Prosjektnummer
901582
Økt levendeleveranse av hyse fra snurrevadflåten
Bidrag til kvalitet og velferd hos hyse gjennom optimalisering av fangstoperasjoner og sortering under utslakting og produksjon
• Filetkvalitet var dårligere fra død og døende hyse (dvs. lav vitalitet) enn fra levendelevert hyse. Død hyse hadde signifikant dårligere kvalitet (spalting og konsistens) sammenlignet med levende hyse rett etter fangst og dag 8 og 12 etter fangst.
• Resultatene for kvalitet viser at det er klare forskjeller mellom fileter produsert fra død og levende hyse. Levende hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og har lengre holdbarhet (mindre lukt). Andelen hyse som er levende ved leveranse til anlegget er også avgjørende for hvilket utbytte av høykvalitetsprodukter (loin) en oppnår. Høyere overlevelse gir bedre kvalitet og utbytte.
• Individbasert vitalitetsmåling har vist seg å være en svært nyttig metode for å vurdere velferden til hyse. Noen individuelle vitalitetsmålinger har også vist seg å være informative og praktiske for hyse som skal sorteres ut for korttidslagring, dette inkluderer: tap av oppdrift, øyerefleks (VOR) og kroppsrefleks 2 (flatt underlag).
• Skader kan også brukes som operasjonelle indikatorer, men de innledende analysene konkluderte med at en samlet skadescore (dvs. tilstedeværelse/fravær av skader) ikke var en konsistent indikator på vitalitetsstatus. Mer data og analyse er nødvendig for å bedre forstå forholdet mellom spesifikke skader og vitalitet, før skade-spesifikke scorer kan inkluderes som en vitalitets-/velferdsindikator.
• Vitaliteten varierte betydelig mellom fangstene. Analysene viste at variablene som i størst grad påvirket vitalitet etter fangst var: blodlaktatkonsentrasjon, andel bifangst, dybdeendring og maksimal vindhastighet (som en indikator på værforhold). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under fangst.
• Vitalitet på hyse varierte også betydelig mellom lagringstankene under levering. Analysen viste at de variablene med størst effekt for vitalitet etter fangst var blodlaktatkonsentrasjon, tankens lagringstetthet (kg/kbm) og gjennomsnittlig oppløst oksygenkonsentrasjon (mg/l). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under lagring.
• Mesteparten av fangsten lå på bunnen av tankene gjennom hele lagringstiden. Derfor er det essensielt at disse fiskene får tilført rent, oksygenrikt vann gjennom bunnen i tanken.
• Resultatene for kvalitet viser at det er klare forskjeller mellom fileter produsert fra død og levende hyse. Levende hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og har lengre holdbarhet (mindre lukt). Andelen hyse som er levende ved leveranse til anlegget er også avgjørende for hvilket utbytte av høykvalitetsprodukter (loin) en oppnår. Høyere overlevelse gir bedre kvalitet og utbytte.
• Individbasert vitalitetsmåling har vist seg å være en svært nyttig metode for å vurdere velferden til hyse. Noen individuelle vitalitetsmålinger har også vist seg å være informative og praktiske for hyse som skal sorteres ut for korttidslagring, dette inkluderer: tap av oppdrift, øyerefleks (VOR) og kroppsrefleks 2 (flatt underlag).
• Skader kan også brukes som operasjonelle indikatorer, men de innledende analysene konkluderte med at en samlet skadescore (dvs. tilstedeværelse/fravær av skader) ikke var en konsistent indikator på vitalitetsstatus. Mer data og analyse er nødvendig for å bedre forstå forholdet mellom spesifikke skader og vitalitet, før skade-spesifikke scorer kan inkluderes som en vitalitets-/velferdsindikator.
• Vitaliteten varierte betydelig mellom fangstene. Analysene viste at variablene som i størst grad påvirket vitalitet etter fangst var: blodlaktatkonsentrasjon, andel bifangst, dybdeendring og maksimal vindhastighet (som en indikator på værforhold). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under fangst.
