Til innholdet

Prosjektnummer

901550

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901550
Status: Avsluttet
Startdato: 03.06.2019
Sluttdato: 31.12.2020

Konsekvenser for norsk sjømatnæring av bortfall av EØS-avtalen

Viktig analyse av EØS-avtalens betydning for sjømatnæringen og konsekvenser ved mulige endringer i denne
​​• EØS-avtalen er av stor direkte betydning for sjømatnæringen både for toll, veterinærkontroll og arbeidsmigrasjon, og gjennom reguleringer av konkurranseforhold, investeringer og (gjennom tilleggsavtaler) ressursforvaltning.
• For toll er det stor forskjell mellom havbruk og annen sjømat: Førstnevnte har lav toll for fersk og rund laks uansett avtale, mens annen sjømat er avhengig av fritak fra høye EU-tollsatser. EØS-avtalen står for 2/3 av Norges tollreduksjoner, mens fiskebrevet fra 1973 står for 1/10. Dersom Norge mister tollpreferansene i EU, vil det være svært negativt for fangstnæringen.
• Flere kapitler peker i retning av at det for sjømatnæringen er økonomisk potensielt mer å tape på bortfall av EØS-avtalen enn det er å tjene på EU-medlemskap.
• Bortfall av EØS-avtalen uten EU-medlemskap vil føre til nye forhandlinger med EU der det vil være betydelig usikkerhet om hva slags avtaler Norge kan oppnå.
• Sjømatindustrien har nå halvparten migrantarbeidere, og EØS-avtalen tilrettelegger for dette.
• Brexit betyr at forvaltningssamarbeidet i Nordsjøen blir mellom tre istedenfor to parter, og dette kan bety vanskelige forhandlinger.​
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
I boken, som er hovedpublikasjon fra prosjektet, gir de tre første kapitlene en bred framstilling på tvers av saksfelter (1 oversikt over EØS, 2 historikk og handelsforhandlinger, og 3 EØS-juss). De siste seks kapitlene gir en dypere analyse av smalere emneområder (4 veterinærkontroll, 5 grensepassering, 6 toll, 7 arbeidsmigrasjon, 8 utenlandsinvesteringer og 9 fangstkvoter i Nordsjøen). Gjennom dette belyser prosjektet EØS-avtalens institusjonelle kompleksitet og at hierarkiet av handelspolitiske alternativer eller handlingsvalg varierer mellom saksområder. 

​​Mens innholdet i EU-medlemskaps-alternativet er relativt klart, er “NOREXIT” (bortfall av EØS uten EU-medlemskap) avhengig av forhandlinger med EU og politiske valg, og dermed uklart. I prosjektet belyses dette gjennom analyse av EØS (juss); andre lands avtaler med EU (veterinærkontroll); gjennom modellbaserte analyser av utfallet i ulike scenarioer (for grensepassering, toll og utenlandsinvesteringer); samt empirisk (arbeidsmigrasjon) og spillteoretisk analyse (fangstkvoter). Flere kapitler peker i retning av at det for sjømatnæringen økonomisk er potensielt mer å tape på bortfall av EØS/NOREXIT enn det er å tjene på EU-medlemskap. NOREXIT avhenger imidlertid av nye forhandlinger med EU, der utfallet er ukjent og Norges forhandlingsmakt er mye svakere enn da EØS-avtalen ble forhandlet i 1989–1991.

​​​Boken gir en oversikt over EØS og sjømatnæringen i tre ulike kapitler:
Kapittel 1: Hva er EØS og bortfall av EØS
Kapittel 2: Historikk og forhandlinger med EU
Kapittel 3: EØS-juss relatert til sjømatnæringen

I tillegg gis det en analyse av handlingsrom og utfall på seks ulike områder, henholdsvis: 
4: Veterinær
5: Grensekontroll
6: Toll
7: Migrasjon
8: Utenlandsinvesteringer
9: Fangstkvoter/Brexit

Åpen tilgang-utgave
Boken er tilgjengelig på Idunn.
​Formålet med prosjektet var å framskaffe ny forskningsbasert kunnskap om virkninger for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen, gjennom en tverrfaglig bok med bidrag fra flere fagfelt.

Gjennom betydelig oppmerksomhet på dette arbeidet i media, er FHF av den oppfatning at arbeidet har bidratt til økt oppmerksomhet om konsekvenser ved eventuelt bortfall av EØS-avtalen og dermed bidratt til å skape et bedre grunnlag for beslutninger, noe som videre kan gi muligheter for økt markedsadgang for sjømatnæringen i framtidige handelspolitiske forhandlinger for Norge.​

Rett etter utgivelsen kom boken på pensumlisten ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og ved Universitetet i Oslo. 
​Arbeidet vil peke på mulige konsekvenser av at EØS-avtalen bortfaller, hvilke scenarier som da er aktuelle, og hvordan de ulike scenariene vil slå ut for den norske sjømatnæringen. EØS-avtalen påvirker sjømatnæringen direkte og indirekte på mange ulike måter, og prosjektet vil belyse handlingsrommet for næringssamarbeid og handel med EU i ulike scenarier. ​Nytteverdien av dette a​rbeidet vil dels være å belyse hvordan EØS påvirker sjømatnæringen, og på dette grunnlag analysere de ulike scenariene eller utfallene som et norsk exit fra EØS-avtalen (NOREXIT) vil føre til for næringen og myndighetene i Norge. Det vil være viktig å kunne legge frem solid, forskningsbasert kunnskap om slike konsekvenser og effektene som de vil ha for sjømatnæringen. Det vil ha både økonomiske og praktiske konsekvenser. Et viktig oppdrag i denne sammenhengen er å formidle hovedfunnene på en klar og lett forståelig måte for forvaltning og næring.

