering i fiskeri (hav- og kystflåten) (WP-1).
Delmål 2: Kartlegge investeringer i fiskeindustri (WP-2). 
Delmål 3: Kartlegge investeringer i havbruksnæringen (WP-3).
Delmål 4: Gjøre rede for nye økonomiske prioriteringer innen fiskeflåte, havbruksnæring og fiskeindustri (WP 4).
Delmål 5: Gjøre rede for i hvilken grad endringer i investeringene gjøres på grunn av endringen i rammebetingelser, regulering og strengere miljøkrav (klima, utslipp, lakselus, etc). (WP-5).

WP 1–3: Det finnes ingen databaser som fullt ut dekker behovet, og man vil derfor bruke ulike kilder i dette arbeidet. Prosjektgruppen vil basere seg på en kombinasjon av følgende datakilder:
1. Tidligere studier.
2. Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt fylkesfordelte nasjonalregnskap, fordelt på næringer for 2016 og tilbake. 
3. Verdifeste norske rederiers bestillinger til norske og utenlandske verft.
4. Verdifeste totalinvesteringer i de ulike sektorene ved en gjennomgang av regnskapene til aktuelle marine selskaper fordelt på kategori, og utregning av deres samlede investeringer med utgangspunkt i deres regnskapsførte avskrivninger.
5. For FoU-investeringer vil man bl.a. bruke: 
    a. data på SkatteFUNN-prosjekt innen sjømat
    b. oversikt over utviklingstillatelser
6. Intervjuer og surveyundersøkelser.
7. Et betydelig antall (30+) intervjuer med sentrale aktører fra fiskerinæring, havbruksnæring, fiskeindustri, og verftsindustri og andre kontakter som besitter breddeoversikt innenfor ulike deler av næringen. 

I de to siste arbeidspakkene vil prosjektgruppen gjøre rede for nye økonomisk prioriteringer (oppgraderinger, reparasjon, nybygg, geografiske, osv.) innen fiskeflåte, havbruksnæring og fiskeindustri (WP-4), samt undersøke om endrede krav for samfunnet har ført til endring i investeringsatferd, f.eks. mellom investeringer i utslippstung versus grønn teknologi/utstyr/fartøy  (WP-5). I disse arbeidspakkene vil en delvis basere seg på datagrunnlaget for de tre første arbeidspakkene i tillegg til intervjuer og surveys. Kvaliteten på arbeidet vil imidlertid være svært avhengig av en rekke faktorer som tilgjengelighet, responsrate, og hvorvidt bedriftene har god oversikt over investeringer gjort tilbake i tid.
I tillegg til faglig sluttrapport og presentasjon til bruk for næringen og andre interessenter, er følgende planlagt:
• 1–2 vitenskapelige artikler
• 1–2 kronikker i riks- og eller lokalpresse
• ​ytterligere presentasjoner i møter med næringen​
keyboard_arrow_up