• Vitalitet på hyse varierte også betydelig mellom lagringstankene under levering. Analysen viste at de variablene med størst effekt for vitalitet etter fangst var blodlaktatkonsentrasjon, tankens lagringstetthet (kg/kbm) og gjennomsnittlig oppløst oksygenkonsentrasjon (mg/l). Videre arbeid er nødvendig for å bedre forstå disse forholdene, samt identifisere andre variabler som potensielt påvirker vitaliteten til hyse under lagring.
• Mesteparten av fangsten lå på bunnen av tankene gjennom hele lagringstiden. Derfor er det essensielt at disse fiskene får tilført rent, oksygenrikt vann gjennom bunnen i tanken.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Overlevelsen for hysen varierte mellom 55–75 % for den som ble levendelagret i fartøyets tanker, mens overlevelsen i forsøkstankene varierte mellom 73–90 %. Resultatet samsvarer med det som ble oppnådd i 2017 (Tobiassen m.fl.) og 2018 (Tobiassen m.fl.).
Overlevelsen for hysen varierte mellom 55–75 % for den som ble levendelagret i fartøyets tanker, mens overlevelsen i forsøkstankene varierte mellom 73–90 %. Resultatet samsvarer med det som ble oppnådd i 2017 (Tobiassen m.fl.) og 2018 (Tobiassen m.fl.).
Under forsøkene ble det observert flere momenter som kan innvirke på overlevelsen til hysen og som i tillegg kan forklare noe av forskjellene i overlevelsen mellom hyse lagret i fartøyets tanker og i forsøkstankene. Noen av det viktigste omhandler O2-nivå i levendefisktankene og buffertanken på land. Selv om alle hendelsene/momentene ikke er dokumenter i tilstrekkelig grad, så er det viktige parametere å ta hensyn til i videre arbeid med fangst og levendelevering av hyse.
Resultatene fra kvalitetsmålingene viser at det er klare forskjeller mellom fileter produsert fra død og levendelevert hyse. Levendelevert hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og lengre holdbarhet (mindre lukt). Andelen hyse som er levende ved leveranse til anlegget er også avgjørende for det utbyttet bedriften oppnår av høykvalitetsprodukter (loin). Prosjektet har dokumentert en kobling mellom stress, vitalitet, overlevelse, velferd og kvalitet på hysen, noe som igjen har vist seg å påvirke utbytte i filetproduksjon av levendelevert hyse. God velferd gir høy overlevelse, som igjen medfører høy kvalitet og godt utbytte.
Vitalitetsmålinger har vist seg å være nyttig for å vurdere velferden til hysen. Noen vitalitetsmålinger har vist seg å være informative og praktiske for hyse som skal sorteres ut for korttidslagring, dette inkluderer: tap av oppdrift, øyerefleks (VOR) og kroppsrefleks 2 (flatt underlag). Øyerefleks er nok den enkleste å benytte og som ved fraværet av, alltid er assosiert med lav total vitalitet. Under fiske ble det erfart at den kan brukes som en rask vurdering av fisk som ligger på siden på sorteringsrampen. Ved en slik vurdering vil tilstedeværelse av øyerefleks medføre at fiskens øye ser ut til å bevege seg om fisken reorienteres. Mens hvis øyerefleksen er fraværende, vil fiskeøyet stirre rett opp og ikke reagere hvis fisken vendes eller flyttes.
Skader kan også brukes som indikatorer, men de innledende analysene konkluderte med at en samlet skadescore (dvs. tilstedeværelse/fravær av skader) ikke var en holdbar indikator for vitaliteten. Det er nødvendig med mer data og analyse for å forstå forholdet mellom spesifikke skader og vitalitet bedre, før man kan bruke skade-spesifikke parametere som velferdsindikator.
Vitaliteten på fisken varierte betydelig mellom fangstene. Analysene viste at de variablene som påvirket vitalitet etter fangst mest var blodlaktatkonsentrasjon, andelen bifangst, samlet dybdeendring og maksimal vindhastighet (som en indikator på værforhold). Videre arbeid er nødvendig for å forstå disse forholdene bedre, samt identifisere andre variabler som påvirker vitaliteten til hyse under fangst.
