Prosjektnummer
901634
Utvikling av effektive seleksjonssystem i pelagisk- og industritrål
Excluder er testet for å oppnå redusert bifangst i pelagisk- og industritrål
• En excluder med innerør virker ikke optimalt, men kan være et godt alternativ til rist i fangstområder hvor det forekommer store innslag av uønsket bifangst. Systemet må imidlertid modifiseres og testes videre.
• Sammenligning av 35 mm EU-rist mot 40 mm Norskrist i fisket for øyepål viser at 35 mm rist er mye mer effektiv til å sortere ut makrell, hestmakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild / strømsild. 35 mm EU-rist er i så måte beste alternativ.
• Sammenligning av 35 mm EU-rist mot 40 mm Norskrist i fisket for øyepål viser at 35 mm rist er mye mer effektiv til å sortere ut makrell, hestmakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild / strømsild. 35 mm EU-rist er i så måte beste alternativ.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Totalt ble 6 tokt gjennomført i regi av prosjektet. I tokt 1 ble en Excluder-seksjon (36mm stolpelengde) testet i tobisfiske om bord på M/S Nordsjøbas i perioden 8.–15.04.2021. I tokt 2 ble en Excluder-seksjon (36 mm stolpelengde) testet på øyepålfiske om bord på M/S Vikingbank i perioden 2.–8.07.2021. I tokt 3 sammenlignet man en større (enn dagens) rist-variant mot dagens stålrist i fisket etter øyepål. Dette toktet ble gjennomført om bord på M/S Fiskebank i perioden 10.–19.09.2021. I tokt 4 sammenlignet man en Excluder-seksjon (36 mm stolpelengde) og vanlig 40 mm ristseksjon i fisket etter øyepål. Forsøket foregikk om bord på M/S Fiskebank i perioden 1.–10.10.2021. I tokt 5 ble en Excluder-seksjon (28 mm stolpelengde) testet i tobisfiske om bord på M/S Bømmelfjord i perioden 1.–10.05.2022. I tokt 6 ble en 35 mm og en 40 mm rist testet på øyepålfiske om bord M/S Cetus i perioden 12.–20.10.2022.
Resultater fra alle toktene oppsummert
• Bifangst av hyse, makrell og hvitting kan være stor i tobisfisket. Fall-through-forsøk indikerte at kvadratmaskene med 28 mm stolpelengde kan være bedre egnet enn 36 mm stolpelengde til bifangstreduksjon i tobisfisket. Forsøket med en Excluder-seksjon laget av kvadratmasker på 28 mm ga mye bedre bifangstreduksjon og rene fangster av tobis, men redusert fangster.
Totalt ble 6 tokt gjennomført i regi av prosjektet. I tokt 1 ble en Excluder-seksjon (36mm stolpelengde) testet i tobisfiske om bord på M/S Nordsjøbas i perioden 8.–15.04.2021. I tokt 2 ble en Excluder-seksjon (36 mm stolpelengde) testet på øyepålfiske om bord på M/S Vikingbank i perioden 2.–8.07.2021. I tokt 3 sammenlignet man en større (enn dagens) rist-variant mot dagens stålrist i fisket etter øyepål. Dette toktet ble gjennomført om bord på M/S Fiskebank i perioden 10.–19.09.2021. I tokt 4 sammenlignet man en Excluder-seksjon (36 mm stolpelengde) og vanlig 40 mm ristseksjon i fisket etter øyepål. Forsøket foregikk om bord på M/S Fiskebank i perioden 1.–10.10.2021. I tokt 5 ble en Excluder-seksjon (28 mm stolpelengde) testet i tobisfiske om bord på M/S Bømmelfjord i perioden 1.–10.05.2022. I tokt 6 ble en 35 mm og en 40 mm rist testet på øyepålfiske om bord M/S Cetus i perioden 12.–20.10.2022.
Resultater fra alle toktene oppsummert
• Bifangst av hyse, makrell og hvitting kan være stor i tobisfisket. Fall-through-forsøk indikerte at kvadratmaskene med 28 mm stolpelengde kan være bedre egnet enn 36 mm stolpelengde til bifangstreduksjon i tobisfisket. Forsøket med en Excluder-seksjon laget av kvadratmasker på 28 mm ga mye bedre bifangstreduksjon og rene fangster av tobis, men redusert fangster.
