Prosjektnummer
901909
Utvikling av teknologi for bedøvelse av laks og ørret
Bedøving av slaktefisk er et helt sentralt tema ved ethvert slakteri som har et kontinuerlig fokus mot teknologi og løsninger for å kunne optimalisere fiskevelferden. Eksisterende teknologi er ikke dokumentert retningsuavhengig og er til dels sensitiv for størrelsesvariasjon (gjelder primært slagmaskiner).
Det er et behov for utvikling og/eller tilpasning av teknologi til mer sikker bedøving. For å nå målet om at all fisk skal bedøves automatisk, og minimere manuell bedøvelse, er det derfor behov for videre utvikling av bedøvelsessystemer for laks og regnbueørret. Nye bedøvelsesmetoder må dokumenteres for å sikre god effekt slik at fiskevelferden er ivaretatt, og effekten av bedøvelsen må derfor måles med egnede metoder.
Slakting av fisk stiller tydelige krav til gode og effektive metoder for bedøving, slik at avlivingen blir utført på en fiskevelferdsmessig forsvarlig måte. For elektrobedøving er det utviklet teknologi og satt klare retningslinjer for prosedyrer som er tilpasset slaktemoden for laks.
For industrien er det også interessant å sikre bevisføring på avliving og se på om det er nødvendig å retningsorientere fisk ved elektrobedøving.
For å imøtekomme disse utfordringene vil dette prosjektet videreutvikle eksisterende elektrobedøverteknologi for å sikre velferdsmessig god bedøving uavhengig av retning, art og størrelse, samt sikre at fiskekvaliteten er ivaretatt. Dette blir gjort ved dokumentering av bedøvelseseffekt, dokumentering av kvalitet og industriskala uttesting.
Det er et behov for utvikling og/eller tilpasning av teknologi til mer sikker bedøving. For å nå målet om at all fisk skal bedøves automatisk, og minimere manuell bedøvelse, er det derfor behov for videre utvikling av bedøvelsessystemer for laks og regnbueørret. Nye bedøvelsesmetoder må dokumenteres for å sikre god effekt slik at fiskevelferden er ivaretatt, og effekten av bedøvelsen må derfor måles med egnede metoder.
Slakting av fisk stiller tydelige krav til gode og effektive metoder for bedøving, slik at avlivingen blir utført på en fiskevelferdsmessig forsvarlig måte. For elektrobedøving er det utviklet teknologi og satt klare retningslinjer for prosedyrer som er tilpasset slaktemoden for laks.
For industrien er det også interessant å sikre bevisføring på avliving og se på om det er nødvendig å retningsorientere fisk ved elektrobedøving.
For å imøtekomme disse utfordringene vil dette prosjektet videreutvikle eksisterende elektrobedøverteknologi for å sikre velferdsmessig god bedøving uavhengig av retning, art og størrelse, samt sikre at fiskekvaliteten er ivaretatt. Dette blir gjort ved dokumentering av bedøvelseseffekt, dokumentering av kvalitet og industriskala uttesting.
Hovedmål
Å videreutvikle eksisterende teknologi for elektrobedøvelse av laks og ørret, som er retningsuavhengig, har like god eller bedre kapasitet enn dagens løsning, har bedre kvalitet enn i dag og dokumentert god bedøvelseseffekt.
Delmål
1. Å definere kravspesifikasjon for elektrobedøvelseparametere.
2. Å dokumentere bedøvelsesparametere ved hjelp av EEG og modellering.
3. Å redegjøre for hvilke parametere rundt bedøvelse og avliving som påvirker kvalitet.
4. Å utvikle 2. generasjons elbedøver basert på delmål 1–3.
Å videreutvikle eksisterende teknologi for elektrobedøvelse av laks og ørret, som er retningsuavhengig, har like god eller bedre kapasitet enn dagens løsning, har bedre kvalitet enn i dag og dokumentert god bedøvelseseffekt.
Delmål
1. Å definere kravspesifikasjon for elektrobedøvelseparametere.
2. Å dokumentere bedøvelsesparametere ved hjelp av EEG og modellering.
3. Å redegjøre for hvilke parametere rundt bedøvelse og avliving som påvirker kvalitet.
4. Å utvikle 2. generasjons elbedøver basert på delmål 1–3.
Følgende nytteverdi forventes:
1. Både på kort og lang sikt vil det gi et positivt bidrag til god fiskevelferd.
2. En avklaring av nødvendigheten av å retningsorientere fisken i forbindelse med elektrobedøving vil gi innsparing av både plass og kostnader i produksjonslinjene.
3. Elektrobedøving gjør at fisken ligger stille og muliggjør automatiserte bløggesystemer.
4. Økt bruk av elektrobedøving kan medføre mindre belastningsskader da en ikke må mate slagmaskiner manuelt. I tillegg gjør elektrobedøving at fisken ligger stille under manuell bløgging. Økt bruk av automatiserte bløggesystemer fjerner en repetitiv og belastende operasjon for operatørene (manuell bløgging).