Vitaliteten varierte også mellom lagringstankene under levering. Analysene viste at de variablene som påvirket vitalitet etter fangst mest var blodlaktatkonsentrasjon, tankens lagringstetthet (kg/kbm) og oksygenkonsentrasjon (mg/l). Videre arbeid er nødvendig for å forstå også disse forholdene bedre, samt identifisere andre variabler som påvirker vitaliteten til hyse under lagring.
Mesteparten av fangsten lå på bunnen av tankene gjennom hele lagringstiden. Det er derfor essensielt at disse fiskene får tilført rent, oksygenrikt vann gjennom bunnen i tanken.
Suboptimale forhold og gjeldene praksis under fangst, lasting, levendelagring og lossing har vist seg å påvirke overlevelsen til hysen. Ikke alle er tilstrekkelig dokumentert, men utfra tidligere kunnskap vet en at gitte forhold som nevnes i kapitel 5.2 vil påvirke velferd/vitalitet og overlevelse negativt. Det er viktig at disse punktene tas hensyn til og endres i kommersielt fiske for å unngå utilsiktet dødelighet. Dette i kombinasjon med bruk av vitalitetsscore til sortering av hyse kan føre til økt overlevelse og velferd for hysen i kommersielt fiske og fremtidige forsøk.
Nytteverdi og implementering i næringen
Prosjektet har vist at vitalitetsmålinger er en svært nyttig metode for å vurdere velferden til hyse, hvorav tre av dem (oppdriftsstatus, øyerefleks og kroppsrefleks på flatt underlag) har vist seg å være særlig anvendelige for både fiskere og forsker når hyse skal sorteres ut for korttidslagring. Dette legger til rette for at en høyere andel av hysen som levendelagres om bord overlever frem til kontrollert slakting om bord eller på land. I tillegg kan vitalitetsmålinger benyttes som et vitenskapelig verktøy for å bestemme vitaliteten til hyse fanget levende og dermed vurdere velferdsstatusen til fisken under fangst og lagring, noe som igjen kan føre til at en større andel av hysen overlever.
Understøttet av resultater som er kommet frem i dette prosjektet vil næringen og forskningen ha mere kunnskap om hvordan fangst, lasting, lagring og lossing av levende hyse bør gjennomføres. Det er også etablert kunnskap som viser sammenhenger mellom viktige vitalitetsindikatorer, overlevelse og kvalitet.
Det å kunne bruke kunnskapen rundt fremkommende velferdsindikatorer for å bedre forstå sammenhengen mellom hysens vitalitet, velferd og egnethet for levendelevering er viktig kunnskap for både fartøy, landindustri og forskning. Gjennom bruk av disse verktøyene kan fiskere og forskere løfte velferden, overlevelsen og kvaliteten til fisken under fangst og levendelagring.
Prosjektet har også dokumentert en kobling mellom stress, vitalitet, overlevelse og kvalitet på hysen, noe som igjen har vist seg å påvirke utbytte i filetproduksjon av levendelevert hyse. Høy overlevelse medfører høy kvalitet og utbytte.
Alt råstoff bringes på land og restråstoffet kan derved utnyttes. Man unngår high-grading, reduserer matsvinn og øker holdbarheten. Slakting kan skje om bord eller på land, og fisken kan derved fileteres tidlig (pre rigor) og i så måte oppnå høykvalitets produkt (lite spalting, god konsistens og lite restblod). Dette gir store muligheter for økt fortjeneste for landindustri, arbeidere og fiskere. I stedet for å tappe bedrifter og lokalsamfunn for verdier gjennom reklamasjoner og økonomisk tap, kan verdier skapes. Samtidig kan lokal produksjon og verdiskapning sikres, også for fiskere, ved at verdien på kvoten kan gå opp. Dette produksjonskonseptet kan bli grunnlaget for hvordan fremtidens fiskefartøy utformes og hvordan fiskeriet praktisk gjennomføres.