• En Excluder-seksjon med innerrør laget med kvadratmasker med 36 mm stolpelengde fungerer ganske greit til å redusere bifangst i øyepålfisket. Fangstene av øyepål ble stort sett beholdt, mens fangstene av lovlig kolmule reduseres pga. størrelsesseleksjon. Små kolmuler tilbakeholdes mens stor kolmule blir fjernet. Kanskje burde stolpelengden i kvadratmaskene økes til 38 eller 40 mm for å beholde litt mer av kolmule og strømsild, som er lovlig å fange.
• Bruk av Excluderen kan gi fleksibilitet til fartøy som fisker med industritrål i Nordsjøen. I tilfeller der innblanding av uønskede arter (f.eks. makrell, sild, hyse, hvitting, torsk og lysing) er høy, kan en Excluder-seksjon være av stor nytte ved å redusere bifangsten av disse artene betydelig.
• Den rigide sorteringsristen hadde mer problemer enn Excluder med å fjerne uønsket bifangst i industrifisket etter øyepål. Konsekvent fanget trålen med risten større prosent bifangst enn trålen med Excluder.
• Den større ristvarianten ga ikke bedre utsortering av bifangst enn standard 1,8 m bred rist. Den var i tillegg ekstra vanskelig å håndtere på dekk og så ut som at den 2,7 m brede risten ble utsatt for store krefter og at den fort kunne bli ødelagt.
• Det foreslås videre arbeid med Excluder, spesielt for å finne den riktige stolpelengden for tobis og øyepål. Det foreslås å teste en Excluder-seksjon med 38 eller 40 mm stolpelengde, og sammenligne den med en 40 mm sorteringsrist.
• Det finnes to varianter av Excluder, den ene er 15 m lengre enn den andre, og innerrør ikke er laget av kvadrattmasket lin. Har disse forskjellene noe å si for seleksjon og bifangstreduksjon?
• Bruk av Excluderen på tobisfiske kan gi store tap av fisk. Det ser ut som at Excluderen ikke har kapasitet til å håndtere store mengder tobis som kommer inn i trålen. Det ble observert tap av fisk i seksjonene foran Excluderen og gjennom utslippsåpningen.
• Sammenligning av 35 mm EU-rist mot 40 mm Norskrist i fisket for øyepål viser at 35 mm rist er mye mer effektiv til å sortere ut makrell, hestmakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild / strømsild.
• Bruk av Excluderen kan gi fleksibilitet til fartøy som fisker med industritrål i Nordsjøen. I tilfeller der innblanding av uønskede arter (f.eks. makrell, sild, hyse, hvitting, torsk og lysing) er høy, kan en Excluder-seksjon være av stor nytte ved å redusere bifangsten av disse artene betydelig.
• Den rigide sorteringsristen hadde mer problemer enn Excluder med å fjerne uønsket bifangst i industrifisket etter øyepål. Konsekvent fanget trålen med risten større prosent bifangst enn trålen med Excluder.
• Den større ristvarianten ga ikke bedre utsortering av bifangst enn standard 1,8 m bred rist. Den var i tillegg ekstra vanskelig å håndtere på dekk og så ut som at den 2,7 m brede risten ble utsatt for store krefter og at den fort kunne bli ødelagt.
• Det foreslås videre arbeid med Excluder, spesielt for å finne den riktige stolpelengden for tobis og øyepål. Det foreslås å teste en Excluder-seksjon med 38 eller 40 mm stolpelengde, og sammenligne den med en 40 mm sorteringsrist.
• Det finnes to varianter av Excluder, den ene er 15 m lengre enn den andre, og innerrør ikke er laget av kvadrattmasket lin. Har disse forskjellene noe å si for seleksjon og bifangstreduksjon?
• Bruk av Excluderen på tobisfiske kan gi store tap av fisk. Det ser ut som at Excluderen ikke har kapasitet til å håndtere store mengder tobis som kommer inn i trålen. Det ble observert tap av fisk i seksjonene foran Excluderen og gjennom utslippsåpningen.