Formålet med prosjektet er å framskaffe ny forskningsbasert kunnskap om virkninger for sjømatnæringen av bortfall av EØS-avtalen. På dette grunnlaget søkte NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) og Nord Universitet i Bodø om å utføre prosjektet, i samarbeid med andre partnere i Norge. Prosjektet er tverrfaglig med bakgrunn i samfunnsøkonomi, juss og statsvitenskap, med et mål om å skape en helhetlig politisk økonomi ved å analysere EØS-avtalen og alternativene fra ulike perspektiver.

Temaet er et viktig punkt i FHFs handlingsplan om at FHF skal bidra til forskningsbasert kunnskap om handelsbetingelser for sjømatnæringen gjennom forskningsbasert dokumentasjon av effekter, konsekvenser og potensialer. Temaet er et av de strategiske satsningsområdene både ved NUPI og Handelshøgskolen ved Nord Universitet.
• Å fremskaffe forskningsbasert dokumentasjon på mulige konsekvenser for sjømatnæringen ved bortfall av EØS-avtalen gjennom å analysere EØS-avtalen og alternativene fra ulike perspektiver.
• Å produsere en forskningsbasert bok på rundt 10 kapitler, skrevet av eksperter på ulike felter.
​Dersom EØS-avtalen bortfaller, vil dette kunne bli dramatisk for Norges handel med EU. Det er derfor svært viktig at en slik diskusjon kan føres på premisser som er objektive og helhetlige. Arbeidet med å systematisere og dokumentere hva de ulike alternativene bringer for norsk sjømatnæring, skal derfor kunne fungere som en plattform for et videre arbeide med å utvikle alternative strategier, dersom Norge trer ut av EØS eller EØS-avtalen bortfaller av andre grunner. Slike strategier vil måtte romme planer for hvordan man kan utvikle nye markeder eller segmenter gitt at markedsadgangen til EU vil forandre seg som en følge av NOREXIT. En annen dimensjon ved strategiarbeidet vil være å planlegge for fremtiden slik at næringen strukturelt og kompetansemessig vil være i stand til å utnytte ressursene og den nye situasjonen på en god måte.
Hovedleveransen fra dette prosjektet vil være en omfattende bok som tar for seg alle de kritiske sidene ved en eventuell norsk exit fra EØS-avtalen. Boken vil komme ut i 2020, men deler av arbeidet vil bli presentert i form av separate fagrapporter hvorav minst to vil bli levert i høsten 2019 (oktober/november). Manuskriptet til boken vil foreligge ved prosjektslutt. Følgende tittel er aktuell: “Sjømatnæringen og EU: EØS, EU-medlemskap eller NOREXIT?”. Redaktører vil være Arne Melchior, NUPI og Frode Nilssen, Nord Universitet. ​

Boken planlegges utgitt som “open access” e-bok på Universitetsforlaget, i tillegg til trykte eksemplarer. Det vil bli produsert flere populærvitenskapelige bidrag og dette ansees som viktig formidling i nasjonale aviser og fiskeritidsskrifter, fordi det når direkte ut til målgruppene for arbeidet. Slike bidrag vil i hovedsak være underveisrapportering når det foreligger resultater og funn, men prosjektledelsen vil søke redaksjonell omtale eller skrive en kronikk i en nasjonal avis ved prosjektoppstart samt når boken foreligger.

Ut over selve boken er det et mål å produsere en eller flere vitenskapelige artikler til egnede tidsskrifter med fagfellevurdering. Disse vil være basert på de enkelte bok-kapitler. Aktuelle tidsskrifter kan være: Marine Resource Economics, Marine Policy, World Trade Review og Governance.
 
Det vil bli utarbeidet en presentasjon som summerer opp hovedfunn og implikasjoner for Norge. Denne gjørs tilgjengelig ved prosjektslutt. Videre vil det formidles til næring, forvaltning og andre ved foredrag og egne møter. Det tas også sikte på øvrige “underveis-leveranser”​. ​Eksempler på slike kan være bidrag på det årlige Septemberseminaret ved Nord Universitet​ som har internasjonal handel og markedsadgang som tema. Det er aktue​​lt med deltagelse på møter i regi av sjømatnæringen, samt møter med relevante departement for formidling av resultatene (Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet).​
​Det vil bli utarbeidet en egen kommunikasjonsplan for hvordan prosjektets funn og resultater formidles. Hovedleveransen er en bok som skal dekke problemfeltet som er fokus for arbeidet. Mens boken vil publiseres i 2020, vil deler av arbeidet (om toll med mer) foreligge høsten 2019 som delrapporter.

Ved siden av dette kommer det en betydelig innsats med muntlig og skriftlig informasjon fra arbeidets resulta​ter. Konferanse og seminarer, egne møter med politikere, forvaltningen og sjømatsektoren, samt kronikker og redaksjonelle oppslag i media.
keyboard_arrow_up