Resultatene fra prosjektet har vist at levende hyse gir fileter som er mindre spaltet, har bedre konsistens, mindre blod og har lengre holdbarhet. Videre har individbasert vitalitetsmåling vist seg å være en god metode for å vurdere velferden til hyse. Resultatene fra prosjektet ble presentert på arbeidsmøtet “Arbeidsmøte levende sjømat – en mulighet” i Båtsfjord 10. oktober 2024, og med bakgrunn i innspill som kommer fra rederi og fiskeindustri vil FHF vurderer behovet for fremtidige FoU-aktiviteter på området.
-
Faktaark: Hyse: Levendelevering for bedre kvalitet
Nofima. Oktober 2024.
-
Nyhet: Her leverer de fisken levende: – Øker lønnsomheten betraktelig
NRK Troms og Finnmark. 15.02.2024. Av Sidsel Vik.
-
Sluttrapport: Økt levendeleveranse av hyse fra snurrevadflåten
Nofima. Rapport 29/2024. September 2024. Av Torbjørn Tobiassen (Nofima), Margrethe Esaiassen (Nofima), Tonje Jensen (Nofima), Sjurdur Joensen (Nofima), Gustav Martinsen (Nofima), Stein H. Olsen (Nofima), Tatiana Ageeva (Nofima), Rowan Romeyn (Nofima), Kristin B. Hansen (Nofima), Heidi Nilsen (Nofima), Mike Breen (Havforskningsinstituttet (HI)), Olafur Arnar Ingolfsson (HI) og Odd-Børre Humborstad (HI).
Selv om teknologiske fremskritt og fangsteffektivitet har økt de siste tiårene, står flere spørsmål vedrørende beste praksis og kvalitet for levendefangst og levendelevering av hyse, ubesvart. Tidligere forsøk utført av Nofima i samarbeid med Havforskningsinstituttet, har vist at ved å benytte innovative og skånsomme fangstmetoder, kan hyse holdes levende ombord frem til levering. For a ivareta fiskens velferd og kvalitet, er det nødvendig a sortere ut fisk som er skadd, før fisken kan lagres levende om bord. Under lasting, føring og lossing av levende fisk, må fisken kontinuerlig overvåkes for optimal vannkvalitet under transport frem til levende levering. Resultater fra innledende forsøk med levendelevering av hyse, har gitt landindustrien et meget godt råstoff, noe som har bidratt til høyt filetutbytte, høy loinsandel og kvalitetsforbedring gjennom pre-rigor filetering. Forsøkene innbefattet bruk av en modifisert snurrevad som gav en mer ensartet fangst.
Den levendeleverte hysen gav 25 % høyere andel av premium produkter og en loinsandel på 55 %. Den tradisjonelt leverte hysen hadde en loinsandel på 16 %. Det ble også observert at redusert vanngjennomstrømming under lasting førte til lavere oksygenmetning og høyre dødelighet (50–60 %), enn i Nofima sine testtanker (10 % dødelighet), med kontinuerlig og stabil tilførsel av vann gjennom hele lastings- og føringsprosessen.
Den levendeleverte hysen gav 25 % høyere andel av premium produkter og en loinsandel på 55 %. Den tradisjonelt leverte hysen hadde en loinsandel på 16 %. Det ble også observert at redusert vanngjennomstrømming under lasting førte til lavere oksygenmetning og høyre dødelighet (50–60 %), enn i Nofima sine testtanker (10 % dødelighet), med kontinuerlig og stabil tilførsel av vann gjennom hele lastings- og føringsprosessen.
Lykkes man med å øke overlevelsen om bord på snurrevad fartøy, kan levendelevert hyse, og annen hvitfisk, gi landindustrien mulighet til å oppnå store kvalitetsforbedringer, med større kontroll av slakteprosessen og anledning til pre-rigor filetering. I tillegg blir alle biproduktene tatt vare på og er av god kvalitet, noe som bidrar til optimal ressursutnyttelse og lokal verdiskapning.
Hovedmål
Å øke andelen levendelevert hyse fra snurrevadflåten gjennom optimalisering av fangstoperasjoner, sortering, økt overlevelse og velferd om bord, under utslakting og produksjon.