• Sammenligning av 35 mm EU-rist mot 40 mm Norskrist i fisket for øyepål viser at 35 mm rist er mye mer effektiv til å sortere ut makrell, hestmakrell, hyse, hvitting og sild med lite tap av målartene øyepål, kolmule og vassild / strømsild.
Excluderen kan være et alternativ til rist for fartøy som fisker med industritrål i Nordsjøen. Exluderen gir betydelig utsortering av uønskede arter (i.e., makrell, sild, hyse, hvitting, torsk og lysing). Prosjektet har således gitt god næringsnytte. Det er enda behov for ytterligere forsøk for å styrke datagrunnlaget slik at en med større sikkerhet kan oppgi effekt av seleksjonssystemet.
-
Populærformidling: Populærvitenskapelig resultatsammendrag av prosjektet
SINTEF Ocean. 7. desember 2022. Av Eduardo Grimaldo.
-
Rapport: Seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske
SINTEF Ocean. 1. desember 2021. Av Eduardo Grimaldo, Jesse Brinkhof, Shale Rosen, Leif Grimsmo, Hermann Pettersen, Bent Herrmann og Hanne Hjelle Hatlebrekke.
-
Article in Ocean and Coastal Management, no. 229 (December 2022).106333. By Jesse Brinkhof (UiT – Norges arktiske universitet), Eduardo Grimaldo (SINTEF Ocean), Bent Herrmann (SINTEF Ocean), and Herrmann Pettersen, (Norwegian Directorate of Fisheries).
-
Sluttrapport: Seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske
SINTEF. Rappport nr. 2022:01368. 6. desember 2022. Av Eduardo Grimaldo (SINTEF Ocean), Jesse Brinkhof (UiT – Norges arktiske universitet), Shale Rosen (Havforskningsinstituttet), Leif Grimsmo (SINTEF Ocean), Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet), Bent Herrmann (SINTEF Ocean), Hanne Hjelle Hatlebrekke (SINTEF Ocean) og Anja Alvestad (SINTEF Ocean).
Innblanding av uønsket bifangst, herunder torskefisker, makrellstørje og ulike haiarter er en økende problemstilling innen trålfiske etter pelagisk fisk og industritråling. De fleste haiartene er rødlistet og bør av den grunn bli selektert skånsomt ut under tauing. Mangel på teknisk velfungerende løsning for fortløpende utsortering og bearbeiding av hvitfisk gjør det også vanskelig å ta vare på kvalitet. I tillegg er prosentandel for lovlig bifangst svært lav hvilket medfører risiko for lovbrudd og økte kostnader for flåten. Innen industritrål er det først og fremst kvotebelagt fisk / stor fisk som utgjør et problem, men innblanding av verdifulle konsumfisk (makrell og sild, for eksempel) fører til et verditap når disse artene brukes til reduksjon.
Hovedmål
Å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til å redusere uønsket bifangst i pelagisk- og industritrål.
Delmål
• Å identifisere hvilken pelagiske- og industritrål fiskerier som har de største utfordringer med bifangst av uønsket arter eller størrelser.
• Å utvikle kunnskap om adferd som kan bidra til å finne gode seleksjonsløsninger i de kommersielt viktigste pelagiske fiskeriene og dokumentere dette med undervanns-videoopptak.
• Å teste ut teknologi som kan bidra til å redusere uønsket bifangst.
• Å dokumentere seleksjonsinnretningenes funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og videoopptak.
• Å teste Exluder som seleksjonssystem i utvalgte pelagiske- og/eller industritrål fiskeri(er).
• Å dokumentere seleksjonsinnretningens funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og video.
• Å utarbeide presentasjonsmateriell fra prosjektet til bruk i formidling mot flåten.
Å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til å redusere uønsket bifangst i pelagisk- og industritrål.
Delmål
• Å identifisere hvilken pelagiske- og industritrål fiskerier som har de største utfordringer med bifangst av uønsket arter eller størrelser.