Prosjektet er organisert i fire faser:
Fase 1: Oppførselsstudier for å utarbeide kravspesifikasjon, utvikling av produksjonsunderlag
Fase 1: Oppførselsstudier for å utarbeide kravspesifikasjon, utvikling av produksjonsunderlag
I fase 1 vil prosjektpartnerne gjennomføre adferdsstudier av laks og ørret for å klargjøre mulighetene innenfor delmålene 1, 2 og 3, som til slutt sammen vil bidra inn i delmål 4.
Fase 2: Modellering og EEG – funksjonstesting og feilretting av prototype
Dersom en oppnår positive resultat i fase 1 ønsker man å bevise disse ved å skape modeller som relaterer bedøvelseseffekt, størrelse og elektroparameter og verifisere disse med EEG-studier. En vil da søke forsøksdyrforvaltningens tilsyns- og søknadssystem (FOTS) om dyreforsøk og gjennomføre disse og måle hjerneaktivitet på fisken under bedøvelse og rett etterpå.
Fase 3: Kartlegging av kvalitetsparametere
Parallelt med fase 1, vil en vurdere kvalitetsparametere for elektrobedøving. Det er gjort en del forskning på sammenhengen mellom stress og eventuelle skader og kvalitet på fisken, og man vil i prosjektet, i tillegg til å se på elektrobedøving, også se på den helhetlige slakteprosessen (trenging, innpumping, innsvømming/ensretting, elektrobedøving og bløgging) for å finne årsakssammenhenger med kvalitetsproblemer, da stress og innpumping, spesielt tidligere, har vært forbundet med kvalitetsproblemer.
Fase 4: Testing i fullskala inkludert eventuell feilretting
Basert på preliminære resultat fra fase 1 og fase 3 vil Optimar utvikle en ny elektrobedøver som er mer størrelsesuavhengig enn dagens løsning. De tre industriaktørene, Volt Service/Remøy Management, Slakteriet Brekke og Vikenco vil bidra med fisk til intern testing (død fisk), alternativt kan en velge det som er mest nærliggende å teste på praktisk og gjøre tidlig testing på en mindre mengde fisk ute i de aktuelle anleggene. Videre vil en teste den nye elektrobedøveren med tilhørende styreskap i industri og/eller på forskningsstasjon for å dokumentere bedøvelseseffekten og kvaliteten på fisken.
Fase 2: Modellering og EEG – funksjonstesting og feilretting av prototype
Dersom en oppnår positive resultat i fase 1 ønsker man å bevise disse ved å skape modeller som relaterer bedøvelseseffekt, størrelse og elektroparameter og verifisere disse med EEG-studier. En vil da søke forsøksdyrforvaltningens tilsyns- og søknadssystem (FOTS) om dyreforsøk og gjennomføre disse og måle hjerneaktivitet på fisken under bedøvelse og rett etterpå.
Fase 3: Kartlegging av kvalitetsparametere
Parallelt med fase 1, vil en vurdere kvalitetsparametere for elektrobedøving. Det er gjort en del forskning på sammenhengen mellom stress og eventuelle skader og kvalitet på fisken, og man vil i prosjektet, i tillegg til å se på elektrobedøving, også se på den helhetlige slakteprosessen (trenging, innpumping, innsvømming/ensretting, elektrobedøving og bløgging) for å finne årsakssammenhenger med kvalitetsproblemer, da stress og innpumping, spesielt tidligere, har vært forbundet med kvalitetsproblemer.
Fase 4: Testing i fullskala inkludert eventuell feilretting
Basert på preliminære resultat fra fase 1 og fase 3 vil Optimar utvikle en ny elektrobedøver som er mer størrelsesuavhengig enn dagens løsning. De tre industriaktørene, Volt Service/Remøy Management, Slakteriet Brekke og Vikenco vil bidra med fisk til intern testing (død fisk), alternativt kan en velge det som er mest nærliggende å teste på praktisk og gjøre tidlig testing på en mindre mengde fisk ute i de aktuelle anleggene. Videre vil en teste den nye elektrobedøveren med tilhørende styreskap i industri og/eller på forskningsstasjon for å dokumentere bedøvelseseffekten og kvaliteten på fisken.
Følgende formidling er planlagt:
• presentasjon på FHF-samlinger
• Presentasjon på Optimar AS, Nofima og UiT sine nettsider
• Presentasjon på messer og konferanser hvor Optimar/Nofima/UiT er til stede
• UiT vil bruke prosjektet aktivt i undervisningen
• Mulighet for besøk hos industribedrifter
• Rapport fra forsøkene, om den ikke må trekkes pga. bedriftskonfidensialitet/patentering. Denne danner grunnlag for vitenskapelig artikkel.
• presentasjon på FHF-samlinger
• Presentasjon på Optimar AS, Nofima og UiT sine nettsider
• Presentasjon på messer og konferanser hvor Optimar/Nofima/UiT er til stede
• UiT vil bruke prosjektet aktivt i undervisningen
• Mulighet for besøk hos industribedrifter
• Rapport fra forsøkene, om den ikke må trekkes pga. bedriftskonfidensialitet/patentering. Denne danner grunnlag for vitenskapelig artikkel.