Delmål
• Å øke kunnskapen om hvordan fangstoperasjoner (dybde, halstørrelse, oppstigning), lasting og sortering påvirker overlevelse for hyse.• Å teste, dokumentere og optimalisere teknologi og systemer for levendelagring om bord.
• Å optimalisere utslakting av levende hyse og prosessering av pre-rigor råstoff av hyse.
• Å foreta evaluering og dokumentasjon av fiskevelferd.
Gjennom kunnskapen som blir opparbeidet i prosjektet, kan en finne løsninger på utfordringene som hvitfisknæringen står ovenfor. Ved å etablere beste praksis for fangst, levendelagring om bord og levering, kan hyse (og annen fisk) holdes levende frem til kontrollert slakting. Alt råstoff bringes på land og restråstoffet kan derved utnyttes. Man unngår “high grading”, reduserer matsvinn og øker holdbarheten. Slakting kan skje om bord eller på land, og fisken kan derved fileteres tidlig (pre-rigor) og i så måte oppnå høykvalitets produkt (lite spalting, god konsistens og lite restblod). Dette gir store muligheter for økt fortjeneste for landindustri, arbeidere og fiskere. I stedet for å tappe bedrifter og lokalsamfunn for verdier gjennom reklamasjoner og økonomisk tap, kan verdier skapes. Samtidig kan lokal produksjon og verdiskapning sikres, også for fiskere, ved at verdien på kvoten kan gå opp. Dette produksjonskonseptet kan bli grunnlaget for hvordan fremtidens fiskefartøy utformes og hvordan fiskeriet praktisk gjennomføres.
Prosjeket består av 4 arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Fangstoperasjon med sortering om bord
Fangst og føring av levende hyse skal gjennomføres etter levendefiskprinsippet, ombord på moderne snurrevadfartøy over to sesonger med inntil 10 toktdøgn per år. Fisket skal gjennomføres med standardisert kommersiell snurrevad. For å unngå store enkelthal, press og lavt oksygennivå under heving av snurrevad, skal størrelsen på snurrevadsekken reduseres i omkrets. Det skal i tillegg monteres artsseleksjon og fangstbegrensning for å unngå enkeltfangster over 10 tonn. Gjennom hele fangstfangstprosessen og levendelagring om bord, overvåkes fiskens velferdsstatus ved hjelp av en rekke miljø-, atferds- og fysiologiske beregninger.
AP 2: Levendelagring om bord
Uttesting av nyeste og beste tilgjengelige teknologien for levendelagring om bord. Under føring av levende hyse skal sortert og usortert hyse overføres til båtens lagringsrom. I tillegg skal sortert og usortert hyse lagres levende i prosjektets levendefisktanker (4–6 stk. 800 L tanker) og overvåkes (velferd og blod parametere jf. Tobiassen et al. (2019) under transport fra fangstfelt og frem til levende levering.
AP 3: Levering, prosessering og kvalitet
Ved levering, registreres andel fisk som er levende. Det tas blodprøver og fangstskader evalueres og registreres som mål på velferd. Fisken slaktes kontrollert, bedøves, bløgges og fileteres pre-rigor. Filetspalting, konsistens og restblod i filet måles. Objektiv måling av blod i filet vil bli utført med Nofima sitt hyperspektrale avbildningssystem. Flere mottaksanleggs utforming kartlegges og vurderes med spesielt søkelys på fiskevelferd og kvalitet. Produksjonsutbytte, produksjonshastighet, loins- og filetutbytte registreres og evalueres mot fangst av tradisjonell levert hyse dersom denne er tilgjengelig. Holdbarhet av ferske filetprodukter skal også testes. Pre-rigor tid og styrke på rigor vil bli undersøkt på hyse som en mulig indikator for hvor skånsom prosessen er (fangst, levendelagring og slakting). Pre-rigor tid og styrken på rigor er avgjørende for produksjonsvinduet hvor bedriften kan filetere den levendeleverte hysen med best mulig resultat. Det gjennomføres derfor fileteringstest for å se hvor lang tid etter slakting hysen kan filtreres uten at det får konsekvenser for konsistens, filetspalting og utbytte.