• Å utvikle kunnskap om adferd som kan bidra til å finne gode seleksjonsløsninger i de kommersielt viktigste pelagiske fiskeriene og dokumentere dette med undervanns-videoopptak.
• Å teste ut teknologi som kan bidra til å redusere uønsket bifangst.
• Å dokumentere seleksjonsinnretningenes funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og videoopptak.
• Å teste Exluder som seleksjonssystem i utvalgte pelagiske- og/eller industritrål fiskeri(er).
• Å dokumentere seleksjonsinnretningens funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og video.
• Å utarbeide presentasjonsmateriell fra prosjektet til bruk i formidling mot flåten.
Utvikling av et nytt seleksjonssystem i pelagisk- og industritrålfiske kan gi fiskerinæringen muligheten til å fiske mer effektivt og miljøvennlig. Samtidig skal det nye seleksjonssystemet bidra til mer forutsigbart og stabilt beskatningsmønster av viktige fiskeriressurser.
Prosjektet deles i tre arbeidspakker:
1) Prioritere hvilken pelagisk- og industritrål fiskerier prosjektet skal se nærmere på.
2) Utvikle/tilpasse et seleksjonssystem i samråd med næringen slik at de kan testes på tokt.
3) Gjennomføre fullskalaforsøk under kommersielle fiskeforhold.
Det gjennomføres et tokt (men helst to tokt) i prosjektperioden: et innledende tokt 2021 og et annet tokt i 2022 (toktet i 2022 er avhengige av ekstrafinansiering fra Fiskeridirektoratet eller egeninnsats fra rederiene).
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø (UiT). Prosjektgruppen består av forskere fra disse forskningsinstitutter og har ledende kompetanse og lang erfaring med FoU innen relevante tema for prosjektet: arts- og størrelsesseleksjon, redskapsteknologi, feltforsøk, statistiske analyser og publisering.
Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet med personer fra næringen. Det vil bli arrangert tre gruppemøter mellom prosjektgruppen og referansegruppen (med representanter fra næringen og Fiskeridirektoratet) til å drøfte ideer, planlegge årlig aktivitetene og diskutere resultatene.
1) Prioritere hvilken pelagisk- og industritrål fiskerier prosjektet skal se nærmere på.
2) Utvikle/tilpasse et seleksjonssystem i samråd med næringen slik at de kan testes på tokt.
3) Gjennomføre fullskalaforsøk under kommersielle fiskeforhold.
Det gjennomføres et tokt (men helst to tokt) i prosjektperioden: et innledende tokt 2021 og et annet tokt i 2022 (toktet i 2022 er avhengige av ekstrafinansiering fra Fiskeridirektoratet eller egeninnsats fra rederiene).
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø (UiT). Prosjektgruppen består av forskere fra disse forskningsinstitutter og har ledende kompetanse og lang erfaring med FoU innen relevante tema for prosjektet: arts- og størrelsesseleksjon, redskapsteknologi, feltforsøk, statistiske analyser og publisering.
Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet med personer fra næringen. Det vil bli arrangert tre gruppemøter mellom prosjektgruppen og referansegruppen (med representanter fra næringen og Fiskeridirektoratet) til å drøfte ideer, planlegge årlig aktivitetene og diskutere resultatene.
Alle resultatene fra prosjektet vil bli fortløpende formidlet via rapporter, avisoppslag og/eller vitenskapelig publisering. De vil bli formidlet forløpende på FHF, SINTEF, Havforskningen og UIT sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle møter/ konferanser. Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og formidlet til referansegruppen. Faktaark om resultatene vil bli utarbeidet og formidlet til næringen.
-
Sluttrapport: Seleksjon og bifangstreduksjon i industritrålfiske
SINTEF. Rappport nr. 2022:01368. 6. desember 2022. Av Eduardo Grimaldo (SINTEF Ocean), Jesse Brinkhof (UiT – Norges arktiske universitet), Shale Rosen (Havforskningsinstituttet), Leif Grimsmo (SINTEF Ocean), Hermann Pettersen (Fiskeridirektoratet), Bent Herrmann (SINTEF Ocean), Hanne Hjelle Hatlebrekke (SINTEF Ocean) og Anja Alvestad (SINTEF Ocean).