AP 4: Administrasjon og kommunikasjon
Prosjektet vil bli gjennomført av prosjektgruppen som består av forskere fra Nofima og Havforskningsinstituttet og ledet av forsker Torbjørn Tobiassen. Tobiassen vil administrere prosjektet på vegne av Nofima som er det koordinerende instituttet.
Båtsfjorbruket AS, Lerøy Norway Seafoods ASA og Gunnar Klo AS som er med i prosjektet har alle slaktelinjer som er bygget for å kunne slakte levende fisk som blir levert over kai. Bedriftene har også filetlinjer som kan benyttes til å gjennomføre produksjonsforsøk i fullskala.
Fartøyene som er med er valgt ut fra at de innehar den nyeste teknologien som er tilgjengelig i næringen, samt at de har erfaring fra fiske av levende hyse. I tillegg er det gjort avtaler med fartøy som leverer til ovenfor nevnte bedrifter og som innehar viktig erfaring og kunnskap knyttet til levende fiske generelt og spesielt hyse (Ballstadøy og Kildin). Fartøyene som deltar i prosjektet er: Kildin, Ballstadøy og Jens Kristian. Jens Kristian er det mest moderne og mest teknologisk avanserte hvitfiskfartøyet og er forventet ferdigstilt tidlig høsten 2019. Dette fartøyet har gjort mange forbedringer i forhold til andre fartøys eksisterende konstruksjon og instrumentering for å optimalisere fartøyet for fangst og levendeføring av fisk. Noen av de viktigste er som følger:
• Inntak av fisk er midt på tanken, noe som skal sikre jevnere fordeling av fisk. Tanken har flatbunn for å unngå at fisk oppkonsentreres.
• Utsiling av vann er konstruert slik at fisk ikke presses ut av tanken selv med full vannutskifting.
• Oksygen og karbondioksid logging samt mulighet for a tilsette oksygen ved behov.
• Stor rørdiameter, god pumpekapasitet og skånsom pumping av fisk.
• Inntak av fisk er midt på tanken, noe som skal sikre jevnere fordeling av fisk. Tanken har flatbunn for å unngå at fisk oppkonsentreres.
• Utsiling av vann er konstruert slik at fisk ikke presses ut av tanken selv med full vannutskifting.
• Oksygen og karbondioksid logging samt mulighet for a tilsette oksygen ved behov.
• Stor rørdiameter, god pumpekapasitet og skånsom pumping av fisk.
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette kommunikasjonen mot næringsaktører (sjø/land), forvaltning og forskningsmiljø. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. En kommunikasjonsstrategi med aktiviteter og leveranser vil utarbeides. Resultater fra prosjektet vil blitt gjort kjent via publisering på Nofima sin nettside samt sosiale media. Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere fra Nofima gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. Alle målgrupper for prosjektet vil bli invitert til et åpent seminar hvor resultatene presenteres. For å spesifikt nå industriaktører, vil Nofima også presentere sine resultater i fagblad og relevante nettsteder (Norsk fiskerinæring, Fiskeribladet, Kyst og fjord) samt på messer og industrimøter (Torskefiskkonferansen, FHF møter, Nor-Fishing 2022). For andre målgrupper, vil ulike kommunikasjonskanaler vurderes, inkludert kortfilm, blogginnlegg og oppdatering på sosiale media.
-
Sluttrapport: Økt levendeleveranse av hyse fra snurrevadflåten
Nofima. Rapport 29/2024. September 2024. Av Torbjørn Tobiassen (Nofima), Margrethe Esaiassen (Nofima), Tonje Jensen (Nofima), Sjurdur Joensen (Nofima), Gustav Martinsen (Nofima), Stein H. Olsen (Nofima), Tatiana Ageeva (Nofima), Rowan Romeyn (Nofima), Kristin B. Hansen (Nofima), Heidi Nilsen (Nofima), Mike Breen (Havforskningsinstituttet (HI)), Olafur Arnar Ingolfsson (HI) og Odd-Børre Humborstad (HI).